Vedlegg 7 til ftrl § 10-7 a, c, d samt annet og tredje ledd – Regler for særskilte hjelpemiddelgrupper

MyndighetNAV – Arbeids- og velferdsetaten
Dato2006-06-26
Doknr/publisertV7-10-07ACD
SammendragVedlegg 7 til ftrl § 10-7 a, c, d samt annet og tredje ledd: Regler for særskilte hjelpemiddelgrupper
Henvisninger: Folketrygdloven (1997) §10-7, §10-7
Sist endret2023-08-31

 

Kapitteloversikt

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Arbeids- og rehabiliteringsdivisjonen 26.06.2006

Sist endret 16.08.2023, se overskrifter med endringsmerking 8/23.

Endret på nytt 31.08.2023, se overskriften briller/kontaktlinser

Alarm og varsling

[Endret 2/08, 4/09, 6/12, 11/13] b

Trygghetsalarm, spesialtilpasning av disse og annet varslingsutstyr til å varsle aktører utenfor hjemmet er et kommunalt ansvar. Hjemmelsgrunnlaget er helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2, jf. § 3-1. Se også rundskrivet til § 10-8 under punktet om helse- og omsorgstjenesteloven.

Også en rekke små varslingshjelpemidler vil falle inn under den omsorgen for hjemmeboende som kommunen har ansvar for. Dette gjelder dersom varsling er ment å skje til personer utenfor eget hjem, og som er kommunalt lønnet, for eksempel til felles vaktrom i tilknytning til omsorgsboliger, bofellesskap osv. jf. folketrygdloven § 10-8.

Varsling innad i eget hjem, til familie, og/ eller andre som oppholder seg i brukers hjem, for å tilkalle hjelp, faller inn under folketrygdens ansvarsområde. Varslingshjelpemidlene er da normalt enkle. Hva som skal anses som nødvendig og hensiktsmessig varslingsutstyr i det enkelte tilfellet, vil avhenge av den enkelte brukers funksjonsbegrensning og boforhold. Med eget hjem menes innad i egen bolig, i generasjonsbolig og lignende. Det er formålet med utstyret som vil avgjøre om produktet er et kommunalt ansvar eller om det kan tilstås med hjemmel i folketrygdloven. GPS-baserte orienteringshjelpemidler som er spesielt tilrettelagt for personer med funksjonsnedsettelse vil kunne dekkes gjennom folketrygden, gitt at bruken ikke faller inn under andres, for eksempel kommunens, ansvarsområde.

Særskilte regler for varslingsutstyr til personer med epilepsi (Tilføyd som egen overskrift)

[Endret 12/16]

Det kan gis stønad til anskaffelse av epilepsialarm til personer med epilepsi når dette er nødvendige og hensiktsmessige for å varsle anfall. Det er kun til denne brukergruppen det også kan gis stønad til GPS-basert fallalarm. Alarmens tilknytningsform det vil si hvem som varsles når alarmen blir aktivert, skal ikke ha betydning for stønaden. Når det gis stønad til fallalarm, bør det i forkant avklares hvem som skal gi nødvendig hjelp når alarmen blir aktivert. Stønad til epilepsialarm kan gis så lenge bruker bor hjemme. Dersom slikt utstyr er nødvendig for å kunne gi den enkelte forsvarlig omsorg, overføres ansvaret til kommunen når bruker flytter til sykehjem eller annen institusjon jfr. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2. Det vil være opp til kommunen å vurdere behovet.

Siden enkelte typer varsling kan virke inngripende på brukerens privatliv, må nødvendigheten begrunnes og vurderes nøye. Det vises til rundskrivets pkt 3.5.5 om etikk og hjelpemidler.

Særskilte hjelpemidler til forflytning

Bensindrevne/motoriserte forflytningshjelpemidler

[Endret 4/17, 8/23]

Det kan kun gis stønad til bensindrevne/motoriserte forflytningshjelpemidler hvor hastigheten er maksimalt 15 km/timen etter folketrygdloven § 10-7 bokstav a. For kjøretøy med hastighet over 15 km/t vil dette kunne tilstås med hjemmel i folketrygdloven § 10-7 bokstav h.

Visse transportmidler som har hastighet under 15 km/timen faller utenfor definisjonen av rullestol jf. Forskrift om kjørende og gående trafikk (trafikkreglene) § 1 første ledd bokstav l. Noen av disse transportmidlene fyller behovet for personforflytning i ulendt terreng i tilfeller hvor en elektrisk rullestol har utfordringer med fremkommelighet. Slike terrenggående transportmidler kan i helt spesielle tilfeller være et alternativ til elektrisk terrenggående rullestol.

Det kreves en nøye begrunnelse fra sakkyndig instans om nødvendigheten i forhold til terrenggående transportmiddel som ikke kan defineres som rullestol. Det må blant annet stilles som krav at brukeren ved hjelp av et slikt hjelpemiddel i større grad enn tidligere settes i stand til å forflytte seg på egenhånd.

Erfaring tilsier at en elektrisk terrenggående rullestol, ved sikker og riktig bruk, ofte har tilstrekkelig fremkommelighet. Vurdert opp mot andre faktorer som f.eks. miljømessige hensyn og samfunnsøkonomiske interesser, kan elektrisk terrenggående rullestol også være vurdert som mest hensiktsmessig.

Det skal i vurderingen legges vekt på medlemmets muligheter til oppfølging av barn, herunder følge med barn på tur i skog og mark. Det legges vekt på medlemmets mulighet til å ivareta hus og hjem, f.eks. der personen bor i ulendt terreng.

Aktivitet, som utelukkende er vurdert som hobby og fritidsaktivitet, kan ikke omdefineres til en aktivitet i dagliglivet kun basert på stor interesse for hobbyen og utøvelsens omfang. En slik streng avgrensning av dagliglivets aktiviteter kan utledes av Ot.prp.nr.10 (2003-2004).

Det er brukers ansvar å undersøke hvorvidt hjelpemiddelet nødvendiggjør særskilt godkjenning for ferdsel i utmark Det er også brukers ansvar å søke kommunen/grunneier om slik tillatelse.

Aldersbegrensning kan forekomme avhengig av hjelpemiddelets fart og klassifisering.

