1.3 Menneskehandel

Flere og flere roper varsko om mye kriminalitet i det ufaglærte arbeidslivet og utnytting av arbeidstakere gjennom sosial dumping og menneskehandel/slaveri. Noen av de som er i risiko for slik utnytting vil komme innom ditt NAV-kontor for å få råd om hvordan de kan finne en jobb eller ta kontakt med NAV etter politiets aksjoner mot en arbeidsplass.

Arbeidstilsynet

Mange av de som utsettes for menneskehandel/slaveri, eller som er i risikosonen for slik utnyttelse, har vanligvis lite nettverk utenom personene de utnyttes av og lite systemkunnskap om hjelpeapparatet i Norge. Din innsats som veileder i NAV kan derfor bli avgjørende. For forebygging av menneskehandel er det viktig at sårbare migranter får informasjon om sine rettigheter på arbeidsmarkedet og rettigheter til økonomisk hjelp.

Hva er menneskehandel?

Med slaveri menes det at en person blir behandlet som en eiendom man kan utnytte til hva man vil, og det finnes få muligheter til å komme seg ut av situasjonen. Menneskehandel er en form for slaveri hvor en person blir

a) utnyttet for profitt eller andre fordeler til prostitusjon eller annen seksuell utnytting, til tvangstjenester innenfor eksempelvis tigging eller kriminalitet, eller til tvangsarbeid.

b) tvunget til å forbli i denne utnyttingen gjennom tvang, vold, trusler, forledelse (bli lurt), eller gjennom misbruk av personens sårbare situasjon.

Det er spesielt tvangsarbeid NAV må være oppmerksom på. Det er mye utnytting av sårbare migranter i det norske arbeidsmarkedet. Menneskehandel skiller seg fra sosial dumping blant annet ved graden av utnytting og at det er vanskelig (selv om ikke umulig) å komme seg bort fra det utnyttende arbeidsforholdet, på grunn av eksempelvis gjeld eller andre tvangsmidler, eller fordi brukeren ikke har noe annet valg (sårbar situasjon).

Hva er NAVs ansvar?

I Norge har ingen etat, organisasjon eller kommisjon enerett eller hovedansvar for å identifisere mulige ofre for menneskehandel. Det betyr at NAV-ansatte har samme ansvar som politiet og alle andre offentlig ansatte til å identifisere mulige ofre for menneskehandel. Du identifiserer ved å se etter kriteriene som listet i artikkelen hvordan kan du gjenkjenne vold og ved å kunne definisjonen av menneskehandel over.  Det er eventuelt politiet, barnevernstjenesten eller UDI sin oppgave å verifisere.

Når et mulig offer har blitt identifisert, har personen de samme rettighetene som verifiserte ofre, ifølge Europarådskonvensjonen. De kan blant annet ha rett til å søke om en midlertidig arbeids- og oppholdstillatelse på 6 måneder (refleksjonsperiode, se kapittel 3.13 opphold). De har også muligheten til å få et bo- og oppfølgingstilbud til ofre for menneskehandel gjennom ROSA-prosjektet eller NAV-kontoret.

Tilbudet fra NAV innebærer både økonomisk bistand og hjelp til å komme i arbeid. God arbeidsrettet oppfølging og kvalifiserende tiltak kan være avgjørende både for rehabilitering og for å forebygge videre utnytting og retraffikering. For å kunne sette realistiske mål i aktivitetsplanen eller individuell plan, og for å få tilgang til relevante arbeidsrettede tiltak, kan det i noen tilfeller være viktig å vurdere behov gjennom en arbeidsevnevurdering. De som har opplevd kroppslige overgrep kan erfaringsmessig være mer traumatisert og ha en vanskeligere vei til rehabilitering enn andre ofre.  De fleste vil uansett ha psykiske ettervirkninger det vil være viktig å ta hensyn til i oppfølgingen. Spesielt tilpasset innsats og tiltak med tett oppfølging vil normalt være hensiktsmessig.

NAV Grünerløkka driver «Human Trafficking Support Oslo», som skal brukes som et kompetansemiljø for råd og veiledning overfor andre NAV-kontor.

Forebyggende informasjon

Det kan være avgjørende at sårbare migranter får denne informasjonen fra deg om sine rettigheter, både på arbeidsmarkedet og når det gjelder økonomisk hjelp:

  • Alle har rett til råd og veiledning fra sitt NAV-kontor, samt noe begrenset hjelp. Du har rett på tolk ved behov. For å få fulle rettigheter til sosialhjelp, må personen ha lovlig opphold og fast bopel i Norge.
  • Organisasjonen IOM (International Organization on Migration)  kan bistå med trygg retur og hjelp til reetablering i hjemlandet.

Brukeren bør få vite at arbeidsmarkedet er regulert slik:

  • Lovens grenser for alminnelig arbeidstid er ni timer i løpet av 24timer, og 40 timer i løpet av syv dager.
  • Ingen skal utsettes for trusler eller annet press til å fortsette i arbeidet, inkludert gjeldssetting fra arbeidsgiver. Du har rett til å si opp arbeidet ditt.
  • Alle arbeidstakere har krav på en skriftlig arbeidsavtale og lønn. Hvis du trekkes for store beløp i lønnen din, eksempelvis på grunn av gjeld for reise og opphold, kan dette være ulovlig.
  • Det er ingen generell minstelønn i Norge. Lønna er fastsatt i arbeidsavtalen din. Mange virksomheter har likevel inngått en tariffavtale med fagforeningen. Dette er en avtale om lønn og arbeidsvilkår. I disse bransjene gjelder tariffavtalen for alle: byggebransjen, renholdsbransjen, jordbruk og gartnernæringene, og skips- og verftsindustrien. Det vil i praksis si at disse bransjene har satser for minstelønn.
  • Hvis arbeidsgiveren har lovet deg lønn for arbeidet, men ikke betaler etter at du har purret, bør du sende et rekommandert brev til arbeidsgiveren hvor du setter en frist på for eksempel en uke til å betale. Skriv at du vil forfølge saken videre hvis arbeidsgiveren ikke betaler innen fristen. Hvis arbeidsgiveren likevel ikke betaler, kan du gratis ta saken til Forliksrådet.

Nevn gjerne steder å søke hjelp hvis man blir utnyttet på arbeidsmarkedet:


Kilde: