Grunn- og hjelpestønad - legens rolle

Oversikt over hvilke ekstrautgifter pasienten kan søke om stønad til og hvilke opplysninger du må gi til NAV.

Grunnstønad

En pasient som har en varig sykdom, skade eller lyte kan ha utgifter som ikke friske personer har. Pasienten kan søke om støtte til nødvendige ekstrautgifter til

  • drift av tekniske hjelpemidler (for eksempel strømutgifter til elektriske hjelpemidler som seng og rullestol, utgifter til internettabonnement dersom stønad til datamaskin er gitt, og batterier til høreapparat for spesielt tunghørte)
  • transport, herunder drift av bil (dersom man på grunn av sykdom, skade eller lyte ikke kan bruke offentlig transportmiddel, og drift av bil dersom man ikke kan benytte seg av annet transportmiddel)
  • hold av førerhund
  • teksttelefon, og i særlige tilfeller til vanlig telefon
  • bruk av proteser og støttebandasjer o.l.
  • fordyret kosthold ved diett (for eksempel ved laktoseintoleranse, cøliaki, Mb Crohn, cystisk fibrose)
  • slitasje på klær og sengetøy (som følge av uvanlig mye vasking eller at selve bruken medfører ekstra slitasje)

Opplysninger fra legen

Hvis pasienten din søker om grunnstønad, må du som lege gi NAV opplysninger som både beskriver den medisinske tilstanden og sammenhengen mellom de varige, nødvendige ekstrautgiftene og den medisinske tilstanden.

Du må blant annet opplyse om diagnose og ta stilling til om ekstrautgiftene er nødvendige. Du må si om tilstanden er varig, som hovedregel 2-3 år eller mer, eller om kan det ventes endring på kort eller lengre sikt, i tilfelle når og hvorfor/hvordan.

Du må også si noe om i hvilken grad undersøkelser bekrefter søkerens utsagn om egen funksjonsevne og ekstrautgiftene. Ved fordyret kosthold må det gis en nærmere begrunnet beskrivelse av det medisinske behovet for dietten. Det er her et krav om at diagnosen er fastsatt av relevant spesialist. Nødvendigheten av spesialdietten for den aktuelle diagnosen må være vitenskapelig dokumentert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis.

Les mer om regelverket for grunnstønad, hva det kan søkes om, og hvordan det søkes i rundskrivet til folketrygdloven § 6-3.

Hjelpestønad

Pasienten kan ha rett til hjelpestønad hvis det er særskilt behov for pleie og tilsyn på grunn av sykdom.

Hjelpestønad er ment å kompensere for utgifter eller gjøre det mulig å skaffe seg privat hjelp. Det kan for eksempel være

  • hjelp til personlig stell og hygiene
  • spising
  • av- og påkledning
  • tilsyn for å unngå fall, ødeleggelse og anfall

Når hjelpebehovet vurderes, vil det også legges vekt på behovet for stimulering, opplæring og trening som skjer i hjemmet.

For at hjelpestønad skal kunne gis må det anses som nødvendig med særskilt tilsyn og pleie utover det som dekkes av offentlige hjelpeordninger.

Det er en forutsetning at det er et privat pleieforhold eller at hjelpestønaden setter vedkommende i stand til å opprette et slikt privat pleieforhold. Det vil si at pleien eller tilsynet blir utført av private som for eksempel ektefelle, barn, foreldre, andre slektninger, naboer eller andre. Det er ikke fastsatt noen nedre eller øvre aldersgrense for rett til hjelpe­stø­nad. Hjelpestønad til særskilt tilsyn og pleie kan derfor også gis til små barn.

Opplysninger fra legen

I legeerklæringen som skal følge pasientens søknad om hjelpestønad, må du opplyse om diagnose og gi en medisinsk begrunnet beskrivelse og vurdering av søkerens helsetilstand. Du må si om tilstanden er varig, som hovedregel 2-3 år eller mer, eller om kan det ventes endring på kort eller lengre sikt, i tilfelle når og hvorfor/hvordan. Du bør også ta stilling til hva som er nødvendig tilsyn og pleie. Til sist må du vurdere om dine undersøkelser bekrefter det pasienten sier om sin egen funksjonsevne og behov for ekstra tilsyn eller pleie.

Les mer om regelverket for hjelpestønad, hva det kan søkes om, og hvordan det søkes i rundskrivet til folketrygdloven § 6-4.