1,7 prosent ledighet i Nordland

I juni 2018 er det 2 118 helt ledige i Nordland, dette er 408 færre helt ledige enn på samme tid i fjor. Dette tilsvarer en arbeidsledighet på 1,7 prosent, en nedgang på 16 prosent siste år.
I Norge sett under ett er ledigheten 15 prosent lavere enn i samme periode i fjor.

-      Fra samme måned i fjor er det nedgang både i ledigheten blant kvinner (-160) og menn (-248). Det er økt sysselsetting i de fleste bransjer. Antall langtidsledige i Nordland fortsetter å gå ned (-158). Utviklingen de senere årene viser at det er gode jobbmuligheter for alle arbeidssøkere i Nordland, sier fung. fylkesdirektør Erik Seljeås ved NAV Nordland.

I landet sett under ett har antall helt ledige gått ned med 10 744 personer fra juni i fjor. Totalt for landet er det nå registrert 60 738 helt ledige, noe som tilsvarer 2,2 prosent av arbeidsstyrken.

 

Yrkesbakgrunn

I Nordland finner vi nå flest helt ledige med bakgrunn fra industriarbeid (340), butikk/salgsarbeid (230) og bygg og anlegg (227).

 

Størst ledighetsnedgang fra juni i fjor finner vi innenfor butikk/salgsarbeid, der det nå er 73 færre helt ledige. Dette tilsvarer en ledighetsnedgang på 24 prosent.

 

Kjønn og ledighet

I juni er det totalt 830 helt arbeidsledige kvinner, en ledighetsprosent på 1,4. Dette er 160 færre personer enn i fjor. I juni er det totalt 1 288 helt arbeidsledige menn som gir en ledighetsprosent på 2,0. Det er en nedgang på 248 personer sammenlignet med samme måned i fjor.

 

Lavest ledighet: Beiarn, Lurøy og Vevelstad

Ved utgangen av juni er det 0,2 prosent arbeidsledighet i Beiarn og Lurøy kommuner. I Vevelstad er andelen helt ledige 0,4 prosent. Høyest ledighet finner vi i Herøy (5,2 prosent),  på Værøy og i Vestvågøy (begge 3,1 prosent).

 

I de større bykommunene har Bodø og Rana en ledighet på 1,5 prosent og Narvik 2,1 prosent.

 

Alder og ledighet

Aldersgruppen som har høyest ledighet i prosent av arbeidsstyrken er aldersgruppen 20-24 år med ledighet på 2,6 prosent, samtidig er det denne gruppen som har størst nedgang i ledigheten fra samme måned i fjor (-24). Aldersgruppene 25-29 har 2,4 prosent ledighet og 30-39 år har 2,4 prosent. Blant de yngste (19 år og under) er ledigheten på 1,1 prosent.

 

Ledige stillinger           

Totalt har det vært en tilgang på 1 491 registrerte ledige stillinger i Nordland i juni. Dette er 278 flere stillinger enn i fjor på samme tid. Bygg og anlegg har størst økning i antall utlyste stillinger (+ 122) i forhold til samme måned i fjor. Barne- og ungdomsarbeid har redusert antall utlyste stillinger med 43 fra juni i fjor (- 58 prosent).

 

Varighet

Antall registrerte langtidsledige (helt ledig i mer enn 26 uker) er i juni på 479 personer. Det er en nedgang på 158 personer fra i fjor på samme tid.

Denne måneden er det registrert 1 639 korttidsledige i Nordland (helt ledig i mindre enn 26 uker). Det er 250 færre personer enn i samme måned i fjor.

 

Arbeidssøkere på tiltak

Totalt er det 640 personer som er registrert som arbeidssøkere på tiltak i Nordland i juni. Dette er 20 færre enn på samme tid i fjor. Dermed er 0,5 prosent av arbeidsstyrken i Nordland på et arbeidsmarkedstiltak.

 

Permitterte

Ved utgangen av juni er det totalt 234 helt og delvis ledige permitterte i Nordland. Dette er 48 flere enn samme måned i fjor. De permitterte har i hovedsak bakgrunn fra fiskeindustri og annen industri.

 

Nærmere opplysninger ved NAV Nordland:

Fung. fylkesdirektør Erik Seljeås 909 35 004

 

 

 

Ledighet juni 2000-2018

Fakta

HVORDAN MÅLER VI ARBEIDSLEDIGHET?

Med jevne mellomrom dukker det opp diskusjoner om skjult ledighet, og vi møter påstander som at alle som mottar arbeidsavklaringspenger egentlig er arbeidsledige. Men hva mener vi egentlig med arbeidsledighet?

 

Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) har tre krav for at man skal telle som arbeidsledig i statistikken. Personen skal:

  • være uten arbeid
  • være tilgjengelig for å begynne i arbeid i løpet av kort tid om man får et jobbtilbud
  • søke på arbeid

 

I SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU) løses dette ved at man spør om personen har jobb, og hvis ikke, om vedkommende kan begynne å jobbe innen to uker og har søkt på arbeid siste fire uker. Dersom alle disse kravene oppfylles, teller personen som arbeidsledig i statistikken.

 

TO GRUPPER.

I NAV må en person bekrefte at han/hun fortsatt er arbeidssøker på meldekortet annenhver uke. Der registreres også om personen har jobbet de siste to ukene. I tillegg må NAVs veiledere godkjenne i Arena at personen er en reell arbeidssøker før de kommer med i statistikken. I NAVs statistikk ender vi da opp med to grupper som vi antar oppfyller alle de tre kravene til ILO.

Det er de helt ledige og arbeidssøkere som deltar på tiltak. Summen av disse to kalles gjerne for bruttoledigheten. I tillegg oppgir vi i vår månedlige arbeidsmarkedsstatistikk hvor mange som er delvis ledige, selv om disse ikke oppfyller det første kravet til ILO.

 

GRÅSONE.

Arbeidsledigheten er imidlertid ikke et mål på samlet utenforskap. Det er mange som ikke jobber, men som likevel ikke oppfyller ILOs tre krav. Det gjelder for eksempel uføretrygdede, sykmeldte og personer med nedsatt arbeidsevne.

Samtidig vil det være en gråsone mellom arbeidsledighet og andre grupper. Når er for eksempel helseproblemene så store at arbeidsevnen er nedsatt? Dette kan i mange tilfeller være en vanskelig vurdering for både veileder og lege.

 

LIK UTVIKLING.

Over tid viser likevel AKU og NAVs tall over arbeidsledige en svært lik utvikling. De to målene har også vist seg å være gode konjunkturindikatorer for norsk økonomi. Får vi et tilbakeslag i norsk økonomi, ser vi at arbeidsledigheten relativt raskt begynner å øke, og motsatt når vi har god vekst i norsk økonomi. De to målene for arbeidsledighet er derfor også viktige indikatorer for blant annet Norges Bank når de skal bestemme rentenivået og for Finansdepartementet når de skal avgjøre hvor mye penger som kan brukes på statsbudsjettet.