4.3 Ansvarsfordeling og samarbeid om ungdom som mottar ettervernstiltak fra barneverntjenesten

4.3.1 Hvem har ansvar for å følge opp ungdom som mottar ettervernstiltak?

Både barneverntjenesten og NAV-kontoret kan ha ansvar for ungdom mellom 18 og 23 år som mottar ettervernstiltak. Ungdom som mottar ettervernstiltak har svært ulike behov. Noen ungdommer vil trenge spesielt tilrettelagt bistand, for eksempel ungdom med nedsatt funksjonsevne, ungdom med rusproblemer og ungdom som har kommet til Norge som enslige mindreårige asylsøkere. Ansvarsfordelingen og samarbeidet mellom barneverntjenesten og NAV-kontoret må bero på en individuell vurdering av ungdommens behov.

Kommunenes organisering av ungdomsarbeidet og eventuelle avtaler eller samarbeidsrutiner i kommunen vil også ha betydning for ansvarsfordeling og samarbeid mellom barneverntjenesten og NAV-kontoret.  Barneverntjenesten og NAV-kontoret bør vurdere å inngå generelle avtaler og samarbeidsrutiner. Slike avtaler bør ledelsesforankres.

4.3.2 Skal alle ungdommer som har kontakt med barnevernet bli brukere av NAV-kontoret?

Siden både barneverntjenesten og NAV-kontoret kan ha ansvar for ungdom mellom 18 og 23 år som mottar ettervernstiltak, er det tre ulike alternativer for ansvarsfordeling som vil være aktuelle:

  • Ungdommen mottar kun ettervernstiltak fra barneverntjenesten
  • Ungdommen har tiltak og tjenester fra begge tjenestene samtidig
  • Ungdommen overføres fra barneverntjenesten til NAV-kontoret

Det anbefales at barneverntjenesten og NAV-kontoret inngår generell samarbeidsavtaler eller samarbeidsrutiner om oppfølging av ungdom som mottar ettervernstiltak. Hvem som skal følge opp i det konkrete tilfellet må likevel baseres på en individuell vurdering av ungdommens behov. De tre alternativene krever ulik grad av samarbeid mellom tjenestene.

Ungdommen mottar kun ettervernstiltak fra barneverntjenesten

Målsettingen med å gi ettervernstiltak til ungdom i barnevernet etter fylte 18 år, er at ungdommene skal få nødvendig hjelp og støtte i overgangsfasen til en selvstendig voksentilværelse. Ut fra en individuell vurdering av ungdommens behov, kan barneverntjenesten vurdere at ettervernstiltak fra barneverntjenesten gir den beste hjelpen, og at NAV-kontoret ikke bør kobles inn. Dette kan for eksempel gjelde ungdom som har behov for fortsatt fosterhjems- eller institusjonsplassering. Barneverntjenesten kan også vurdere at videreføring av hjelpetiltak og/eller iverksettelse av nye hjelpetiltak vil gi ungdommen mer tilpasset hjelp enn det NAV-kontoret kan gi.

For ungdom som har vært under barnevernets omsorg, har barnevernet overtatt ansvaret for den daglige omsorgen. Foreldre har forsørgeransvar for ungdom over 18 år som går i videregående opplæring. Barnevernet bør derfor dekke utgifter til husleie og livsopphold så lenge ungdommen går i videregående opplæring. Hjelpen fra barnevernet bør videreføres dersom det er sannsynlig at ungdommen etter avsluttet skolegang blir selvhjulpen gjennom arbeid eller videre studier innen en rimelig tidsperiode.

Samarbeid

Barneverntjenesten bør informere ungdommen om NAV-kontorets tjenester som hjelp til å komme i jobb, og eventuelt bistå i kontakten med NAV-kontoret etter videregående opplæring dersom ungdommen ikke i løpet av rimelig tid finner jobb, eller kommer i gang med videre studier.

Ungdommen har tiltak og tjenester fra begge tjenestene samtidig

Barneverntjenesten kan i samråd med ungdommen ta kontakt med NAV-kontoret for å etablere et samarbeid om tiltak og tjenester.

I dagens samfunn er det avgjørende at ungdom mestrer utdanning eller jobb, bolig og økonomi, og at de har et godt sosialt nettverk. Fordelen med et parallelt løp med tiltak og tjenester både fra barneverntjenesten og NAV-kontoret, er at ungdommen får et mer helhetlig tilbud. Dette kan være viktig for ungdom som har sammensatte problemer og behov for koordinerte tjenester. Barneverntjenesten vil i større grad enn NAV-kontoret kunne ivareta ungdommens utviklings- og omsorgsbehov. NAV-kontoret vil bedre enn barneverntjenesten gi arbeidsrettet oppfølging og råd og veiledning når det gjelder økonomi.

Samarbeid

En løsning hvor ungdommen mottar tiltak fra både barneverntjenesten og NAV-kontoret krever et utstrakt samarbeid. Det er viktig å bli enige om hvilke tiltak som skal iverksettes og sikre at tiltakene er koordinert.