Tilleggsutstyr

Tilhenger påmontert rullestol vil vanligvis føre til at bestemmelsene i veitrafikkloven, tilhørende forskrift og kjøretøyforskriften brytes. Lengden vil da som hovedregel overstige 180 cm og egenvekten vil overstige 250 kg (inklusive evt. batterier). Det vil således ikke være hensiktsmessig å tilstå stønad til hjelpemiddelet.

Andre forflytningshjelpemidler

Sykkel

[Endret 6/12]

Vanlig tohjulssykkel anses ikke som et hjelpemiddel. Tohjulssykkel med hjelpemotor anses normalt ikke som et teknisk hjelpemiddel. Sykkel anses som normalt utstyr til bruk i dagliglivet og i fritiden. Det er ansett at alle, også funksjonsfriske har utgifter til sykkel. Utgangspunktet er således at behov for sykkel bør dekkes av den enkelte selv, dette uavhengig av funksjonstap. Spesialtilpasset sykkel kan gis til barn og unge under 26 år, se retningslinjene til § 10-7 bokstav a, c og d samt annet og tredje ledd, punkt 3.3.3.

Når det gjelder sykler med og uten hjelpemotor, kan dette likevel anses som et gangteknisk hjelpemiddel til forflytning ute – over kortere avstander. Utgangspunktet vil da være hvorvidt sykkelen er spesialutviklet for funksjonshemmede og/eller hvorvidt sykkelen ikke er normal å anskaffe også for funksjonsfriske. Praksis tilsier at sykkel som forflytningshjelpemiddel kun kan gis dersom vilkårene for rullestol er oppfylt. Sykkel gis da som et alternativ til nødvendig rullestol og der sykkel er mer hensiktsmessig.

Hjelpemidler for hørselshemmede

[Endret 3/15]

Innledning

Bestemmelser om høreapparat og tolkehjelp for hørselshemmede er gitt egne forskrifter og egne kommentarer. Hjelpemidler til døvblinde er omtalt i eget punkt i disse kommentarene.

Opplæringstiltak for hørselshemmede er omtalt i kommentarene til forskriftens § 6, jf. lovens § 10-7 tredje ledd.

Forskjellige hjelpemidler for hørselshemmede

Hjelpemidlene er omtalt i alfabetisk rekkefølge. Listen er ikke uttømmende.

FM-anlegg (samtaleapparat)

FM-anlegg kan lånes ut for kort tid dersom rimeligere audiotekniske hjelpemidler ikke er hensiktsmessig.

Hjelpemiddelsentralene vurderer selv hvor mange anlegg som må innkjøpes for å kunne ivareta utlånsordningen.

Varig utlån av FM-anlegg vil bare kunne gis i de tilfellene der det fra fagpersonell er godtgjort at utstyret er nødvendig og hensiktsmessig for jevnlig bruk. Det kan tilstås stønad til FM-anlegg/samtaleapparat dersom det etter en utprøvingsperiode viser seg at behovet er tilstrekkelig stort til at varig utlån er mer hensiktsmessig enn korttidsutlån.

Røykvarslere

[Endret 5/11]

Hørselshemmede som må ha røykvarsler tilkoblet signalanlegg, kan få dekket utgiftene til røykvarsler og montering til signalanlegg i hjemmet. Bruker kan også få dekket utgiftene til røykvarsler og montering til signalanlegg i brukers i fritidsbolig dersom fritidsboligen brukes så mye at den kan kalles hjem nr. 2. For ytterligere opplysninger om hva som kan kalles hjem nr. 2, se rundskriv til § 10-7 bokstavene a, c, d samt annet og tredje ledd om hjelpemidler i to «hjem».

Samtaleforsterker

Stønad til samtaleforsterker kan gis dersom det av sakkyndig anses som nødvendig og hensiktsmessig.

Stønad kan også gis til bruker som bor i institusjon.

Teksttelefon/data med teksttelefonfunksjon

Teksttelefon kan tilstås bruker som ikke er i stand til å føre en samtale med vanlig telefon selv om for eksempel høreapparat eller forsterkerutstyr nyttes. Behovet må være grundig dokumentert av fagpersonell. Hjelpemidlet skal være utprøvd før søknad sendes.

Det gis stønad kun til teksttelefonapparatet og nødvendige installasjonsutgifter.

Telenor gir hørselshemmede som har fått stønad til teksttelefon 150 gratis tellerskritt pr. kvartal. Telenor må derfor straks få melding om tilståelsen av teksttelefon, samt eventuell flytte- og opphørsmelding.

Teksttelefon kan ikke tilstås til bruker som bor i institusjon dersom institusjonen disponerer teksttelefon til bruk for beboerne.

Til internatskoleelever mv. kan det tilstås stønad til teksttelefon i hjemmet bare i de tilfellene der eleven i tillegg til ferier jevnlig oppholder seg i hjemmet.

Utgiftene til telefonabonnementet (inklusive samtaleavgift) dekkes av brukeren.

Det kan gis stønad til tilpasningskurs i opplæring i bruken av teksttelefon, se kommentarene til forskriftens § 6 i dette rundskrivet.

Teksttelefon til talehemmede gis etter de samme retningslinjene.

Varslingsutstyr

Som eksempel på varslingsutstyr kan nevnes utstyr for å varsle dørklokke eller vekkeklokke som ringer, barn som gråter mv. Utgifter til slikt varslingsutstyr kan dekkes etter dette kapittel. Varslingsutstyr kan være akustisk (lyd), optisk (lys), taktilt (vibrasjoner) eller en kombinasjon av disse.

Særskilt om hjelpemidler til personer med tilstanden Auditory Processing Disorder (APD)

[Tilføyd 3/10, endret 9/16]

Tilstanden Auditory Processing Disorder (APD) er en hørselshemming. Derfor kan hjelpemidler for å avhjelpe hørselshemmingen tilstås personer med APD. Det må godtgjøres ved erklæring fra spesialist i spesialisthelsetjenesten at APD foreligger, eller at bruker har et funksjonstap som er forenelig med APD og at hjelpemidler er nødvendig og hensiktsmessig for å avhjelpe brukerens hørselshemming. Erklæringen må legge betydelig vekt på funksjonsbeskrivelse og beskrive de tiltak som er forsøkt og hvilken effekt de har gitt. Hvilke tiltak som tenkes forsøkt for å bedre brukerens funksjonsevne, skal også beskrives. Det skal oppgis et navn på oppfølgingsansvarlig.

