1.4 Hvem er utsatt?

Vold i nære relasjoner forekommer i alle samfunnslag og i alle miljøer, men NAVs brukergruppe er vesentlig mer utsatt.

NIBR hadde i 2005 en omfangsundersøkelse om vold i parforhold. Her kom det fram at mer enn hver fjerde kvinne (27,1 prosent) og mer enn hver femte mann (21,8 prosent) i løpet av sitt liv har opplevd fysisk vold fra sin samboer eller ektefelle. De som oppga å ha dårlig råd eller motta sosialhjelp var i undersøkelsen mer en dobbelt så utsatt for vold siste år. De som oppga å være arbeidsløse eller motta trygdeytelser var også vesentlig mer utsatt. Ettervirkningene av volden skapte helsemessige hindre for å være i arbeid.

Den siste norske omfangsundersøkelsen, NKVTS (2014) gjenspeiler NIBR i stor grad. Her opereres det med en prosentsats på 22,6 i livsløpstall for kvinner og 18,2 i livsløpstall for menn, hvis tallene for mild og grov vold slås sammen, slik som i undersøkelsen fra NIBR. Også her ble det understreket en sammenheng mellom dårlig råd og hyppigere utsatthet.

Tallene i undersøkelsene representerer både episodisk vold - og grov, gjentagende og/eller kontrollerende vold med skjevt maktforhold. Episodisk vold rammer kvinner og menn i ca. like stor grad. Her er også voldsutøvers kjønn jevnere fordelt.

Grov, gjentagende og/eller kontrollerende vold rammer i større grad kvinner, selv om menn også utsettes. Denne typen vold skaper de største helsemessige hindre for å være i arbeid. Man ser en overvekt av kvinner når det gjelder livstruende vold i begge undersøkelser: Ni prosent av kvinnene i undersøkelsen fra NIBR oppga grov, potensiell livstruende vold, mot to prosent av mennene. I undersøkelsen fra NKVTS oppga 8,2 prosent av kvinnene alvorlig vold, mot 1,9 prosent av mennene. I undersøkelsen fra NIBR oppga også mennene i økende grad at de hadde kontroll i situasjonen og at de ikke var redde.

Sårbare grupper

Når volden kommer i tillegg til andre forhold som gjør livssituasjonen vanskelig, blir man ekstra sårbar. Voldsutsatte innvandrere kan eksempelvis ofte ha lite nettverk utover de som utnytter dem eller utsetter dem for vold. De kan også ha lite kunnskap om hjelpeapparat og rettigheter. Personer med funksjonsnedsettelser kan også være avhengige av de som utsetter dem for vold.

Lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT) kan også være mer utsatt for æresrelatert vold.  Arrangerte ekteskap for homofile og lesbiske vil i seg selv innebære tvang til det å leve med en av motsatt kjønn. Personer med en ruslidelse er også i høyere grad utsatt for vold. Eldre mennesker, gravide, sosialklienter er noen av de andre gruppene som kan rammes av vold.


Kilder:

  • Haaland, Clausen og Schei, 2005: "Vold i parforhold – ulike perspektiver. Resultater fra den første landsdekkende undersøkelsen i Norge". NIBR- rapport 2005: 3
  • Stortingsmelding 15 (2013). Melding til Stortinget (2012-13). Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner. Justis- og beredskapsdepartementet.
  • Thoresen, S., & Hjemdal, O. K. (Red.) (2014). "Vold og voldtekt i Norge. En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv". Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.