Sosiale tjenester i NAV-kontoret (ungdom)

Målet med «NAV-veiledere i videregående skoler» er å øke gjennomføring opplæring ved å yte sosiale tjenester til ungdom med behov.

I regi av Ny GIV Oppfølgingsprosjektet får flere ungdommer individuelt tilrettelagt opplæring i kombinasjon med praksisplass fra NAV. Erfaringene så langt viser at noen av ungdommene ikke greier å nyttiggjøre seg disse kombinasjonstiltakene fordi de har andre livsutfordringer som psykiske vansker, levekårsproblematikk, sosiale problemer mm. Gjennom «NAV-veiledere på videregående skoler» ønsker vi å tilby ungdom som står i fare for å falle ut eller som har falt ut av videregående hjelp slik at de kan nyttiggjøre seg kombinasjonstiltakene de får av videregående skole og NAV.

Erfaringene fra Østfold viser at ungdom de sosialfaglige rådgiverne (NAV-ansatte) kommer i kontakt med gjennom sitt arbeid på videregående skole, får hjelp til økonomi, bo- og hjemmesituasjon, rus, psykiske vansker, gjeldsproblemer, jobbsøking, foreldreveiledning og fravær. Dette er livsutfordringer som viser at ungdom som går på videregående skole kan ha behov for sosiale tjenester.

Sosialtjenesteloven regulerer fem individuelle tjenester;

  • opplysning, råd og veiledning
  • økonomisk stønad
  • midlertidig botilbud
  • individuell plan
  • kvalifiseringsprogrammet

Tjenestene er i stor grad behovsbaserte rettigheter. De individuelle tjenestene skal gis til mennesker med behov, for å oppnå formålet med sosialtjenesteloven.

«Formålet med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltagelse i samfunnet. Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier skal få et helhetlig og samordnet tjenestetilbud.»

Å fremme overgang til arbeid er et av formålene med loven. Ungdom som ikke fullfører videregående opplæring står i fare for å bli varig utenfor arbeidslivet. Det å yte sosiale tjenester til ungdom som står i fare for å falle ut av videregående opplæring kan være vesentlig for å oppnå formålet med sosialtjenesteloven.

Tidlig innsats er vesentlig for å forebygge sosiale problemer. Dette gjelder særlig overfor barn og unge som vokser opp i vanskeligstilte familier, og hvor det er viktig å hindre at oppvekstsituasjonen fører til ytterligere og vedvarende stigmatisering.

Tjenestene og oppgavene NAV-kontoret har gjennom lov om sosiale tjenester i NAV er en liten del av, og må ses i sammenheng med det omfattende ansvaret kommunen har for innbyggerens velferd på områder som helse, sosial, barnevern, integrering, oppvekst og utdanning, og kultur og fritid.

NAV-kontoret skal bidra til å forebygge sosiale problemer og hindre at personer havner i vanskelige livssituasjoner.

Opplysning råd og veiledning

«Kommunen skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Kan ikke kommunen selv gi slik hjelp skal den så vidt mulig sørge for at andre gjør det»

§ 17 Opplysning, råd og veiledning er en av kjerneoppgavene i NAV-kontoret. Hensikten med tjenesten er å løse eksisterende sosiale problemer, og å forebygge at slike problemer oppstår. Retten til tjenesten er derfor uavhengig av om den som søker råd og veiledning allerede er kommet i en vanskelig livssituasjon, eller søker eller mottar andre tjenester fra NAV. I tillegg til å være en individuell tjeneste, innebærer bestemmelsen også en plikt til å drive oppsøkende informasjonsvirksomhet til særskilte grupper hvis det er i tråd med bestemmelsens hensikt.

Tjenesten skal styrke den enkeltes mulighet for å mestre egen livssituasjon, og baseres på en aktiv involvering og deltagelse. NAV-kontoret skal ha et helhetlig fokus på tjenestemottakerens livssituasjon på ulike områder, som arbeid og aktivitet, helse, fritid, hjemmesituasjonen, omsorgsoppgaver, boligforhold, nettverk og økonomi.

