Økonomisk stønad (sosialhjelp)

Sosialhjelp er velferdsstatens siste økonomiske sikkerhetsnett. Den skal sikre at alle har tilstrekkelige midler til livsopphold.

Personer som ikke kan sørge for seg selv gjennom arbeid, trygd eller gjøre gjeldende andre økonomiske rettigheter har mulighet til å søke økonomisk stønad.

Se veiviser for økonomisk sosialhjelp for personbrukere.

Lov om sosiale tjenester i NAV § 18

  • Den som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad.
  • Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende økonomisk selvhjulpen.
  • Departementet kan gi veiledende retningslinjer om stønadsnivået.

Økonomisk stønad (sosialhjelp) etter loven skal sikre at alle har tilstrekkelige midler til livsopphold, stønaden skal utgjøre et nedre økonomisk sikkerhetsnett. Lov om sosiale tjenester i NAV § 18 er en klar rettighetsbestemmelse; de som fyller vilkårene for stønad etter loven, har krav på økonomisk stønad. Årsaken til hjelpebehovet er uten betydning for retten til stønad, men kan få betydning for utmålingen.

Sosialhjelp skal være en subsidiær ytelse. Dette innebærer at den enkelte først må utnytte alle andre muligheter før sosialhjelp ytes, for eksempel gjennom arbeid, trygd, arv eller bankinnskudd. Sosialtjenesten kan også kreve at søker selger eiendeler av en viss verdi dersom disse ikke er nødvendige for søkerens livsopphold. En eventuell gevinst ved salg må avveies mot det tap salget er for søker og dennes husstand.

Skjønnsmessig ytelse

Økonomisk stønad etter lov om sosiale tjenester i NAV er en skjønnsmessig ytelse, og loven har ingen bestemmelser om stønadsnivået. Alle søkere har krav på en individuell vurdering av sitt behov for hjelp.

Hvem har rett til økonomisk stønad (sosialhjelp)?

Lov om sosiale tjenester i NAV § 2 sier at lovens bestemmelser om tjenester gjelder for alle som oppholder seg i riket. I bestemmelsen er det gitt adgang til å gi forskrifter som regulerer begrensninger i lovens anvendelse på personer som ikke er norske statsborgere eller som ikke har bopel i riket.

I forskrift av 16.12.2011 nr. 1251 er det gitt bestemmelser om utenlandske statsborgeres rett til sosialhjelp.

Oppholdskommunens ansvar

Etter lov om sosiale tjenester i NAV § 3 skal kommunen som hovedregel yte tjenester etter loven til alle som oppholder seg i kommunen. Det vil si den kommunen hvor vedkommende til enhver tid oppholder seg, enten vedkommende bor der eller oppholder seg der rent midlertidig, jf rundskriv av 22.6.2012 til lov om sosiale tjenester punkt 2.3.1.

Utmåling av økonomisk stønad (sosialhjelp)

Etter lov om sosiale tjenester i NAV § 18 tredje ledd, kan departementet gi veiledende retningslinjer om stønadsnivået. Slike retningslinjer ble første gang gitt i rundskriv A-1/05 og senest oppjustert i rundskriv A-2/2012.

Rundskrivene påpeker at sosialtjenesten har både rett og plikt til å utvise skjønn når den vurderer om det skal ytes stønad, og ved utmålingen av stønaden. Satsene i de veiledende retningslinjene må derfor betraktes som et veiledende utgangspunkt for det skjønn som skal utøves.

Hva kan man få støtte til?

Begrepet ”livsopphold” er nærmere definert i rundskriv av 22.6.2013 punkt 4.18.2.34 flg. Kjerneområdet i begrepet omfatter de helt grunnleggende behov, som  mat og drikke, klær og sko, husholdnings- og hygieneartikler, bolig, strøm og oppvarming, og tar også hensyn til andre sider av dagliglivet, som fritidsaktiviteter og sosiale behov.

Støtte til barnefamilier

I rundskrivet punkt 4.18.2.6 er barnefamilier som mottar sosialhjelp spesielt omtalt.