Yrkesskade og yrkessykdom - legens rolle

De viktigste vilkårene og forutsetningene, og din rolle som behandler.

  • Med yrkesskade mener vi personskade, sykdom eller dødsfall som følge av en arbeidsulykke. En arbeidsulykke er en plutselig eller uventet ytre hendelse som skjer på arbeidsplassen i arbeidstiden.
  • En sykdom kan godkjennes som yrkessykdom hvis den er en følge av skadelig påvirkning fra arbeidsmiljøet og er en av sykdommene som er nevnt i Forskrift om yrkessykdommer.

Dokumentasjon fra legen

Når noen blir skadet på arbeidsplassen, plikter arbeidsgiveren å sende skademelding til NAV, som så vurderer om skaden eller sykdommen kan godkjennes. I den forbindelse kan det hende at NAV har behov for å innhente ytterligere dokumentasjon fra deg som fastlege eller behandlende lege. Det kan være nødvendig med en nærmere beskrivelse av

  • skaden og hvordan den oppsto
  • om behandling som har vært påkrevet
  • om det har vært nødvending med videre henvisning til spesialisthelsetjenesten
  • om arbeidsskaden har medført sykefravær

Hvis skaden eller sykdommen blir godkjent som yrkesskade, vil pasienten kunne få dekket utgifter til legehjelp, tannlegehjelp, fysikalsk behandling og legemidler, samt medisinsk utstyr og materiell. Merk at det bare gis støtte til offentlig behandling.

Legens meldeplikt

Alle leger har plikt til å melde fra til Arbeidstilsynet om sykdom som legen antar skyldes pasientens arbeidssituasjon(jf. Arbeidsmiljøloven § 5-3). Mange sykdomstilfeller kan i større eller mindre grad ha med arbeidsforholdene å gjøre, og meldeplikten gjelder uavhengig av om tilstanden er godkjent som yrkessykdom etter folketrygdloven.
Meldingen skal skje på eget skjema (blankett 154B), som også kan benyttes til å gi melding om skade.

Du trenger ikke pasientens samtykke for å sende meldingen om arbeidsrelatert sykdom til

Arbeidstilsynet, unntatt når pasienten ønsker oppfølging fra Arbeidstilsynet i det konkrete tilfellet. Arbeidstilsynet kan da kontakte virksomheten for å se om arbeidsgiveren har gjort det nødvendige overfor den enkelte som er blitt syk, eller for å hindre at andre arbeidstakere pådrar seg samme sykdom eller skade.

Siden meldeplikten ikke omfatter skader må pasienten samtykke til at legen sender inn melding om skade.

Om legens meldeplikt (arbeidstilsynet.no)

Videre henvisning

Dersom du mistenker at en pasient har en sykdom som skyldes en eksponering i arbeidsmiljøet, og du ønsker dette videre utredet, kan du henvise pasienten til en yrkesmedisinsk eller arbeidsmedisinsk avdeling. De vil gjøre en undersøkelse og utredning og vurdere om det er en medisinsk årsakssammenheng mellom sykdommen og eksponeringen i arbeidsmiljøet. NAV henviser pasienter til en slik avdeling når det er behov for å få en spesialisterklæring ved spørsmål om godkjenning av yrkesskade eller yrkessykdom.

Ménerstating

Hvis det er varige medisinske mén som følge av yrkesskade eller yrkessykdom, kan pasienten søke om ménerstatning.

Det er særskilte regler for yrkesskader hos visse yrkesgrupper og næringer. Det gjelder skolelever/studenter, militære, fiskere, brann og redningsmannskap m.fl. Det er egne skjemaer for disse gruppene.

Belastningslidelser blir ikke godkjent som yrkesskader eller yrkessykdom.

Henvendelser fra forsikringsselskap

I tillegg til Folketrygdens ordning har alle arbeidsgivere plikt til å tegne yrkesskadeforsikring for alle sine ansatte. Yrkesskadeforsikringen kan gi rett til utbetalinger i tillegg til det arbeidstakeren har krav på etter folketrygdloven.

Forsikringen gjelder for eksempel skade eller sykdom som er:

  • forårsaket av en arbeidsulykke (yrkesskade)
  • likestilt med yrkesskade etter folketrygdloven
  • forårsaket av skadelige stoff eller arbeidsprosesser

Belastningslidelser blir heller ikke her godkjent som yrkesskader eller yrkessykdom.

Dersom pasienten har gitt forsikringsselskapet fullmakt kan de henvende seg til deg som lege og be om medisinske opplysninger, dersom det er behov for ytterligere dokumentasjon i en sak.