Synshjelpemidler

[Omarbeidet i sin helhet 8/2021, med unntak av tekst under overskriften Briller til behandling og/eller forebygging av amblyopi]

Endret 15.11.2022, jf. overskriftene:
Avgrensning mot andre stønadsformer/tiltak som er regulert i annet regelverk
Avgrensning mot annet regelverk (Tilføyd)
Gjeldende retningslinjer

Innledning

Det kan gis stønad til hjelpemidler for å kompensere for nedsatt synsevne etter folketrygdloven kapittel 10, jf § 10-7 første ledd bokstav a). Slik stønad gis etter retningslinjer fastsatt av Arbeids- og velferdsdirektoratet, jf forskrift 15.04.1997 nr. 318 om stønad til hjelpemidler mv (hjelpemiddelforskriften) § 2 femte ledd.

Nedenfor fremgår retningslinjene for stønad til slike synshjelpemidler.

Avgrensning mot andre stønadsformer/tiltak som er regulert i annet regelverk

[Endret 11/22]

Det kan gis stønad til førerhund etter folketrygdloven kapittel 10, jf. § 10-7 første ledd bokstav d) og hjelpemiddelforskriften § 4 jf rundskriv R10-07ACD punkt 3.2.4.

Det kan gis stønad til lese- og sekretærhjelp for blinde og svaksynte etter folketrygdloven kapittel 10, jf. § 10-7 første ledd bokstav e) og forskrift 15.04.1997 nr. 319 jf rundskriv R10-07E.

Det kan gis stønad til tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde etter folketrygdloven kapittel 10, jf § 10-7 første ledd bokstav g) og forskrift 15.04.1997 nr. 321 jf rundskriv R10-07G.

Det kan gis stønad til opplæringstiltak etter folketrygdloven kapittel 10, jf § 10-7 tredje ledd og hjelpemiddelforskriften § 6 jf rundskriv R10-07ACD punkt 3.2.2.

Det er gitt bestemmelser om funksjonsassistanse i arbeidslivet i forskrift 11.12.2015 nr. 1598 (tiltaksforskriften) kapittel 6. Forskriften er gitt med hjemmel i arbeidsmarkedsloven.

Databriller for bruk på arbeidsplass er arbeidsgivers ansvar å dekke. Ansvaret følger av forskrift 06.12.2011 nr. 1355 om organisering, ledelse og medvirkning. Forskriften er gitt med hjemmel i arbeidsmiljøloven.

Det kan gis stønad til briller til barn etter forskrift 19.07.2022 nr. 1364 (forskrift om stønad til briller til barn).

Det vises til nevnte regelverk for vurdering av rett til denne type stønad/tiltak.

Generelle vilkår

Medlemmer som har fått synsevnen/synsfunksjonen varig og vesentlig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte, slik at funksjonsevnen i dagliglivet eller arbeidsevnen er vesentlig og varig nedsatt, kan få stønad til synshjelpemiddel, jf folketrygdloven § 10-7 første ledd bokstav a) jf § 10-5 og § 10-6 og hjelpemiddelforskriften § 1 og § 2. Det er et vilkår at synshjelpemiddelet er nødvendig og hensiktsmessig for å bedre funksjonsevnen/arbeidsevnen.

Sakkyndig hjelp skal benyttes når det er tvil om forståelsen av diagnose, synsfunksjon eller om det aktuelle synshjelpemiddelet er nødvendig og hensiktsmessig for å avhjelpe synstapet. Sakkyndig kan være øyelege/annen legespesialist, synspedagog eller optiker. Dersom det ikke foreligger tilstrekkelig medisinsk dokumentasjon, skal øyelege/annen legespesialist konsulteres.

Se for øvrig retningslinjene til folketrygdloven § 10-5, § 10-6 og § 10-8.

Om synsevne

Visusfunksjonen utgjør hovedkriteriet for kvalifisering til synshjelpemidler. Når visusfunksjonen er redusert til ca. 6/18 (0,33) på beste øye med beste korreksjon, vil de fleste få problemer med å lese avisskrift på vanlig leseavstand. Dette nivået er derfor valgt som kriterium på svaksynthet etter kapittel 10 og er også brukt som internasjonalt kriterium av Verdens helseorganisasjon (WHO).

Selv om visusfunksjonen utgjør hovedkriteriet for kvalifisering til synshjelpemidler, må synsfunksjonen likevel ses på som en totalfunksjon der visus kun er et av flere elementer. Visus kan være bedre enn 6/18 (0,33) og likevel kan synsfeltdefekter samt en rekke andre delfunksjoner, f.eks. lesevisus dårligere enn 6/18 (0,33), nedsatt kontrastsyn, nedsatt adaptasjonsevne for lys/mørke, nedsatt mørkesyn og lysømfintlighet/blendingsfølsomhet, forårsake synsproblemer som kan avhjelpes med hjelpemidler.

Når slike spesielle forhold er dokumentert/sannsynliggjort kan stønad gis selv om visus er bedre enn 6/18 (0,33).

For stønad til briller, kontaktlinser og lysfiltre, se kriteriene for synsevnen omtalt under overskriftene «Briller/kontaktlinser», «Filterbriller/filterkontaktlinser», «Generell informasjon om briller/kontaktlinser og filterbriller/filterkontaktlinser» og «Briller til behandling og/eller forebygging av amblyopi».

Svaksyntoptikk

Med svaksyntoptikk menes hjelpemidler som gir optiske effekter som den synshemmede trenger for å kunne utføre daglige oppgaver. Eksempler på hjelpemidler som dekkes er luper, lupebriller, kikkerter, kikkertbriller o.l.

Som svaksyntoptikk regnes også forstørrende nærbrille når det på grunn av svaksyntheten er behov for et nærtillegg (differanse i styrke mellom avstands- og nærbrille) på + 5 dioptrier eller sterkere.

Det gis ikke stønad til luper med styrke mindre enn 5 dioptrier. Det gis heller ikke stønad til lupelamper med styrke mindre enn 3 dioptrier.

Prismebriller, briller og kontaktlinser for vanlige brytningsfeil regnes ikke som svaksyntoptikk.

