Helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier

Et grupperandomisert kontrollert studie av en oppfølgingsmodell ved NAV-kontorene, Helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier (HOLF).

Forskere ved OsloMet har evaluert oppfølgingsmodellen HOLF. Totalt 29 NAV-kontorer deltok i eksperimentet, som pågikk fra 2016-2019. Prosjektet bestod av en utviklingsfase og en evalueringsfase. I utviklingsfasen utviklet de en modell det var mulig å evaluere. I evalueringsfasen ansatte alle kontorene to familiekoordinatorer, deretter trakk de 15 kontorer som skulle følge HOLF-modellen, mens de 14 andre i større grad kunne velge selv.

HOLF-modellen består av spesifikke verktøy og skjemaer som familiekoordinatorene skal bruke i møter med familier og aktorer fra andre statlige og kommunale instanser. Kontorene som har tatt i bruk HOLF-modellen (tiltakskontorene), har også fått omfattende veiledning, og de har deltatt regelmessig på seminarer.

Familiekoordinatorene ved kontorene har tilfeldig trukket ut familiene de skal følge tett opp, etter bestemte utvalgskriterier. Familiene som oppfylte utvalgskriteriene, men som ikke ble trukket ut til å delta i prosjektet, utgjør forskningsprosjektets tredje gruppe.

Forskerne har undersøkt hvorvidt familiekoordinator og den spesifikke HOLF-modellen fører til at foreldrene får arbeid, at familiens inntekt øker, at familien får bedre bosituasjon, at familien får bedre økonomi, at barna i større grad deltar og er sosialt inkludert i barnehage, skole, skolefritidsordning og fritidsaktiviteter.

I tillegg til effektevalueringen har de gjennomført en prosessevaluering.
Forskningsprosjektet gir innsikt i korttidseffekter av helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier i NAV. Spørreundersøkelsen gir informasjon om familiene når de ble rekruttert inn i familieoppfølgingen, og 12 måneder senere, mens registerdata gir mer langsiktig informasjon om familiene, opptil 30 måneder etter oppstart.

Samlet sette finner de at deler av HOLF-modellen er blitt implementert med høy implementeringskvalitet.

Analysene av registerdataene viser ingen sikre effekter hverken av familiekoordinator eller av HOLF-modellen. Det er imidlertid tendens til at oppfølging fra familiekoordinator, uavhengig av om denne bruker HOLF-modellen eller ikke, fører til at flere familier mottar sosialhjelp, at sosialhjelpsutbetalingene øker, og at andelen som er i arbeid, går litt opp. Effektene er riktignok ikke signifikante, og de varierer betydelig mellom kontorer.

Et annet sentralt funn er at uavhengig av om familiekoordinatorene arbeidet etter HOLF-modellen eller ikke, er familiekoordinatorer og foreldre fornøyde med oppfølgingsarbeidet. Det generelle bildet er at familiene har fatt det bedre på alle målområder gjennom de tolv månedene de ble fulgt opp med spørreundersøkelser, og at disse forbedringene har skjedd blant familier i begge kontorgruppene.

 

Rapporten kan leses på OsloMet sin nettside.