Barneverntjenesten og NAV-kontoret må bli enige om hvem som skal dekke ungdommens utgifter til livsopphold og husleie, og om hvordan man forholder seg til andre søknader om økonomiske ytelser. Dette kan for eksempel være søknader om ferie- og fritidsaktiviteter, PC eller lignende.

Barneverntjenesten og NAV-kontoret bør inngå generelle avtaler som regulerer samarbeid og ansvarsfordeling når det gjelder økonomisk ytelser for ungdom med ettervernstiltak som mottar tiltak fra begge tjenestene. Ansvarsfordelingen i en konkret sak må likevel bero på en individuell vurdering av hva som er mest hensiktsmessig ut fra ungdommens behov.

Et eksempel på ansvarsfordeling kan være at NAV-kontoret gir arbeidsrettet oppfølging og eventuelt dekker ungdommens utgifter til husleie, mens barneverntjenesten gir tiltak som oppfølging av miljøarbeider, eller råd og veiledning.

Ungdommen overføres fra barneverntjenesten til NAV-kontoret

Én grunn til at ungdom overføres til NAV-kontoret, er at ungdommen selv ønsker selv å avslutte tiltakene eller kontakten med barnevernet. Ungdom som har sagt nei til ettervernstiltak, bør motiveres av barneverntjenesten til å opprettholde kontakten. Barneverntjenesten bør informere ungdommen om NAV-kontorets tjenester og tiltak, og også gi informasjon om rettigheter og plikter knyttet til tjenester og ytelser fra NAV, slik ungdommen kan få et bedre grunnlag for å vurdere om det er riktig å avslutte barnevernstiltakene.

Ungdom som har takket nei til ettervernstiltak, bør kontaktes ett år etter at alle tiltak er avsluttet for å høre om de ønsker bistand fra barneverntjenesten.  Selv om ungdommen er overført til NAV-kontoret, gjelder angreretten på ettervernstiltak etter barnevernloven. NAV-kontoret bør også ha oppmerksomhet på angreretten, og eventuelt veilede ungdommen om dette.

En annen grunn til at ungdom overføres til NAV-kontoret, er at barneverntjenesten vurderer at det vil være til barnets beste at barnevernstiltakene ikke opprettholdes. Opphør av tiltak, eller avslag på søknad om tiltak etter fylte 18 år, skal regnes som et enkeltvedtak, og skal begrunnes ut fra hensynet til barnets beste. Ved en slik begrunnelsesplikt for hvorfor ungdommen ikke trenger hjelp, sikres det at barneverntjenesten foretar en grundig vurdering, og synliggjør hvilke vurderinger som er foretatt. I begrunnelsen skal det gis en forklaring på hvorfor det anses som barnets beste at hun/han ikke lenger skal motta hjelp fra barnevernet.

Samarbeid

Dersom tiltak etter barnevernloven ikke skal opprettholdes etter at ungdommen fyller 18 år, bør barneverntjenesten undersøke om ungdommen vil ha behov for bistand fra NAV-kontoret.  Barneverntjenesten bør i samråd med ungdommen kontakte NAV-kontoret i god tid før barneverntiltakene avsluttes for å planlegge overføringen. Barneverntjenesten bør bistå ungdommen i kontakten med NAV-kontoret, og bistå NAV-kontoret med å finne fram til aktuelle tiltak. Det er viktig å sikre at tiltak fra barnevernet og NAV-kontoret henger sammen i tid slik at ungdommen ikke faller ut av tiltak, eller står uten ytelser.

4.3.3 Hva med ungdom som selv oppsøker NAV-kontoret uten at barneverntjenesten er informert?

Ungdom kan oppsøke NAV-kontoret på egenhånd, uten at barneverntjenesten er kjent med dette. Dette kan både skje samtidig med at ungdommen mottar ettervernstiltak, eller etter at ettervernstiltakene er avsluttet. Når nye ungdommer henvender seg, er det derfor viktig at NAV-kontoret spør ungdommen om vedkommende har, eller har hatt tiltak i barnevernet.

Dersom ungdommen fremdeles har ettervernstiltak, bør NAV-kontoret og barneverntjenesten inngå et samarbeid. Dersom ettervernstiltakene er avsluttet, eller ungdommen ikke har hatt ettervernstiltak, bør NAV-kontoret informere om adgangen til angreretten på ettervernstiltak. Dersom ungdommen samtykker, kan NAV-kontoret innhente opplysninger fra barneverntjenesten, eller be barneverntjenesten om å bistå i å finne fram til riktig tiltak for ungdommen.

4.3.4 Skal barneverntjenesten eller NAV-kontoret bistå ungdommen med etablering i egen bolig?

Ungdom som flytter i egen bolig kan enten ha bodd i institusjon, i fosterhjem eller hos foreldre, og mottatt hjelpetiltak. Flytting til egen bolig kan være en del av ettervernstiltaket i barnevernet, eller det kan være et ledd i en overføring til NAV-kontoret. Uavhengig av om barnevernstiltakene skal avsluttes eller ikke, bør barneverntjenesten bistå ungdommen i prosessen med å flytte i egen bolig.

