Stabilt sykefravær

Sykefraværet for 4. kvartal 2018 var 5,8 prosent, viser sesongjusterte tall. Det er samme nivå som i forrige kvartal.

For å kunne sammenligne sykefraværet med forutgående kvartaler, blir det korrigert for sesongvariasjoner som skyldes blant annet influensa og bevegelige helligdager.

Fra og med 4. kvartal 2018 er tallgrunnlaget for både for det legemeldte og egenmeldte fraværet endret (se faktaboks).

Sammenlignet med 3. kvartal 2018 var det legemeldte sykefraværet stabilt på 4,9 prosent. Det egenmeldte fraværet gikk ned fra 0,9 til 0,8. Det totale sykefraværet for 4. kvartal 2018 er 5,8 prosent.

– Selv om sykefraværet varierer litt fra kvartal til kvartal, er hovedbildet de siste årene at sykefraværet er stabilt, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng.

Heretter omtaler vi kun det legemeldte sykefraværet. Tallene under er sammenlignet med samme kvartal året før.

Det legemeldte sykefraværet var 5,1 prosent i 4. kvartal 2018. Sammenlignet med samme kvartal i fjor er det en nedgang på 1,3 prosent. Sykefraværet gikk ned med 1,3 prosent for menn og 1,2 prosent for kvinner. Det legemeldte sykefraværet er 6,7 prosent for kvinner og 3,8 prosent for menn.

Mindre forskjeller mellom fylkene

Utviklingen i det legemeldte sykefraværet de siste 10 årene viser at det har blitt mindre forskjeller mellom fylkene. Det legemeldte sykefraværet har gått mye ned i fylker med høyt sykefravær som Finnmark, Troms, Hedmark og Østfold. I disse fylkene har det legemeldte sykefraværet blitt redusert med over 20 prosent siden 2009.

Det har vært reduksjon i samtlige fylker i denne 10-årsperioden, men vi ser at fylkene som tradisjonelt har hatt lavt sykefravær, har hatt en mindre nedgang enn andre fylker. Dette gjelder flere fylker på Vestlandet. Rogaland har vært fylket med det laveste sykefraværet og hadde en kraftig økning etter oljekrisen i 2014. Sykefraværet økte også i andre fylker, men ikke like mye. Selv om økonomien på Vestlandet har bedret seg betraktelig, har sykefraværet stabilisert seg på et noe høyere nivå.

Økning i psykiske lidelser for de under 30 år

Det legemeldte sykefraværet for personer under 30 år viser en økning i andelen tapte dagsverk med psykiske lidelser de siste ti årene Fra 4. kvartal 2009 har andelen psykiske lidelser økt fra 19,0 prosent til 22,3 prosent i 4. kvartal 2018.

Kvinner har den største veksten i tapte dagsverk knyttet til psykiske lidelser for de under 30 år. Hvis vi ser bort i fra svangerskapsplager, står psykiske lidelser for over 30 prosent av de tapte dagsverkene i denne gruppen i 4. kvartal 2018. For menn under 30 år er andelen 20 prosent i 4. kvartal 2018.

Andelen muskel- og skjelettlidelser har i samme periode hatt en kraftig nedgang. Ser vi de to diagnosegruppene sammen har de utgjort litt over 50 prosent av de tapte dagsverkene siden 2009.

Det er en dreining fra muskel- og skjelettlidelser til psykiske lidelser i alle aldersgrupper, men dreiningen er størst for de under 30 år. Det legemeldte sykefraværet for unge under 30 år er imidlertid lavt og har vært stabilt på omkring 4,0 prosent de siste årene.

For mer informasjon, kontakt pressevakten hos NAV på telefon 400 03 144.

Fakta

Endring i statistikken

  • Fra og med 4. kvartal 2018 er tallgrunnlaget for både for det legemeldte og egenmeldte fraværet endret, ettersom SSB og NAV ikke lenger korrigerer avtalte dagsverk for uttak av ferie.
  • Endringen innebærer at sykefraværsprosenten blir lavere.
  • Alle tidsseriene er korrigert tilbake i tid.

Sykefraværsstatistikken utarbeides i samarbeid med Statistisk sentralbyrå (SSB).

For mer informasjon om endringene, se sykefraværsnotatet for 4, kvartal 2018.