Hvilke elementer i arbeidsrettede tiltak har betydning for resultatene?

Forskere fra Proba samfunnsanalyse har forsøkt å finne svaret gjennom en sammenlignende analyse av ulike aspekter ved seks oppfølgingstiltak.

I dag finnes det flere arbeidsrettede tiltak som bygger på Supported Employment-metodikk, som innebærer at deltakere skal raskt ut i jobb og få trening på en vanlig arbeidsplass, fremfor å få opplæring før formidling til arbeid. Mange av tiltakene er evaluert, men gjennom ulike problemstillinger og ut fra ulike datakilder. Dermed er det ikke mulig å sammenligne evalueringene på tvers.

- Vi ønsket å belyse hvilke dimensjoner ved tiltakene som er viktige for at brukerne skal nå målet om å få og beholde jobb i det ordinære arbeidsmarkedet, forteller prosjektleder Helene Berg. – Dette kan gi et grunnlag for å vurdere hvordan ulike metoder og løsninger eventuelt kan implementeres i NAV.

I dette prosjektet har forskerne tatt for seg aspekter ved seks ulike tiltak som finansieres av NAV. Prosjektet omfatter en gjennomgang av tidligere forskning fra inn- og utland, kvalitative intervjuer med tiltaksleverandører, samarbeidspartnere, arbeidsgivere og deltakere, spørreundersøkelse til jobbspesialister og analyser av registerdata fra NAV.

Sammenligner dimensjoner som kan ha betydning

De seks tiltakene i studien er: Oppfølging, forsøk med Supported Employment (SE), forsøk med AAP som lønnstilskudd, forsøk med kjerneoppgaver i NAV (KIN), Snart ansatt og IPS-tiltak (individuell jobbstøtte) finansiert av tilskudd til utprøving av IPS-metodikk fra Helsedirektoratet. Felles for dem er at de alle i ulik grad benytter elementer fra Supported Employment-metodikk. Samtidig har de ulik innretning når det gjelder organisering, arbeidsmåter og virkemidler, og det varierer om og hvordan de har implementert kvalitetsstandarder.

Forskerne har kartlagt hvordan tiltakene i praksis skiller seg fra hverandre langs dimensjoner som kan tenkes å ha betydning for kvalitet og resultater: Målgrupper for tiltaket, organisering, kompetanse blant veiledere og jobbspesialister, metodikk og markedsarbeid for å nevne noen. Forskerne har også undersøkt hvordan sentrale aktører opplever løsningene og praksis i tiltaket, og hvilke erfaringer de har med rammebetingelser og virkemidler. Forskerne har også undersøkt hvordan resultater av tiltakene varierer med de aktuelle dimensjonene, snarere enn å sammenligne de enkelte tiltakene med hverandre.

Rapporten fra prosjektet byr blant annet på nyttig innsikt i de ulike tiltakene og hvordan de som leverer dem, jobber. Den inneholder også beskrivelser av kjennetegn ved deltakerne og deres bakgrunn, samt status etter tiltaksslutt.

Handler det om jobbspesialistenes personlige egenskaper?

For å belyse hvordan resultatene for deltakerne varierer med kjennetegn ved organisering og gjennomføring av tiltakene, har forskerne koblet informasjon fra spørreundersøkelsen om gjennomføring av tiltakene til informasjon fra registerdata om deltakerne. Gode resultater er definert som at deltakerne skal komme i, og beholde, et lønnet arbeidsforhold.

Blant utvalget i registerdataanalysen er 45 prosent i jobb tolv måneder etter tiltaksstart. Andelen er høyest i AAP som lønnstilskudd (51 prosent), og lavest i Supported Employment (37 prosent). For Oppfølging og KIN er andelene henholdsvis 46 og 43 prosent. For tiltakene Snart ansatt og IPS-prosjektene mangler data.

Regresjonsanalysene ga imidlertid ikke grunnlag for å besvare spørsmålet om hvilke dimensjoner ved tiltakene som er viktige for at deltakerne skal få og beholde en jobb. Ser man analysene i sammenheng med det deskriptive og kvalitative materialet, kan forskerne likevel foreslå noen mulige forklaringer.

Relasjonsbygging er en helt sentral del av det jobbspesialistene jobber med, ifølge både jobbspesialistene selv og brukerne som er spurt i undersøkelsen. Hvis god praksis handler om å bygge relasjoner og finne praktiske løsninger i det enkelte tilfellet, er det vanskelig å fange opp i denne typen undersøkelse. 

- Funnene kan tolkes slik at det handler om den enkelte jobbspesialist sine personlige egenskaper, sier Berg. - For å si noe mer konkret om dette, trengs imidlertid mer forskning. I tillegg er det klart at lønnstilskuddet som inngikk i forsøket med AAP som lønnstilskudd har hatt stor betydning.

I dette prosjektet kunne ikke forskerne analysere resultatene av IPS, men tidligere forskning viser at tiltaket har gode resultater.

- Jeg synes derfor det er interessant å merke seg at jobbespesialistene i IPS ifølge spørreundersøkelsen driver en god del jobbutvikling, og de følger opp arbeidsgivere og deltakere tett og over lang tid. Å «skynde seg langsomt» kan trolig være en god strategi for flere brukergrupper, avslutter Berg. 

Du finner rapporten her

 

 

Fakta

• Prosjektet er finansiert med FoU-midler fra NAV, og har pågått fra 2017-2019.

• Undersøkelsesperioden er januar 2013-desember 2017. I denne perioden deltok i alt 38 168 personer på ett av de aktuelle tiltakene. Analyseutvalget er ytterligere avgrenset til 5 431 personer. Se rapporten for nærmere beskrivelse av definisjoner.

• Tiltakene ble levert av ulike aktører – KIN, AAP som lønnstilskudd og Snart ansatt av NAV, og Oppfølging og Supported Employment av tiltaksbedrifter. IPS-tiltakene var organisert ulikt fra sted til sted, noen steder i NAV, andre i tiltaksbedrift, og andre igjen i DPS.