Rundskriv til ftrl kap. 11 – Arbeidsavklaringspenger

1.1 Formål

Formålet med arbeidsavklaringspenger er å sikre inntekt for et medlem som på grunn av sykdom, skade eller lyte har fått nedsatt arbeidsevne og får aktiv behandling, eller deltar på et arbeidsrettet tiltak, eller får annen oppfølging med sikte på å skaffe seg eller beholde arbeid. Dette fremgår av folketrygdloven § 11-1.

1.2 Historikk

1.3 Rettskildeoversikt

Viktige forarbeider

• St.meld.nr.9 (2006-2007)
• I denne stortingsmeldingen ble det foreslått å slå sammen attføringspenger, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad til en ytelse. Arbeidet med å innføre arbeidsavklaringspenger startet med denne stortingsmeldingen.
• Ot.prp.nr.4 (2008-2009)
• Forarbeider til kapittel 11 i folketrygdloven om arbeidsavklaringspenger da ytelsen trådte i kraft fra 1. mars 2010.
• Prop.74 L (2016-2017)
• Forarbeider til lovendring som trådte i kraft 1. januar 2018. Dette er den første omfattende revidering av arbeidsavklaringspengeregelverket.
• Innst.390 L (2016-2017)
• Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om endringer i arbeidsavklaringspengeregelverket.

Forarbeider til mindre lovendringer

• Prop.54 L (2009-2010)
• Endringer i § 11-16
• Prop.16 L (2010-2011)
• Mindre endringer i flere av bestemmelsene i kapittel 11.
• Prop.7 L (2011-2012)
• Endringer i § 11-13 og § 22-13
• Prop.118 L (2011-2012)
• Endringer i § 11-6 og § 11-8
• Prop.82 L (2015-2016)
• Endring i § 11-6

2.4 I Folketrygdloven

2.5 Andre lover

Det følger av § 11-29 at personer som får dekket det samme inntektstapet etter annen lovgivning enn folketrygdloven ikke har rett til arbeidsavklaringspenger. Dette innebærer blant annet at personer som har mottatt kvalifiseringsstønad etter lov om sosiale tjenester § 29 og 30 ikke har rett til å motta arbeidsavklaringspenger for samme tidsrom.

I noen tilfeller kan et medlem som mottar stønad til livsopphold etter lov om sosiale tjenester § 18 få etterbetalt arbeidsavklaringspenger. Dette blir beskrevet utfyllende i rundskrivet til § 11-29.

3.1 Generelt

Norge har en rekke trygdeavtaler med andre land. Foruten EØS-avtalen, har vi avtaler med blant annet Australia, Canada, Chile, Israel, USA og India. Vi har også en nordisk trygdeavtale som er en tilpasning til EØS-avtalen. I tillegg kan tidligere avtaler med enkeltstående EØS-land og andre land fortsatt være aktuelle.

Det følger av folketrygdlovens § 1-3 at trygdeavtaler som Norge har inngått med andre land vil gjelde foran bestemmelser i folketrygdloven.

3.2 EØS-avtalen

Fra 1. januar 1994 trådte EØS-avtalen i kraft. EØS-avtalens trygdedel var frem til 1. juni 2012 rådsforordning 1408/71. Mer informasjon om forordning ligger i hovednummer 40.

Fra og med 1. juni 2012 ble forordning 883/04 vedtatt. Denne erstattet tidligere forordning 1408/71. De nye reglene er publisert under hovednummer 45.

EØS-avtalens trygdebestemmelser har som formål å koordinere anvendelsen av de enkelte avtalelands trygdelovgivning. EØS-avtalens regler har betydning for reglene om innvilgelse av arbeidsavklaringspenger, arbeidsavklaringspengenes størrelse og muligheten for å motta ytelsen i andre land enn Norge. Mer detaljer informasjon om dette finnes i EØS-rundskrivet til kapittel 11 i hovednummer 45.

Gjennom reglene om sammenlegging av opptjent trygdetid, kan EØS-borgere som ikke har tilstrekkelig trygdetid i Norge til å oppfylle vilkårene om forutgående trygdetid i folketrygdloven § 11-2 likevel ha rett til arbeidsavklaringspenger. Dette skjer ved at trygdetiden de har opptjent i andre medlemsstater legges sammen med trygdetiden fra Norge. Hjemmelen for dette er forordning 883/04 artikkel 6.

På samme måte kan EØS-reglene ha betydning for beregning av arbeidsavklaringspenger etter § 11-19, ved at det under visse omstendigheter kan tas hensyn til arbeidsperioder opptjent i andre medlemsland. Dette er nærmere regulert i forskrift om beregning av arbeidsavklaringspenger etter EØS-avtalen.

Til sist vil EØS-reglene kunne ha betydning for EØS-borgere som flytter til et annet medlemsland og ønsker å ta med seg arbeidsavklaringspenger. Gjennom reglene i forordning 883/04 artikkel 7 og 21 kan mottakere av arbeidsavklaringspenger under visse forutsetninger ta med seg ytelsen til utlandet. Dette gjelder bare EØS-borgere som mottar arbeidsavklaringspenger i kraft av å ha vært i arbeid i Norge.

3.3 Andre trygdeavtaler

Også andre trygdeavtaler som Norge har inngått kan være av betydning. Dette gjelder særlig Nordisk konvensjon om trygd, som kan medføre at andre borgere enn EØS-borgere i noen tilfeller vil være omfattet av EØS-forordnings bestemmelser. Trygdeavtaler som Norge har inngått med andre land vil ellers kunne være relevant ved vurdering av folketrygdloven § 11-2, og om en søker oppfyller vilkåret om forutgående medlemskap. Trygdeavtaler som Norge har inngått med andre land er publisert under hovednummer 42 og nordisk konvensjon om trygd under hovednummer 41.

§ 11-2 første ledd, andre punktum – Tjeneste i internasjonale organisasjoner

[Endret 1/21]

Ved vurderingen av om vilkåret i første ledd om fem års forutgående medlemskap er oppfylt, skal det ses bort fra perioder med tjeneste i internasjonale organisasjoner eller organer som staten Norge er medlem av, yter økonomisk bidrag til, eller har ansvar for å bidra til bemanningen av.

Bakgrunnen for bestemmelsen er at personer som er i tjeneste for slike organisasjoner ofte ikke er medlem i folketrygden eller en ordning som omfattes av trygdeavtaler. Bestemmelsen skal sikre at de kan fylle vilkåret om minst fem års forutgående medlemskap etter tilbakekomst til Norge. Den vil også omfatte personer som etter tjenesten er medlem i folketrygden, men bosatt i utlandet.

Personer som omfattes av bestemmelsen er de som har vært i tjeneste i FN, EFTA/ESA, Europarådet, NATO og andre organisasjoner med et overnasjonalt preg.

Bestemmelsen innebærer ikke et unntak fra kravet til medlemskap på søknadstidspunktet.

Eksempel:

A har vært i internasjonal tjeneste, kommer tilbake til Norge og blir igjen medlem i trygden. A søker om arbeidsavklaringspenger ett år etter tilbakekomsten til Norge. Vilkåret om forutgående medlemskap vil være oppfylt dersom A har minst fire års sammenhengende medlemskap fram til den internasjonale tjenesten tok til.

§ 11-2 andre ledd, bokstav a)

[Endret 1/21]

Det er to vilkår som må være oppfylt etter dette alternativet:

• Beregningstidspunktet, se § 11-19, må kunne fastsettes til et tidspunkt da medlemmet var medlem av folketrygden.
• Perioder med medlemskap i folketrygden må være av like lang eller lengre varighet enn perioder uten medlemskap.

Dersom periodene uten medlemskap overstiger periodene med medlemskap, og medlemmet heller ikke er omfattet av bokstav b, gjelder hovedregelen i § 11-2 første ledd om fem års forutgående medlemskap.

Dersom medlemmet søker på nytt på et senere tidspunkt og da oppfyller dette alternativet, vil vedkommende kunne få rett til arbeidsavklaringspenger, dersom kravet om ett års forutgående medlemskap er oppfylt.

§ 11-2 andre ledd, bokstav b)

[Endret 1/21]

Vilkåret i dette alternativet vil være oppfylt, dersom periodene uten medlemskap etter fylte 16 år er på fem år eller mindre på søknadstidspunktet.

Dersom periodene uten medlemskap har vart i til sammen mer enn fem år, og medlemmet heller ikke er omfattet av bokstav a, gjelder hovedregelen i § 11-2 første ledd om fem års forutgående medlemskap.

§ 11-3 første ledd første setning – EØS-borgere

[Tilføyd 3/23]

I bestemmelsens første setning synliggjøres trygdeforordningens betydning for oppholdskravet for rett til arbeidsavklaringspenger for medlemmer som er EØS-borgere, ved at opphold i andre EØS-stater er likestilt med opphold i Norge for personer som omfattes av trygdeforordningen. Med EØS-stat menes alle EU-statene og EØS-/EFTA-statene Island, Liechtenstein og Norge.

Videre synliggjøres betydningen av bi- og multilaterale trygdeavtaler for oppholdskravet. For personer som omfattes av en trygdeavtale som nevnt i folketrygdloven § 1-3 a, gjelder et krav om opphold i EØS-området. En EØS-borger kan også oppholde seg i en stat eller et område utenfor EØS-området der trygdeforordningen er gitt anvendelse for vedkommende ved disse trygdeavtalene. Et eksempel er nordisk konvensjon om trygd, som åpner for at en EØS-borger som mottar arbeidsavklaringspenger, kan reise til Færøyene i perioden hvor vedkommende mottar ytelsen.

§ 11-3 første ledd andre setning – ikke EØS-borgere

[Tilføyd 3/23]

I bestemmelsens andre setning presiseres vilkåret om opphold i Norge for medlemmer som ikke er EØS-borgere. For disse oppstilles det som hovedregel et krav om opphold i Norge, med mindre annet følger av trygdeforordningen eller en trygdeavtale som nevnt i folketrygdloven §§ 1-3 og 1-3 a. Trygdeforordningen gjelder for EØS-borgere, statsløse og flyktninger som er bosatt i en EØS-stat, og som er eller har vært omfattet av trygdelovgivningen i en eller flere EØS-stater, samt deres familiemedlemmer og etterlatte. Dette gjelder uavhengig av de to sistnevnte gruppenes statsborgerskap. I tillegg omfattes også etterlatte av personer som har vært omfattet av trygdelovgivningen i en eller flere EØS-stater, uavhengig av avdødes statsborgerskap, dersom de etterlatte selv er EØS-borgere, eller statsløse eller flyktninger som er bosatt i en av EØS-statene. Dette følger av trygdeforordningen artikkel 2.

Medlemmer som ikke er EØS-borgere, men som forordningen er gitt anvendelse for, herunder statsløse og flytninger, vil kunne oppholde seg innenfor EØS. Disse vil også kunne oppholde seg innenfor områder som er omfattet av en trygdeavtale der forordningens bestemmelser er gitt anvendelse for dem etter folketrygdloven § 1-3 a. Dette kan eksempelvis gjelde en flyktning som mottar arbeidsavklaringspenger fra Norge, og som reiser til Spania eller Færøyene i perioden hvor vedkommende mottar ytelsen.

Videre vil medlemmer som ikke er omfattet av trygdeforordningen, men som er omfattet av trygdeavtalene i folketrygdloven § 1-3 a, kunne oppholde seg innenfor det geografiske virkeområdet for den relevante avtalen. For eksempel vil en amerikansk statsborger som arbeider i Norge, kunne få utbetalt arbeidsavklaringspenger under et opphold i en stat eller et område hvor trygdeforordningen er gitt virkning for vedkommende som følge av nordisk konvensjon om trygd.

Siden det er forskjeller i de ulike avtalenes geografiske og personelle anvendelsesområde, er det viktig å peke på at en mottaker bare kan kreve å motta arbeidsavklaringspenger fra folketrygden etter første ledd så lenge vedkommende oppholder seg i en stat eller et område hvor forordningen er gitt anvendelse for vedkommende. Dersom arbeidsavklaringspenger er en ytelse som omfattes av avtalen, følger retten til å motta ytelsen under opphold av den konkrete avtalen.

Spesielt for flyktninger

Et medlem som får arbeidsavklaringspenger etter særregler for flyktninger slik bestemmelsene lød før 1. januar 2021, kan motta arbeidsavklaringspenger under opphold i EØS-land.

Tidligere var ytelser gitt etter særregler for flyktninger i folketrygdloven ansett for å falle utenfor koordineringsbestemmelsene i EØS-avtalen. I brev av 1. oktober 2021 har Arbeids- og sosialdepartementet foretatt en ny vurdering, og funnet at det ikke er hjemmel for å nekte eksport av ytelser med flyktningefordeler til EØS-området.

