Stadig færre står utenfor

Andelen som mottar trygd blir stadig færre. Nye analyser viser at i underkant av 20 prosent av befolkningen mottar NAV-ytelser, mot 24 prosent i 1992. I tillegg er perioden man mottar en ytelse blitt stadig kortere.

Den nye analysen fra NAV tar for seg utenforskap og utviklingen i bruken av ytelser for aldersgruppen 18-66 år i perioden 1992 til og med 2016. Ved utgangen av 2016 var det registrert 658 000 mottakere av livsoppholdsytelser fra NAV, noe som utgjør en andel på 19,7 prosent.

Etter at toppunktet ble nådd i 2003, har andelen som mottar livsoppholdsytelser falt med 18 prosent (4,3 prosentpoeng). Tiltak for å bremse veksten i helserelaterte utgifter har hatt stor effekt. Særlig har innføringen av aktivitetskravet på sykepenger i 2004 og innføringen av arbeidsavklaringspenger i 2010 hatt stor innvirkning.

Kortere perioder med trygd

Analysen viser også hvor lenge det er vanlig å motta ytelser. Svaret er at de fleste som mottar en ytelse gjør det i en begrenset periode, før de går tilbake til arbeid eller over på alderspensjon. Det er heller ikke en fast gruppe med trygdemottakere, men snarere en «stafett» hvor over halvparten av befolkningen (i alderen 18-66 år) mottar NAV-ytelser i løpet av en femårsperiode.

- Bildet mange har av det voksende utenforskapet stemmer ikke med virkeligheten og bør nyanseres. Færre er avhengig av NAV-ytelser i dag enn tidligere og svært få mottar ytelser gjennom hele livet, sier kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt.

Flere unge får helseytelser

Det er en stor reduksjon i andelen unge (i aldersgruppen 18-29 år) som mottar ytelser fra NAV, fra rundt 20 prosent i 1994 til rundt 12 prosent i dag (- 40 prosent). Det skyldes i hovedsak den kraftige nedgangen i antall personer som mottar dagpenger.

Samtidig har andelen i denne gruppen som mottar helserelaterte ytelser økt, hvor arbeidsavklaringspenger er den største ytelsen. Utviklingen kan ses på som en økt medikalisering, dvs. en dreining fra arbeidsmarkedsytelser (som dagpenger) til mer helserelaterte ytelser (som arbeidsavklaringspenger).  

-Det er bekymringsfullt at flere unge mottar helserelaterte ytelser. Vårt mål er å øke deltagelsen i arbeidslivet, og særlig få de unge i arbeid, sier Åsholt.

Les mer i analysene: