Deltakerne er stort sett fornøyde med introduksjonsprogrammet

Ifølge en ny studie er flertallet av deltakerne i introduksjonsprogrammet stort sett fornøyde med opplæringen, men en del opplever at de har begrenset mulighet til å påvirke innholdet i tilbudet.

NIBR-forsker Kristian Rose Tronstad står bak forskningsprosjektet, som har sett på hvordan brukerne opplever introduksjonsprogrammet, samt om det er mulig å finne effekter av systematisk arbeid med tjenesteutvikling eksemplifisert gjennom KS sine effektiviseringsnettverk. Tidligere analyser har avdekket store forskjeller i resultater mellom kommuner, målt i flyktningers overgang til arbeid og utdanning etter endt program. I denne undersøkelsen kombinerer Tronstad kvantitative og kvalitative data fra kommunenes brukerundersøkelse, Nasjonalt introduksjonsregister (NIR) og kommunenes egne tjenesteanalyser for å finne svar.

Gir innsikt i lite utforsket område

Tronstad har analysert data fra brukerundersøkelsen KS gjennomførte blant introduksjonsprogramdeltakere i 2015. Rundt 1100 deltakere fra 33 små og store kommuner som deltok i effektiviseringsnettverket, svarte på undersøkelsen.

- Få studier har undersøkt brukernes opplevelser av introduksjonsprogrammet. I dette prosjektet har jeg fått tilgang til et rikt datamateriale i form av KS´ brukerundersøkelse fra 2015, forteller Tronstad. - Selv om brukerundersøkelser blant relativt nyankomne flyktninger med begrensede norskkunnskaper forskningsmessig er krevende, så gir dataene likevel verdifull innsikt på et lite utforsket område.

Gjennom analyser av svarene finner forskeren blant annet at flertallet av deltakerne er fornøyde med tilbudet, og at de mener at det forbereder dem på deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Analysene viser ingen betydelige forskjeller mellom ulike grupper av innvandrere når det gjelder brukertilfredshet, som kvinner og menn, eller yngre og eldre.

Mellom kommunene i undersøkelsen er det imidlertid større variasjon i brukernes erfaringer, og den kommunale integreringsindeksen som presenteres i rapporten gir kommunene en pekepinn på hvor de kan bli bedre.

Brukermedvirkning er det området hvor flyktningene er minst tilfredse. En tredjedel av de som svarte på undersøkelsen, mener at de har begrenset mulighet til å påvirke mål og innhold i programmet. Én av ti svarer at de ikke har en individuell tilpasset plan, slik introduksjonsloven pålegger kommunene.

Ettersom deltakerne har svart anonymt, har det ikke vært mulig å koble målingene av tilfredshet med den enkeltes overgang til arbeid eller utdanning ved endt program. Forskeren har derfor analysert sammenhengen mellom resultater og brukertilfredshet på kommunenivå. Disse analysene viser ingen klare sammenheng mellom brukertilfredshet og integreringsresultater. Det er altså ikke sånn at kommuner med de mest fornøyde deltakerne, også har de beste resultatene.

Kan læring og erfaringsutveksling mellom kommuner bidra til bedre resultater?

Analysen viser at flyktningene som var bosatt i kommuner som deltok i KS effektiviseringsnettverk, hadde bedre resultater i perioden (2015-16) etter at kommunene jobbet systematisk med å bedre kvaliteten i tjenestene, sammenlignet med resultatene i perioden før (2011-2014). Ved hjelp av et kvasi-eksperimentelt design sammenlignes resultatene over tid mellom kommuner som deltok i KS effektiviseringsnettverk og andre kommuner som bosatte flyktninger. Analysen viser at kommuner som ikke deltok i KS effektiviseringsnettverk hadde en tilsvarende bedring i integreringsresultater i den samme perioden. Antakelsen om at deltakelse i KS effektiviseringsnettverk alene kunne forklare forbedringen i integreringsresultater fikk derfor ikke støtte i analysen.

Tronstad tror likevel ikke at systematisk arbeid for å heve kvalitet på tjenestetilbudet er forgjeves.

- Den store tilstrømmingen av asylsøkere for noen år siden førte til et rekordhøyt antall deltakere i introduksjonsprogrammet. Kommunene har vært opptatt av å dele erfaringer og forbedre resultatene, og det har vært mange ulike nettverk og arenaer for erfaringsutveksling i samme periode som effektiviseringsnettverkene. Det gjør det vanskelig å isolere effekten av akkurat dette nettverket. Analysen viser likevel at integreringsresultatene har blitt bedre de siste årene.

Les hele rapporten her