Felles fagutviklingsarenaer kan forbedre samarbeidet mellom NAV og fylkeskommunen

Felles fagutviklingsarenaer kan forbedre samarbeidet mellom fylkeskommunen og NAV om forebygging av frafall fra videregående. Det anbefaler en ny forskningsrapport.

Forskere fra IRIS, SINTEF og NTNU har sett nærmere på hvilke samarbeidsmodeller NAV og fylkeskommunen benytter seg av i arbeidet med å forebygge frafall og følge opp elever som har falt ut av videregående skole. Undersøkelsen er basert på intervjuer med ulike aktører i seks fylker: Aust-Agder, Hordaland, Nord-Trøndelag, Oppland, Telemark og Troms.

Ifølge rapporten fra prosjektet, som blir publisert i dag, viste det seg imidlertid å være vanskelig å finne de gode samarbeidsmodellene. – At det skulle være såpass utfordrende å finne modellene tror vi skyldes at samarbeidsformene er i stadig utvikling, og at de har vokst frem over tid og er tilpasset ulike fylkers egenart og kjennetegn, sier forskerTrond Buland.

I stedet har forskerne identifisert noen gode grep som fremmer godt samarbeid i frafallsforebyggingen. De finner blant annet at det er viktig at samarbeidet bygger på et klart mandat og klart definerte ansvarsområder. Videre anbefaler de at aktørene fra de to organisasjonene utvikler en felles forståelse av målgruppen og arbeidet som skal gjøres, og skaper kultur for endring og samarbeid gjennom faste møter og felles fagutvikling.

Les rapporten «Samarbeid mellom NAV og fylkeskommunen om å hindre frafall fra videregående», eller kortversjonen.

Avstand skaper utfordringer

Når to eller flere organisasjoner skal samarbeide om en oppgave, kan det oppstå ulike former for barrierer for godt samarbeid. Ulike organisasjoner har ofte ulik virkelighetsforståelse, og det å lykkes krever effektiv informasjonsutveksling. Forskerne finner at avstand skaper utfordringer i samarbeidet, være seg geografisk, kognitiv, eller organisatorisk. For å unngå dette problemet, kan faste, felles møtepunkter, utvikling av felles virkelighetsforståelse og god forankring i respektive organisasjoner være til hjelp.

Både NAV og fylkeskommunen kan beskrives som store og tunge organisasjoner med en innebygget treghet i endringsprosesser. Ifølge rapporten finnes ofte en passiv motvilje mot å endre strukturer og prosesser som fungerer greit nok i slike organisasjoner. Dermed blir endring først mulig i situasjoner hvor det føles helt nødvendig – for eksempel når noe ikke fungerer.

I begge organisasjoner finnes oppfatninger om at oppfølging av ungdom primært er skolens ansvar. Dette synet er ifølge forskerne i endring, ettersom stadig flere mener at det er viktig med tidlig forebygging for å unngå at ungdommene skal trenge oppfølging fra NAV senere. I de fylkene hvor samarbeidet fungerer best, har aktører fra de to organisasjonene utviklet en felles forståelse av utfordringer og virkemidler, og konstruert robuste nettverk.

Korte samarbeidsavtaler og konkrete saker gir gevinst

For å bygge ned avstanden mellom organisasjonene og legge til rette for godt samarbeid, anbefaler forskerne at NAV og fylkesmannen skaper felles arenaer for fagutvikling.

Slike arenaer gjør det mulig å jobbe i dybden med å etablere og utvikle en felles virkelighetsforståelse, bli enige om felles mål og så videre.

Forskerne anbefaler også at organisasjonene bør legge til rette for tilpasning av geografisk nedslagsfelt, og at faste kontaktpersoner får ansvaret for ungdommer fra samme kommuner. Samarbeidsavtalene bør være korte og konsise, og gi muligheter for fleksible løsninger og tilpasninger.

-Vi ser at gode samarbeidsrelasjoner- og arenaer er helt avgjørende, og konkrete saker og hyppige møter er med på å bryte ned barrierene for å jobbe godt med frafallsproblematikken, sier Buland i en avsluttende kommentar.

 

Fakta

  • Prosjektet er finansiert med FoU-midler fra NAV.
  • Forskerne har tidligere gjennomført en evaluering av den sentrale samarbeidsavtalen mellom daværende Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Kommunenes sentralforbund fra 2010, i de samme fylkene.
  • Prosjektet er en kvalitativ studie av samarbeidet mellom NAV og Fylkeskommunen i seks fylker.
  • Det er gjennomført 12 intervjuer med aktører fra NAV og Fylkeskommunen, antallet informanter per intervju har variert mellom en og fem personer.
  • Rundt 30 % av elevene i hvert årskull klarer i dag ikke å fullføre eller bestå videregående opplæring i løpet av fem år. Målt etter ti år har en noe større andel fullført.