Flere eldre innvandrere på sosialhjelp etter innstramming

I 2016 mistet eldre som er kommet til Norge gjennom familiegjenforening retten til supplerende stønad. En fersk analyse fra NAV, viser at halvparten av disse i stedet mottar sosialhjelp.

Supplerende stønad kan gis til eldre over 67 år, som har tjent opp liten eller ingen alderspensjon. Den skal sikre dem en inntekt tilsvarende minstepensjon. Begrunnelsen for å stramme inn på retten til stønaden, var at familien kunne forsørge dem som er kommet via familiegjenforening.

Ikke reelt sett forsørget av familien

NAVs analyse viser at av de 500-700 personene som mistet stønaden, mottok halvparten i stedet sosialhjelp. Det tyder på at forsørgingsgarantien som blir stilt når personer kommer til Norge via familiegjenforening, ikke alltid medfører at personene blir forsørget av familien på lang sikt.

– Det skyldes trolig at mange har bodd i Norge i lang tid. Gjennomsnittlig botid for de som er rammet av endringen er 13 år. Vår analyse viser at nesten halvparten av innsparingene på statsbudsjettet, derfor har kommet igjen som ekstrautgifter til sosialhjelp for kommunene, sier seksjonssjef i NAV, Ole Christian Lien.

Eldre kvinnelige innvandrere rammet

De som ikke har gått over på sosialhjelp, har enten andre egne inntekter å leve av eller familie som forsørger seg. Det kan også hende at de ikke har søkt om sosialhjelp selv om de har et behov.

De fleste av mottakerne er eldre, kvinnelige innvandrere. Kvinneandelen er hele 87 prosent, og gjennomsnittsalderen er 78 år.

Les analysen «Flere eldre innvandrere på sosialhjelp etter kutt i supplerende stønad».