Aktivitetsplikten

Dersom medlemmet ikke er tilgjengelig for NAV, uavhengig av hvor vedkommende oppholder seg, kan arbeidsavklaringspengene reduseres eller stanses etter de alminnelige regler om brudd på aktivitetsplikten, se folketrygdloven §§ 11-7, 11-8 og 11-9.

Medisinsk behandling i land innenfor EØS-området

Arbeidsavklaringspenger kan gis til et medlem som har behov for eller som mottar medisinsk behandling under opphold innenfor EØS-området.

Medisinsk behandling i land utenfor EØS-området

Arbeidsavklaringepenger kan unntaksvis gis til medlem som får medisinsk behandling i land utenfor EØS-området. Det er en forutsetning at det foreligger medisinske uttalelser fra behandler som begrunner behovet for en slik behandling, herunder en behandlings- og oppfølgingsplan. Videre må det forutsettes at behandlingen er vitenskapelig basert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis her i Norge.

Arbeidsrettet tiltak innen EØS-området

[Omarbeidet 7/22-3]

Etter andre ledd kan arbeidsavklaringspenger gis til medlem som deltar på et arbeidsrettet tiltak innenfor EØS-området, jf. folketrygdloven § 11-6 bokstav b) og forskrift om arbeidsavklaringspenger § 2. Forskriftens § 2 viser til hvilke aktiviteter som kan godkjennes som arbeidsrettede tiltak, blant annet

• tiltak etter forskrift om arbeidsmarkedstiltak,
• etablering av egen virksomhet og
• andre aktiviteter i regi av offentlige eller private virksomheter.

Tiltak etter forskrift om arbeidsmarkedstiltak skal som hovedregel bare benyttes i Norge, jf. arbeidsmarkedsloven § 2. Unntaket fra dette fremgår av rundskrivet til forskrift om arbeidsmarkedstiltak § 1-6. Unntakene er knyttet til felles europeiske arbeidsmarkedstiltak og fellesnordiske arbeidsrettede tiltak. Arbeidsmarkedstiltak faller utenfor trygdeforordningens virkeområde og NAV kan derfor ikke godkjenne tiltak i utlandet etter forskrift om arbeidsmarkedstiltak ut over de unntakene som er nevnt over.

For å oppfylle Norges avtaleforpliktelser med andre land, herunder trygdeforordningen, så følger det av folketrygdloven § 1-3 at det kan gjøres unntak fra folketrygdlovens bestemmelser. For å kunne motta arbeidsavklaringspenger mens man bor eller oppholder seg i et annet EØS-land, må det derfor gjøres en vurdering av om arbeidsrettet tiltak i det andre EØS-landet kan godkjennes som følge av Norges forpliktelser etter trygdeforordningen.

Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av psykoaktive stoffer (avhengighetssyndrom rus)

Medlem som er alvorlig og kronisk rusmiddelavhengig fyller som utgangspunkt lovens krav til sykdom. Et medlem som får innvilget helsehjelp etter pasientrettighetsloven på grunn av rusmiddelavhengighet, eller som er i behandling i regi av spesialisthelsetjenesten vil som utgangspunkt også fylle lovens krav til sykdom.

Hvis det bare foreligger mistanke om rusproblemer, vil lovens krav til sykdom som utgangspunkt ikke være oppfylt. Det samme gjelder for medlemmer som har periodevis eller annen uklar rusproblematikk. Det må imidlertid alltid vurderes om det foreligger andre helseplager som tilfredsstiller lovens krav til sykdom.

Varighetskriteriet

[Tilføyd 5/21]

Medlemmets arbeidsevne må ikke være varig nedsatt, men nedsettelsen må likevel være av en viss varighet. Det er ikke helsetilstanden i seg selv, men konsekvensene av denne, det vil si den nedsatte arbeidsevnen, som skal være av en viss varighet.

En person som får en kortvarig og akutt sykdom som fører til at personen faller ut av arbeid og forventes å få varige problemer med å vende tilbake, vil dermed kunne fylle vilkåret om nedsatt arbeidsevne. Hvis personen derimot vil kunne gjenoppta arbeidet eller ta annet arbeid etter en kortere sykdomsperiode, vil vilkåret i § 11-5 i utgangspunktet ikke være oppfylt, fordi medlemmet ikke er hindret i å beholde eller skaffe arbeid. Det er derfor ikke slik at enhver nedsettelse av arbeidsevnen grunnet sykdom eller skade omfattes. Helt kortvarige og rent forbigående sykdomstilstander, som for eksempel influensa og forkjølelse omfattes ikke av bestemmelsen. Dette fordi rent forbigående problemer med å komme i arbeid tilsier at det ikke er nødvendig å sette i gang arbeidsrettede tiltak eller annen bistand fra NAV, fordi medlemmet ikke hindres i å beholde eller skaffe arbeid, se § 11-1 og § 11-6.

Vurderingen av om den nedsatte arbeidsevnen er av en viss varighet må baseres på en forventning om hvordan arbeidsevnen vil utvikle seg fremover i tid. I «en viss varighet» ligger det ikke et krav til at nedsettelsen av evnen til å utføre inntektsgivende arbeid vurderes å være av en bestemt varighet, eksempelvis av varighet på minimum seks måneder. Det må gjøres en konkret vurdering i hver enkelt sak og vurderingen må skje ut fra forholdene på søknadstidspunktet. I vurderingen av om varighetsvilkåret er oppfylt, må det ses hen til hvorvidt arbeidsevnen også har vært vesentlig nedsatt forut for søknadstidspunktet om arbeidsavklaringspenger. Dette må eventuelt dokumenteres gjennom sykmeldinger eller annen medisinsk dokumentasjon.

Varighetskriteriet bør blant annet ses i lys av medlemmets behov for bistand etter folketrygdloven §§ 11-1 og 11-6. Det vil være relevant om det allerede på søknadstidspunktet er klart at det vil være behov for aktiv behandling eller arbeidsrettede tiltak. Dersom det er tilfelle, kan det være gode grunner til å se noe mer lempelig på varighetskriteriet. Det skal ikke foretas en selvstendig vurdering av vilkårene i § 11-6, men behovet for bistand er ment som moment i en bredere vurdering av varighetskriteriet.

I vurderingen kan det også legges vekt på sykdommen og skadens art. Altså om det er en sykdomstilstand eller skade som normalt sett ikke tilsier en kortsiktig nedsettelse av arbeidsevnen. For eksempel er alvorlig depresjon en sykdomstilstand der det normalt sett vil gå noen måneder før medlemmet er i stand til å fungere i arbeid. Motsatt kan et ribbeinsbrudd være et eksempel på en skade som tilsier en mer kortsiktig nedsettelse av arbeidsevnen.

Videre kan det være et moment i vurderingen hvordan helsepersonell vurderer prognosen.

Momentene som vises til ovenfor gir uttrykk for forhold som kan være relevante, men de gir ikke en uttømmende oversikt over relevante momenter. I hver enkelt sak må de ulike relevante og aktuelle momentene vurderes og vektes mot hverandre.

For medlem som ved utløpet av sykepengeperioden fortsatt er syk og trenger en midlertidig inntektssikring i en avgrenset periode, gjelder bestemmelsen i § 11-13 bokstav d.

Ethvert arbeid og muligheter hos nåværende arbeidsgiver

Medlemmets arbeidsevne skal vurderes opp mot alle typer arbeid. Dette innebærer at medlemmet må være villig til å ta arbeid som han eller hun er fysisk og/eller psykisk skikket til å ta, også innenfor yrker vedkommende ikke er utdannet til eller har arbeidserfaring fra. Ethvert arbeid innebærer at medlemmet må være villig til å ta både heltids- og deltidsarbeid. Ethvert arbeid innebærer også at medlemmet må ha muligheter til og forutsetninger for å utføre det konkrete arbeidet vedkommende vurderes opp mot.

Hvor medlemmets helsetilstand kun er årsak til at vedkommende har vansker med å utføre bestemte oppgaver eller vansker i forhold til den konkrete arbeidsgiver/arbeidsplass, vil det være snakk om en situasjonsbestemt nedsettelse av arbeidsevnen. Hvis nedsettelsen vurderes å være situasjonsbestemt, må det vurderes om nedsettelsen kan kompenseres ved tilrettelegging. Det må også vurderes om medlemmet er i stand til å utføre andre oppgaver eller stå i andre yrker som vedkommende er kvalifisert for og som helsetilstanden ikke er til hinder for. Hvis medlemmet med stor grad av sannsynlighet er i stand til å utføre arbeid med tilrettelegging, andre arbeidsoppgaver og/eller annet arbeid hos nåværende eller annen arbeidsgiver, vil ikke arbeidsevnen være nedsatt til ethvert arbeid, og vilkårene i § 11-5 vil ikke være oppfylt.

Med situasjonsuavhengig nedsettelse menes en nedsettelse hvor helsetilstanden er årsak til at vedkommende har vansker med å arbeide uavhengig av oppgavetype og arbeidsplass.

For medlemmer som har et arbeidsforhold kan det være hensiktsmessig at vurderingen av om arbeidsevnen er nedsatt til ethvert arbeid knyttes opp mot vedkommendes muligheter til å gå tilbake til sitt tidligere arbeid. For noen medlemmer vil det på grunn av helse, alder eller andre omstendigheter være mer krevende å søke annet arbeid enn å se på mulighetene for tilbakeføring til nåværende/tidligere arbeidsgiver. Det vises i denne sammenheng til formålet med arbeidsavklaringspenger, se § 11-1, og momentene i § 11-5 andre ledd.

Arbeidsgiver har en lovbestemt plikt til å iverksette nødvendige tiltak for arbeidstakere som har fått redusert arbeidsevnen sin, se arbeidsmiljøloven § 4-6 og folketrygdloven § 8-6. En arbeidsgiver skal så langt det er mulig iverksette de tiltak som er nødvendige for at arbeidstaker skal kunne opprettholde eller øke sin restarbeidsevne. Målet er at arbeidstakeren skal kunne fortsette i sitt vanlige arbeid, eventuelt etter særskilt tilrettelegging av arbeidet, arbeidstiden, endringer i tekniske innretninger eller lignende.

Ved søknad om arbeidsavklaringspenger må NAV avklare om, samt innhente dokumentasjon som viser, at bedriftsinterne tiltak har vært vurdert, og at arbeidsgiver har gjort det som kan forventes i denne sammenheng. Hvis bedriftsinterne tiltak ikke har vært forsøkt i tilstrekkelig grad, kan det gi grunnlag for å avslå kravet etter § 11-5.

Hvis medlemmet ikke har et arbeidsforhold, må man alltid se på vedkommendes muligheter til å ta arbeid på hjemstedet eller andre steder der det er rimelig at han eller hun tar arbeid.

Nærmere om arbeidsmuligheter og mobilitetskravet, se § 11-5 andre ledd.

Nærmere om helse

Utgangspunktet for vurderingen av nedsatt arbeidsevne er nettopp medlemmets medisinske tilstand. Men den medisinske tilstanden i seg selv sier ikke alltid noe om graden av nedsatt arbeidsevne. Medlemmets generelle helsetilstand må derfor inngå i den samlede vurderingen av nedsatt arbeidsevne, sammen med de øvrige momentene som er angitt i § 11-5 andre ledd. Det er helseplagenes konsekvenser for medlemmets muligheter til å utføre arbeid som er avgjørende.

Nærmere om alder

Alder må ses i sammenheng med medlemmets helsetilstand, utdanningsnivå og arbeidserfaring når NAV skal ta stilling til vedkommendes reelle arbeidsmuligheter.

Sykdom kan ha større innvirkning på arbeidsevnen for et medlem som nærmer seg 60 år enn for et yngre medlem med sammenlignbare plager. Dette må inngå som et moment i vurderingen.

Nærmere om evner, utdanning og yrkesbakgrunn

Et medlem med formell kompetanse og arbeidserfaring vil lettere kunne ta, og fungere i, nytt arbeid enn et medlem som har mangler ved sin formelle utdanning og arbeidserfaring. Det vil si at terskelen bør være høyere for å konstatere nedsatt arbeidsevne til ethvert arbeid for et medlem med gode formelle forutsetninger og en sterk tilknytning til arbeidslivet enn for et medlem som mangler de samme forutsetningene.

Nærmere om arbeidsmuligheter og mobilitetskravet

I utgangspunktet vil det være rimelig at medlemmet tar arbeid hvor som helst i Norge, med mindre det dokumenteres fra lege at vedkommende på grunn av sykdom, skade eller lyte ikke kan flytte eller pendle. Dersom alder eller tungtveiende sosiale hensyn knyttet til omsorgsansvar for små barn eller pleietrengende nær familie tilsier det, kan man fravike kravet om at bruker må kunne ta arbeid hvor som helst i Norge. For nærmere omtale av forholdene som her kan vektlegges, se rundskriv til folketrygdloven § 4-5.

