Lavinntekt og levekår i Norge

Arbeid og velferd nr.1-2016

Av Therese Dokken og Stein Langeland

Sammenliknet med andre land har Norge relativt små forskjeller i inntekt og levekår, og den høye økonomiske veksten de siste tiårene har gitt en betydelig realinntektsvekst for de fleste. Den generelle langsiktige trenden fra midten av 1980-tallet fram til i dag er likevel at inntektsforskjellene i Norge er økende, og når vi ser på utviklingen i andelen med vedvarende lavinntekt har denne økt fra 7,7 til 8,6 prosent fra 2011 til 2013

Økningen i andelen med lavinntekt må ses i sammenheng med økningen i innvandrerbefolkningen. Andelen innvandrere eller norskfødte med innvandrerbakgrunn med vedvarende lavinntekt var 27 prosent i 2013. Dette utgjør en økning på to prosentpoeng fra 2011. Andelen med lavinntekt blant unge og unge voksne er også økende, mens andelen med lavinntekt blant eldre er betydelig redusert. Utviklingen skyldes at flere unge har fått en svakere posisjon på arbeidsmarkedet
samtidig som eldre arbeidstakeres posisjon er styrket.

Arbeidsmarkedet er den viktigste arenaen for fordeling av inntekter. Risikoen for vedvarende lavinntekt er fem ganger høyere i husholdninger uten personer med stabil tilknytning til arbeidsmarkedet, sammenlignet med befolkningen for øvrig. Høy sysselsetting og lav ledighet er derfor viktig for å sikre små inntektsforskjeller. Både økt tilstrømning av flyktninger og svekkelsen på arbeidsmarkedet tilsier at andelen med lavinntekt blant barn, ungdom, unge voksne og innvandrere, vil øke ytterligere. Dette vil gi økt press på ulike deler av velferdsapparatet. Utfordringen for NAV vil være å sørge for at den enkelte i størst mulig grad sikres arbeid gjennom egnede arbeidsrettede tjenester.