Elektronoptiske hjelpemidler

Med elektronoptiske hjelpemidler menes hjelpemidler som er konstruert på en slik måte at både elektronisk og optisk teknologi benyttes sammen, f.eks. lese-tv.

Vanligvis vil elektronoptiske hjelpemidler benyttes av synshemmede som ikke oppnår tilfredsstillende funksjonsevne med optikk.

Stativ/bord som er særskilt utviklet for å plassere en lese-tv på, kan dekkes.

Lysskjerming og belysningsutstyr

Lysskjerming: Lystette gardiner og annen lysskjerming er vanlig å anskaffe for allmennheten uavhengig av nedsatt synsfunksjon. Det gis ikke stønad til slike produkter.

Belysning: Den teknologiske utviklingen har ført til at belysning som det er vanlig for allmennheten å anskaffe har LED-teknologi med mulighet for høy styrke og dimming, noe som også kan avhjelpe for nedsatt synsfunksjon. Belysning dekkes derfor i hovedsak ikke.

Det kan unntaksvis gis stønad til belysning dersom utstyret er spesielt egnet til å avhjelpe nedsatt synsfunksjon, og dette utstyret ikke er vanlig å anskaffe for personer med normal synsfunksjon til dette formålet.

Ved sterkt nedsatt adaptsjonsevne eller mørkesyn eller ved særlig sterkt lysbehov som følge av sykdom/skade i øyet eller synsbanen, kan det gis stønad til tilrettelagt allmenbelysning. Det forutsettes at tiltak som rehabilitering av boligen med lysere materiale for å skape kontraster og lysskjerming av vinduer, er ivaretatt før det kan vurderes stønad til tilrettelagt allmennbelysning.

Punktbelysning kan gis for bruk ved unormal kort leseavstand eller ved behov for ekstra oppgavebelysning ut over det som forventes for alder.

Stønad til lykt kan gis ved vesentlig og varig nedsatt mørkesyn (nattblindhet).

Mobilitetshjelpemidler

Svaksynte og blinde som har nedsatt evne til forflytning og orientering kan få mobilitetshjelpemidler. Disse kan lette forståelsen av et miljø, styrke hukommelsen om innlærte gangruter og reisemåter mv. og på den måten utvide/utvikle evnen til selvstendighet.

Eksempler på mobilitetshjelpemidler som dekkes er mobilitetsstokk, lydfyr og GPS.

Avspillere/opptakere

Spesiallagde Daisyspillere (Digitalt Audiobasert InformasjonsSYstem) og spesiallagde diktafoner kan dekkes dersom det er nødvendig og hensiktsmessig for å bedre funksjonsevnen i dagliglivet og vedkommende ikke kan bruke vanlige brunevarer.

Datautstyr og mobiltelefoner

Se rundskriv R10-07ACD punkt 3.4. Der omtales blant annet leselist, skjermleser/skjermstyring til syntetisk tale, apper og programvare. Skjermlesningsprogram i form av app kan dekkes som tilskudd dersom prisforhandlet programvare ikke dekker behovet.

Ergonomisk utstyr

Det kan gis stønad til ergonomisk utstyr dersom utstyret er spesielt egnet til å avhjelpe nedsatt synsfunksjon, og dette utstyret ikke er vanlig å anskaffe for personer med normal synsfunksjon til dette formålet.

Mye ergonomisk utstyr er vanlig for alle å anskaffe uavhengig av funksjonstap, slik som høyderegulerbare stoler og pulter. Dette dekkes derfor ikke.

Ergonomisk utstyr på arbeidsplassen vil i de fleste tilfeller være arbeidsgivers ansvar, se folketrygdloven § 10-8.

Skolen/barnehagen har ansvaret for vanlig høyderegulerbare pulter og vanlige stoler/kontorstoler som sikrer eleven en god sittestilling. Ansvaret presiseres nærmere i rundskrivet til § 10-8.

Briller/kontaktlinser

Historikk

I tidligere rundskriv fra Rikstrygdeverket var det gitt en uttømmende liste for når det kunne gis stønad til briller og kontaktlinser.

I TRR-1999-4222 uttalte Trygderetten følgende om dette:

«Rikstrygdeverket er ikke delegert myndighet til å gi uttømmende regler, og de tilfeller som er nevnt i Rikstrygdeverkets rundskriv kan ikke uten videre uttømmende regulere de tilfeller hvor stønad til kontaktlinser kan ytes.»

På bakgrunn av blant annet denne kjennelsen ble følgende tilføyelse tatt inn i rundskrivet:

«I spesielle tilfeller kan det gis stønad til kontaktlinser/briller når det foreligger annen alvorlig øyesykdom dersom anskaffelsen medfører en ikke ubetydelig merutgift for medlemmet.»

I TRR-2005-3373 viste retten på ny til at Rikstrygdeverket i sitt rundskriv ikke kunne gi en uttømmende liste over når det forelå rett til stønad, men påpekte samtidig at opplistingen måtte ses på som uttrykk for hvor alvorlige tilstander som måtte foreligge for at stønad kunne gis. Retten uttalte også at det ikke var rettslig grunnlag for å fastsette tilleggsvilkår i form av at det aktuelle hjelpemiddelet måtte innebære en ikke ubetydelig merutgift for medlemmet.

Trygderetten har i flere kjennelser gitt uttrykk for at spørsmålet om det kan gis stønad til briller og kontaktlinser vil bero på en konkret vurdering av om lovens vilkår er oppfylt:

TRR-1999-4222: «Etter rettens syn må det avgjørende for om det skal gis stønad til kontaktlinser være hvilken alvorlighetsgrad synsfeilen har og dermed hvilken funksjonsnedsettelse som det er tale om.».

TRR-2004-3253: «Det avgjørende må være om vilkårene i lov og forskrift er oppfylt, dvs. tilstandens alvorlighet og dens betydning for NNs fungering.».

Dette viser at det hele tiden har vært en restriktiv praksis for å gi stønad til briller og kontaktlinser. Trygderetten har i flere saker uttalt at avgjørelsen må bero på en konkret vurdering av om vilkårene i lov og forskrift er oppfylt, og hvor synsfeilens alvorlighet og dennes betydning for funksjonsevnen står sentralt.

Avgrensning mot annet regelverk

[Tilføyd 11/22]

Det kan gis stønad til briller til barn etter forskrift 19.07.2022 nr. 1364 (forskrift om stønad til briller til barn).