Eksempler på andre forhold som kan inngå i vurderingen

Sosiale og materielle forhold, motivasjon, språkproblemer, kulturell bakgrunn og omsorgsoppgaver er også momenter som kan inngå i vurderingen. Vurderingen av disse momentene må ses i sammenheng med vilkåret om at det skal være en årsakssammenheng mellom sykdom og nedsatt arbeidsevne. Medlemmer har ulike forutsetninger for å håndtere slike utfordringer. NAV må gjøre en konkret vurdering av hvor stor betydning de ulike momentene som fremgår av § 11-5 andre ledd har for det enkelte medlems arbeidsevne.

Forhold som ikke inngår i vurderingen

Interesser og ønsker skal ikke inngå i vurderingen av nedsatt arbeidsevne og om inngangsvilkårene for arbeidsavklaringspenger er oppfylt. Interesser og ønsker bør imidlertid være momenter som inngår i den løpende oppfølgingen av medlemmet.

Avslag

En søknad om arbeidsavklaringspenger kan avslås av NAV i følgende tilfeller:

• Medlemmet har ikke nedsatt arbeidsevne
• Medlemmet har ikke sykdom, skade eller lyte
• Medlemmet har nedsatt arbeidsevne, men sykdom, skade eller lyte er ikke den vesentlig medvirkende årsaken

Opphør

Når arbeidsavklaringspenger er innvilget, skal NAV i oppfølgingen av medlemmet fortløpende vurdere om vilkårene for å motta stønaden fremdeles er oppfylt. I den løpende vurderingen av vilkåret i § 11-5 er det ikke et krav om 50 prosent nedsatt arbeidsevne, se § 11-23 om graderte arbeidsavklaringspenger ved delvis nedsatt arbeidsevne.

Hvis vilkårene for å motta arbeidsavklaringspenger ikke lenger er oppfylt, skal arbeidsavklaringspengene opphøre. Medlemmet skal forhåndsvarsles før det fattes vedtak om opphør.

Hva er aktiv behandling for å bedre arbeidsevnen?

Med aktiv behandling menes den behandling som behandlende lege anbefaler medlemmet å gjennomføre med det formål å bedre arbeidsevnen. Dette må vurderes konkret ut fra medlemmets medisinske tilstand.

Behandling kan foregå i regi av annet helsepersonell enn leger, f.eks. av psykolog, fysioterapeut, kiropraktorer, manuell terapeut mv. Det er en forutsetning at behandlingen er et ledd i en medisinsk behandlingsplan for å bedre arbeidsevnen.

I kravet til aktiv behandling ligger ikke noe vilkår om at det må foregå uavbrutte behandlingstiltak. Behandlingens art og omfang kan variere fra operative inngrep med innleggelse i helseinstitusjon til kortere, mer passive perioder med rekreasjon. Behandlingen kan i noen tilfeller bestå av egenaktivitet som svømming, gymnastikk, samtalegruppe, turer i skog og mark eller ro og fred. For at slike egenaktiviteter kan anses som aktiv behandling, er det et vilkår at det er muligheter for en bedring av arbeidsevnen og det må være et ledd i en medisinsk behandlingsplan. Det må også alltid vurderes om det er andre og mer aktive tiltak som er mer hensiktsmessige for å bedre arbeidsevnen.

Behandlingsplanen skal fremgå som en avtalt aktivitet i aktivitetsplanen, jf. arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 14a.

Det er en forutsetning at behandlende lege til enhver tid følger opp behandlingsplanen og foretar en evaluering av om behandlingen faktisk fører til bedring av arbeidsevnen. Det er derfor viktig at NAV setter opp tidspunkter for revurdering av de avtalte aktivitetene i aktivitetsplanen for å følge opp behandlende leges vurdering av behandlingsopplegget og om de øvrige vilkårene for arbeidsavklaringspenger fortsatt er oppfylt.

Dersom NAV er usikre på om behandlingsplanen kan anses som aktiv behandling i henhold til § 11-6, og derfor kan inntas som en del av de avtalte aktivitetene i aktivitetsplanen, bør saken forelegges rådgivende overlege. Rådgivende overlege vil, i samråd med saksbehandler, kunne gå i dialog med behandlende lege.

I de fleste saker vil den medisinske utredningen av hvilken behandling som er hensiktsmessig være ferdig når det fremmes søknad om arbeidsavklaringspenger. I visse tilfeller kan det imidlertid være behov for videre medisinsk utredning/avklaring av en konkret diagnose eller utredning av et nytt behandlingsopplegg der tidligere behandling ikke har ført fram. I slike unntakstilfeller kan medisinsk utredning likestilles med aktiv behandling.

Dersom den aktuelle behandlingen kun har som formål å unngå at sykdommen forverrer seg (vedlikeholdsbehandling), og det ikke kan forventes noen bedring av arbeidsevnen, vil ikke vilkåret i § 11-6 bokstav a være oppfylt.

Medlemmet motsetter seg aktiv behandling

[Tilføyd 6/21]

NAV kan ikke pålegge personer å gjennomføre medisinsk behandling, men kan stille gjennomføring av slik behandling som vilkår for å motta sykdomsbaserte folketrygdytelser.

I noen tilfeller vil en hensiktsmessig behandling oppleves som særlig byrdefull for personen. Dersom personen motsetter seg å gjennomføre en aktiv behandling som behandlende lege eller spesialist mener personen har behov for, må det vurderes om behandlingen er så byrdefull at den likevel ikke kan kreves for å motta arbeidsavklaringspenger.

De fleste behandlingsformer innebærer liten risiko. Som et klart utgangspunkt bør det derfor forventes at personen gjennomfører foreslått behandling. Noen behandlingsformer innebærer imidlertid en viss risiko. Kirurgiske inngrep er forbundet med størst risiko. Medisinering eller terapi kan i enkelte tilfeller også innebære en større risiko, for eksempel på grunn av alvorlige bivirkninger eller gjenopplevelse av alvorlige traumer. Det kan også være at den aktuelle behandlingen fremstår som meget sosialt belastende eller kontroversiell.

I vurderingen av om behandlingen er så byrdefull at den ikke kan kreves, skal NAV i utgangspunktet legge til grunn legens/spesialisthelsetjenestens risikovurdering av den foreslåtte behandlingen. NAV må etterspørre utfyllende opplysninger dersom det ikke foreligger tilstrekkelig dokumentasjon på hvordan legen/spesialisthelsetjenesten har vektet risikoen ved behandling mot sannsynligheten for bedring. Ved tvil om de medisinskfaglige vurderingene er tilstrekkelige, bør saken forelegges for rådgivende overlege i NAV.

Dersom vurderingen ovenfor fører til at en foreslått behandling ikke er å anse som særlig byrdefull, foreligger det altså et reelt behov for behandlingen, uavhengig av om medlemmet faktisk ønsker å forsøke den eller ikke. I slike tilfeller vil det derfor ikke være hjemmel til å avslå eller opphøre arbeidsavklaringspengene etter § 11-6 første ledd bokstav a. Dersom medlemmet ikke gjennomfører behandlingen i tråd med aktivitetsplanen, kan det imidlertid være grunn til å stanse ytelsen, se §§ 11-7/11-8.

Dersom vurderingen ovenfor fører til at en foreslått behandling er å anse som så byrdefull at den ikke kan kreves, kan det i relasjon til vilkårene i § 11-6 første ledd bokstav a ikke anses å foreligge et behov for denne behandlingen. Selv om behandlingen teoretisk sett kan føre til bedring av arbeidsevnen, må NAV i slike tilfeller respektere at personen ikke ønsker å gjennomføre den. Behandlende lege/spesialisthelsetjenesten må i slike tilfeller vurdere om det er mer hensiktsmessig med en annen type behandling. Foreligger det heller ikke en annen form for hensiktsmessig behandling, er vilkåret i folketrygdloven § 11-6 første ledd bokstav a ikke (lenger) oppfylt. NAV må likevel vurdere om personen oppfyller de alternative vilkårene om behov for arbeidsrettede tiltak eller annen form for oppfølging i § 11-6 første ledd bokstav b og c, før det tas endelig stilling til om personen (fortsatt) har rett til arbeidsavklaringspenger.

Arbeidsavklaringspengene kan ikke stanses etter §§ 11-7/11-8 dersom personen ikke gjennomfører en behandling som er å anse som særlig byrdefull. I slike tilfeller er det § 11-6 som er riktig hjemmel for opphør, men ytelsen skal ikke opphøre før det er helt klart at personen faktisk ikke kommer til å forsøke behandlingen. I praksis kan det i slike tilfeller være nærliggende å vurdere om personen skal søke om uføretrygd, og da kan det i så fall innvilges arbeidsavklaringspenger med hjemmel i § 11-18 i påvente av at søknaden blir behandlet, se rundskrivet til denne bestemmelsen.

Arbeidsavklaringspenger der medlemmet ønsker å vente med behandling

[Tilføyd 6/21]

Dersom personen ønsker å vente med å gjennomføre en aktiv behandling som det er behov for, og dette støttes av behandlende lege eller spesialist, må NAV vurdere om vilkåret i § 11-6 første ledd bokstav a er oppfylt i ventetiden. Det må gjøres en konkret vurdering i hvert tilfelle. Dersom det er hensiktsmessig å avvente behandlingen, vil vilkåret (fortsatt) være oppfylt. Et eksempel på dette kan være der innsetting av protese er den eneste behandlingen som vil øke personens arbeidsevne, men operasjonen bør avventes. Et annet eksempel kan være der personen ikke bør gjennomføre anbefalt behandling på grunn av graviditet. Er det uklart om det er hensiktsmessig å avvente behandlingen, kan rådgivende overlege konsulteres.

Dersom vilkåret i § 11-6 første ledd bokstav a anses oppfylt i ventetid på behandling, bør personen gjøres oppmerksom på at han eller hun forbruker av tiden med rett til arbeidsavklaringspenger etter § 11-12 selv om behandlingen er satt på vent.

Arbeidsavklaringspenger etter avslag på uføretrygd

[Tilføyd 6/21]

Det forekommer at NAV i vedtak om uføretrygd kommer til at behandlingsvilkåret i § 12-5 første ledd ikke er oppfylt etter at NAV i vedtak om arbeidsavklaringspenger er kommet til at behandlingsvilkåret i § 11-6 første ledd bokstav a ikke (lenger) er oppfylt. I slike tilfeller må det i medlemmets sak om arbeidsavklaringspenger gjøres en ny konkret vurdering av om medlemmet likevel har behov for aktiv behandling.

Særlig om ADL-trening som aktiv behandling

Arbeidsrettede tiltak kan benyttes for at medlemmet skal komme i arbeid eller for å avklare vedkommendes arbeidsevne

ADL-trening er trening i å mestre dagliglivets aktiviteter, og likestilles med behandling. Noen ganger kan denne type trening være en forutsetning for å kunne begynne på arbeidsrettet aktivitet senere. ADL-trening kan skje hos fysioterapeut eller ergoterapeut og det finnes egne ADL-linjer på enkelte folkehøgskoler. ADL-trening på folkehøgskole likestilles etter folketrygdloven § 11-6 med medisinsk behandling og skal ikke regnes som et arbeidsrettet tiltak.

ADL-trening på folkehøgskole kan likestilles med aktiv behandling under følgende forutsetning:

• ADL-treningen må inngå i en medisinsk behandlingsplan fra behandler
• ADL-treningen må ha som mål å sette medlemmet i stand til å gjennomføre annen arbeidsrettet aktivitet (arbeidsrettede tiltak)
• Planen må være at arbeidsrettede tiltak (annet enn varig tilrettelagt arbeid) skal gjennomføres etter ADL-treningen
• Medlemmet må ha en viss mulighet til å komme i ordinært inntektsgivende arbeid på sikt. Hvis ikke ordinært inntektsgivende arbeid er målet verken på kort eller lang sikt, er medlemmet ikke i målgruppa for arbeidsavklaringspenger.

Ettersom ADL-trening kan likestilles med behandling gir gjennomføring av ADL-trening ikke grunnlag for å kunne innvilge tilleggsstønader etter kapittel 11 A. Det kan imidlertid gis stønad til opphold ved folkehøgskole etter § 10-7 tredje ledd når dette er nødvendig og hensiktsmessig til utvikling av personlig selvstendighetsgjøring for å klare dagliglivets gjøremål.

