Hjelpemidler - legens rolle

Hvilke hjelpetiltak og hjelpemidler pasienten kan søke om, og hvilke opplysninger du må gi til NAV.

Pasienten kan søke om hjelpemidler eller tiltak for å bedre arbeidsevnen eller funksjonsevnen.

Hjelpemidler kan være produkter eller tekniske løsninger, tilrettelegging av omgivelser, tegnspråktolk til døve/hørselshemmede og døvblinde, lese- og sekretærhjelp og førerhund for blinde/synshemmede eller personlig assistent i arbeidssituasjonen.

Kommunens ansvar

Kommunene skal sørge for at innbyggerne får nødvendig helsehjelp. Dette følger av helse- og omsorgstjenesteloven, og inkluderer et ansvar for å vurdere behovet for hjelpemidler. Det er en praktisk ansvarsfordeling mellom kommunen og hjelpemiddelsentralen utfra sakenes karakter og kompleksitet. Det er kommunene som møter brukerne i første instans. De har ansvar for å utrede behov og bistå med søknad om hjelpemidler i hjemme- og nærmiljø, skole eller fritid. De har hovedansvaret for nødvendig oppfølging i etterkant av at et hjelpemiddel er formidlet.

Hjelpemiddelsentralen

Hjelpemiddelsentralen har et overordnet og koordinerende ansvar for hjelpemidler til funksjonshemmede i sitt fylke, og den er et ressurs- og kompetansesenter for offentlige instanser og andre som har ansvaret for å løse funksjonshemmedes problemer.

Hjelpemiddelsentralen bistår kommuner, arbeidsgivere og andre samarbeidspartnere med rådgivning, veiledning, opplæring og tilrettelegging.

Hjelpemiddelsentralen gir også tolketjenester til døve/hørselshemmede og døvblinde. Fem av hjelpemiddelsentralene har et bilsenter med ansvar for hver sin region.

Det finnes en hjelpemiddelsentral i hvert fylke. Oslo og Akershus har en felles hjelpemiddelsentral.

I utdanning og i arbeidslivet

Hjelpemidler kan gjøre det mulig å delta i utdanning og arbeid på lik linje med andre på tross av nedsatt funksjonsevne. I tillegg kommer andre tiltak for å bedre arbeidsevnen og funksjonsevnen.

Både personer med nedsatt funksjonsevne i utdanning og de som har behov for å komme seg inn i arbeidslivet vil kunne ha god nytte av hjelpemidler og tilrettelegging. Arbeidstakere som på grunn av sykdom står i fare for å falle ut av arbeidslivet, kan gjennom hjelpemidler og tilrettelegging stå i arbeid lengre og i større stillingsandel.

Arbeidsmiljøloven pålegger arbeidsgivere ansvar for å tilrettelegge arbeidsplassen og arbeidssituasjonen. Arbeidsgivere og arbeidstakere kan få råd og veiledning fra hjelpemiddelsentralen.

I dagliglivet

I mange tilfeller vil det være behov for å få stønad til nødvendige og hensiktsmessige tiltak for å bedre funksjonsevnen i dagliglivet, eller for at man skal kunne bli pleid i hjemmet.

Til barn og ungdom

Det kan gis hjelpemidler til funksjonshemmede barn og ungdom i barnehagen, i skolen og i hjemmet.

Utlån eller tilskudd

Hjelpemiddelsentralene kan gi utlån eller tilskudd til:

  • Hjelpemidler

  • Førerhund
    En øyelege må gi en erklæring om søkerens syn. En lege må gi en erklæring om brukers alminnelige helsetilstand og vurdere om søkeren er helsemessig skikket til å ha førerhund.

  • Servicehund (ny ordning som trer i kraft i 2018)
    En lege må gi en erklæring om pasientens alminnelige helsetilstand og vurdere om pasienten er helsemessig skikket til å ha førerhund.

