Sykefraværet er fortsatt stabilt

Sykefraværet i 3. kvartal 2017 er på 6,5 prosent og er dermed uendret sammenlignet med forrige kvartal, viser sesong- og influensasjusterte tall.

Fra 2. til 3. kvartal 2017 steg det legemeldte fraværet med 0,3 prosent, mens det egenmeldte gikk ned med 3,9 prosent, viser sesong- og influensajusterte tall. Det legemeldte sykefraværet er på 5,4 prosent, mens det egenmeldte er på 1,0 prosent.

–  Målet i IA-avtalen er en reduksjon i det totale sykefraværet på 20 prosent sammenlignet med 2. kvartal 2001. Sykefraværet er redusert med 9,9 prosent siden den gang, men det har vært et stabilt nivå de siste fem årene, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng.

Heretter omtaler vi kun det legemeldte sykefraværet. Tallene under er sammenlignet med samme kvartal året før.

Det legemeldte sykefraværet er 5,4 prosent i 3. kvartal 2017, slik det også var i 3. kvartal i fjor. Sykefraværet for kvinner har økt fra 6,8 til 6,9 prosent, mens sykefraværet for menn er fortsatt på 4,2 prosent.

Færre med gradert sykmelding

På ett år har andelen med gradert sykmelding gått ned fra 23,1 prosent til 21,9 prosent. Andelen graderte gikk ned både for menn og kvinner.

– Det er et mål i IA-avtalen at en gradert sykmelding alltid skal bli vurdert framfor å sykmelde hundre prosent. Andelen med gradert sykmelding har økt jevnt fra 2009. Dette kvartalet ser vi en nedgang sammenlignet med i fjor, men det er fortsatt høyere enn for to år siden, sier Sigrun Vågeng.

Graderte sykmeldinger brukes sjeldent ved korte sykefravær. Ettersom 4 av 5 sykefravær varer kortere enn 8 uker, blir andelen med gradert sykmelding for de langvarige sykefraværene vesentlig høyere enn gjennomsnittet for alle sykefravær. Hvis vi ser på de som var sykmeldt i 12 uker i 2016, var gjennomsnittet med gradert sykmelding 45 prosent. I 2007 var andelen 35 prosent.

Det er store forskjeller mellom fylkene i andelen graderte sykefraværstilfeller. Oslo, Hordaland og Rogaland har færrest andel graderte tilfeller på omtrent 19 prosent. Nord-Trøndelag har størst andel graderte sykmeldinger med 25,6 prosent, fulgt av Hedmark med 25,3 prosent og Sør-Trøndelag med 24,8 prosent. Fylkene med de største byene har generelt lavt sykefravær og lav gradering. I store byer er de sysselsatte yngre og har oftere høyere utdanning. Disse gruppene har lavere sykefravær, og når de blir syke har de sjeldnere gradert sykmelding.

Kvinner har oftere gradert sykmelding enn menn. 24 prosent av sykefraværstilfellene for kvinner er gradert, mot 18 prosent for menn. Graderte sykmeldinger er vanligst for psykiske lidelser (33 prosent) og muskel- og skjelettlidelser (27 prosent).

Sykefravær 3. kvartal 2017 - infografikk

Illustrasjonen viser gradert sykefravær 3. kvartal 2017. Last ned illustrasjonen som PDF-fil eller illustrasjonen i png-format.

Legemeldt sykefraværet øker mest i Finnmark

I Finnmark gikk sykefraværet opp til 6,3 prosent i 3. kvartal i år, en økning på 6,6 prosent fra samme periode i fjor. Det var kvinner som sto for mye av økningen i sykefraværet. Sykefraværet økte med 9,6 prosent for kvinner og 2,6 prosent for menn. Flere andre fylker hadde økning i sykefraværet, som Vest-Agder med 5,7 prosent og Buskerud med 3,6 prosent.

Sykefraværet gikk ned i flere fylker. Reduksjonen var størst i Hordaland med 2,8 prosent, deretter Østfold med 1 prosent og Troms med 0,7 prosent.

Nordland har det høyeste sykefraværet av alle fylkene på 6,4 prosent, fulgt av Finnmark med 6,3 prosent og Østfold med 6,2 prosent. Oslo er fylket med det laveste sykefraværet på 4,5 prosent, fulgt av Rogaland med 4,8 prosent og Sogn og Fjordane med 5,0 prosent.

For mer informasjon, kontakt pressevakten hos NAV på telefon 400 03 144.

Fakta

Ny sykefraværsstatistikk

På grunn av endringer i datagrunnlaget etter at a-ordningen ble introdusert 1. januar 2015, har ikke NAVhatt mulighet til å publisere oppdatert sykefraværsstatistikk før nå. A-ordningen innebærer at arbeidsgivere rapporterer inn lønns- og ansettelsesforhold til det offentlige på en annen måte enn tidligere. På grunn av dette ble det gjort justeringer i utarbeidelsen av de avtalte og tapte dagsverkene som inngår i sykefraværsprosenten. Effekten av innføringen av nytt datagrunnlag i 1. kvartal 2015 på sykefraværsprosenten er svært liten, også når det gjelder egenmeldt og legemeldt sykefravær hver for seg. For ytterligere forklaring, se statistikknotatet for «Utviklingen i sykefraværet, 3. kvartal 2016».