Forskrift om arbeidsavklaringspenger § 2 – Hva er et arbeidsrettet tiltak

I forskrift om arbeidsavklaringspenger § 2 fremgår det at følgende aktiviteter skal godkjennes som arbeidsrettede tiltak etter § 11-6:

1. tiltak etter forskrift om arbeidsmarkedstiltak (tiltaksforskriften), med unntak av varig tilrettelagt arbeid i forskriften kapittel 14,
2. etablering av egen virksomhet, se folketrygdloven § 11-15, og
3. andre aktiviteter i regi av offentlige eller private virksomheter, herunder frivillige aktører, som er egnet til å styrke medlemmets mulighet for overgang til arbeid.

Forsøk med hjemmel i § 12 i lov om arbeidsmarkedstjenester (arbeidsmarkedsloven) kan anses som et arbeidsrettet tiltak, dersom det framgår av forskriften at deltakeren har rett på arbeidsavklaringspenger.

Forskrift om arbeidsavklaringspenger § 2 første ledd bokstav a. Arbeidsmarkedstiltak etter tiltaksforskriften

[Endret 7/22-3]

Alle tiltak i forskrift om arbeidsmarkedstiltak (tiltaksforskriften) med unntak av varig tilrettelagt arbeid jf. forskriften kapittel 14, godkjennes som arbeidsrettede tiltak. Et medlem som deltar på tiltaket varig tilrettelagt arbeid fyller ikke vilkåret om gjennomføring av arbeidsrettet tiltak jf. forskriften § 2, men NAV må alltid vurdere om vedkommende fyller vilkåret i § 11-6 bokstav c eller har rett til arbeidsavklaringspenger under behandling av søknad om uføretrygd jf. § 11-18.

Særlig om opplæring/utdanning som arbeidsmarkedstiltak

Enkelte medlemmer vil ha behov for opplæring for å komme seg i arbeid. Hvorvidt medlemmet har et behov etter § 11-6 bokstav b, avhenger av om opplæringen/utdanningen kan godkjennes som et arbeidsmarkedstiltak etter tiltaksforskriften kapittel 7. Opplæringstiltak kan også omfatte tiden som lærling eller lærekandidat ettersom dette er en del av en utdanning.

Dersom opplæringen/utdanningen ikke kan godkjennes som et arbeidsmarkedstiltak etter tiltaksforskriften, anses ikke medlemmet å ha behov for opplæringen/utdanningen etter § 11-6 bokstav b. NAV må da vurdere om medlemmet har behov for andre arbeidsrettede tiltak.

Avtale om egenfinansiering av utdanning

Dersom det er inngått en avtale om egenfinansiering av utdanning, anses ikke utdanningen som et arbeidsrettet tiltak etter folketrygdloven 11-6 bokstav b når medlemmet gjennomfører den egenfinansierte delen.

NAV må da vurdere om medlemmet har behov for andre arbeidsrettede tiltak, eller oppfyller vilkårene i § 11-6 bokstav a eller bokstav c.

Så lenge medlemmet har behov for andre tiltak, aktiv behandling og /eller oppfølging fra NAV for å komme i arbeid, så vil vilkårene i folketrygdloven § 11-6 være oppfylt til tross for egenfinansieringsavtale.

Det vil ikke være hjemmel til å stanse arbeidsavklaringspenge forutsatt at lovens øvrige vilkår er oppfylt.

Særlig om tilfeller der medlemmet ikke blir prioritert til tiltak

Dersom medlemmet ikke blir prioritert til en type tiltak som anses som nødvendig og hensiktsmessig, vil ikke vilkåret i § 11-6 bokstav b) være oppfylt. Forutsetningen er at det ikke finnes andre arbeidsmarkedstiltak som kan være nødvendige og hensiktsmessige, jf. tiltaksforskriften § 1-3.

Forskrift om arbeidsavklaringspenger § 2 første ledd bokstav b. Etablering av egen virksomhet

Etablering av egen virksomhet kan godkjennes som et arbeidsrettet tiltak etter § 11-6. Det er gitt en egen bestemmelse om dette i § 11-15, Se rundskrivet til § 11-15 for nærmere retningslinjer om vilkårene for å innvilge etablering av egen virksomhet.

Forskrift om arbeidsavklaringspenger § 2 første ledd bokstav c. Andre aktiviteter i regi av offentlige eller private virksomheter, herunder frivillige aktører, som er egnet til å styrke medlemmets mulighet for overgang til arbeid

Deltakelse i kommunale tiltak kan anses som arbeidsrettet tiltak etter § 11-6 dersom målet med tiltaket er å bedre medlemmets muligheter til å komme i arbeid.

Frivillig arbeid kan anses som arbeidsrettet tiltak, dersom aktiviteten er egnet til å styrke muligheten til å komme i arbeid. I høringsnotatet til forslaget til endringer i forskrift om arbeidsavklaringspenger har Arbeids- og sosialdepartementet uttalt at «Det kan være ulike former for frivillig aktivitet, Røde Kors, Turistforeningen eller besøksvenn, kor og korpsaktiviteter mv. For unge mennesker som mottar arbeidsavklaringspenger og har utfordringer i form av psykiske lidelser, kan aktiviteter i frivillig sektor være en egnet lavterskel aktivitet. Departementet antar at slik aktivitet kan være hensiktsmessig særlig i starten av et arbeidsrettet løp, men understreker at dette arbeidsrettede tiltaket skal kunne brukes gjennom hele stønadsperioden og parallelt med medisinsk behandling dersom det er hensiktsmessig.»

Forskrift om arbeidsavklaringspenger § 2 andre ledd. Forsøk med hjemmel i arbeidsmarkedsloven § 12

For at forsøksordninger med tiltak som er arbeidsrettet kan godkjennes som arbeidsrettet tiltak etter § 11-6, må det i forskriften for forsøksordningen fremgå at deltakeren har rett på arbeidsavklaringspenger.

Arbeidsutprøving hos egen arbeidsgiver

Arbeidsutprøving hos egen arbeidsgiver er et aktuelt virkemiddel først etter at medlemmets arbeidsmuligheter er vurdert mot ethvert arbeid i en arbeidsevnevurdering.

For å kunne tildele tiltak er det en forutsetning at arbeidsgivers tilretteleggingsplikt etter arbeidsmiljøloven § 4-2 er oppfylt. Det følger av arbeidsmiljøloven § 4-6 at arbeidsgiver skal tilrettelegge for en arbeidstaker «så langt det er mulig». Det betyr at ansvaret er vidtrekkende, men likevel ikke absolutt, og at arbeidsgiver i hvert enkelt tilfelle må foreta en konkret helhetsvurdering hvor flere ulike forhold må veies opp mot hverandre:

• Virksomhetens art
• Størrelse
• Økonomi
• Arbeidstakers forhold

Tilretteleggingsansvaret gjelder under hele arbeidsforholdet. Det betyr at arbeidsgiver har ansvaret selv om arbeidstaker er under behandling eller rehabilitering, og uavhengig av om vedkommende mottar sykepenger eller arbeidsavklaringspenger som livsoppholdsytelse.

Arbeidstrening etter tiltaksforskriftens kapittel 3 kan ikke foregå hos egen arbeidsgiver, jf. tiltaksforskriften § 3-7. Å prøve ut medlemmets arbeidsevne hos egen arbeidsgiver (arbeidsutprøving) kan imidlertid kombineres med graderte arbeidsavklaringspenger. Utprøvingen er da ikke et arbeidsrettet tiltak etter § 11-6, men en godkjent egenaktivitet.

For å godkjenne arbeidsavklaringspenger under arbeidsutprøving hos egen arbeidsgiver som en egenaktivitet, er det en forutsetning at arbeidsgiver utbetaler lønn for produktiv arbeidstid (herunder opplæring tilsvarende det nyansatte får betaling for), på lik linje med sykepenger under arbeidsutprøving (gradert sykmelding). Det kan ikke ytes 100 prosent arbeidsavklaringspenger under arbeidsutprøving hos egen arbeidsgiver, selv om medlemmets produktivitet er lav. Før NAV tilstår arbeidsavklaringspenger under arbeidsutprøving, må man derfor fastslå medlemmets produktive arbeidstid. Medlemmets produktive arbeidstid, faktiske arbeidstid samt arbeidsgivers plikt til å utbetale lønn for produktiv arbeidstid, må framgå av avtale (i journalført notat) mellom NAV, arbeidsgiver og medlemmet selv. Det må fremgå av avtalen hvor mange timer medlemmet skal arbeide (faktisk arbeidstid) og hvor mange timer medlemmet skal føre på meldekortet (produktiv arbeidstid).

Arbeidsutprøving hos egen arbeidsgiver kan være aktuelt i to tilfeller:

• Som en del av arbeidsgivers tilretteleggingsplikt.
• I tilfeller hvor arbeidsgivers plikt til å tilrettelegge er uttømt, men hvor medlem, arbeidsgiver og NAV er enige om at bedriftsinterne tiltak fortsatt kan være hensiktsmessige.

I mange tilfeller ønsker arbeidsgiver å beholde den ansatte til tross for langvarig sykefravær, under forutsetning av at han eller hun får andre arbeidsoppgaver. Før NAV kan godkjenne arbeidsutprøving hos egen arbeidsgiver må NAV vurdere om medlemmets mulighet til å skaffe seg ethvert arbeid lettere kan nås gjennom andre virkemidler. Før arbeidsutprøving kan godkjennes må følgende momenter vurderes:

• Er arbeidsgivers tilretteleggingsplikt uttømt, jf. arbeidsmiljøloven § 4-6?
• Hvis nei – hvilke konsekvenser har dette for retten til AAP?
• Hvis ja – er både medlem, arbeidsgiver og NAV enige om at utprøving av arbeidsevne hos egen arbeidsgiver likevel vil være hensiktsmessig?
• Er innsatsen (tid, ressurser osv) som skal til for at medlemmet skal komme tilbake til nåværende arbeidsgiver mindre enn hos en alternativ arbeidsgiver?
• Er tiltakene avklaring, oppfølging, arbeidsrettet rehabilitering og IA-plass vurdert?
• Hvor stor andel av inntektssikringen skal arbeidsgiver dekke ved lønn (produktiv arbeidstid) og hvor stor andel skal dekkes av arbeidsavklaringspenger?

Dersom konklusjonen er at andre virkemidler enn de hos egen arbeidsgiver vil føre medlemmet fortere/lettere mot målet om arbeid, kan ikke arbeidsutprøving hos egen arbeidsgiver godkjennes som en egenaktivitet. NAV må likevel ikke sette som vilkår for sin bistand at medlemmet sier opp en stilling som medlemmet og arbeidsgiver ønsker at han eller hun skal fortsette i.

Det må være hyppig oppfølging fra NAV sin side, og det må kunne kreves dokumentasjon fra arbeidsgiver på hvordan arbeidsutprøvingen går.

Hvor stor må muligheten for å komme i arbeid være?

I de tilfellene hvor det er klart at medlemmet verken nå eller på sikt kan komme i et ordinært inntektsgivende arbeid, skal det gis en rask avklaring.

Dersom det ikke kan utelukkes at medlemmet på sikt kan komme i et inntektsgivende arbeid, vil arbeidsavklaringspenger etter § 11-6 bokstav c kunne tilstås. NAV må sikre at det, så langt det er mulig, er forsøkt både aktiv behandling og arbeidsrettede tiltak. Det er viktig å være oppmerksom på at for å tilstå uføretrygd etter kapittel 12 er det et vilkår at medlemmet har gjennomgått hensiktsmessig behandling for å bedre arbeidsevnen. Med mindre åpenbare grunner tilsier at arbeidsrettede tiltak ikke er hensiktsmessige, kan uføretrygd bare gis dersom medlemmet har gjennomført eller har forsøkt å gjennomføre tiltak uten at inntektsevnen er bedret, jf. § 12-5.

Det er viktig at NAV bruker tilstrekkelig tid til å avklare om den enkeltes arbeidsevne er varig nedsatt eller ikke. Derfor skal medlemmet kunne motta arbeidsavklaringspenger inntil framtidig arbeidsevne er avklart, også i en periode etter at hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak er avsluttet.

Hvis det gjennom utprøving, tilrettelegging og annen avklaring er klarlagt at medlemmet kan mestre en redusert stillingsandel på 60 prosent eller mindre i ordinært inntektsgivende arbeid over en viss periode, kan det være aktuelt at medlemmet søker gradert uføretrygd.

Opphør av arbeidsavklaringspenger

[Endret 4/23]

Når medlemmet har mottatt arbeidsavklaringspenger en periode, og han eller hun har vært igjennom aktiviteter med sikte på å komme tilbake til arbeidslivet, vil man komme til et punkt hvor det må vurderes om det skal igangsettes ytterligere aktiviteter eller om medlemmets arbeidsevne skal anses som ferdig avklart.

