Arbeidsledige ingeniører og sivilingeniører

Av Jorunn Furuberg og Kari-Mette Ørbog

Den norske økonomien er inne i en oljedrevet nedgangskonjunktur, som særlig påvirker arbeidsmarkedet
på Sør-Vestlandet. Arbeidsledigheten for ingeniører og sivilingeniører med bakgrunn fra petroleumsyrker har økt betydelig det siste året. I denne artikkelen undersøker vi hvor lenge disse blir værende som arbeidssøkere og i hvilken grad de flytter eller bytter bransje for å komme i arbeid.

I overkant av 30 prosent av ingeniørene og 40 prosent av sivilingeniørene innen petroleumsyrker har tatt jobb i en annen kommune enn tidligere etter at perioden som arbeidssøker er over. Videre er det henholdsvis 30 og 34 prosent som har tatt jobb i en annen næring enn tidligere. Vi finner ingen vesentlige forskjeller mellom ingeniører og sivilingeniører innen petroleumsyrkene og andre ingeniører og sivilingeniører når det gjelder geografisk eller yrkesmessig mobilitet.

Ingeniører og sivilingeniører med bakgrunn fra petroleumsyrkene har lengre varighet som arbeidssøkere enn gjennomsnittet av alle arbeidssøkere. De søker også arbeid lengre enn andre ingeniører og sivilingeniører. Etter avsluttet arbeidssøkerperiode er det likevel en høyere andel som kommer i jobb, sammenliknet med andre arbeidssøkere. Dette gjelder både når vi sammenlikner med andre ingeniører og sivilingeniører, og med gjennomsnittet for alle arbeidssøkere.

Ingeniørene og sivilingeniørene innen petroleumsyrkene skiller seg ut ved at de er eldre og mer etablerte på arbeidsmarkedet før de ble arbeidssøkere. Det er derfor vanskelig å si hvor mye av forskjellen i arbeidsmarkedstilpasningen som skyldes etterspørselsforhold og hvor mye som skyldes egenskaper ved personene, slik som arbeidserfaring.

• Arbeidsledige ingeniører og sivilingeniører (pdf)