Pleiepenger har som regel vært en kortvarig ytelse

For første gang kan NAV presentere tall om mottakere av pleiepenger og barna deres. Tallene viser blant annet at de aller fleste mottar pleiepenger i bare en kort periode. Bare 1,3 prosent av foreldrene i perioden 2010-2016 hadde pleiepenger i over tre år.

Høyest antall dager for kreftsyke barn

Den gruppen som mottar pleiepenger lengst, er foreldre til kreftsyke barn. I gjennomsnitt mottok de pleiepenger i 305 dager i løpet av 2016 og 2017. Nummer to på listen er barn med psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser, som også omfatter spiseforstyrrelser. Disse foreldrene mottok pleiepenger for i gjennomsnitt 163 dager.

Flest premature barn

Den vanligste hoveddiagnosen er tilstander som oppstår før, under og den første uken etter fødsel. Det gjelder 28 prosent av tilfellene. De fleste barna er for tidlig fødte.

For de fleste diagnosene er det en overvekt av gutter, særlig tilstander som gjelder for tidlig fødsel, diabetes og medfødte misdannelser i hjertet. Jenter står for 93 prosent av tilfellene som forårsakes av spiseforstyrrelser.

Overvekt av kvinnelige pleiepengemottakere

Begge foreldrene kan ha rett til pleiepenger, og i gjennomsnitt mottok foreldrene 63 pleiepengedager per barn i løpet av 2016 og 2017. 6 av 10 pleiepengemottakere er kvinner.

De fleste har bare én periode med pleiepenger i løpet av ett år.

Blir syke av å ha syke barn

Når man ser på det legemeldte sykefraværet til de som har mottatt pleiepenger i mer enn ett år, er det vesentlig høyere enn gjennomsnittet i befolkningen, særlig blant kvinner. Enkelte år er det over 50 prosent høyere. Sykefraværet er ekstra høyt blant de som har fått avslag på pleiepengesøknaden. Mødre har et fravær på 15-16 prosent i avslagsåret og har dessuten et høyt sykefravær både i årene før og etter at søknaden om pleiepenger er avslått.

Psykiske lidelser er vanligste årsak til hjelpestønad

Hjelpestønad er et økonomisk tilskudd man kan ha rett til hvis man har varig syke barn med et større omsorgs- og pleiebehov enn friske barn i samme alder.

Når man ser på årsakene til at hjelpestønad er innvilget, er det psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser som peker seg ut. Andelen har økt fra 20 prosent i 2001 til 43 prosent i 2017.

Også her er det en stor overvekt av gutter, særlig blant barn med ADHD og ulike typer autisme.

Den kraftige økningen skyldes trolig at forekomsten av barn med psykiske lidelser har økt, samt at NAV de siste årene har mottatt en større andel detaljerte diagnoseopplysninger.

Studien om NAVs støtteordninger for syke barn er basert på opplysninger om de som mottok hjelpestønad og pleiepenger etter regelverket som gjaldt før 1. oktober 2017. For å få pleiepenger ble det fram til da som hovedregel stilt krav om at barnet enten måtte ha en livstruende eller svært alvorlig sykdom eller skade og være i behandling på sykehus eller ha et døgnkontinuerlig pleiebehov hjemme. Fra i fjor høst ble det lempet på kravene til sykdommens alvorlighetsgrad. Som en følge av regelendringene er det forventet at det kommer til å bli langt flere mottakere av pleiepenger framover, særlig blant de som er foreldre til barn med psykiske lidelser.