1.6 Konsekvenser for deltakelse i arbeidslivet

Veien til selvforsørging og varig tilknytning til arbeidslivet kan være vanskelig for en som lever i et voldelig forhold. For å lykkes med oppfølgingen, er det viktig å være klar over konsekvensene av vold for arbeidslivstilknytning og helse.

I tillegg til de sosiale hindrene til arbeidslivet omtalt under, kommer de helsemessige konsekvensene av vold både mens brukeren er voldsutsatt og som ettervirkninger. Noen kan ha ettervirkninger i lang tid. Det er også viktig å huske på at det å være voldsutsatt ikke nødvendigvis stopper med et brudd med voldsutøver, men kan også fortsette i lang tid, spesielt hvis man er avhengig av å samarbeide om felles barn.

Vanskeligheter med å finne og beholde jobb

Det er godt dokumentert at partnervold er et hinder for arbeidsdeltakelse, og at en lavere andel av voldsutsatte deltar i arbeidslivet i forhold til samfunnet ellers. Statistikker fra krisesenteret, viser eksempelvis at kun en tredjedel av kvinnene som oppsøker dem deltar i arbeidslivet. Forskning viser også at voldsutsatte skifter jobb oftere, har lavere inntekt, oftere deltidsarbeid og mer tilfeldige jobber enn andre arbeidstakere (Raphael, 2001).

Det er også blitt funnet at personer utsatt for partnervold oftere mistet jobben sin (Laurence og Spalter-Roth, 1996). En kan videre anta at personer som blir utsatt for vold, og som har fått dårligere fysisk og/eller psykisk helse, har dårlige levekår og har vært ute av arbeidslivet over tid, ikke vil ha de beste forutsetningene til å skaffe arbeid. Det kan også være at prosessen med å finne ny jobb og beholde jobb stadig blir vanskeligere hvis den voldsutsatte har måttet slutte på jobber på grunn av skam eller redsel for at volden skulle bli oppdaget (Lloyd, 1997).

Det at voldsutsatte i mange tilfeller helt eller delvis er økonomisk avhengig av voldsutøver kan være et stort hinder mot å bryte ut av et samlivsforhold preget av vold (Stortingsmeldingen, 2013). NAV er derfor en viktig aktør for voldsutsatte som ønsker økonomisk selvstendighet på sikt. For å lykkes med dette høyere grad er det imidlertid viktig å være klar over noen av de sosiale hindre voldsutsatte kan ha for å finne og beholde jobb:

Kontroll og isolasjon

Kontroll og isolasjon er ofte en vesentlig del av voldsbildet (Stortingsmeldingen, 2013). Det er ikke uvanlig at voldsutøver forsøker å isolere den voldsutsatte fra omgivelsene. Dette kan inkludere isolering fra familie og venner (nettverk), men også deltakelse i arbeidslivet. En voldsutøver vil gjerne vite nøyaktig hvor den voldsutsatte er og hvem hun/ han treffer. Ved å isolere den voldsutsatte vil også voldsutøver oppleve at det er lettere å kontrollere ham/henne og at det vil øke barrieren til å fortelle om volden eller å bryte ut av relasjonen.

Tvinges til å droppe ut av tiltak

Voldsutsatte kan gjerne bli forhindret av sin partner i å delta på arbeidsrettet tiltak gjennom NAV. Dette er tiltak som gir både økonomisk sikring og en intensjon om å komme i ordinært arbeidsliv. Å bli forhindret i å delta på disse tiltakene, vil da medføre at de økonomiske ytelsene blir stoppet, som igjen vil bidra til at den voldsutsatte forblir økonomisk avhengig av voldsutøver. Det vil da være viktig for den voldsutsattes veileder ved NAV å få informasjon om årsaken til at brukeren ikke møter, og diskutere hvilke alternativer som finnes for den som blir utsatt for denne typen vold.

Psykisk vold kan føre til lavt selvbilde

Noe psykisk vold har som formål å bryte ned den voldsutsattes tro på seg selv og egne evner. Dette kan påvirke den voldsutsattes prestasjoner og fungering på jobb, i tillegg til å være et hinder i jobbsøking og intervjusituasjon.

Vanskeligheter med å fungere i jobb – risiko for sykemelding

For de av de voldsutsatte som er i arbeid, kan volden forstyrre deres deltakelse på jobb eller tvinge dem til å slutte. Studier har vist at de voldsutsatte kan ha så høy grad av angst, at de enten ikke klarer å jobbe - eller ikke klarer å skille mellom traumet i deres privatliv og arbeidslivet, som resulterer i dårlige prestasjoner på jobb eller fravær (KPMG Management Consulting, 1996).

En voldelig partner kan sabotere arbeidsforholdet til den voldsutsatte ved å plage med telefonsamtaler og være ufin mot kolleger (Raphael, 2000). Det er også blitt funnet at personer utsatt for partnervold blir forhindret til å jobbe av voldsutøver, oftere kommer for sent på jobb, har problemer med å konsentrere seg og produserer dårligere (Laurence og Spalter-Roth, 1996 og Alsaker mfl, 2014).

Som følge av dette kan voldsutsatte ha lav mestringsfølelse på jobb. Dette kan igjen føre til risiko for sykemelding. I tillegg kommer fravær som følge av skader etter vold eller psykiske ettervirkninger av vold. Kvinner utsatt for vold i hjemmet og som er i arbeid, har også hyppigere og lengre sykefravær enn andre kvinner (Kurz 1989 – Vista Analyse 2012) Langtidssykemelding er også ti ganger vanligere blant de som utsettes for vold i hjemmet enn de som utsettes for gatevold (Stortingsmeldingen, 2013).


Kilder:

  • Alsaker, K, m.fl. (2014) Vold i parforhold kan gjøre lønnsarbeid vanskelig. Tidsskrift for kjønnsforskning, nr. 3-4.
  • KPMG Management Consulting (1996). The financial and economic costs of domestic violence in the northern territory. Office of women`s policy, Northern territory government, Domestic violence strategy. Darwin, Australia.
  • Laurence, L. & Spalther-Roth, R. (1996). Measuring the costs of domestic violence against women and the cost-effectiveness of interventions: An initial assessment and proposals for further research. Washington: Institute for women`s policy research.
  • Raphael, J. (2000). Saving Bernice: Battered women, welfare and poverty. Boston: Northeastern University Press.
  • Raphael, J. (2001). Domestic violence as a welfare-to-work barrier: Research and theoretical issues. Boston: Northeastern University Press.
  • Rasmussen, I mfl (2012) Samfunnsøkonomiske kostnader av vold i nære relasjoner. Vista Analyse
  • Stortingsmeldingen (2013). Melding til Stortinget (2012-13). Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner. Justis- og beredskapsdepartementet.