Dersom medlemmets arbeidsevne ikke er ferdig avklart, vil det være behov for ytterligere aktiviteter før man kan si noe sikkert om arbeidsevnen. Dersom medlemmet anses for ikke å ha behov for eller nytte av ytterligere behandling, tiltak eller annen oppfølging fra NAV for å komme i arbeid, skal medlemmets arbeidsevne anses for å være ferdig avklart. En slik avklaring kan ha følgende utfall:

• Medlemmet skal søke arbeid
• Medlemmet skal vende tilbake til sin arbeidsgiver eller er kommet i en ny jobb
• Medlemmet har varig nedsatt arbeidsevne og skal vurderes for full uføretrygd
• Medlemmet har varig nedsatt arbeidsevne, og skal vurderes for gradert uføretrygd
• Medlemmet har varig nedsatt arbeidsevne, men skal ikke vurderes for uføretrygd

Ferdig avklart – medlemmet skal søke arbeid

Dersom medlemmet ikke har behov for ytterligere aktiv behandling og/eller arbeidsrettede tiltak fordi vedkommende nå er i stand til å skaffe seg et ordinært arbeid han eller hun kan utføre, skal medlemmets arbeidsevne anses som ferdig avklart og vedkommende kan søke arbeid.

Ferdig avklart – medlemmet skal vende tilbake til sin arbeidsgiver eller er kommet i ny jobb

Dersom medlemmet ikke har behov for ytterligere behandling og/eller arbeidsrettede tiltak fordi han eller hun nå er i stand til å vende tilbake til sin opprinnelige arbeidsgiver, skal medlemmets arbeidsevne anses som ferdig avklart og vedkommende kan vende tilbake til arbeid.

Ferdig avklart – varig nedsatt arbeidsevne – skal vurderes for full uføretrygd

Etter at medlemmet har gjennomgått aktiv behandling og/eller arbeidsrettede tiltak, kan NAV i et oppfølgingsvedtak etter NAV-loven § 14a konkludere med at medlemmets arbeidsevne er så redusert på grunn av sykdom, skade eller lyte at den ikke kan utnyttes i ordinært arbeid. Når det ikke lenger er en viss mulighet for at medlemmet kan komme i arbeid er ikke vilkårene i § 11-6 oppfylt. Medlemmet kan imidlertid ha krav på arbeidsavklaringspenger etter § 11-18 dersom vedkommende har søkt om uføretrygd.

Medlemmet har varig nedsatt arbeidsevne og skal vurderes for gradert uføretrygd

Etter at medlemmet har gjennomgått aktiv behandling og/eller arbeidsrettede tiltak, kan NAV i et oppfølgingsvedtak etter NAV-loven § 14a konkludere med at medlemmets arbeidsevne er så redusert på grunn av sykdom, skade eller lyte at den bare kan benyttes i deltidsarbeid. Det er viktig at det er avklart hvor stor andel av arbeidsevnen som eventuelt kan benyttes i ordinært arbeid. Når det ikke lenger er en viss mulighet for at medlemmet kan øke sin arbeidsevne er ikke vilkårene i § 11-6 oppfylt. Medlemmet kan imidlertid ha krav på arbeidsavklaringspenger etter § 11-18 dersom vedkommende har søkt om uføretrygd, og krav på arbeidsavklaringspenger i perioden som arbeidssøker til en deltidsstilling etter § 11-17.

Ferdig avklart – varig nedsatt arbeidsevne – skal ikke vurderes for uføretrygd

Etter at et medlem har gjennomgått aktiv behandling og/eller arbeidsrettede tiltak, kan NAV i en arbeidsevnevurdering konkludere med at det ikke lenger er en viss mulighet for at medlemmet skal komme i arbeid og/eller øke arbeidsevnen sin. Vilkårene i § 11-6 vil ikke lenger være oppfylt. Dersom medlemmet ikke har søkt om uføretrygd vil vedkommende heller ikke ha krav på arbeidsavklaringspenger etter § 11-18.

Medlemmets plikt til å medvirke ved utarbeidelse av aktivitetsplan

Medlemmet har en plikt til å medvirke ved utarbeidelsen av en aktivitetsplan. Aktivitetsplanen skal utarbeides på grunnlag av arbeidsevnevurderingen og dialog med medlemmet. Plikten til medvirkning gjelder også ved behov for endring av aktivitetsplanen. Plikten til medvirkning innebærer at medlemmet må bidra til dialog med NAV og at vedkommende ved behov må komme på møter som NAV har kalt inn til.

Før det kan fattes vedtak om stans eller opphør etter § 11-7, må medlemmet få et skriftlig varsel, se forvaltningsloven § 16. Det må fremgå av varselet at ytelsen kan bli stanset eller opphørt dersom medlemmet ikke møter som avtalt hos NAV eller på annen måte unnlater å medvirke med mindre medlemmet kan dokumentere gyldig fravær eller gyldig årsak til manglende medvirkning. Medlemmet må få tydelig beskjed om å uttale seg om hvorfor han eller hun ikke møtte eller på annen måte medvirket ved utarbeidelsen av aktivitetsplanen. Videre må det fremgå av varselet at hvis arbeidsavklaringspengene blir stanset, så vil ytelsen ikke bli gjenopptatt før medlemmet søker om gjenopptak.

Medlemmets plikt til å gjennomføre avtalt aktivitet

For de fleste vil hovedaktiviteten bestå av behandling og/eller arbeidsrettede tiltak. Hvilke aktivitetskrav som stilles til det enkelte medlem, skal fremkomme av medlemmets aktivitetsplan, jf. NAV-lovens § 14a. Den skal til enhver tid være oppdatert med de aktiviteter som er avtalt mellom medlemmet og NAV.

Så lenge medlemmet gjennomfører aktiv behandling eller arbeidsrettet tiltak som er avtalt med NAV i henhold til aktivitetsplanen, anses aktivitetsplikten etter § 11-7 som oppfylt. Hvorvidt medlemmet har utført avtalt aktivitet og overholdt sin aktivitetsplikt etter § 11-7 må vurderes ved den jevnlige oppfølgingen av medlemmet. Oppfølging reguleres i § 11-11. I tillegg til de obligatoriske oppfølgingspunktene skal det skje en fortløpende oppfølging av medlemmet, herunder en vurdering av hvorvidt vilkårene for ytelsen fortsatt er oppfylt og om medlemmet har den ønskede fremdriften mot målet om å komme i arbeid.

Konsekvenser av å ikke oppfylle aktivitetsplikten

Når et medlem ikke gjennomfører avtalt aktivitet i henhold til aktivitetsplanen eller ikke møter hos NAV etter å ha blitt kalt inn, skal vedkommende ha et skriftlig varsel, se forvaltningsloven § 16. Det må fremgå av varselet at ytelsen kan bli stanset som følge av fraværet, med mindre medlemmet kan dokumentere gyldig fravær. Medlemmet må få tydelig beskjed om å uttale seg om hvorfor han eller hun ikke møtte eller gjennomførte avtalt aktivitet i aktivitetsplanen jf folketrygdloven § 11-8. Videre må det fremgå av varselet at hvis ytelsen blir stanset som følge av fraværet, så vil ytelsen ikke bli gjenopptatt før det fremmes søknad om gjenopptak. Hvis det er dokumentert at fraværet skyldes medisinske årsaker, skal NAV vurdere om aktivitetsplanen skal justeres.

Dersom et medlem ikke møter hos NAV etter å ha blitt kalt inn, må det vurderes om det er grunnlag for reduksjon etter § 11-9. Stans etter § 11-7 skal alltid vurderes dersom medlemmet ikke møter ved andre gangs innkalling. Ved omfattende brudd på aktivitetsplikten kan arbeidsavklaringspengene opphøre.

Dersom medlemmet unnlater å møte som avtalt på et arbeidsrettet tiltak, behandling eller utredning må det gjøres en konkret vurdering av hvorvidt det skal ilegges en reduksjon i henhold til § 11-9 eller om det er grunnlag for stans etter § 11-7. Reduksjon etter § 11-9 knytter seg utelukkende til bestemte plikter på et konkret tidspunkt.

Før det kan fattes vedtak om stans må NAV gjøre en vurdering av om medlemmet vil kunne gjenoppta aktiviteten eller om det er andre aktiviteter som vil være nødvendige og hensiktsmessige for å bedre medlemmets arbeidsevne. I de tilfeller aktiviteten er behandling bør vurderingene skje i samråd med lege.

Perioder uten behandling eller tiltak

Perioder uten aktivitet skal være så korte som mulig. Selv om det ikke er avtalt aktivitet skal NAV ha ordinær oppfølging også i disse periodene. Det betyr at det skal være tett kontakt mellom medlemmet og NAV også i perioder uten behandling eller tiltak og det forutsettes en jevnlig evaluering av aktivitetsplanen.

Perioder uten behandling eller tiltak kan skyldes naturlige avbrudd i aktivitetskjeden. Dette vil i hovedsak være i ventetid på og mellom ulike aktiviteter. For et medlem som gjennomfører et treårig utdanningsløp kan sommerferien anses som et naturlig avbrudd i aktivitetskjeden.

Også i disse periodene har medlemmet plikt til å bidra aktivt i prosessen ved innhenting av nødvendig dokumentasjon, ved å møte til innkalling og så videre. Det kan også være aktuelt at NAV tilbyr andre aktiviteter, f.eks sommerjobb/arbeidstrening.

Det kan også forekomme andre situasjoner der det ikke foregår aktiv behandling eller arbeidsrettede tiltak, for eksempel perioder med annen oppfølging jfr. § 11-6 c). Også i slike perioder skal det foreligge en aktivitetsplan, hvor innhold og hyppighet i medlemmets oppfølging skal fremgå.

Medlemmet kan også motta arbeidsavklaringspenger i perioden mens man utarbeider en aktivitetsplan. Medlemmet har etter andre ledd andre punktum en plikt til å medvirke ved utarbeidelsen av den konkrete planen for hvordan han eller hun skal komme i arbeid. Det samme gjelder i perioder mellom ulike aktiviteter og ved behov for endring av planen som er lagt.

Egeninitiert aktivitet (kurs/praksis/utdanning)

Formålet med arbeidsavklaringspenger er å sikre inntekt for medlemmet mens vedkommende får aktiv behandling, deltar på et arbeidsrettet tiltak eller får annen oppfølging med sikte på å skaffe seg eller beholde arbeid. I de tilfeller hvor det er behov for arbeidsrettede tiltak, bør tiltaket gis i et slikt omfang at det tilsvarer en full arbeidsuke. Unntaket er i de tilfeller hvor medlemmets helsesituasjon er til hinder for dette.

Dersom medlemmet ønsker å gjennomføre egeninitiert aktivitet i tillegg til de aktiviteter som er avtalt med NAV, må det vurderes om slik aktivitet vil komme i konflikt med, forrykke eller forlenge det avtalte aktivitetsløpet. Det må videre gjøres en vurdering av om medlemmet kunne ha arbeidet i stedet for å gjennomføre egeninitiert aktivitet, jf. rundskrivet til § 11-23 tredje ledd. Dersom omfanget og innholdet i den egeninitierte aktiviteten tyder på at medlemmet også er i stand til å fungere i ordinært arbeid i et betydelig omfang, må det vurderes om videre arbeidsavklaringspenger skal avslås etter § 11-6. Dersom de arbeidsrettede tiltak/behandling som NAV anser er nødvendige ikke lar seg forene med den egeninitierte aktiviteten, må medlemmet avbryte den egeninitierte aktiviteten eller arbeidsavklaringspengene må avslås eller stanses.

Omfanget av egeninitiert aktivitet må vurderes i forhold til allerede avtalt aktivitet. Hvilke vurderinger som ligger til grunn må fremgå av notat i saken

§ 11-7 som hjemmel for opphør

Dersom et medlem etter innvilgelsen av arbeidsavklaringspenger ikke møter til innkalling, må det sendes ny innkalling med forhåndsvarsel om opphør. Dersom medlemmet ikke møter etter denne innkallingen må det fattes vedtak om opphør etter § 11-7.

Dersom det er åpenbart at medlemmet ikke kan opprettholde ønsket fremdrift fordi vedkommende gjentatte ganger har vist at han eller hun ikke er i stand til å gjennomføre avtalt aktivitet, ikke har møtt etter innkallinger og/eller har fått stans av arbeidsavklaringspenger, må arbeidsavklaringspengene avslås. Før man fatter vedtak om opphør av videre arbeidsavklaringspenger, må det gis forhåndsvarsel, jf. forvaltningslovens § 16.

