Kan vi redusere uføretrygd blant unge?

Det skal Regionalt kompetansesenter for arbeid og psykisk helse i Helse Nord se nærmere på i et større forskningsprosjekt.

Prosjektet skal gi kunnskap som kan bidra til å forebygge at unge med psykisk lidelser blir langvarige trygdemottakere. Nylig avsluttet forskerne et pilotprosjekt som bereder grunnen for videre arbeid i forskningsprosjektet som er finansiert gjennom Norges Forskningsråd.

I pilotprosjektet intervjuet forskerne fem personer som har fått innvilget uføretrygd før de fylte 40 år. De spurte blant annet om hva de uføre selv tenkte om veien mot uføretrygd og de instanser de har møtt, og hva de hadde eventuelt savnet underveis.

Informantene beskriver i intervjuene møter både med helsepersonell, NAV-veiledere og arbeidsgivere som sentrale på veien mot uføretrygd. Intervjuene avdekker eksempler på at opplevelsen av å være varig ufør skapes i møter med NAV-veiledere og helsepersonell.

- Noe av det mest interessante er vel kanskje at ingen av informantene egentlig beskriver seg selv som 100 prosent ufør på tross av sin formelle trygdestatus. Flere omtalte at de mente de hadde en arbeidsevne, men at det å finne rett match med en tilpasset jobb er et problem, sier prosjektleder Beate Brinchmann. - Flere nevner også at spesialisthelsetjenesten var lite opptatt av arbeidsevne eller å snakke om arbeid.

Skal bidra til færre unge på trygd

Individuell jobbstøtte er en arbeidsrehabiliteringsmodell for mennesker med alvorlig psykisk lidelse. I Bodø har det over flere år vært satset på å innføre metoden som en del av helsetilbudet. Hovedprosjektet, som har fått navnet ”A pragmatic trial of Individual Placement and Support – PIPS”, følger denne satsingen. Forskerne skal blant annet evaluere om implementering av IPS-modellen kan bidra til at færre unge bodøværinger under 40 år mottar trygdeytelser.

Hovedprosjektet skal gi kunnskap som kan bidra til forebygging av at unge med psykiske lidelser blir langvarige trygdemottakere.

-Vi gleder oss til å ta fatt på dette arbeidet, og satser på publisering av de første resultater våren 2018, sier Brinchmann. 

Les hele rapporten om pilotstudiet her.

Fakta

  • Pilotprosjektet er finansiert med FoU-midler fra NAV
  • PIPS  er et naturlig eksperiment hvor de tester effekten av implementering av Individuell jobbstøtte (IPS) i spesialist- og primærhelsetjenesten.

    • Prosjektet vil undersøke om implementering av IPS reduserer behovet for arbeidsavklaringspenger i befolkningen under 40 år.

    • Bodø kommune sammenlignes med kommuner som ikke har innført IPS.

    • Det vil gjennomføres en kost-nytte evaluering, intervju med unge uføretrygdede og en 15 års oppfølgingsstudie av unge som har mottatt IPS som del av helsetilbudet.

  • Regionalt kompetansesenter for arbeid og psykisk helse (KAPH) i Helse Nord HF ble etablert høsten 2016.

    • Målet for kompetansesenteret er å utvikle, systematisere og formidle relevant kompetanse for aktivt å forebygge uførhet med bakgrunn i psykiske lidelser.

    • Kompetansesenteret vil drive både med forskning og formidling. Implementeringsforskning vil være prioritert, da spesielt effektforskning ved implementering av evidensbaserte arbeidsformer i ordinær drift. Kompetansesenteret vil også jobbe med prosessevalueringer, helseøkonomiske vurderinger og prosessevalueringer.

    • Kompetansesenteret vil jobbe for å justere arbeidsmåter og holdninger i alle nivåer i helsetjenesten og i samarbeidet mellom NAV og helse, i utdanningssektoren, mellom partene i arbeidslivet, og i befolkningen generelt.