2,2 prosent ledighet i Nordland

I januar 2018 er det 2 724 helt ledige i Nordland, dette er 649 færre helt ledige enn på samme tid i fjor. Dette tilsvarer en arbeidsledighet på 2,2 prosent, en reduksjon på 19 prosent. I Norge sett under ett er ledigheten lavere enn i samme periode i fjor.

Ledigheten i Nordland i januar 2018 er lavere enn i fjor på samme tid. Det er nedgang både blant kvinner (-173) og menn (-476). Vi ser økt sysselsetting innen de fleste bransjer. Antall langtidsledige i Nordland fortsetter å gå ned (-179), og denne nedgangen viser at det fremdeles er gode jobbmuligheter for de ledige i arbeidsmarkedet i Nordland, sierfylkesdirektør Cathrine Stavnes ved NAV Nordland.

Det er 15 flere personer som deltar på arbeidsmarkedstiltak i Nordland sammenlignet med samme tid i fjor.

I landet sett under ett har antall helt ledige gått ned med 16 389 personer fra januar i fjor. Totalt for landet er det nå registrert 71 849 helt ledige, noe som tilsvarer 2,6 prosent av arbeidsstyrken.

 

Yrkesbakgrunn

I Nordland finner vi nå flest helt ledige med bakgrunn fra industriarbeid (416), bygg/anlegg (385) samt reiseliv og transport (301).

Størst prosentvis ledighetsnedgang fra januar i fjor finner vi innenfor industriarbeid, der det nå er 213 færre helt ledige. Dette tilsvarer en ledighetsnedgang på 34 prosent.

 

Kjønn og ledighet

I januar er det totalt 955 helt arbeidsledige kvinner, en ledighetsprosent på 1,6. Dette er 173 færre personer enn i fjor. I januar er det totalt 1 769 helt arbeidsledige menn som gir en ledighetsprosent på 2,7. Det er en nedgang på 476 personer sammenlignet med samme måned i fjor.

 

Lavest ledighet i Hattfjelldal, Hamarøy og Lurøy

Ved utgangen av januar er det 1,1 prosent arbeidsledighet i Hattfjelldal og Hamarøy kommuner. I Lurøy er andelen helt ledige 1,2 prosent.

Høyest ledighet finner vi i Herøy med 6,1 prosent ledighet. Moskenes har 4,9 prosent helt ledige.

I de større bykommunene har Bodø en ledighet på 1,9 prosent, Rana 2,0 prosent og Narvik 2,5 prosent.

 

Alder og ledighet

De aldersgruppene som har høyest ledighet i prosent av arbeidsstyrken er aldersgruppen 20-24 med 3,5 prosent og 25-29 år med ledighet på 3,2 prosent. Deretter følger aldersgruppen 30-39 år med 3,1 prosent ledighet. Blant de yngste (19 år og under) er ledigheten på 1,2 prosent.

 

Ledige stillinger           

Totalt har det vært en tilgang på 1 839 registrerte ledige stillinger i Nordland i januar. Dette er 450 flere stillinger enn i fjor på samme tid. Fag innen Helse, Pleie, Omsorg har størst økning i antall utlyste stillinger (+ 104) i forhold til samme måned i fjor.

 

Varighet

Antall registrerte langtidsledige (helt ledig i mer enn 26 uker) er i januar på 559 personer. Det er en nedgang på 179 personer fra i fjor på samme tid.

Denne måneden er det registrert 2 165 korttidsledige i Nordland (helt ledig i mindre enn 26 uker). Det er 470 færre personer enn i samme måned i fjor.

 

Arbeidssøkere på tiltak

Totalt er det 780 personer som er registrert som arbeidssøkere på tiltak i Nordland i januar. Dette er 15 flere enn på samme tid i fjor. Dermed er 0,6 prosent av arbeidsstyrken i Nordland på et arbeidsmarkedstiltak.

 

Permitterte

Ved utgangen av januar er det totalt 341 helt og delvis ledige permitterte i Nordland. Dette er 110 færre enn samme måned i fjor. De permitterte har i hovedsak bakgrunn fra fiskeindustri og annen industri.

 

 

Nærmere opplysninger ved NAV Nordland:

Fylkesdirektør Cathrine Stavnes – tlf. 91 66 50 71

Fakta

           

   
   

HVORDAN     MÅLER VI ARBEIDSLEDIGHET?

   

Med     jevne mellomrom dukker det opp diskusjoner om skjult ledighet, og vi møter     påstander som at alle som mottararbeidsavklaringspenger egentlig er     arbeidsledige. Men hva mener vi egentlig med arbeidsledighet?

   

Den internasjonale arbeidsorganisasjonen     (ILO) har tre krav for at man skal telle som arbeidsledig i statistikken.     Personen skal:

   
  •     være uten arbeid
  •     være tilgjengelig for å begynne i     arbeid i løpet av kort tid om man får et jobbtilbud.
  •     søke på arbeid.
           

I SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU)     løses dette ved at man spør om personen har jobb, og hvis ikke, om     vedkommende kan begynne å jobbe innen to uker og har søkt på arbeid siste     fire uker. Dersom alle disse kravene oppfylles, teller personen som     arbeidsledig i statistikken.

   

TO GRUPPER.

   

I NAV må en person bekrefte at han/hun     fortsatt er arbeidssøker på meldekortet annenhver uke. Der registreres også     om personen har jobbet de siste to ukene. I tillegg må NAVs veiledere     godkjenne i Arena at personen er en reell arbeidssøker før de kommer med i     statistikken. I NAVs statistikk ender vi da opp med to grupper som vi antar     oppfyller alle de tre kravene til ILO.

   

Det er de helt ledige og arbeidssøkere     som deltar på tiltak. Summen av disse to kalles gjerne for     bruttoledigheten. I tillegg oppgir vi i vår månedlige     arbeidsmarkedsstatistikk hvor mange som er delvis ledige, selv om disse     ikke oppfyller det første kravet til ILO.

   

GRÅSONE.

   

Arbeidsledigheten er imidlertid ikke et     mål på samlet utenforskap. Det er mange som ikke jobber, men som likevel     ikke oppfyller ILOs tre krav. Det gjelder for eksempel uføretrygdede, sykmeldte     og personer med nedsatt arbeidsevne.

   

Samtidig vil det være en gråsone mellom     arbeidsledighet og andre grupper. Når er for eksempel helseproblemene så     store at arbeidsevnen er nedsatt? Dette kan i mange tilfeller være en     vanskelig vurdering for både veileder og lege.

   

LIK UTVIKLING.

   

Over tid viser likevel AKU og NAVs tall     over arbeidsledige en svært lik utvikling. De to målene har også vist seg å     være gode konjunkturindikatorer for norsk økonomi. Får vi et tilbakeslag i     norsk økonomi, ser vi at arbeidsledigheten relativt raskt begynner å øke,     og motsatt når vi har god vekst i norsk økonomi. De to målene for     arbeidsledighet er derfor også viktige indikatorer for blant annet Norges     Bank når de skal bestemme rentenivået og for Finansdepartementet når de     skal avgjøre hvor mye penger som kan brukes på statsbudsjettet.