2,0 prosent ledighet i Nordland

I juli 2018 er det 2 487 helt ledige i Nordland, dette er 180 færre helt ledige enn på samme tid i fjor¹. Dette tilsvarer en arbeidsledighet på 2,0 prosent, en nedgang på 7 prosent.

I Norge sett under ett er ledigheten 9 prosent lavere enn i samme periode i fjor.

-      Antall arbeidsledige i Nordland fortsetter å synke, noe som viser at det fortsatt er gode jobbmuligheter for arbeidssøkere i Nordland, sier avdelingsdirektør Petter Bugge Richardsen ved NAV Nordland.

I landet sett under ett har antall helt ledige gått ned med 6 873 personer fra juli i fjor. Totalt for landet er det nå registrert 70 558 helt ledige, noe som tilsvarer 2,5 prosent av arbeidsstyrken.

 

Yrkesbakgrunn

I Nordland finner vi nå flest helt ledige med bakgrunn fra industriarbeid (389), serviceyrker og annet arbeid (244), butikk/salgsarbeid (235) og bygg og anlegg (235).

 

Størst ledighetsnedgang fra juli i fjor finner vi innenfor ingeniør- og ikt-fag, der det nå er 33 færre helt ledige. Dette tilsvarer en ledighetsnedgang på 25 prosent.

 

Kjønn og ledighet

I juli er det totalt 1091 helt arbeidsledige kvinner, en ledighetsprosent på 1,9. Dette er 26 færre personer enn i fjor. I juli er det totalt 1 396 helt arbeidsledige menn som gir en ledighetsprosent på 2,1. Det er en nedgang på 154 personer sammenlignet med samme måned i fjor.

 

Lavest ledighet: Lurøy, Rødøy og Grane

Ved utgangen av juli er det 0,4 prosent arbeidsledighet i Lurøy kommune. I Grane og Rødøy er andelen helt ledige 0,8 prosent. Høyest ledighet finner vi i Værøy (8,1 prosent), og i Vestvågøy (4,2 prosent).

 

I de større bykommunene har Bodø en ledighet på 1,6 prosent, Rana 1,8 prosent og Narvik 2,3 prosent.

 

Alder og ledighet

Aldersgruppen som har høyest ledighet i prosent av arbeidsstyrken er aldersgruppen 30-39 år med ledighet på 2,9 prosent. Aldersgruppene 20-24 og 25-29 år har 2,8 prosent. Blant de yngste (19 år og under) er ledigheten på 1,4 prosent.

 

Ledige stillinger           

Totalt har det vært en tilgang på 1 192 registrerte ledige stillinger i Nordland i juli. Dette er 2 prosent flere stillinger enn i fjor på samme tid. Barne- og ungdomsarbeid (107 stilinger) har størst økning i antall utlyste stillinger (+ 195 prosent) i forhold til samme måned i fjor. Megler og konsulenter har redusert antall utlyste stillinger med 45 prosent til 22 stillinger sammenlignet med juli 2017.

 

Varighet

Antall registrerte langtidsledige (helt ledig i mer enn 26 uker) er i juli på 526 personer. Det er en nedgang på 126 personer fra i fjor på samme tid.

 

Denne måneden er det registrert 1 961 korttidsledige i Nordland (helt ledig i mindre enn 26 uker). Det er 54 færre personer enn i samme måned i fjor.

 

Arbeidssøkere på tiltak

Totalt er det 456 personer som er registrert som arbeidssøkere på tiltak i Nordland i juli. Dette er 12 færre enn på samme tid i fjor. Dermed er 0,4 prosent av arbeidsstyrken i Nordland på et arbeidsmarkedstiltak.

 

Permitterte

Ved utgangen av juli er det totalt 195 helt og delvis ledige permitterte i Nordland. Dette er 41 flere enn samme måned i fjor. De permitterte har i hovedsak bakgrunn fra fiskeindustri og annen industri.