Hvis tjenestemottakeren har behov for det, skal NAV-kontoret gi slik opplysning råd og veiledning som vurderes nødvendig for å forebygge eller løse den enkeltes sosiale problemer. Bestemmelsen omfatter alt fra rutinemessige svar av generell karakter til faglig kvalifiserte råd, veiledning og familieoppfølging i det enkelte tilfellet. Innholdet i råd og veiledningen må vurderes ut fra sosialfaglige normer og behovene til den enkelte tjenestemottaker.

Erfaringene fra Østfold viser at ungdom som kommer i kontakt med sosialfaglig rådgiver på skolen både får flere og andre tjenester enn det ungdommen i utgangspunktet kontaktet den sosialfaglige rådgiveren for. Dette indikerer at den sosialfaglige rådgiveren i videregående skole etter en helhetlig faglig vurdering finner det hensiktsmessig å yte disse tjenestene for å oppnå formålet med loven.

Stønad til livsopphold

«De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldene økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad. Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen»

Kunnskap på feltet viser at ungdoms behov for økonomisk sosialhjelp ikke alltid ivaretas. Helsetilsynets landsomfattende tilsyn med behandling av søknader om økonomisk stønad fra barnefamilier viser alvorlig svikt i kartleggingen av barnas situasjon og behov i hele 85 prosent av tilsynene.

Økonomisk sosialhjelp (sosialhjelp) er velferdsstatens siste økonomiske sikkerhetsnett. Den skal sikre at alle har tilstrekkelige midler til livsopphold. Personer som ikke kan sørge for seg selv gjennom arbeid, trygd eller gjøre gjeldene andre økonomiske rettigheter har mulighet til å søke økonomisk stønad.

Personer over 18 år har rett til å bli vurdert selvstendig i forhold til økonomisk stønad, også hvis de bor sammen med foreldrene. Det følger av barneloven at foreldre som har økonomi til det, kan pålegges å forsørge barn over 18 år som følger ordinær skolegang. Dette vil som regel ikke være aktuelt i familier hvor foreldrene mottar økonomisk stønad. Det kan være hensiktsmessig å vurdere en elev i ordinær videregående opplæring som en del av familien til skolegangen er avsluttet. Elever i videregående opplæring kan ha krav på lån og stipend fra Statens lånekasse. Det kan være urimelig å kreve at en ungdom under ordinær skolegang skal ta opp lån for å kunne fullføre opplæringen, og starte voksenlivet med gjel. Det er ikke alminnelig å ta opp lån for ungdom i tilsvarende livssituasjon.

Rett til individuell plan

«Den som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har rett til å få utarbeidet en individuell plan. Planen skal utarbeides i samarbeid med tjenestemottakeren, jf § 42. Kommunen skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for den det gjelder»

Kunnskap på feltet viser at ungdom som står i fare for å falle ut eller har falt ut av videregående opplæring kan ha sammensatte problemer og behov for koordinert oppfølging fra flere sektorer for å gjennomføre videregående opplæring. Et av målene med utviklingsarbeidet «NAV-veiledere i videregående skoler» er å gi ungdommene tversektoriell helhetlig og individuelt tilpasset oppfølging.

Formålet med individuell plan er å bidra til at tjenestemottakeren får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud og sikre at det til en hver tid er en tjenesteyter som har hovedansvaret for oppfølgingen av tjenestemottakeren. Nesten alle sektorer som bør samarbeide om ungdom i målgruppen har individuell plan som verktøy. Individuell plan er hjemlet i Lov om sosiale tjenester, Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen, Lov om barnevernstjenester, Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, Lov om etablering og gjennomføring av Psykisk helsevern

Formålet med individuell plan er at tjenestemottaker skal få et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud. En skal kartlegge tjenestemottakerens mål, ressurser og behov for tjenester i ulike områder, samt å vurdere og koordinere tiltak som kan bidra til å dekke tjenestemottakerens bistandsbehov. Formålet med individuell plan er også å styrke samhandlingen mellom tjenesteyter og tjenestemottaker, og mellom tjenesteytere og etater i ulike nivåer i forvaltningen.