Publisert 6. juni 2019|Oppdatert 6. juni 2019
Inkluderingsviljen blant arbeidsgivere er stor, men de stiller visse krav om økonomisk kompensasjon og oppfølging fra NAV før de åpner opp for arbeidsutprøving. Det viser ny forskning.
Arbeidsgiveres egne erfaringer og synspunkter på hva som er viktig i inkluderingsarbeidet har vært tema for forskningsprosjektet Arbeidsinkludering – med arbeidsgiverne på laget. I forbindelse med prosjektet har forskere fra SINTEF intervjuet arbeidsgivere, NAV-veiledere og arbeidsinkluderingsbedrifter for å finne ut hva de ulike aktørene mener skal til for å lykkes med inkluderingen. I tillegg har de fulgt et knippe brukerforløp.
- Vi ble overveldet over hvor positive arbeidsgivere var til arbeidsinkludering og det å ta samfunnsansvar, forteller Trude M. Midtgård, som er en av forskerne bak prosjektet. – Det inspirerte oss til å grave litt mer i hva som hindrer inkludering, når virksomhetene i utgangspunktet gir uttrykk for så stor grad av vilje til å inkludere.
Ifølge arbeidsgiverne som har uttalt seg gjennom intervjuer eller spørreundersøkelsen, er tett oppfølging, kunnskap om arbeidsgivernes virkelighet og god kommunikasjon med NAV av de aller viktigste tiltakene for å styrke inkluderingen i arbeidslivet.
Forskerne fant at arbeidsgivere generelt er opptatt av å vite hva arbeidstrening vil innebære for deres del, og at NAVs rolle i stor grad handler om å legge til rette for at de skal lykkes.
Viktig å ha muligheter i fokus, ikke begrensninger
Virksomhetene som er intervjuet i undersøkelsen, ga uttrykk for at det det er viktig at forventningene til utplasseringen er avklart på forhånd. De understreket også betydningen av ærlig innsalg fra NAVs side.
Forskerne fant at begrep som brukes hyppig av NAV-veiledere, som nedsatt funksjonsevne og nedsatt arbeidsevne, fungerer dårlig i dialogen med arbeidsgivere.
- Virksomhetene opplever disse begrepene som sekkeposter som ikke egentlig sier noe presist om hvordan kandidatene vil fungere på deres arbeidsplass, forklarer Midtgård. – De er mer opptatt av å få vite hva personen som skal utplasseres, kan utføre av arbeidsoppgaver, enn å diskutere diagnoser og begrensninger.
Forskerne anbefaler i rapporten at NAV-veiledere vil ha nytte av styrket kunnskap om arbeidsmarkedet og arbeidsgivernes behov, samt om hvordan virksomhetene fungerer "på innsiden". Mer spisset bransjekunnskap i NAV kan bidra til å sikre god jobbmatch.
Ifølge rapporten vet mange virksomheter lite om hvilke støtteordninger og oppfølging de kan få fra NAV. Dermed anbefaler forskerne også at de bør få mer og bedre informasjon om mulighetene som finnes.
- Unngå slitasje på inkluderingsvillige arbeidsgivere
En annen anbefaling fra prosjektet, er at NAV bør jobbe systematisk med nyrekruttering av virksomheter i inkluderingsarbeidet. I dag er det nemlig et fåtall arbeidsgivere som står for mye av inkluderingen. At det også er et frafall av virksomheter som har inkludert tidligere, gir grunn til bekymring.
Forskerne finner også at det foregår konkurranse om arbeidsgivernes oppmerksomhet. De samme virksomhetene blir kontaktet av NAV, arbeidsinkluderingsbedriftene og bemanningsbransjen. Her er det et stort potensial i å øke samarbeidet mellom aktørene, særlig for å unngå slitasje.
- Det er muligheter for å tenke nytt både når det gjelder nyrekruttering og dette med å unngå slitasje. NAV bør sette seg inn i hva som er inkluderingspotensialet i ulike bransjer, og for eksempel kontakte bransjer som vi slite med rekruttering i fremtiden, foreslår Midtgård. – Velviljen fra arbeidsgiverne er der, og NAV må gjøre det mest mulig enkelt for dem å inkludere.
Fakta
- SINTEF-forskerne Roland Mandal, Trude M. Midtgård og Siri Mordal står bak prosjektet.
- Prosjektet har pågått i perioden 2016-2019, og er finansiert med FoU-midler fra NAV.
- Datagrunnlaget er intervjuer, spørreundersøkelser og casestudier.