Publisert 21. februar 2018|Oppdatert 21. februar 2018
Arbeidsgivere har positive og realistiske holdninger til inkludering av unge som står utenfor arbeidslivet, viser en ny undersøkelse fra NOVA.
Forskere fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) ved OsloMet har undersøkt arbeidsgiveres holdninger til inkludering av unge jobbsøkere med psykiske helseproblemer. Funnene er nå tilgjengelige i notatet Arbeidsgiveres inkluderingspraksiser – Hva kjennetegner arbeidsgivere som ønsker å rekruttere unge med psykiske helseproblemer og «hull i CV-en»?
- Vår undersøkelse viser at arbeidsgivere er opptatt av å gi unge som står utenfor arbeidslivet en sjanse, og at de også gjør det, sier NOVA-forsker Janikke Solstad Vedeler i en kommentar til notatet.
Undersøkelsen tegner et positivt bilde av arbeidsgivernes inkluderingsvilje: To av tre spurte arbeidsgivere oppgir at de er positive til å innkalle unge jobbsøkere med hull i CV-en til intervju, og rundt halvparten forteller at de ønsker å inkludere unge med psykiske helseproblemer.
- Arbeidsgiverne vi snakket med, var opptatt av at det å inkludere er en ressurs for virksomheten, selv om det også kan ha økonomiske konsekvenser i form av høyere sykefravær, forteller Solstad Vedeler.
Begrunnelsen er blant annet at arbeidsgiverne mener det er viktig å gi de som står utenfor arbeidslivet en sjanse, og at det å inkludere har positive ringvirkninger for arbeidsmiljøet.
Hvordan lykkes arbeidsgivere med inkludering?
Forskerne har også sett nærmere på hvordan de positive holdningene slår ut i praksis, ved å stille spørsmål om erfaringer med arbeidstrening og rekruttering. Rundt halvparten av arbeidsgiverne i undersøkelsen forteller at de har tilbudt NAV-kandidater arbeidstrening, men dette omfatter også andre grupper enn unge med psykiske helseproblemer. Disse arbeidsgiverne kjennetegnes av at de har en viss størrelse, og at de er IA-virksomheter. Rundt halvparten av arbeidsgiverne som har hatt kandidater på arbeidstrening, oppgir at de også har endt opp med å ansette vedkommende.
Ifølge notatet er arbeidsgivernes syn på arbeidstrening todelt: Noen mener at arbeidstrening er «verdens beste jobbintervju» og ser på det som en rekrutteringskanal, mens andre betrakter det mer som et tilbud om opplæring og arbeidstrening i en avgrenset tidsperiode. Uavhengig av hvilket ståsted arbeidsgiverne har, avdekket undersøkelsen tre hovedbetingelser for at arbeidstreningen skal lykkes og munne ut i rekruttering, sett fra arbeidsgivers ståsted:
- NAV eller tiltaksarrangør må gjøre godt forarbeid, og avklare hva kandidaten ønsker og kan jobbe med.
- Arbeidsgiver må involvere andre ansatte og planlegge egnede, tilpassede arbeidsoppgaver slik at arbeidstreningen blir meningsfull.
- Arbeidstreningen må gjennomføres på en gjennomtenkt måte, ved at arbeidsgiver og ansatt avklarer forventninger til hverandre og tidsrammen er romslig nok til at kandidaten får reell opplæring og tett oppfølging.
Flere av arbeidsgiverne i undersøkelsen mente at det å ha en fast kontaktperson i NAV er viktig for å lykkes. Lønnstilskudd ble også nevnt som en nyttig ordning. Samtidig ga mange av arbeidsgiverne uttrykk for at de ikke hadde nok kunnskap om NAVs ulike tilretteleggingsordninger, og forskerne peker på at NAV trolig kan bli bedre til å informere om disse.
- Undersøkelsen har gitt oss noen nyttige ledetråder i det videre forskningsarbeidet, sier Solstad Vedeler avslutningsvis. - Blant annet vil vi nå se nærmere på hva arbeidsgivere legger i begrepet "psykiske helseproblemer", og finne ytterligere kjennetegn ved arbeidsgivere som lykkes med inkluderingsarbeidet.
Fakta
- Notatet er basert på en spørreundersøkelse blant 1501 arbeidsgivere, samt 12 dybdeintervjuer med representanter for 11 virksomheter.
- Undersøkelsen er en del av forskningsprosjektet Modeller for beste og neste inkluderingspraksiser mellom arbeidsgivere og NAV, som NOVA utfører i samarbeid med Nordlandsforskning.
- Prosjektet er finansiert av FoU-midler fra NAV.