Aktivitetskrav og midlertidig stans av sykepenger - hvordan påvirkes sykefraværet?

Arbeid og velferd nr.3-2015

Av Jon Petter Nossen og Søren Brage 

Etter åtte ukers sykefravær må de sykmeldte for fortsatt å ha rett til sykepenger enten være i arbeids-rettet aktivitet eller ha fått unntak fra aktivitetskravet. I motsatt fall vil de få tilsendt brev med melding om at sykepengene er stanset midlertidig.

Fra juli 2004 til september 2015 ble det på landsbasis sendt ut knapt 97 000 brev om midlertidig stans av sykepenger. Antallet brev har økt kraftig de siste årene, men omfanget varierer sterkt mellom fylker. Midlertidig stans har svært sjelden resultert i varig stans av sykepengene, kun i 2,4 prosent av tilfellene. På landsbasis har personer som fikk brev om midlertidig stans om lag like lange sykefravær som dem som fikk unntak fra aktivitetskravet, men de fikk litt oftere gradert sykmelding senere.

I 2013 iverksatte NAV Hedmark en rekke tiltak for å styrke håndhevingen av aktivitetskravet. Som følge av tiltakene ble det en markant nedgang i andelen ikke-aktive sykmeldte som fortsatt var sykmeldt etter 26 uker. Nedgangen var størst blant dem som hadde fått unntak fra aktivitets-kravet, men dette kan skyldes at mange sykmeldte med utsikter til rask friskmelding ble gitt unntak. Dersom vi tar hensyn til dette, finner vi at midlertidig stans fører til noe raskere friskmelding i tiden omkring dialogmøte 2 og like før sykepengerettighetene utløper.

Vi vurderer det slik at hovedforklaringen på nedgangen i sykefraværet i Hedmark etter tiltaket er den systematiske gjennomgangen av muligheter og hindringer for aktivitet for alle sykmeldte som ikke er aktive på åtteukerstidspunktet. Dette har trolig ført til bedre kunnskap om den sykmeldtes situasjon og derav bedre oppfølging i det videre sykefraværsforløpet. Midlertidig stans av sykepenger og brev til brukeren om dette er bare én del av Hedmarks satsing, og ser ikke ut til, isolert sett, å være en viktig årsak til nedgangen.