Effekter av Supported Employment

Arbeid og velferd nr.2-2017

Av Heid Nøkleby og Thorgeir Hernes

Supported Employment (SE), Individual Placement and Support (IPS) og individuell jobbstøtte er ulike betegnelser og varianter på en tilnærming til arbeidsinkludering som er på frammarsj i Norge – med mye engasjement og mange initiativer både innenfor og utenfor NAV. Dette er tilnærminger som ser ordinært arbeid som både det viktigste målet og virkemiddelet, med raske utplasseringer i det ordinære arbeidslivet, og der både brukeren og arbeidsgiveren gis profesjonell støtte over tid.

Det har vært en rekke systematiske utprøvninger og evalueringer av SE-tilnærminger i Norge, og nye er i gang eller planlegges. Samtidig har tilnærmingen vært kontroversiell og omstridt. Arbeids- og velferdsdirektoratet ba derfor Avdeling for kunnskapsoppsummering ved Folkehelseinstituttet vurdere den internasjonale og nasjonale effektforskningen knyttet til SE-tilnærmingene. I prosjektet har man nøye vurdert hvilke studier som holder mål, og man har sett studiene i sammenheng. Resultatet gir et samlet blikk på hva forskningen faktisk sier om effekter av denne typen innsatser.

Av særlig interesse var internasjonale studier som måler effekt av SE eller IPS sammenlignet med mer tradisjonelle arbeidstreningstiltak. Det ble laget en systematisk forskningsoversikt over effekten av SE/IPS for ulike grupper.

Oversikten viser at IPS for personer med alvorlige psykiske lidelser trolig gir over dobbelt så stor sannsynlighet for å komme i vanlig arbeid, sammenlignet med annet tiltak. Positive effekter ses også på tid i arbeid, inntekt og kostnadseffektivitet. IPS gir muligens ingen effekt på livskvalitet, psykiske symptomer eller innleggelser på psykiatrisk avdeling. Det er mer usikkert om SE og forsterket SE har effekt (små og få studier), men resultatene peker i samme retning.

Oppfølgingstid, kvalitetsskårer, geografisk/kulturell kontekst og kontrolltiltak ser ikke ut til å ha vesentlig betydning for effekten av IPS. Resultatene er trolig overførbare til norsk kontekst, og de er såpass markante at de utfordrer NAVs arbeidsmåter og politikernes prioriteringer innen den store norske menyen av arbeidsrettede tiltak.