Det er kun ved gjentatte avbrudd at arbeidsavklaringspengene skal opphøres. Ved avbrudd av mindre omfang bør arbeidsavklaringspengene stanses.

Kortvarig fravær

Fravær på inntil en dag per meldeperiode fører ikke til reduksjon av ytelsene.

Har medlemmet mer enn en dag fravær i samme meldeperiode, reduseres arbeidsavklaringspengene for alle meldte fraværsdager i den aktuelle meldeperiode. Det vil si at hvis vedkommende krysser av for fravær i tre dager, skal alle tre fraværsdagene tas med når man reduserer ytelsen.

Forskrift om arbeidsavklaringspenger § 3 – Fravær på grunn av sterke velferdsgrunner

Fravær i inntil ti virkedager per kalenderår som skyldes sterke velferdsgrunner skal ikke føre til at arbeidsavklaringspengene reduseres. Fraværsgrunnen må i slike tilfeller dokumenteres. Forskriften gir følgende eksempler på fravær som kan godkjennes:

• Fravær i inntil tre dager for tilvenning av barn i barnehage, førskole eller hos dagmamma,
• Fravær på grunn av pleie i hjemmet av en nær pårørende.
• Fravær i inntil tre dager ved dødsfall i nær familie eller vennekrets.

Listen er ikke uttømmende. Andre eksempler kan være lege- og tannlegebesøk for medlemmet eller barn som må ha følge, barnepassers sykdom, følge barn på førskoledag og første skoledag, eller sykdom i nær familie. Det må gjøres en konkret vurdering i den enkelte saken.

Det er kun ved fravær som skyldes sterke velferdsgrunner at ytelsene ikke reduseres. Fri i forbindelse med for eksempel giftemål, flytting og fri for å følge barn på skolen anses ikke som sterke velferdsgrunner.

Pleie i hjemmet av en nær pårørende omfatter både pleie i hans eller hennes eget hjem og pleie hjemme hos medlemmet.

Årsaken til fraværet må i utgangspunktet dokumenteres. Ved sykdom kreves det legeerklæring eller erklæring fra annet helsepersonell med rett til å sykemelde.

Ved barn eller barnepassers sykdom, kan det være grunnlag for å lempe noe på dokumentasjonskravet. Dette gjelder særlig der hvor fraværet er kortvarig, for eksempel at medlemmet ikke kan delta i tiltaket en dag eller to på grunn av sykdom hos sine barn. Her kan det godtas egenmelding fra medlemmet.

Det følger av forskriften § 3 at fravær ut over ti virkedager per kalenderår skal føre til stans etter de øvrige reglene i § 11-8, selv om fraværet skyldes sterke velferdsgrunner. Se eksemplene nedenfor:

Ny vurdering av vilkårene for arbeidsavklaringspenger ved gjentatte fravær

Dersom medlemmet har gjentatte fravær skal NAV vurdere om vedkommende fortsatt fyller vilkårene for arbeidsavklaringspenger. Slikt fravær kan føre til stans eller opphør av arbeidsavklaringspengene selv om det skyldes sykdom.

Hvis medlemmet har fravær som fører til at den avtalte behandlingen vanskeliggjøres eller ikke kan gjennomføres på en tilfredsstillende måte, skal NAV alltid foreta en ny vurdering av saken. Det samme gjelder dersom medlemmet har hatt fravær fra et arbeidsrettet tiltak som medfører at tiltaket ikke kan gjennomføres på en tilfredsstillende måte. Disse vurderingene må gjøres som en del av den løpende oppfølgingen av de avtalte aktivitetene.

Stans eller opphør på grunn av gjentatte fravær

Når det på grunn av fravær fra tiltak eller behandling gjøres en ny vurdering av om vilkårene for arbeidsavklaringspenger er oppfylt, må NAV kartlegge årsaken til fraværet. NAV må så ta stilling til om det er hensiktsmessig å fortsette den planlagte aktiviteten, eller om annen behandling eller andre arbeidsrettede tiltak kan være aktuelle.

Vurderingen kan resultere i at ytelsen stanses eller opphører etter § 11-7 fordi medlemmet ikke oppfyller aktivitetsplikten. Vurderingen kan også føre til at ytelsen opphører fordi videre arbeidsrettede tiltak eller behandling ikke vil bedre arbeidsevnen, og medlemmet har ikke en viss mulighet for å komme i arbeid jf. § 11-6. Dette vil særlig være aktuelt der hvor vedkommende har forsøkt avklaring, men er for syk til å kunne fortsette. Her vil NAV vanligvis konkludere med at vilkårene i § 11-6 ikke lenger er oppfylt, og vedkommende kan søke uføretrygd. Medlemmet kan da få arbeidsavklaringspenger i påvente av behandlingen av søknad om uføretrygd, jf. § 11-18.

Forhåndsvarsling ved stans og ved opphør

Dersom NAV vurderer å stanse eller opphøre videre arbeidsavklaringspenger, må medlemmet først forhåndsvarsles, jf. forvaltningsloven § 16.

Forskrift om arbeidsavklaringspenger § 4 første ledd – Aktivitetspliktene

Reduksjonen i arbeidsavklaringspengene skal tilsvare n dags ytelse og utmåles utfra den dagsatsen medlemmet har på vedtakstidspunktet. Reduksjonen skal inkludere eventuelle barnetillegg.

Det er oppgitt tre tilfeller hvor reduksjon av arbeidsavklaringspengene kan skje med hjemmel i § 11-9. Reaksjonen kan brukes flere ganger i et oppfølgingsløp, for eksempel først ved manglende oppmøte, deretter ved oversittelse av frist for å levere dokumentasjon, men også ved senere brudd på aktivitetspliktene.

Forskriftens første ledd bokstav a) – Møte hos NAV

NAV skal redusere utbetalingen av arbeidsavklaringspenger i de tilfeller der medlemmet er innkalt til møte hos NAV i forbindelse med oppfølgingen, jf. medlemmets aktivitetsplikt, og medlemmet ikke møter. Dersom medlemmet på forhånd melder forfall, må NAV vurdere om medlemmet har rimelig grunn før reduksjon iverksettes

Dette gjelder blant annet oppfølgingsmøter, møter for å utarbeide ny aktivitetsplan og andre møter som er nødvendige for fremgangen i saken.

Forskriftens første ledd bokstav b) – Møte på utredning, behandling eller tiltak

NAV skal redusere utbetalingen av arbeidsavklaringspenger i de tilfellene der NAV har pålagt medlemmet en plikt til å møte på et arbeidsrettet tiltak, utredning eller behandling på en bestemt dag, og medlemmet ikke møter. Dersom medlemmet på forhånd melder forfall, må NAV vurdere om medlemmet har rimelig grunn før reduksjon skjer.

NAV skal vurdere om det er hensiktsmessig å pålegge medlemmet oppmøteplikt på en bestemt tiltaks-, utrednings eller behandlingsdag.

Ved arbeidsrettede tiltak vil dette gjerne være aktuelt å gjøre i forbindelse med oppstartsmøter eller bestemte oppfølgingspunkter underveis og i avslutningsmøte etter tiltaksgjennomføring.

For utrednings- og behandlingsalternativet vil dette gjerne være aktuelt dersom medlemmet er innkalt til samarbeidende spesialist eller har en avtale med NAV om å møte opp på utredning eller behandling på et bestemt tidspunkt.

NAV skal forvente at det enkelte medlem følger opp den aktiviteten som er avtalt i medlemmets plan. Denne reaksjonen kan imidlertid brukes som et virkemiddel for å få medlemmet til å møte opp, dersom medlemmet har hatt fravær, og er dermed et mindre inngripende virkemiddel å starte med, før NAV vurderer en eventuell stans av ytelsen etter folketrygdloven § 11-7.

En reaksjon etter § 11-9 kan derfor brukes som et virkemiddel for å få medlemmet til å begynne å følge opp avtalt aktivitet igjen, både når medlemmet ikke har fulgt opp arbeidsrettede tiltak og/eller utredning/behandling.

For andre tilfeller av fravær eller påfølgende fravær vises det til det som er beskrevet under overskriften «Forholdet til de andre reaksjons-/sanksjonsbestemmelsene».

Forskriftens første ledd bokstav c) – Levering av opplysninger

NAV kan pålegge medlemmet å levere opplysninger eller dokumenter som NAV vurderer er nødvendige for å vurdere om vilkårene for rett til arbeidsavklaringspenger er oppfylt. Se § 21-3 andre ledd. Dette kan for eksempel være vitnemål, bekreftelse på at behandling er startet eller at han eller hun har begynt i tiltak, bekreftelse på opptak skole/studie osv.

Det er en forutsetning at NAV har pålagt medlemmet å levere opplysningene eller dokumentene innen en bestemt frist.

Dersom medlemmet ikke leverer den nødvendige dokumentasjonen innen den fastsatte fristen, skal NAV redusere utbetalingen av arbeidsavklaringspenger.

Hvis medlemmet før fristen utløper tar kontakt med NAV for å få utsatt denne, må NAV vurdere om bruker har rimelig grunn til ikke å levere opplysningene innen den fastsatte fristen før reduksjonen iverksettes.

Unntak – rimelig grunn til å unnlate å melde seg

[Endret 6/18]

Medlemmet kan få etterbetalt arbeidsavklaringspengene hvis han eller hun har hatt rimelig grunn for å unnlate å melde seg på fastsatt meldingsdag. Hva som er å anse som rimelig grunn må avgjøres av NAV etter en konkret og individuell vurdering av årsaken til for sen eller unnlatt innsending av meldekort. I Prop.74 L (2016-2017) s. 45 presiserer Arbeids- og sosialdepartementet at det i vurderingen skal l legges vekt på om medlemmet hadde mulighet til å forutse situasjonen og at han eller hun var forhindret fra å sende inn meldekort. I vurderingen må NAV ta hensyn til medlemmets sykdomsplager, funksjonsnivå, grad av aktivitet/behandling og om det var mulig for medlemmet og melde seg på alternativ måte. behandling.

Trygderetten har i kjennelse med ankenummer 16/02980 [TRR-2016-2980] uttalt at det ikke kan utledes av lovteksten eller forarbeidene til § 11-10 at terskelen for hva som er å anse som rimelig grunn skal være høy. Trygderetten understreker imidlertid at .det er likevel ikke slik at enhver unnskyldning for ikke å ha levert meldekort i tide, kan aksepteres.

Situasjonen som hindret medlemmet i å sende meldekort innen fristen, må i utgangspunktet ha vart i hele innsendingsperioden. Hvis situasjonen oppstår mot slutten av innsendingsperioden, skal NAV legge vekt på at medlemmet selv har tatt en viss risiko ved å utsette innsending av meldekort vesentlig ut over fastsatt meldingsdag. Men en situasjon som oppstår i innsendingsperioden kan også utgjøre en rimelig grunn for at medlemmet ikke har overholdt fristen, for eksempel hvis medlemmet rutinemessig sender meldekort på onsdager, og det onsdag i innsendingsperioden inntreffer en situasjon som hindrer vedkommende i å sende meldekort eller melde seg på alternativ måte i resten av perioden. NAV må gjøre en konkret vurdering av situasjonen som har oppstått.

Sykdom og helsemessige forhold kan være en rimelig grunn for at meldekort er sendt for sent. Trygderetten uttaler i kjennelse med ankenummer 16/02980 [TRR-2016-2980] at det ikke kan stilles krav om at det må ha oppstått akutt og uforutsigbar sykdom eller en endring i medlemmets helsetilstand. NAV må gjøre en konkret vurdering av situasjonen som har oppstått. Ved vedvarende alvorlig sykdom, må NAV vurdere om det skal gis fritak fra plikten til selv å sende meldekort, se § 11-10 tredje og fjerde ledd.

Også stor samlet belastning kan utgjøre rimelig grunn for at meldekort ikke er sendt i tide. Dette kan, i tillegg til egen sykdom, for eksempel være sykdom eller dødsfall hos nære pårørende, en stressende hendelse med usikkert utfall eller andre forhold som påvirker medlemmets evne til å mestre dagliglivets oppgaver og gjøremål.

Forhold som tidligere har gitt fritak fra meldeplikten kan også være en rimelig grunn.

Visse sykdommer kan gi seg utslag i kognitive problemer, for eksempel på en slik måte at medlemmet har lett for å glemme ting. Medlemmet må imidlertid avhjelpe dette med metoder for påminning (huskelapper, varsel på telefon eller pc osv.), slik at meldefristen overholdes. Medlemmet må også ta sine forholdsregler når hverdagen for eksempel er ekstra hektisk, strevsom med mer. Også her må NAV ta stilling til alvorlighetsgrad og hva som er rimelig å kreve av medlemmet ut fra vedkommendes helsetilstand og situasjonen forøvrig.