Ansvarsfordeling for å skaffe egnet bolig vil bero på en individuell vurdering av hva slags bolig ungdommen har behov for, og hvordan tjenestetilbudet i kommunen er organisert.

  • Dersom ungdommen har behov for treningsleilighet/hybel eller lignende tiltak som barnevernet har ansvar for, er det barneverntjenesten som har ansvar for dette.
  • Dersom ungdommen har behov for kommunal bolig, eller hjelp til å finne bolig på det ordinære boligmarkedet, bør barneverntjenesten bistå ungdommen i kontakt med den ansvarlige instansen i kommunen. Noen kommuner har egne boligkontor, andre steder vil dette ligge til NAV-kontoret. Barneverntjenesten bør i god tid før ungdommen er 18 år ta kontakt med NAV-kontoret og/eller boligkontoret for å begynne planleggingen av etablering i egen bolig. Det kan være lang ventetid på kommunal bolig.

Det kan oppstå spørsmål om hvem som skal dekke utgifter til depositum, nødvendig inventar og utgifter til livsopphold og løpende husleie. Barneverntjenesten og NAV-kontoret bør inngå avtaler som regulerer samarbeid og ansvarsfordeling, når ungdom som skal etableres i egen bolig. Ansvarsfordelingen i en konkret sak må likevel bero på en individuell vurdering av ungdommens behov.  

Både barneverntjenesten og NAV-kontoret har veiledningsplikt, og bør bistå ungdommen i å søke økonomiske ordninger som kan være aktuelle når man flytter i egen bolig. Ungdommen kan ha krav på bostipend fra Lånekassen, dersom det dokumenteres at vedkommende ikke kan bo hos sine foresatte, jf. forskrift for utdanningsstøtte 2016-2017 § 17-2. Det kan også være aktuelt for ungdommen å søke Husbankens ordninger som bostøtte og startlån, se www.husbanken.no.

Uavhengig av hvem som dekker de ulike utgiftene, vil tiltak som miljøarbeider, støttekontakt mv kunne opprettes/opprettholdes som tiltak etter barnevernloven fram til ungdommen er 23 år, dersom barneverntjenesten i samråd med ungdommen vurderer at det er behov for det.

Et eksempel på ansvarsfordeling kan være at barneverntjenesten, med depositum og nødvendig inventar, yter støtte til selve etableringen, samt bistår ungdommen med boligsosial oppfølging, mens NAV-kontoret dekker løpende utgifter til livsopphold og husleie, og gir arbeidsrettet oppfølging.

4.3.5 Hva hvis ungdommen ønsker å etablere seg i kommunen hvor vedkommende har bodd på institusjon eller i fosterhjem?

Ungdom som har bodd på institusjon eller i fosterhjem, kan føle tilhørighet til stedet og ha et ønske om å etablere seg i den kommunen der institusjonen eller fosterhjemmet ligger. Dette kan være en annen kommune enn den kommunen som hadde omsorgsansvaret for barnet.

Lovens utgangspunkt er at det er barneverntjenesten i kommunen som hadde omsorgsansvaret, som også har ansvaret for ettervernstiltak. Dette er et unntak fra prinsippet om at det er den kommunen ungdommen oppholder seg i, som er ansvarlig for å yte nødvendig hjelp og iverksette tiltak for ungdommen jf. barnevernloven § 8-1.  

Siden kommunen som hadde omsorgsansvaret også har ansvar for ettervernstilbudet, innebærer det at kommunen må følge opp ungdom som oppholder seg i andre deler av landet. Barneverntjenesten skal vurdere behovet til ungdom som bosetter seg i andre kommuner på lik linje med ungdom som bor i kommunen.

Dersom en ungdom for eksempel har behov for regelmessig oppfølging for å kunne bo i egen bolig, må barneverntjenesten sørge for at ungdommen får dette tilbudet selv om det ikke er praktisk mulig for barneverntjenesten selv å følge opp. Eksempel på slik oppfølging kan være å ansette en miljøarbeider på deltid i bostedskommunen.

Vurderingen av hvorvidt det er barneverntjenesten eller NAV-kontoret som skal ha ansvar for ungdommen, må ta utgangspunkt i ungdommens behov. At ungdommen bor langt unna den barneverntjenesten som har ansvaret, er ikke relevant i vurderingen av om ungdommen har behov for ettervern. Kommunen som hadde omsorgsansvaret, har også ansvar for å kontakte ungdom som har takket nei til ettervernstiltak, for å høre om de har ombestemt seg.

Dersom ungdommen også vil ha behov for hjelp fra NAV-kontoret, er det viktig at barneverntjenesten kontakter NAV-kontorene i begge kommunene (dvs. i kommunen som hadde omsorgsansvaret, og kommunen ungdommen skal bosette seg i). Dette for å sikre at ungdommen får nødvendige tjenester samt ivareta en eventuell refusjonsadgang, jf. sosialtjenesteloven § 3 tredje ledd.