  • Lese- og sekretærhjelp for blinde og svaksynte
  • Tolkehjelp for hørselshemmede
  • Tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde
  • Funksjonsassistanse i arbeid

  • Motorkjøretøy eller annet transportmiddel
    Ved søknad om bil skal en lege gi en erklæring om behovet og søkerens evne til å kjøre bilen. Legeerklæringen kan gis på søknadsskjema 10-07.40.

  • Høreapparat En øre-nese-halslege må gi en erklæring på søknaden om høreapparat. Erklæringen gis på søknadsskjema 10-07.08.

  • Grunnmønster til søm av klær
    Saksbehandler i NAV kan be om legeerklæring på søkerens funksjonshemming dersom det ikke allerede foreligger tilstrekkelige opplysninger i saken.

  • Ortopediske hjelpemidler
    En sykehuslege og/eller spesialist i spesialist i ortopedisk kirurgi eller fysikalsk medisin og rehabilitering må gi en erklæring på søknaden om ortopedisk hjelpemiddel. Erklæringen gis på søknadsskjema 10-07.10.
    Spesialist i nevrologi, revmatologi eller indremedisin kan gi erklæring ved søknader om fotsenger og ortopedisk fottøy.
    Spesialist i pediatri kan gi erklæring ved søknad om ortoser til bruk i barnets første leveår.

  • Brystproteser
    Ved førstegangsanskaffelse av brystprotese må søkeren legge fram en legeerklæring som dokumenterer behovet for brystprotese. Det er ikke et eget skjema for å gi slik erklæring.

  • Proteser til ansiktsdefekter og øye Ved førstegangsanskaffelse av øyeprotese og ansiktsdefektprotese må søkeren legge fram en legeerklæring som dokumenterer behovet for protese. Det er ikke et eget skjema for å gi slik erklæring.

  • Parykker
    Ved førstegangsanskaffelse av parykk må søkere legge fram en legeerklæring som dokumenterer behovet.
    Ved sykdommen alopecia må en spesialist i hudsykdommer gi en slik erklæring.
    NAV kan også be om legeerklæring når det søkes om gjenanskaffelse av parykk.
    Ved søknad om utvidet stønadsgrense på grunn av allergi må det foreligge en erklæring fra en spesialist i hudsykdommer.
    Ved søknad om utvidet stønadsgrense på grunn av avvikende hodeform kan NAV kreve at en lege bekrefter den avvikende hodeformen.

  • Seksualtekniske hjelpemidler
    Alle leger kan bestille seksualtekniske hjelpemidler til pasienter ved å bruke bestillingsskjema 10-06.06.

Slik går pasienten fram

  • Pasienter som har behov for hjelpemidler i dagliglivet skal kontakte helsetjenesten i egen kommune. Da vil en fagperson, for eksempel en ergoterapeut eller fysioterapeut, bistå pasienten med å skrive søknaden til hjelpemiddelsentralen
  • Pasienter som har behov for hjelpemidler på arbeidsplassen bør ta kontakt med arbeidsgiveren/bedriftshelsetjenesten, og sammen bør de ta kontakt med hjelpemiddelsentralen.
  • Pasienter som er arbeidssøkere og har behov for hjelpemidler for å komme i arbeid bør ta kontakt med hjelpemiddelsentralen.

Hvis det er nødvendig med medisinske opplysninger for å behandle søknaden, kan du som fastlege bli bedt om å gi dette. I noen tilfeller er det nødvendig med en erklæring fra spesialist. Det kan for eksempel gjelde ortopediske hjelpemidler eller høreapparat.

Pasienten får utlånt hjelpemiddelet fra hjelpemiddelsentralen så lenge pasienten trenger det. Bortsett fra noen få unntak betaler man ingenting for å låne hjelpemidlet. Folketrygden gir vanligvis støtte til det rimeligste hjelpemidlet som løser behovet.

Se utvalget av hjelpemidler.