Kartlegging av familier med barn eller foreldre som har alvorlig sykdom eller funksjonsnedsettelser
NAV-notat nr.5-2017
Av Ivar Andreas Åsland Lima
I dette notatet undersøker vi først yrkesdeltakelse, inntekt, sykefravær og mottak av helseytelser blant alle foreldre til barn som mottak hjelpestønad med sats 3 eller 4. Utvalget består av 6 393 barn og 12 393 bosatte foreldre. Over halvparten av barna som mottar hjelpestønad har enten alvorlige psykiske lidelser eller atferdsforstyrrelser eller medfødte misdannelser og kromosomavvik. Psykiske lidelser og medfødte aferdsforstyrrelser er mest vanlig, og innenfor denne hoveddiagnosen er autisme og ADHD de klart mest utbredte diagnosene. Downs syndrom er mest vanlig i diagnosegruppen kromosomavvik.
Når vi sammenligner med grupper av alle i samme aldersgruppe kommer det klart frem at sykefraværet er høyere og yrkesaktiviteten lavere blant foreldre som mottar hjelpestønad. Blant menn er ikke forskjellen mellom hjelpestønadsmottakere og andre fedre særlig stor. Det er mødrene til barn som mottar hjelpestønad som skiller seg mest fra andre mødre. Mødre som mottar hjelpestønad har i snitt 42 færre avtalte dagsverk i året enn andre mødre, noe som utgjør 25 prosent færre dagsverk per år. Vi finner også at mødrene til barn som mottar hjelpestønad i større grad mottar uføretrygd og AAP sammenlignet med andre kvinner i samme aldersgruppe og samme år. Blant foreldre til et barn med varig nedsatt funksjonsevne er det dermed særlig blant kvinner at yrkesaktiviteten er redusert, og vi vi finner også indikasjoner på at flere kvinner i denne gruppen mottar langvarige helseytelser.
Vi undersøkte deretter familier der en av foreldrene mottok uføretrygd. Vi beskrev tilstanden til to grupper. De som var registrert med uføretrygd 1 år etter fødsel og 2) de som var registrert med uføretrygd 7 år etter fødsel. 1,6 prosent mottok uføretrygd året etter at de fikk barn. 7 år senere hadde andelen mottakere i gruppen økt med 2,8 prosentpoeng til 4,2 prosent.
Samlet sett er det begrenset hva vi kan si om den økonomiske situasjonen til familier der minst en forelder er alvorlig syk med utgangspunkt i dette utvalget og med NAVs registerdata. Hvis en er ufør er det betydelig større sannsynlighet for at mor er enslig forsørger, noe som også kan indikere at sykdom medfører større risiko for samlivsbrudd. Det kan bidra til å svekke levekårene til familien, samt at det øker den økonomiske sårbarheten. Hvis mor er ufør har han en medianinntekt som bare er litt lavere enn medianinntekten til kontrollgruppen. Samlet sett vil dermed slike familier ikke komme så mye dårligere ut økonomisk enn andre familier. Hvis far er ufør har hun betydelig lavere inntekt enn kontrollgruppen, og da vil familiens viktigste inntektskilde oftere være hans uføretrygd.