Det kan gis stønad til briller / kontaktlinser til personer som har eller kan utvikle amblyopi, etter retningslinjer gitt i eget avsnitt nedenfor om «Briller til behandling og / eller forebygging av amblyopi».

Gjeldende retningslinjer

[Endret 2/22, 11/22]

En stor andel av befolkningen har behov for synskorrigering som følge av brytningsfeil (nærsynthet, langsynthet og skjeve hornhinner) eller normale aldersforandringer i øyet. Det anses derfor som vanlig i befolkningen å anskaffe briller og kontaktlinser for korrigering av denne typen synsfeil. Det ligger utenfor formålet med stønad som gis etter folketrygdloven å dekke slike utgifter. Det gis derfor ikke stønad til slike briller / kontaktlinser.

Det kan gis stønad til et medlem som har sykdom, skade eller lyte som påvirker synsevnen i en slik grad at det medfører vesentlig og varig nedsatt funksjonsevne, I slike tilfeller gis det stønad dersom vedkommende har behov for briller eller kontaktlinser som det ikke er vanlig i befolkningen å anskaffe.

For å avgjøre om synsevnen er nedsatt i et slikt omfang at funksjonsevnen er vesentlig nedsatt, må det gjøres en individuell vurdering basert på medisinskfaglig dokumentasjon og funksjonsbeskrivelse. Det må fremgå hvor alvorlig synsfeil medlemmet har og hvordan denne påvirker funksjonsevnen. Kravet til svaksynthet som nevnt under overskriften «Om synsevne» benyttes ikke som kriterium for innvilgelse av stønad til briller og kontaktlinser.

Nedenfor følger eksempler på tilstander hvor vilkårene for rett til stønad vil kunne være oppfylt:

  • Afaki: kunstig linse er ikke satt inn etter operasjon for grå stær
  • Linseluksasjon: tilstander hvor øyelinsen har løsnet, f.eks. ved Marfans syndrom
  • Keratokonus

Dette er ikke en uttømmende liste. Eksemplene gir imidlertid uttrykk for hvor alvorlige tilstander som må foreligge for at stønad kan gis.

Som det fremgår over, gis det imidlertid ikke stønad i disse tilfellene dersom medlemmet får dekket sitt behov for synskorrigering ved hjelp av briller / kontaktlinser som det er vanlig i befolkningen å anskaffe.

Briller skal alltid vurderes først som korreksjonsform. Dersom det dokumenteres at kontaktlinser gir vesentlig bedre visus og/eller synsfunksjon enn briller, kan det gis stønad til kontaktlinser. Det kan også gis stønad til kontaktlinser dersom det foreligger medisinsk årsak til at medlemmet ikke kan bruke briller. Spesialkontaktlinser kan gis dersom det fra sakkyndig dokumenteres at behovet ikke kan dekkes tilstrekkelig med briller eller standard myke kontaktlinser. Det kan unntaksvis gis stønad til både briller og kontaktlinser når medlemmet av medisinske årsaker må kunne veksle mellom disse eller benytte dem samtidig. Funksjonsbeskrivelse må fremgå av søknaden.

Okklusjonslinse eller briller for okkludering av et øye kan unntaksvis tilstås for å avhjelpe dobbeltsyn. Det er et krav at andre tiltak, som f.eks. prismer/øyelapp, ikke avhjelper vanskene i tilstrekkelig grad.

Irislinse – se rundskriv R10-07I.

Filterbriller/filterkontaktlinser

[Endret 2/22]

Med filterbriller/filterkontaktlinser forstås løsninger med kantfiltre som blokkerer alt lys under en gitt bølgelengde (minimum 450 nm) og slipper gjennom alt lys over samme bølgelengde. Filtre som demper eller fjerner andre deler av det synlige spekteret enn det kantfiltrene gjør, kan også regnes som filterbriller i denne sammenheng. De nevnte filterglassene kan ha tilleggsegenskaper som polarisasjon og fargeskiftende (fotokromatisk) effekt.

Krav for stønad til filtre er at det aktuelle filteret er spesielt egnet til å avhjelpe den reduserte synsfunksjonen, og at typen filter ikke er vanlig å anskaffe for personer uten nedsatt syn.

Lyse filter som for eksempel 400 nm og ND20, solbriller (med eller uten polarisering) og vanlige fargeskiftende brilleglass regnes ikke som filterbriller i denne sammenhengen

Lyse filter, vanlige solbriller av god kvalitet (med eller uten polarisering) og vanlig fargeskiftende brilleglass må være utprøvd før det prøves ut filterbriller/filterkontaktlinser. Dersom disse løsningene dekker behovet, dekkes ikke filterbriller/filterkontaktlinser.

Det kan gis stønad til filterbriller/filterkontaktlinser dersom sykdom/skade i øyet eller synsbanen har ført til unormal sterk grad av lysømfintlighet eller sterkt nedsatt kontrastsyn, som gir synsnedsettende blending i form av nedsatt visus, kontrastsensitivitet eller adaptasjonsevne (tilvenning til ulike lysforhold). Dette gjelder også ved sterk lysømfintlighet ved tørre øyne. Funksjonsbedringen ved bruk av filterbriller/filterkontaktlinser må dokumenteres.

Ved sterkt nedsatt kontrastsyn må sakkyndig kunne vise til kontrastsynstest som dokumenterer dette. Det må dokumenteres objektiv eller subjektiv bedring av kontrastsynet ved bruk av filter, ved å beskrive effekten av filteret for brukers synsfunksjon.

Det er en forutsetning for stønad at filterbriller bidrar til at bruker kan nyttiggjøre seg sin synsrest.

Valg av filterbrille skal være av rimeligste hensiktsmessige løsning. Det skal for eksempel alltid vurderes om fitover kan dekke behovet i tilstrekkelig grad.

Flerstyrke filterbriller kan unntaksvis dekkes. Det må dokumenteres et medisinsk og funksjonsmessig behov for denne løsningen.

Filterbriller som forebygger og/eller behandler sykdom eller symptomer ved sykdom dekkes ikke. Det gis for eksempel ikke stønad til filterbriller for å forebygge migreneanfall og for å dempe plager som følger av et slikt anfall eller for å avhjelpe ubehagsblending ved tørre øyne. I slike sammenhenger er filterbrillene å regne som et hjelpemiddel for behandling.