 

 

Nærmere opplysninger ved NAV Nordland:

Avdelingsdirektør Petter Bugge Richardsen 975 68 776

 

 

 

 

 

 

 

 

 

¹) Spesielle forhold

Normalt sesongmønster er at arbeidsledigheten øker i løpet av juli. Arbeidsmarkedstallene for 2018 er basert på uke 31, mens de tilsvarende tallene for juli 2017 var basert på uke 30. Det vil si at tallene er hentet ut nesten en uke senere enn i fjor. Siden arbeidsledigheten normalt øker ganske mye i juli så medfører en ukes senere statistikkoppdatering at tallene for helt ledige og bruttoledige blir høyere enn sammenlikningstidspunktet i fjor. NAV estimerer at effekten for helt ledige er om lag 1 900 og for bruttoledige om lag 1 500 (for tallene som ikke er sesongjustert). Effekten dette har på de sesongjusterte tallene vil bli reversert i august, som i år vil bli på samme tidspunkt som i fjor i statistikken. NAV har fra og med juli også innført påminnelse på SMS om at arbeidsledige må huske å sende meldekort om de fortsatt ønsker å være registrert som arbeidssøkere. Dette bidrar også til å dra opp ledighetstallet for juli, anslagsvis med  rundt 1 200 personer. Til slutt har det også vært endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger i år. Man kan nå motta arbeidsavklaringspenger i inntil seks måneder som arbeidsledig, mot tidligere tre måneder. Dette ser også ut til å dra ledighetstallet noe opp, men effekten er sannsynligvis relativt liten.

 

 

 

Fakta

HVORDAN MÅLER NAV ARBEIDSLEDIGHET?

Med jevne mellomrom dukker det opp diskusjoner om skjult ledighet, og vi møter påstander som at alle som mottar arbeidsavklaringspenger egentlig er arbeidsledige. Men hva mener vi egentlig med arbeidsledighet?

 

Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) har tre krav for at man skal telle som arbeidsledig i statistikken. Personen skal:

  • være uten arbeid
  • være tilgjengelig for å begynne i arbeid i løpet av kort tid om man får et jobbtilbud
  • søke på arbeid

 

I SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU) løses dette ved at man spør om personen har jobb, og hvis ikke, om vedkommende kan begynne å jobbe innen to uker og har søkt på arbeid siste fire uker. Dersom alle disse kravene oppfylles, teller personen som arbeidsledig i statistikken.

 

TO GRUPPER.

I NAV må en person bekrefte at han/hun fortsatt er arbeidssøker på meldekortet annenhver uke. Der registreres også om personen har jobbet de siste to ukene. I tillegg må NAVs veiledere godkjenne i Arena at personen er en reell arbeidssøker før de kommer med i statistikken. I NAVs statistikk ender vi da opp med to grupper som vi antar oppfyller alle de tre kravene til ILO.

Det er de helt ledige og arbeidssøkere som deltar på tiltak. Summen av disse to kalles gjerne for bruttoledigheten. I tillegg oppgir vi i vår månedlige arbeidsmarkedsstatistikk hvor mange som er delvis ledige, selv om disse ikke oppfyller det første kravet til ILO.

 

GRÅSONE.

Arbeidsledigheten er imidlertid ikke et mål på samlet utenforskap. Det er mange som ikke jobber, men som likevel ikke oppfyller ILOs tre krav. Det gjelder for eksempel uføretrygdede, sykmeldte og personer med nedsatt arbeidsevne.

Samtidig vil det være en gråsone mellom arbeidsledighet og andre grupper. Når er for eksempel helseproblemene så store at arbeidsevnen er nedsatt? Dette kan i mange tilfeller være en vanskelig vurdering for både veileder og lege.

 

LIK UTVIKLING.

Over tid viser likevel AKU og NAVs tall over arbeidsledige en svært lik utvikling. De to målene har også vist seg å være gode konjunkturindikatorer for norsk økonomi. Får vi et tilbakeslag i norsk økonomi, ser vi at arbeidsledigheten relativt raskt begynner å øke, og motsatt når vi har god vekst i norsk økonomi. De to målene for arbeidsledighet er derfor også viktige indikatorer for blant annet Norges Bank når de skal bestemme rentenivået og for Finansdepartementet når de skal avgjøre hvor mye penger som kan brukes på statsbudsjettet.