Ny samhandlingsmodell for pasienter med psykiske lidelser: Påvirkes sykefravær eller arbeidsavklaringspenger?

Arbeid og velferd nr.2-2019

Av Inger Cathrine Kann, Mina Piiksi Dahli og Torleif Ruud

Vi har undersøkt om tettere samhandling ved fastlegesentre ved behandling av psykiske lidelser har påvirket antall dager med sykefravær og arbeidsavklaringspenger. Samhandlingsmodellen besto i at psykolog og psykiater arbeidet deltid ved legesentre og samarbeid med tjenester i bydelen. Modellen ble prøvd ut ved et legesenter i hver av tre bydeler i Groruddalen i Oslo, mens tre legesentre i de samme bydelene var kontrollgruppe.

Hensikten med samhandlingsmodellen er at pasienter skal få et bedre samlet helsetilbud, med tidligere identifisering av psykiske helseplager, raskere helsehjelp, mer effektiv dialog mellom helsetjenestene og økt bistand i primærhelsetjenesten uten å måtte henvises videre til spesialisthelsetjenesten. Identifisering av psykiske helseplager hos flere pasienter og tidligere intervensjon kan trolig bidra til at en større del av sykefravær knyttes til psykiske diagnoser, men mer adekvat behandling kan trolig også bidra til å begrense langvarige sykefravær og frafall fra arbeidslivet.

Vi finner at færre blir sykmeldt i intervensjonsgruppen, men ser likevel en økning i antall sykedager på nesten 4 prosent. Dette skyldes økt varighet på sykefraværet og redusert bruk av gradert sykemelding. Vi finner samtidig 8 prosent reduksjon i antall dager med arbeidsavklaringspenger. Både økningen i antall sykedager og reduksjonen i dager med arbeidsavklaringspenger skjer blant de med psykiske lidelser, noe som sannsynliggjør at endringen skyldes intervensjonen.

Tettere samhandling mellom primærhelsetjenesten og psykisk helsevern vil kunne gi en forbedring av helsetilbudet, med tidligere identifisering og behandling av psykiske helseplager. Selv om sykefraværet økes, kan det tenkes at man ved tidligere og mer målrettet intervensjon vil forhindre at psykiske helseplager utvikler seg til mer alvorlige og langvarige lidelser og forhindre overgang til arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd.

 

ENGLISH SUMMARY

We have investigated whether closer collaboration at general practitioner centres in the treatment of mental disorders has affected the number of days with sickness absence and work assessment allowance. The collaboration model consisted of a psychologist and a psychiatrist working part-time at the centre and in collaboration with services in the borough. The model was tested at one general practitioner centre in each of three boroughs in Groruddalen in Oslo, while three centres in the same boroughs constitute the control group.

The purpose of the collaboration model is for patients to have a better overall health service, with earlier identification of mental health problems, faster access to health care, more effective dialogue between the health services and increased assistance in the primary health care without having to be referred to the specialist health services. Identification of mental health problems in more patients and earlier intervention can probably contribute to a greater proportion of sickness absence being linked to diagnoses of mental health problems, but more adequate treatment can probably also limit long-term sick leave and drop-out from working life.

We find that fewer people are on sick leave in the intervention group, but still see an increase in the number of sick days of almost 4 per cent, due to increased duration of sick leave and reduced use of graded sick leave. We also find an 8 percent reduction in the number of days with work clarification money. Both the increase in the number of sick days and the reduction in days with work assessment allowance are among those with mental disorders, which suggests that the change is due to the intervention.

Closer collaboration between the primary health care and mental health services may be able to improve the health service, with earlier identification and treatment of mental health problems. Although sickness absence is increased, it is conceivable that earlier and more targeted interventions will prevent mental health problems from developing into more serious and prolonged disorders and to prevent transition to work clarification or disability benefits.