Publisert 21. juni 2018|Oppdatert 29. november 2021
Vellykket inkludering kommer ikke bare av ett godt grep, men av flere. Det viser ny forskning fra IRIS.
Det å bistå unge som står utenfor arbeidsliv og utdanning med å komme i jobb eller annen aktivitet, er en viktig oppgave for NAV. For å få mer kunnskap om hva som virker i inkluderingsarbeidet, gir NAV støtte til forskningsprosjekter på feltet. Ett av disse prosjektene er en undersøkelse av arbeidsgiveres erfaringer med inkludering av unge, gjennomført av IRIS Samfunnsforskning. Prosjektet er nå ferdigstilt, og ett viktig funn er altså at det ikke skal bare ett, men flere gode grep til for å lykkes.
- Vi ser at arbeidsgivere som tenker helhetlig rundt inkludering, i størst grad lykkes, forteller prosjektleder og IRIS-forsker Kari-Anne Holte. – Dette er virksomheter som evner å skape handlingsrom og systemer som fungerer, basert på god innsikt i arbeidsoppgaver og arbeidsmiljø.
Forskerne bak prosjektet har gått gjennom tidligere forskning på området, og intervjuet folk fra i alt 16 virksomheter fra seks fylker. Ti av disse er foreslått av NAV, ut fra en vurdering av at de er gode på inkludering. Prosjektet gir innsikt i arbeidsgiveres erfaringer med inkludering av unge, og hva som er gode grep i dette arbeidet.
Holdninger og verdisyn påvirker inkluderingsviljen
Samtlige bedrifter som er intervjuet i forbindelse med undersøkelsen, har erfaring med å rekruttere unge arbeidstakere. Deres kunnskaper om og holdninger til inkluderingsarbeid varierer ut fra verdisyn og erfaringene de har gjort seg.
- Blant de bedriftene vi har studert, ser vi at de som har få, men dårlige erfaringer med unge kombinert med forventninger til at de skal kunne levere fra første dag i ny jobb, ofte har en lite inkluderende holdning, sier Holte. – Motsatt ser vi at et åpent og mer forståelsesfullt syn på unge, samt vilje til å bruke tid og ressurser på inkluderingen, bidrar til rekruttering av unge som står utenfor. Disse bedriftene gir seg heller ikke selv om de ikke alltid lykkes.
Undersøkelsen viser også at de arbeidsgiverne som lykkes best med inkludering av unge, har etablert gode relasjoner med støtteapparatet. De har faste kontaktpersoner med innsikt i organisering og oppgaver, de har utviklet egne metoder og de kjenner til NAVs virkemidler. Denne delen av utvalget opplever også at samarbeidet med NAV fungerer bedre enn de øvrige arbeidsgiverne som er intervjuet. Funnene peker i retning av at gode grep i inkluderingsarbeidet er et tett og aktivt samarbeid, faste kontaktpersoner og vektlegging av å utvikle virksomhetens verdier og kultur for inkludering.
Vil vite mer om ungdommen
Prosjektlederen ønsker nå å forske mer på arbeidsinkludering av ungdom.
– Innen forskningen har det vært reist kritikk mot synet på ungdomstiden som en lineær utviklingsfase det er et gitt sett av forventninger til. Flere forskere peker på at dagens unge må forstås i lys av komplekse livssituasjoner, der de navigerer mellom ulike posisjoner som utdanning, jobb, familie, friår og reiser. Samtidig fremstår dagens arbeidsliv som både mer komplekst og flyktig. Vi trenger en bedre forståelse av hvordan dette fungerer, avslutter Holte.
Fakta
- Prosjektet er gjennomført i perioden 2016-2017, og er finansiert med FoU-midler fra NAV.
- Idébanken har laget film og reportasje om gode grep for inkludering av unge basert på prosjektet.
- NORCE har også publisert rapporten i sitt arkiv.