Gradert sykmelding - økt gradering, stabil varighet
Arbeid og velferd nr.2-2018
Av Jon Petter Nossen og Nina Lysø
Etter forlengelsen av IA-avtalen i 2010 har det vært en forventning om at gradert sykmelding skal føre til redusert varighet av sykefraværene. I denne artikkelen undersøker vi utviklingen i bruken av gradert sykmelding i perioden 2002–2016, med utgangspunkt i sykefravær på over 16 dager. Vi ser blant annet på når i sykefraværet graderingen starter og hvilken sykmeldingsgrad som benyttes, og på hvordan utviklingen i varigheten i perioden henger sammen med endringene i graderingsmønsteret.
Andelen med gradert sykmelding er langt på vei fordoblet de siste femten årene, og halvparten av sykepengetilfellene som startet i 2016 var graderte. Veksten var størst fra 2003 til 2005 (13 prosentpoeng), men det var en nesten like stor økning fra 2009 til 2016 (12 prosentpoeng). En fjerdedel går fra gradert til full sykmelding («avgraderes»), og denne andelen har vært nokså stabil i løpet av perioden.
Samtidig ser vi at graderingen skjer tidligere i sykefraværet enn før, og at de fleste med gradert sykmelding fikk gradering allerede fra første fraværsdag eller senere i arbeidsgiverperioden på 16 dager. Det har også vært relativt store endringer med hensyn til hvilken sykmeldingsgrad som benyttes. Både høyere og lavere sykmeldingsgrad har blitt vanligere over tid, og i 2016 hadde vel halvparten av de graderte tilfellene en sykmeldingsgrad på 50 prosent, mot 3 av 4 i 2002.
Den gjennomsnittlige varigheten av sykepengetilfellene har vært nokså stabil i perioden med økende bruk av gradering. Variasjonen som har vært må sees i sammenheng med konjunktursvingninger i arbeidsmarkedet. Vi finner at sannsynligheten for å bli friskmeldt var lavere i 2016 enn i 2005 de første månedene med sykepenger, men høyere nærmere slutten av sykepengeperioden, samtidig som den gjennomsnittlige varigheten var på samme nivå i de to årene. Vi stiller derfor spørsmål ved om økt bruk av gradering har redusert varigheten av sykefraværene. Tallene utelukker ikke at gradering kan bidra til redusert varighet i en del tilfeller, men det må i så fall også bety at varigheten øker i andre tilfeller. Gradert sykmelding gir imidlertid lavere sykefravær ved at restarbeidsevnen i større grad utnyttes, og innføringen av aktivitetskravet har sannsynligvis ført til færre sykefraværstilfeller.