Generell informasjon om briller/kontaktlinser og filterbriller/filterkontaktlinser

[Endret 2/22, 8/23]

Det kan gis stønad til behandlinger på glassene i form av antirefleks og herding.

Det gis ikke stønad til behandlinger på brilleglassene som for eksempel antidugg, farge, fargeskiftende glass, antistatiske glass og ekstra uv-beskyttelse.

Det kan gis stønad til gjenanskaffelse når tidligere utlevert brille/linse/filterbrille ikke lenger dekker behovet og vilkårene for rett til stønad fortsatt er oppfylt.

Dersom behovet for ny brille/filterbrille skyldes endring i synet, må ny brille/filterbrille gi en vesentlig bedring av visus og/eller synsfunksjonen sammenlignet med den opprinnelige brillen/filterbrillen.

Til brukere som fyller vilkårene for å få stønad til briller/kontaktlinser/filterbriller kan det også gis stønad til gjenanskaffelse dersom brillene eller kontaktlinsene er ødelagt eller mistet. Ved ødelagte briller skal alltid reparasjon vurderes først. Dersom prisen for gjenanskaffelse er høyere enn utgifter til reparasjon skal brillen repareres. Utgifter til reparasjoner under 200,-, dekkes ikke.

Det kan gis stønad til tilpasning av brillen begrenset oppad til 300 kroner. Med tilpasning av brillen menes tilpasning av innfatningen, hvor tilpasning av stengene bak ørene, tilpasning av neseputer, justering av vinkel mellom front og stenger, og justering av krumning på innfatningen inngår. Dekning av utgifter til brilletilpasning inngår som en del av stønadsbeløpet og dekker tilpasninger i hele innfatningens levetid.

Stønadsbeløpet for brilleinnfatning fremgår av oversikten for satser på nav.no. I helt spesielle tilfeller der det av sakkyndig er dokumentert at brukeren ikke kan benytte vanlig brilleinnfatning, men må benytte innfatning som er spesiallaget/spesialtilpasset, kan utgiftene til brilleinnfatning dekkes fullt ut. Dette gjelder ikke filterbrilleinnfatning med sidebeskyttelse.

Ordinær synsundersøkelse, kontaktlinsetilpasning og kontaktlinsekontroll dekkes ikke. Utgifter til ekstra tidsbruk ved nytilpasning og retilpasning av stønadsberettigede kontaktlinser kan dekkes med maksimalt 1200 kroner pr time. Det skal i søknaden spesifiseres reelt medgått tidsbruk, hva som inngår i tiden og hvor mye søkeren selv har betalt for synsundersøkelse, kontaktlinsetilpasning og kontaktlinsekontroll.

Fakturagebyr og utgifter til frakt, herunder porto for rekommanderte sendinger, dekkes ikke. Når hjelpemiddelsentralen ber leverandøren sende briller og/eller kontaktlinser direkte til brukeren dekkes likevel fraktkostnadene.

Det gis ikke stønad til etui, reservebriller, solbriller, sportsbriller eller rensevæske. Sportsbrille kan likevel, for de som er under 26 år, gis som hjelpemiddel der behovet er knyttet til trening/aktivisering eller lek og sportsaktivitet. Se hjelpemiddelforskriften § 2 tredje ledd som oppstiller vilkårene for rett til slik stønad. For vilkår ved synsnedsettelsen og krav til vesentlighet, se punkt Briller/kontaktlinser.

Briller til behandling og/eller forebygging av amblyopi

Gjelder fra 01.03.2020. Erstatter tidligere ordning «Briller til barn/ungdom under 18 år».

For denne ordningen er det en forutsetning for stønad at det foreligger et nødvendig behov for behandling og/eller forebygging av amblyopi.

Det er som hovedregel forventet at behandling og/eller forebygging av amblyopi er avsluttet før medlemmet fyller 10 år. Medlemmer som er over 10 år kan søke på særskilt grunnlag, dette omtales i eget punkt nedenfor.

Søknader skal begrunnes av øyelege eller autorisert optiker med rekvireringsrett for medisinske øyedråper. Begrunner må selv utføre undersøkelsene og bekrefte at disse er gjennomført i henhold til faglige retningslinjer og krav.

Det skal som hovedregel gis stønad til briller. Dersom det foreligger en medisinsk årsak til at et medlem ikke kan bruke briller, kan det unntaksvis gis stønad til kontaktlinser. Stønad til behandlingsbriller gis i form av faste stønadssatser eller et individuelt fastsatt beløp, og stønad til kontaktlinser gis til rimeligste hensiktsmessige individuelle løsning.

Kriterier og krav til undersøkelse og dokumentasjon

Ordinære vilkår

Stønadsrett etter ordinære vilkår er gjeldende for medlemmer under 10 år. Det må dokumenteres at det foreligger et nødvendig behov for briller til behandling og/eller forebygging av amblyopi. I undersøkelsen bør visustavle med logMAR oppbygging benyttes. Cycloplegisk refraksjon skal gjennomføres, og ved manifest strabisme skal denne utmåles.

Ett eller flere av kriteriene nedenfor må være oppfylt for at det skal foreligge stønadsrett. Det kan ikke gis stønad til anskaffelse av behandlingsbriller med en lavere styrke enn det som fremgår av kriteriene. Bokstaven D står for dioptrier.

Kriterier

  • Astigmatisme: ≥ 1,50 D
  • Bilateral hypermetropi: ≥ 4,00 D
  • Anisometropi: ≥ 1,00 D
  • Manifest strabisme
Særskilte vilkår

I spesielle tilfeller kan medlemmer søke om stønad til anskaffelse av behandlingsbriller på særskilt grunnlag, uavhengig av alder. Øyelege eller autorisert optiker med rekvireringsrett for medisinske øyendråper må begrunne og dokumentere hvorfor behandling av amblyopi er nødvendig, og beskrive hva slags amblyogene risikofaktorer som foreligger. Forutsatt at undersøkelsen er mulig å utføre, skal resultater fra følgende undersøkelser foreligge:

Cycloplegisk refraksjon

Visus

Utmåling av strabisme

Godkjent stereotest

Stønadstyper

Når vilkår for stønad er oppfylt gis det stønad til behandlingsbriller etter gitte kriterier for faste stønadssatser (Sats 1 og 2) eller et individuelt beløp. Stønaden utbetales direkte til medlemmet.

