Forskrift om tiltakspenger mv. (tiltakspengeforskriften)

Formålet med tiltakspenger er å oppfordre til å delta på, og å sikre inntekt for deltakere i arbeidsmarkedstiltak.

Deltakere på følgende arbeidsmarkedstiltak har krav på tiltakspenger:

1. avklaring, jf. forskrift 11. desember 2015 nr. 1598 om arbeidsmarkedstiltak (tiltaksforskriften) kapittel 2,
2. arbeidstrening, jf. tiltaksforskriften kapittel 3,
3. oppfølging, jf. tiltaksforskriften kapittel 4,
4. opplæring, jf. tiltaksforskriften kapittel 7,
5. arbeidsrettet rehabilitering, jf. tiltaksforskriften kapittel 12,
6. arbeidsforberedende trening, jf. tiltaksforskriften kapittel 13,
7. arbeid med støtte, jf. forskrift om oppfølgingstiltak i Arbeids- og velferdsetatens egenregi kapittel 2, og
8. individuell jobbstøtte, jf. forskrift om oppfølgingstiltak i Arbeids- og velferdsetatens egenregi kapittel 3.

Det kan også gis tiltakspenger til deltakere fra Norge på arbeidsmarkedstiltak som arrangeres utenfor Norge, når tiltaket er tildelt av Arbeids- og velferdsetaten.

Tiltakspenger kan gis til tiltaksdeltakere som har fylt 18 år. Tiltakspengene utgjør 285 kroner per dag. Det gis et barnetillegg på 53 kroner per dag for hvert barn under 16 år som tiltaksdeltakeren forsørger.

Det er et vilkår for rett til barnetillegg at barnet er bosatt og oppholder seg i Norge, herunder Svalbard. Det gis likevel barnetillegg under utenlandsopphold hvis oppholdet eller oppholdene til sammen ikke varer mer enn 90 dager i løpet av en tolvmånedersperiode.

Enhver som mottar tiltakspenger, må som hovedregel melde seg til Arbeids- og velferdsetaten hver fjortende dag (meldeperioden). Melding skal gis ved bruk av meldekort eller på annen måte som Arbeids- og velferdsetaten bestemmer. Meldeplikten omfatter opplysninger som har betydning for retten til ytelse.

Dersom det vil være unødig tyngende for tiltaksdeltakeren å overholde meldeplikten, kan Arbeids- og velferdsetaten helt eller delvis frita vedkommende fra meldeplikten og i så fall bestemme hvordan opplysninger som nevnt i første ledd skal gis.

Dersom tiltaksdeltakeren uten rimelig grunn unnlater å melde seg på fastsatt dag, faller retten til ytelse bort fra og med den dagen vedkommende skulle ha meldt seg og inntil han eller hun melder seg på nytt. Tiltaksdeltakere som kan dokumentere at de har hatt rimelig grunn til å unnlate å melde seg, skal få ytelsen etterbetalt.

Tiltakspenger gis for alle dager som tiltaksdeltakeren faktisk deltar på tiltak (tiltaksdager).

Ytelsen kan også utbetales på offentlige fridager og i jule- og påskeferie når disse faller på en dag som normalt ville ha vært en tiltaksdag.

Dersom et opplæringstiltak varer i mer enn ett skoleår og deltakeren av helsemessige årsaker ikke kan ta arbeid eller ikke har krav på feriepenger, kan det gis tiltakspenger i sommerferien. Det kan også gis tiltakspenger dersom en tiltaksdeltaker får opphold i et arbeidsmarkedstiltak som følge av fellesferie hos tiltaksarrangøren.

Det gis ikke tiltakspenger for samme periode som tiltaksdeltakeren har rett til andre ytelser til livsopphold. En tiltaksdeltaker som har barnepensjon etter folketrygdloven kapittel 18 kan likevel få tiltakspenger. En tiltaksdeltaker som har forlenget ventetid eller tidsbegrenset bortfall av dagpenger etter folketrygdloven § 4-10 eller § 4-20, anses å ha rett på dagpenger etter første punktum.

En tiltaksdeltaker som mottar barnetrygd, jf. barnetrygdloven, eller kontantstøtte etter kontantstøtteloven, kan få barnetillegg jf. § 3 andre ledd.

Den som deltar i et tiltak som nevnt i § 2 som er en del av et kvalifiseringsprogram, jf. lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 29 eller et introduksjonsprogram, jf. lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid kapittel 4, har ikke krav på tiltakspenger.

Tiltaksdeltakere som mottar lønn fra tiltaksarrangør, har ikke krav på tiltakspenger for tiden de mottar lønn. Lønn fra arbeid utenom tiltaksdeltakelsen fører ikke til reduksjon av tiltakspengene.

Tiltaksdeltakere som har opphold i institusjon, fengsel mv. med fri kost og losji under gjennomføringen av tiltaket, kan ikke samtidig motta tiltakspenger. Dette gjelder ikke tiltaksdeltakere med opphold i barnevernsinstitusjoner.

Fravær fra arbeidsmarkedstiltaket fører til reduksjon av tiltakspengene. Ytelsen faller bort for alle dager med fravær.

Dokumenterer tiltaksdeltakeren at fraværet skyldes at han eller hun var syk, gis det tiltakspenger med full sats de tre første sykedagene og med 75 prosent av satsen resten av arbeidsgiverperioden. Tilsvarende som ved egen sykdom, gis det tiltakspenger dersom det dokumenteres at fraværet skyldes at deltakerens barn eller barnepasseren til deltakerens barn var syk.

Dokumenterer tiltaksdeltakeren at fraværet skyldes et jobbintervju, en avtalt time i det offentlige hjelpeapparatet eller sterke velferdsgrunner, reduseres ikke ytelsen.

Tiltakspenger og barnetillegg gis for opptil tre måneder før den måneden da kravet om ytelsen ble satt fram, dersom vilkårene var oppfylt i denne perioden.

Anvisning og utbetaling skjer etterskuddsvis hver fjortende dag.

Forskriften trer i kraft 1. januar 2014.

Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 20. desember 2001 nr. 1544 om arbeidsmarkedstiltak.