Ved problemer med eget elektronisk utstyr eller nettforbindelse, må medlemmet selv rette feilen slik at meldekort kan sendes, eventuelt ta kontakt med NAV for alternativ tilmelding, innen siste frist for innsending av meldekortet. Det er medlemmet selv som er ansvarlig for at meldekort blir sendt og registrert hos NAV. For eksempel vil manglende fullføring av innsending ikke kunne anses som rimelig grunn for at meldekort er sendt for sent

Ved problemer med innlogging på nav.no, må medlemmet følge med på meldinger og logge seg på og sende meldekort når tjenesten igjen er tilgjengelig.

Krav om etterbetaling – klage

[Endret 6/18]

Automatisk vedtak om reduksjon i utbetalingen av arbeidsavklaringspenger på grunn av for sen melding, kan påklages. Krav om etterbetaling skal anses som en klage på vedtaket om redusert utbetaling.

Forholdene som påberopes som rimelig grunn for at meldekort er sendt for sent må være dokumentert. Årsaken til at medlemmet meldte seg for sent eller unnlot å melde seg må beskrives og dokumenteres. Helsemessige forhold skal dokumenteres med legeerklæring/uttalelse fra lege.

Det er medlemmet som må dokumentere at han eller hun hadde rimelig grunn til ikke å melde seg på fastsatt dag.

For å opprettholde retten til arbeidsavklaringspenger må fullstendig utfylt meldekort også sendes regelmessig der medlemmet har klaget/anket over et vedtak. Blir klagen/anken tatt til følge, utbetales arbeidsavklaringspenger bare for de periodene medlemmet har stått tilmeldt og sendt meldekort. Dette fordi meldeplikt er et vilkår for å ha rett til arbeidsavklaringspenger. Vilkåret gjelder også i klage-/ankeperioden.

Alminnelig opplysningsplikt

Selv om medlemmet er fritatt fra plikten til selv å sende meldekort, har vedkommende fortsatt en generell opplysningsplikt etter folketrygdloven § 21-3. Dette innebærer at medlemmet må informere NAV om forhold av betydning for retten til arbeidsavklaringspenger.

Det er kun selve prosessen med å fylle ut og sende inn meldekort selv det kan gis fritak fra. Ved innvilget fritak må medlemmet derfor likevel overholde meldeplikten som følger av § 11-10, ved at vedkommende hver fjortende dag må gi de nødvendige opplysningene til NAV på avtalt måte (manuell meldeform) eller gi opplysninger når det oppstår endringer (automatisk meldeform).

Forskrift om arbeidsavklaringspenger § 6 andre ledd – minstekrav

Det fremgår av forskrift om arbeidsavklaringspenger § 6 at det skal fastsettes minst ett årlig oppfølgingspunkt. Bestemmelsen er gitt for å sikre medlemmet et minimum av oppfølging.

De konkrete oppfølgingspunktene bør fremgå som avtalte aktiviteter i medlemmets plan.

Relevante momenter i vurderingen av nærheten til ordinært arbeid

Unntaket om forlengelse av arbeidsavklaringspenger gjelder medlemmer som allerede er i arbeid og anses å være nær ved å kunne øke arbeidsevnen sin, eller anses å være nær ved å bli satt i stand til å skaffe eller gå tilbake i arbeid. Vurderingen av om medlemmet «anses å være nær ved» baseres på en forventing om hvordan arbeidsevnen vil utvikle seg fremover i tid. Det må gjøres en konkret vurdering i hver enkelt sak av hva som er sannsynlig fremover i tid. Det vil være naturlig å bruke informasjon og erfaringer fra tidligere gjennomførte aktiviteter for å foreta denne vurderingen. Situasjonen ved utløpet av ordinær stønadsperiode er avgjørende.

I vurderingen av om medlemmet «anses for å være nær ved» kan relevante momenter være:

• Om medlemmet har konkrete yrkesmål med aktiviteter for å nå målet
• Planlagt behandling som forventes å bedre arbeidsevnen
• Avtalte arbeidsrettede aktiviteter
• Prognose som tilsier bedring av helse og arbeidsevne

Tidsperspektivet for vurderingen av nærheten til ordinært arbeid

Etter folketrygdloven § 11-12 andre ledd kan det gis unntak i inntil to år. Vedtak om arbeidsavklaringspenger fattes for ett år av gangen. Dette gjelder også for de som har arbeidsavklaringspenger etter unntaksreglene.

Vurderingen av om et medlem allerede er i arbeid og anses å være nær ved å kunne øke arbeidsevnen sin, eller anses å være nær ved å bli satt i stand til å skaffe eller gå tilbake i arbeid, skal gjøres med utgangspunkt i situasjonen vedkommende er i ved utløpet av den ordinære stønadsperioden. Vurderingen skal foretas med utgangspunkt i et tidsperspektiv på ett år.

Hvis medlemmet etter det første året med arbeidsavklaringspenger etter unntaksbestemmelsen fremdeles er under arbeidsavklaring, kan det innvilges videre rett til arbeidsavklaringspenger i en unntaksperiode. Videre rett til arbeidsavklaringspenger i unntaksperiode forutsetter at det fremdeles er sannsynlig at medlemmet kan øke arbeidsevnen til mer enn 50 prosent. Målet må være oppnåelig innen utløpet av unntaksperioden. Det er likevel et mindre strengt krav om sannsynlig bedring av arbeidsevnen for medlemmer som jobber mer enn 50 prosent, se avsnitt lenger ned. Den oppdaterte vurderingen av videre rett til arbeidsavklaringspenger utover tidsperspektivet på ett år skal altså gjøres etter tilsvarende vilkår som den opprinnelige vurderingen av unntak.

Stans eller opphør av arbeidsavklaringspenger i perioden medlemmet har et løpende vedtak etter § 11-12 andre ledd må gjøres etter øvrige bestemmelser, for eksempel folketrygdloven §§ 11-5 eller 11-6. Etter et år på unntak skal det foretas en ny vurdering av videre rett på unntak. Dersom ikke medlemmet fyller vilkårene i folketrygdloven § 11-12 andre ledd videre kan stønaden opphøre med hjemmel i denne bestemmelsen. Ved en fornyet periode på unntak, etter det første året, skal det heller ikke gjøres en løpende vurdering av om vilkårene er oppfylt etter § 11-12 annet ledd, men etter øvrige vilkår for ytelsen.

Det er ikke oppstilt nedre eller øvre krav til graden av arbeidsevne på det tidspunktet unntaksvilkårene vurderes

Medlemmer som fyller de løpende vilkårene for rett til arbeidsavklaringspenger og vilkårene i folketrygdloven § 11-12 andre ledd kan bli innvilget videre rett til arbeidsavklaringspenger. Det er altså ikke oppstilt nedre krav til medlemmet sin arbeidsevne ved utløpet av treårsperioden for at vedkommende skal få forlenget stønadsperioden etter unntaksregelen. Det er heller ikke oppstilt noen øvre grense for hvor stor grad av arbeidsevne medlemmet kan ha ved utløpet av treårsperioden og samtidig kvalifisere for videre rett. Unntaksregelen omfatter derfor også de som har en arbeidsevne av et visst omfang ved utløpet av den ordinære stønadsperioden, forutsatt at de fremdeles er under avklaring. Også medlemmer som mottar arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven § 11-23 sjette ledd, og som allerede er vurdert å være «nær ved å komme i fullt arbeid» kan bli innvilget etter unntaksregelen. Dette forutsetter imidlertid at den totale perioden med arbeidsavklaringspenger etter § 11-23 sjette ledd ikke overstiger tolv måneder.

Det må være sannsynlig at medlemmet vil kunne oppnå en arbeidsevne på mer enn 50 prosent

For å bli innvilget arbeidsavklaringspenger etter unntaksregelen er det et krav om at arbeidsevnen kan bedres til et visst nivå. Det må være sannsynlig at medlemmet vil kunne oppnå en arbeidsevne på mer enn 50 prosent innen ett år.

Det stilles ikke krav om at medlemmet er i stand til å delta i arbeidsrettet aktivitet når unntaksvurderingen foretas, men det må være sannsynlig at medlemmet etter ytterligere tid med arbeidsavklaring vil kunne øke arbeidsevnen til over 50 prosent innen ett år.

Unntaket gir altså rett til arbeidsavklaringspenger utover tre år dersom medlemmet er nær ved å bli satt i stand til å skaffe seg eller beholde arbeid tilsvarende mer enn 50 prosent, eller dersom medlemmet har en arbeidsevne på mer enn 50 prosent når unntaksvilkåret blir vurdert og arbeidsevnen kan økes ytterligere.

De medlemmene som står lenger unna ordinært arbeid, og derfor ikke omfattes av unntaksregelen, kan søke om å få innvilget en ny periode med arbeidsavklaringspenger.

Et mindre strengt krav om sannsynlig bedring av arbeidsevnen for medlemmer som jobber mer enn 50 prosent

Medlemmer som jobber mer enn 50 prosent ved utløpet av treårsperioden med arbeidsavklaringspenger, kan få arbeidsavklaringspenger etter unntaksregelen. Dette gjelder også i tilfeller der utfallet av arbeidsavklaringen sannsynligvis er at medlemmet har delvis varig nedsatt arbeidsevne, og dermed kan ha rett til gradert uføretrygd. Dette innebærer et mindre strengt krav om sannsynlig bedring av arbeidsevnen for denne spesielle gruppen. I forarbeidene – Prop.114 LS (2021–2022) vises det til at denne gruppen ikke vil fylle vilkårene for en ny periode med arbeidsavklaringspenger, da arbeidsevnen er over 50 prosent. Samtidig har medlemmene fremdeles behov for bistand til å få avklart arbeidsevnen sin. Videre avklaring med arbeidsavklaringspenger som stønad til livsopphold kan føre til at disse kan oppnå en høyere arbeidsevne, enn om arbeidsavklaringspengene ble avsluttet ved utløpet av ordinær periode. Samtidig vil det støtte opp under formålet om å legge til rette for økt overgang til arbeid, og at mottakere av arbeidsavklaringspenger skal utnytte arbeidsevnen sin i så stor grad som mulig.

§ 11-13 første ledd bokstav a – Ny periode med arbeidsavklaringspenger på grunn av annen sykdom

Arbeidsavklaringspenger etter bokstav a kan gis til et medlem som innen seks måneder etter at arbeidsavklaringspengene ble opphørt, igjen blir arbeidsufør. Sykdommen må være en annen enn den som lå til grunn for tidligere periode med ordinære arbeidsavklaringspenger.

Seksmånedersfristen løper fra tidspunktet de ordinære arbeidsavklaringspengene ble opphørt fordi medlemmet var satt i stand til å kunne skaffe/beholde arbeid jf. § 11-6 eller fra tidspunktet det er innvilget arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid jf. § 11-17. I perioden med arbeidsavklaringspenger i påvente av arbeid er medlemmet arbeidsfør og opptjener derfor rett til sykepenger. Medlem som har fått stanset sine arbeidsavklaringspenger på grunn av brudd på aktivitetsplikten, jf. § 11-7, omfattes ikke av § 11-13.

Bestemmelsen er aktuell både for de som ikke er i et arbeidsforhold og for de som er i et arbeidsforhold, såframt medlemmet ikke har opptjent ny rett til sykepenger fra folketrygden. Medlem som er i et arbeidsforhold kan først få sykepengeerstatning etter arbeidsgiverperioden.

§ 11-13 første ledd bokstav b – Ny periode med arbeidsavklaringspenger på grunn av samme sykdom

Arbeidsavklaringspenger etter bokstav b kan gis til et medlem som innen ett år etter at arbeidsavklaringspengene ble opphørt igjen blir arbeidsufør. Sykdommen må være den samme som lå til grunn for tidligere periode med ordinære arbeidsavklaringspenger.

Ettårsfristen løper fra tidspunktet arbeidsavklaringspengene ble opphørt fordi medlemmet var satt i stand til å kunne skaffe/beholde arbeid jf. § 11-6 eller fra tidspunktet det er innvilget arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid jf. § 11-17. I perioden med arbeidsavklaringspenger i påvente av arbeid, er medlemmet arbeidsfør og opptjener derfor rett til sykepenger. Et medlem som har fått stanset sine arbeidsavklaringspenger på grunn av brudd på aktivitetsplikten, jf. § 11-7, omfattes ikke av § 11-13.

Bestemmelsen er aktuell både for den som ikke er i et arbeidsforhold og for den som er i et arbeidsforhold, såframt medlemmet ikke har opptjent ny rett til sykepenger fra folketrygden. Medlem som er i et arbeidsforhold kan først få sykepengeerstatning etter arbeidsgiverperioden.