Utbetalinger til medlemmer under 18 år sendes til verges kontonummer (Konto for utbetaling av barnetrygd).

Behandlingsbriller Sats 1 og 2

I beregningen av størrelsen på satsene er det lagt til grunn at behandlinger på glassene i form av antirefleks og herding, brilletilpasning og innfatning inngår i satsen. Behandlinger på brilleglassene som for eksempel antidugg, farge, fargeskiftende glass, antistatiske glass og ekstra uv-beskyttelse er ikke inkludert i beregningen fordi dette ikke kan anses å være nødvendig for behandling. Stønadsmottakere står fritt til å velge optikerbutikk og kan for egen regning velge en dyrere brille enn fastsatt sats.

Utbetaling av stønadssats 1 eller 2 utføres på grunnlag av vedtak om stønad. Det skal ikke sendes faktura eller kvittering.

Kriterier behandlingsbrille, Sats 1:

[Endret 6/20]

Enstyrkebriller med styrker ≤ 3,75 D. Stønadssatsen fremgår av oversikten over satser på www.nav.no.

Kriterier behandlingsbrille, Sats 2:

[Endret 6/20]

Enstyrkebriller med styrker ≥ 4,00 D ≤ 6,00 D. Stønadssatsen fremgår av oversikten over satser på www.nav.no

Behandlingsbrille individuelt beløp

[Endret 8/23]

Det kan søkes om fastsettelse av individuelt beløp etter gitte kriterier. Ved fastsettelse av individuelt beløp skal rimeligste hensiktsmessige behandlingsbrille legges til grunn.

Det kan gis stønad til glass med antirefleks, herding og brilletilpasning. Stønad til brilletilpasning er begrenset oppad til 300 kroner. Med tilpasning av brillen menes tilpasning av innfatningen, hvor tilpasning av stengene bak ørene, tilpasning av neseputer, justering av vinkel mellom front og stenger, og justering av krumning på innfatningen inngår. Dekning av utgifter til brilletilpasning inngår som en del av stønadsbeløpet og dekker tilpasninger i hele innfatningens levetid.

Stønadssatsen for innfatning fremgår av oversikten over satser på nav.no. Det gis ikke stønad til behandlinger på brilleglassene som for eksempel antidugg, farge, fargeskiftende glass, antistatiske glass og ekstra uv-beskyttelse fordi dette ikke anses for å være nødvendig for behandling.

Når det søkes om individuell fastsettelse av stønadsbeløp, må pristilbudet i søknadsskjemaet utfylles.

Utbetaling av stønadssats utføres på grunnlag av pristilbud. Det skal ikke sendes faktura eller kvittering.

Kriterier behandlingsbrille, Individuelt beløp:

GLASS MED HØYE STYRKER

Ved behov for styrker ≥ 6,25 D kan det søkes om individuelt beløp.

GLASS MED HØY CYLINDERSTYRKE

Ved astigmatisme fra og med ≥ -4,00 D kan det søkes om individuelt beløp.

FLERSTYRKEBRILLER (PROGRESSIVE OG BIFOKALE BRILLER)

Ved behov for lesefelt i behandlingsbrillen når det foreligger addisjon på +0,75 D eller høyere, kan det søkes om individuelt beløp. Det kan ikke gis stønad til rene lesebriller eller databriller.

Kontaktlinser

Dersom det foreligger en medisinsk årsak til at et medlem ikke kan bruke briller, kan det unntaksvis gis stønad til kontaktlinser istedenfor. Dette vil i hovedsak gjelde ved nystagmus eller ved særlig store brytningsfeil, hvor det er optiske og/eller medisinske grunner til å velge kontaktlinser i stedet for briller.

Kriterier vedrørende brytningsfeil:

  • Brytningsfeil ≥ 6,00 D
  • Anisometropi ≥ 3,00 D

Det kan gis stønad til både behandlingsbriller og kontaktlinser når det av medisinske årsaker er nødvendig å kunne veksle mellom disse eller benytte dem samtidig.

Etter en individuell vurdering kan det gis stønad til dekning av utgifter til rimeligste hensiktsmessige kontaktlinser for inntil 6 måneder om gangen.

Det kan ikke gis stønad til kontaktlinser til sport og fritidsaktiviteter.

Utbetaling av stønadsbeløpet utføres på grunnlag av kvittering.

Når det søkes om refusjon må kvittering vedlegges søknaden. Av Folketrygdloven § 22-13, fremgår det at krav om refusjon må settes fram innen seks måneder etter at kravet tidligst kunne vært fram.

Gjenanskaffelse

Det er en forutsetning for stønad til gjenanskaffelse at behandlingsbriller/kontaktlinser fortsatt er nødvendig til behandling og/eller forebygging av amblyopi. Det stilles samme krav til kriterier og dokumentasjon ved søknader om gjenanskaffelse, som for førstegangssøknader. Medlemmer som har fylt 10 år må søke på særskilt grunnlag.

Medisinske/fysiologiske årsaker

Det kan søkes om stønad til gjenanskaffelse av behandlingsbriller/kontaktlinser ved endring i målbar styrke over ± 0,50 D. Den nye styrken må være foreskrevet i brillen/kontaktlinsen. Når briller på grunn av vekst er blitt for små kan det også søkes om stønad til gjenanskaffelse.

Tapt brille

Det kan også søkes om stønad til gjenanskaffelse av behandlingsbriller når disse er mistet. Det gis ikke stønad til gjenanskaffelse av kontaktlinser som er ødelagte eller mistet.

Reparasjon

Behandlingsbriller skal repareres når utgifter til reparasjon er lavere enn aktuell sats, og utgiftene dekkes da opptil størrelsen på den aktuelle satsen. Behandlingsbrille med individuelt beløp skal repareres når prisen for gjenanskaffelse er høyere enn utgifter til reparasjon. Utgifter til reparasjoner under 200,-, dekkes ikke.

Dersom utgiften til reparasjon er høyere enn aktuell sats, dekkes ny brille.

Utbetaling av stønadsbeløpet ved reparasjon utføres på grunnlag av kvittering. Av Folketrygdloven § 22-13, fremgår det at krav om refusjon må settes fram innen foreldes etter seks måneder etter at kravet tidligst kunne vært fram. Kvitteringer som er eldre enn seks måneder når NAV mottar søknaden, er foreldet.

