Kjønnsforskjeller i sykefraværet øker når par får barn

Arbeid og velferd nr.1-2018

Av Ivar Andreas Åsland Lima

Mange småbarnsfamilier opplever i dag en tidsklemme, som kan beskrives som en konflikt mellom yrkesarbeid og hjemmearbeid. Flere har spurt om denne konflikten er årsak til økt sykefravær og til at kvinner har høyere sykefravær enn menn.

I denne artikkelen undersøker vi om det å få barn fører til økt sykefravær og til økte kjønnsforskjeller i sykefraværet. Vi sammenligner sykefraværet til førstegangsfødende kvinner og deres samboere, før og etter fødsel. Alt sykefravær under graviditet er holdt utenfor. Vi finner en betydelig økning i sykefraværet for både menn og kvinner etter at de er blitt foreldre. Det øker med 0,6 prosentpoeng (20 prosent) for menn 2-5 år etter fødsel. Blant kvinner er økningen på 2,2 prosentpoeng (47 prosent). Det gir en økning i kjønnsforskjellene i sykefravær på 1,6 prosentpoeng (72 prosent) i disse 4 årene etter fødsel. Kjønnsforskjellen i sykefravær er størst 2–5 år etter fødsel, og avtar deretter noe.

Vi har også sett nærmere på hva som gjør at sykefraværet øker. Vi finner at det er fraværene som er blitt lengre, og at det bare er en svak økning i andelen kvinner med legemeldte fravær. Vi finner en sterk økning i depresjon, og det kan være fødselsdepresjon. Det er en klar økning i ulike psykiske plager og ryggplager. Det kan handle om tretthet og utslitthet som følge av dobbeltarbeid, eller at verdien av å være hjemme har blitt høyere etter at man har fått barn. Fødselsskader eller et nytt høyrisiko svangerskap bidrar også til å øke sykefraværet når mødrene returnerer til jobb.

Kjønnsforskjeller i sykefraværet øker når par får barn (pdf)