Publisert 19. mai 2020
De siste 15 årene er andelen med gradert sykmelding doblet, og flere får graderte sykmeldinger tidligere i sykdomsforløpet. Imidlertid har ikke dette gitt noen reduksjon i den gjennomsnittlige lengden på sykefraværene.
Avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) ble signert i 2001, og har blant annet som mål å redusere sykefraværet. Fra 2004 har graderte sykmeldinger blitt sett på som et viktig virkemiddel for å nå dette målet. Oppfølgingen av IA-avtalen har bidratt til at andelen graderte sykmeldinger har blitt doblet fram til 2016, viser en ny NAV-analyse. En av grunnene til økt gradering er aktivitetskravet som nå vurderes om er oppfylt for alle som har vært sykmeldt i åtte uker.
Økt gradering innebærer i seg selv at sykefraværet går ned ettersom flere jobber samtidig som de er delvis sykmeldt. Samtidig kunne man vente at delvis sykmeldte lettere kunne komme tilbake i full jobb enn fullt sykmeldte. Analysen viser derimot at den gjennomsnittlige lengden på sykefraværene har holdt seg nesten konstant siden 2002.
– Til tross for en kraftig økning i andelen sykmeldinger som er graderte, så har ikke dette totalt sett ført til at sykmeldte kommer raskere tilbake i full jobb. Dette kan bety at effekten av graderte sykmeldinger er overvurdert, eller at graderte sykmeldinger bidrar positivt for noen typer sykefravær, mens det i andre tilfeller har en negativ effekt, sier kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt i NAV.
«Går under radaren»
I analysen spør artikkelforfatterne også om de som har gradert sykmelding i større grad bør få oppfølging mer på linje med fullt sykmeldte. Denne oppfølgingen kan komme fra arbeidsgiver, lege og eventuelt NAV. Bakgrunnen for spørsmålet er blant annet analysens noe overraskende funn om at de som har lav gradering (mellom 20-49 prosent sykmeldt) i liten grad blir friskmeldt tidlig i sykefraværsperioden. Dette kan tyde på at noen med gradert sykmelding «går under radaren» fordi de allerede er delvis i jobb.
– NAV satser framover videre på digitalisering av sykefraværsoppfølgingen, og dette gir nye muligheter for å følge opp de sykmeldte tettere. Blant annet kommer det tydeligere fram for arbeidsgiveren og arbeidstakeren hvilke oppgaver det er mulig å gjøre til tross for sykmeldingen, og legens råd om tilrettelegging kommer også tydeligere fram, sier Åsholt.
Tidligere gradering
I analysen kommer det også fram at utviklingen de siste årene har gått mot at flere graderes tidligere. De fleste med gradert sykmelding fikk gradering allerede i løpet av de første 16 dagene. I 2016 var denne andelen 54 prosent, mens den var 44 prosent i 2002.
- Les hele analysen «Gradert sykmelding – økt gradering, stabil varighet».