Øvrig

Utgifter til synsundersøkelse, kontaktlinsetilpasning, opplæring i bruk av kontaktlinser og kontaktlinsekontroller dekkes ikke. Fakturagebyr og utgifter til frakt, herunder porto til rekommanderte sendinger dekkes heller ikke.

Det gis ikke stønad til reservebriller, solbriller, sportsbriller, svømmebriller, lesebriller, databriller, nattlinser, etui eller rensevæske.

Puter og madrasser

Sitteputer med trykkavlastende effekt

Slike puter kan gis i forskjellige situasjoner:

  • For å forebygge eller hindre videre utvikling av sittesår
  • I andre spesielle tilfeller hvor en pute med trykkavlastende effekt direkte kan påvirke forløpet av, utviklingen av eller følger av sykdom, skade eller lyte.

Slike andre tilfeller kan for eksempel være svært omfattende og alvorlige rygg-, ledd- og nevrologiske sykdommer, men andre sykdomsgrupper kan heller ikke utelukkes. Følger av sykdom kan for eksempel være smertefulle spasmer. Sykdommens progresjon og mulighet for behandling skal vektlegges.

Det gis i utgangspunktet ikke pute med trykkavlastende effekt for ren smertelindring. Unntak kan imidlertid gjøres

  • ved vesentlige og kroniske bekkenløsningsplager
  • ved kreft med spredning
  • dersom slik pute har avgjørende og direkte betydning for
    • at brukeren skal kunne fortsette i arbeid
    • at uførepensjon kan falle bort eller reduseres
    • gjennomføre et godkjent yrkesrettet attføringsopplegg, utdanning eller skolegang

Disse siste unntakene er gjort for å hindre utstøting fra arbeidslivet og for at den politiske målsettingen om arbeidslinja kan følges også her. Vi minner imidlertid om arbeidsgivers plikt til å tilrettelegge for yrkeshemmede arbeidstakere.

Hodeputer og overmadrasser med trykkavlastende effekt

Overmadrass eller hodepute med trykkavlastende effekt gis for behandling av eller forebygging av liggesår. Det kan også gis slik madrass av andre grunner til medlemmer i terminalfasen. Det kan gis stønad til selve madrassen i spesielle tilfeller, der det er sannsynliggjort at overmadrass ikke er tilstrekkelig.

Posisjoneringsputer

[Tilføyd 10/19]

Stønad til posisjoneringsputer kan gis til personer som har så store lammelser, feilstillinger og kontrakturer at posisjonering er nødvendig for å kunne sitte eller ligge. I tillegg kan det gis i tilfeller hvor posisjoneringsputer vurderes å direkte avhjelpe nedsatt funksjonsevne for utførelse av dagliglivets eller arbeidslivets oppgaver.

Puter som er ment å påvirke helse, sykdomsutvikling og symptomer er å regne som behandlingshjelpemidler, og dekkes ikke. Dette selv om bedret helse og reduserte symptomer vil kunne påvirke funksjonen indirekte, for eksempel når behovet er ren smertelindring. Stønad kan allikevel gis i tilfeller der det er betydelig fare for å utvikle eller videreutvikle feilstillinger og kontrakturer. Grad av evne til selvstendig stillingsforandring vil være en del av totalvurderingen.

Hvilestoler

[Tilføyd 2/13]

Behov for hvile og stillingsendring vil normalt kunne dekkes gjennom gode hvilestoler tilgjengelig i vanlige møbelforretninger. Dersom man, på grunn av betydelig funksjonshemming og spesielle sittebehov, ikke kan benytte slike vanlige hvilestoler, kan spesialutviklede hvilestoler gis. Det er en forutsetning at behovet er av et visst omfang, og at andre enklere alternativer er forsøkt og funnet utilstrekkelig.

Hodebeskyttelse

[Tilføyd 6/20]

Det kan innvilges spesialutviklet hodebeskyttelse til personer med varig nedsatt funksjonsevne der funksjonsnedsettelsen kjennetegnes av stor fare for hodeskade.

Det er et vilkår at det foreligger en direkte årsakssammenheng mellom funksjonsnedsettelsen og behovet for hodebeskyttelse.

Varmehjelpemidler

[Endret 1/09, 4/09, 9/09, 12/15]

Hjelpemiddelbegrepet omfatter ikke klær. Likevel kan visse og definerte varmehjelpemidler gis. Dette omfatter sko, sokker, varmesåler, hansker og votter.

Det kan gis stønad til varmehjelpemidler dersom sykdom/skade ev. lyte gjør at vedkommende har vesentlig og varig innskrenket alminnelig funksjonsevne på grunn av anfall av blodåresammentrekninger i fingre/tær som utløses av kulde og fører til unormal blekhet og cyanose.

Tilstander som kan gi et slikt funksjonstap er sykdommer som rammer selve blodåresystemet. Eksempler på slik sykdom kan være primær arteriosklerose, vaskulitter, vasospasme, systemisk lupus erythematosus, kryofibrinogenemi. Diabetes og leddgikt kan også gi tilsvarende forandringer i blodårene og således gi økt risiko for medisinske komplikasjoner.

I tillegg til sykdom i selve blodåresystemet er det også annen sykdom/skade som kan påvirke blodgjennomstrømningen i kroppen, og da spesielt i hender og føtter. Redusert muskelfunksjon som blant annet følge av lammelser, visse former for Cerebral parese og polio kan således påvirke sirkulasjonen. Dette gjelder også større skader der muskler og nervebaner er påvirket.

Også ved større deformiteter i hender/føtter som medfører spesielle behov for varmehjelpemidler kan stønad til slike hjelpemidler gis.

Behovet for varmehjelpemidler vil uansett ikke anses som medisinsk nødvendig før andre og rimeligere tiltak er vurdert og/eller utprøvd og ikke funnet tilstrekkelig. Årsakssammenheng mellom sykdom, kuldeeksponering og varmehjelpemiddelet er således ikke alene grunnlag for tilståelse.

Det skal alltid foreligge medisinske opplysninger fra lege, sammen med en funksjonsvurdering der varmehjelpemiddelet anbefales.

I utgangspunktet gis det et sett utendørs vintersko.