Sykefravær blant gravide

Av Ingunn Helde og Jon Petter Nossen

Kvinner har høyere sykefravær enn menn i alle aldersgrupper. En del av denne kjønnsforskjellen kan forklares med svangerskap. I denne artikkelen ser vi nærmere på utviklingen i sykefraværet blant gravide, og undersøker hvor mye av kjønnsforskjellen i sykefravær som kan forklares med graviditet. Til dette har vi benyttet sykefraværsstatistikk for andre kvartal 2001 til andre kvartal 2014.

Det legemeldte sykefraværet blant gravide har i stor grad variert parallelt med sykefraværet for øvrig. I 2014 var sykefraværet for denne gruppen på 20,8 prosent, litt lavere enn i 2001 da det var på 21,6 prosent.

I hele perioden har kvinner hatt om lag 3 prosentpoeng høyere sykefravær enn menn, slik at den absolutte kjønnsforskjellen har vært relativt stabil. Den relative kjønnsforskjellen har derimot økt fra 56 prosent i 2001 til 78 prosent i 2014. Dette er en konsekvens av at det legemeldte sykefraværet har gått ned både for kvinner og menn, men at kvinners nedgang har vært fra et høyere nivå. Vi finner at svangerskap nå forklarer en mindre del av kjønnsforskjellen i sykefraværet enn tidligere. For alle aldersgrupper samlet forklarer gravides sykefravær 18 prosent av kjønnsforskjellen i 2014.

Det er mest vanlig at kvinner får barn når de er mellom 20 og 39 år. I denne aldersgruppen forklarer gravides sykefravær 38 prosent av kjønnsforskjellen. Innad i denne aldersgruppen var det de mellom 20 og 24 år som hadde høyest sykefravær. I alle aldersgrupper er sykefraværet lavest blant førstegangsfødende, og det stiger med antall barn de gravide har fra før.

To av tre sykefraværstilfeller blant gravide er registrert med en svangerskapsrelatert diagnose, men det er oftest uspesifiserte diagnoser knyttet til symptomer og plager i svangerskapet som benyttes.