5 prosent av de arbeidsledige flyttet

I en ny NAV-analyse kommer det fram at økt arbeidsledighet på Vestlandet ikke førte til at flere flyttet for å få seg jobb.

Dette er blant konklusjonene i den nye analysen som sammenlikner andelen arbeidsledige som flyttet i 2008 med andelen som flyttet i 2016. Undersøkelsen ser også på innbyggernes holdninger til å flytte på grunn av jobb – også kalt geografisk mobilitet – gjennom en spørreundersøkelse fra 2015.

Ulike arbeidsmarked – likt resultat

Disse to årene var situasjonen på arbeidsmarkedet veldig ulik: Mens det i 2008 var svært lav ledighet over hele landet, var det i 2016 stor vekst i ledigheten på Sør- og Vestlandet, mens resten av landet opplevde stabil eller fallende ledighet.

Denne ulikheten ser ikke ut til å ha hatt stor betydning for hvor mange som velger å flytte for å få seg jobb. For begge årene var det kun fem prosent av de arbeidsledige som flyttet til en annen bo- og arbeidsmarkedsregion. De fleste flyttet innad i eget fylke eller til nabofylket.

Lavest andel i Hordaland og Rogaland

I 2016 var flyttetilbøyeligheten faktisk lavest i Hordaland og Rogaland – stikk i strid med det man kunne forvente. Resultater fra spørreundersøkelsen i 2015 viser også at det var i Agderfylkene og Rogaland at folk var mest negative til å flytte ved ledighet.

– Denne undersøkelsen tyder på at mange arbeidsledige oppfatter kostnaden ved å flytte som høyere enn den potensielle gevinsten. I en situasjon der deler av landet opplevde rask vekst i ledigheten, ville økt geografisk mobilitet kunne hatt mange positive effekter både for den enkelte og for samfunnet, sier kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt.

Krav for å få dagpenger

For å få dagpenger må arbeidssøkere underskrive på at de er villig til å ta arbeid hvor som helst i Norge. Dersom man nekter å motta et tilbud om jobb et annet sted i Norge, kan retten til dagpenger falle bort for en periode.

– For mange kan det å flytte bety høyere inntekt og at man på sikt vil være en mer attraktiv arbeidstaker. Samtidig berører en beslutning om å flytte hele husholdningen og kan for eksempel innebære at en må selge bolig med tap. NAV bør derfor både oppmuntre arbeidssøkere til å søke jobber andre steder i landet, samtidig som vi skal bidra til at arbeidssøkere får seg jobb i andre bransjer når det er mulig, sier Åsholt.

Personer som ønsker å jobbe i andre deler av landet kan motta reisestønad eller flyttestønad fra NAV. Stønadene kan dekke utgifter som reising i forbindelse med jobbintervju eller flytting til andre deler av landet. Dette er imidlertid lite brukte ordninger.  

Mest flytting i nord

Det er til dels store forskjeller i andelen som flytter i de ulike fylkene. Mens personer på Sør- og Vestlandet generelt flytter lite og er mest negative til å flytte, er personer bosatt i Nord-Norge mest positive til flytting og det er også de som flytter mest. Dette kan henge sammen med at det er større avstander i de nordligste fylkene og at innbyggerne her er vant til å reise langt i forbindelse med jobb.

Analysen viser at det er en tydelig sammenheng mellom holdningene til flytting og den faktiske flyttingen i hvert fylke. Unntaket er Telemark – der mange i befolkningen i fylket er positive til å flytte, men der det totalt sett er få som faktisk flytter fra fylket.

Unge flytter mest

Analysen ser også på hvordan kjønn, alder og utdanning spiller inn på om arbeidsledige flytter.

Unge som ikke er etablert med partner og barn er mest villige til å flytte, og det er også de som flytter oftest. Jo eldre man blir, desto mindre ønsker man å flytte på grunn av jobb – og desto mindre flytter man. Generelt gir høyere utdanning økt tilbøyelighet til å flytte.

Enslige kvinner har høyere sannsynlighet for å flytte enn enslige menn, men det å ha barn og partner reduserer kvinners sannsynlighet for å flytte mer enn den gjør for menn.