§ 11-13 første ledd bokstav c – Arbeidsufør på nytt etter å ha brukt opp retten til sykepenger

Arbeidsavklaringspenger etter bokstav c kan gis til et medlem som i løpet av de tre siste årene har brukt opp sykepengeperioden, jf. § 8-12, og igjen blir arbeidsufør mens vedkommende er i arbeid eller mottar dagpenger etter kapittel 4. Det er en forutsetning at medlemmet i denne perioden ikke har mottatt arbeidsavklaringspenger.

Medlemmet må ha blitt helt arbeidsfør etter forrige sykepengeperiode. Uførheten må oppstå mens vedkommende er i arbeid eller mottar dagpenger etter kapittel 4, Bestemmelsen omfatter både de som har vært i heltidsarbeid, delvis har vært i arbeid, delvis har vært arbeidssøkere og de som mottar dagpenger fullt ut eller gradert etter folketrygdloven kapittel 4. Dersom medlemmet bare har vært delvis arbeidsfør etter forrige sykepengeperiode, har vedkommende ikke rett på arbeidsavklaringspenger etter § 11-13 første ledd bokstav c.

§ 11-13 første ledd bokstav d – Fortsatt arbeidsufør ved utløp av sykepengene

Arbeidsavklaringspenger etter bokstav d kan gis til et medlem som har brukt opp sykepengeperioden, jf. § 8-12, og ved utløpet av sykepengeperioden fortsatt er arbeidsufør.

§ 11-13 første ledd bokstav e – Arbeidsufør etter å ha mottatt arbeidsavklaringspenger og deretter foreldrepenger

Arbeidsavklaringspenger etter bokstav e kan gis til et medlem som har mottatt arbeidsavklaringspenger og deretter foreldrepenger, og blir arbeidsufør innen seks måneder etter at foreldrepengene opphørte. Et medlem har ikke rett til sykepenger etter en periode med foreldrepenger som er opptjent på grunnlag av arbeidsavklaringspenger, jf. § 8-2 andre ledd, og kan derfor få arbeidsavklaringspenger etter § 11-13.

Arbeidsgiverperiode for sykepenger

Det gis ikke arbeidsavklaringspenger i arbeidsgiverperioden for sykepenger jf. § 8-19. For nærmere angivelse av arbeidsgiverperioden for sykmeldte, se § 8-19 og tilhørende rundskriv [R08-00-L17].

Dokumentasjon av arbeidsuførhet

For å ha rett til arbeidsavklaringspenger etter § 11-13 må arbeidsuførheten dokumenteres med legeerklæring jf. § 8-7 og. rundskrivet til § 8-7 om dokumentasjon av arbeidsuførhet gjelder fullt ut for krav til dokumentasjon av arbeidsuførhet for å innvilge arbeidsavklaringspenger etter § 11-13.

Medlemmets medvirkning

Folketrygdloven § 8-8 regulerer kravene til medlemmets medvirkning i sykmeldingsfasen og gjelder tilsvarende ved arbeidsavklaringspenger etter § 11-13. Se folketrygdloven § 8-8 og tilhørende rundskriv [R08-00-L17].

Forskrift om arbeidsavklaringspenger § 7 første ledd

For å ha rett til arbeidsavklaringspenger etter bestemmelsen i § 11-14 må medlemmet ha avbrutt et studie som er godkjent for støtte fra Statens lånekasse for utdanning. Dette omfatter også videregående opplæring.

Forskrift om arbeidsavklaringspenger § 7 andre ledd

[Endret 5/23-2]

Arbeidsavklaringspenger gis først når muligheten for sykestipend i Lånekassen er uttømt, jf. § 11-29. Arbeidsavklaringspenger etter § 11-14 kan først innvilges fra tidspunktet etter at perioden med rett til sykestipend er løpt ut. Det gis heller ikke arbeidsavklaringspenger i de første 14 dagene (karensdager) som personen ikke får utbetalt sykestipend fra Lånekassen, fordi man i den perioden er omfattet av Lånekassen sin ordning. Sykestipend gis i inntil fire måneder og femten dager per undervisningsår jf. forskrift om utdanningsstøtte § 38 bokstav c.

Dersom medlemmet ikke har benyttet seg av låneretten i Lånekassen, kan NAV heller ikke kreve at vedkommende søker om sykestipend. Dersom medlemmet bare har studielån for deler av sykmeldingsperioden, kan arbeidsavklaringspenger innvilges fra det tidspunktet lånet (som kan omgjøres til sykestipend) opphører. Dette kan for eksempel være aktuelt ved overgang til nytt semester. Dato for opphør av studielån må dokumenteres.

Medlemmet må ha avbrutt studiet helt for at § 11-14 skal kunne komme til anvendelse. Det er ikke tilstrekkelig at studieprogresjonen er blitt redusert. Dette innebærer at medlemmet må være ute av stand til å følge undervisningen, studere hjemme, levere oppgaver eller delta på eksamen i den tiden vedkommende er syk. Forholdet må dokumenteres med både legeerklæring og bekreftelse fra studiestedet. I ferieperioder må det være dokumentert at studiet ikke kan påbegynnes som planlagt ved semesterstart for å fylle kravet om at studiet skal være avbrutt.

Arbeidsavklaringspenger etter § 11-14 gis bare så lenge medlemmet ikke er i stand til å gjenoppta studiet helt eller delvis. Vedkommende må i tillegg ha behov for, og gjennomføre, aktiv behandling i henhold til behandlingsplan fra lege. Målet for behandlingen må være bedring av arbeidsevnen slik at studiet kan gjenopptas. Det må fremgå av behandlingsplanen hvilken behandling medlemmet skal gjennomføre, hos hvem og i hvilket tidsrom. Dette for å dokumentere at behandlingsvilkåret er oppfylt. Dersom medlemmet unnlater å gjennomføre nødvendig behandling må det vurderes stans etter § 11-7.

Forskrift om arbeidsavklaringspenger § 7 tredje ledd

Hvis medlemmet på grunn av sykdom må avbryte studiet i mer enn seks måneder, må avslutte den påbegynte utdanningen eller trenger annen og mer omfattende bistand fra NAV for å komme i arbeid, har ikke vedkommende rett til arbeidsavklaringspenger etter bestemmelsen i § 11-14. Medlemmet må i slike tilfeller vurderes etter hovedregelen i § 11-5.

Studenter med deltidsjobb

[Endret 5/23-2]

Mange studenter har deltidsjobb ved siden av studiene og kan derfor ha sykepengerettigheter. Det følger av § 11-27 andre ledd at fulle sykepenger av deltidsstilling skal anses som en redusert ytelse etter § 11-28. Dersom sykdommen fører til at medlemmet blir sykmeldt fra både deltidsjobben og studiet, kan vedkommende få sykepenger i kombinasjon med arbeidsavklaringspenger. Timer som medlemmet arbeider må gå til avkortning av arbeidsavklaringspengene.

Studenter som allerede har fått innvilget arbeidsavklaringspenger, vil ikke få omgjort studielån til sykestipend for den tiden vedkommende har/har rett til arbeidsavklaringspenger. Dette fremgår av forskrift om utdanningsstøtte § 38. Når medlemmet har rett til sykepenger/arbeidsavklaringspenger for en deltidsstilling, er det derfor ikke nødvendig å avvente dokumentasjon fra Lånekassen før søknad om arbeidsavklaringspenger etter studentbestemmelsen behandles. Arbeidsavklaringspenger etter § 11-14 kan i slike tilfeller tilstås fra kravtidspunktet forutsatt at vilkårene ellers er oppfylt.

Dersom medlemmet fortsetter i deltidsjobben, selv om han eller hun må avbryte studiene helt, kan vedkommende innvilges fulle arbeidsavklaringspenger etter studentbestemmelsen.

Kravet til virksomheten

Virksomheten må være ny og drives for medlemmets(etablererens) regning og i medlemmets navn. Overtagelse av allerede eksisterende virksomhet anses ikke som ny virksomhet og faller ikke inn under ordningen.

Ordningen gjelder heller ikke for nyetablering av virksomhet som er gått konkurs.

Provisjonsbasert salgsvirksomhet anses ikke som ny virksomhet, selv om selgeren oppretter eget kontor og driver virksomheten i eget navn. En slik virksomhet betraktes som en utvidelse av en allerede eksisterende virksomhet.

I de tilfeller hvor det dreier seg om utleie av firma- og/eller produktsymboler (francisevirksomhet), kan virksomheten anses som en ny etablering selv om firma- og produktsymbolene har eksistert lenge.

Dato for registrering av firmaet er ikke avgjørende for om virksomheten kan anses for ny. I vurderingen av om den konkrete etableringen gjelder ny virksomhet, vil kriteriene forberedelses-, innarbeidings- og investeringsbehov gi veiledning. Også medlem som har en mislykket etablering bak seg i samme stønadsperiode, kan innvilges stønad under etablering av ny virksomhet.

Virksomheten skal etableres og drives i Norge for firmaets regning. Det kan unntaksvis godkjennes etablering i utlandet. Forutsetningen er at etablering i utlandet anses nødvendig i den forstand at tilsvarende etablering ikke kan skje i Norge.

Virksomheten må være registrert i de nødvendige offentlige registre. Dette må dokumenteres før andre fase (oppstartsfasen).

Dersom flere personer ønsker å etablere en ny virksomhet sammen, må den eller de av etablererne som mottar arbeidsavklaringspenger, dokumentere tilsammen en eierandel i virksomheten på over 50 prosent.

Utviklingsfasen

Aktivitet som utøves før etablering finner sted og produksjon av varer/tjenester igangsettes, hører inn under utviklingsfasen, eksempelvis:

• utarbeiding av selve ideen, oppfinnelsen eller tjenesten som virksomheten baseres på
• praktisk forberedende arbeid, f.eks. markedsundersøkelse, ordning av formaliteter (registrering av firma, søknad om bevilling osv.), anskaffelse av startkapital, kjøp/leie av lokaler og driftsmidler
• skolering for å kunne drive virksomheten, f.eks. regnskapsførsel, markedsføring og salg.

Utviklingsfasen starter den dato det fattes vedtak om innvilgelse og opphører når virksomheten er klar til oppstart. Utviklingsfasen kan maksimalt vare i seks måneder. Utviklingsfasen fastsettes for en kortere periode dersom det ikke anses å være behov for seks måneder i det konkrete tilfelle.

Hvis det er fastsatt en kortere utviklingsfase enn seks månedene, kan NAV vurdere å sette et nytt sluttidspunkt for utviklingsfasen dersom det viser seg at medlemmet har behov for en noe lenger utviklingsfase før oppstart. Forutsetningen er at dette anses hensiktsmessig og nødvendig. Utviklingsfasens totale lengde kan imidlertid ikke overstige seks måneder.

Dersom utviklingsfasen blir lengre enn seks måneder, anses vedkommende ikke lenger for å være i en godkjent arbeidsrettet aktivitet. Dette vil medføre at rett til arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven § 11-15 opphører. NAV skal da vurdere om det er andre aktiviteter i henhold til NAV-loven § 14a som kan være aktuelle inntil oppstartsfasen kan begynne.

Dersom det kun er tale om en kort periode før oppstartsfasen kan begynne, vil det ofte ikke være nødvendig eller hensiktsmessig med andre tiltak i perioden. Medlemmet kan da innvilges arbeidsavklaringspenger etter § 11-16 og medlemmet må føre timer med arbeid i etableringsvirksomheten fram til oppstartsfasen begynner.

Oppstartsfasen

Etter søknad kan det gis arbeidsavklaringspenger i en oppstartsfase i inntil tre måneder etter at virksomheten er etablert, dvs. etter at den vare- eller tjenesteyting som etableringen gjelder faktisk er kommet i gang.

Ytelsen kan også gis i en oppstartsfase ved etablering av virksomhet uten forutgående utviklingsfase, dersom utviklingsfase ikke anses nødvendig for etableringen. Oppstartsfasen er uansett begrenset til tre måneder.

Krav om søknad fra medlemmet

For at medlemmet skal ha rett til arbeidsavklaringspenger under etableringen må vedkommende:

• Søke om å få godkjent etablering av egen virksomhet som aktivitet
• Søke om arbeidsavklaringspenger under etablering for hver av fasene, før de begynner

Graderte ytelser etter fullført etablering

Hvis det etter etableringen av virksomheten viser seg at virksomheten ikke gir medlemmet mulighet til å arbeide heltid, skal det vurderes om medlemmet fortsatt har rett på graderte arbeidsavklaringspenger.

For den som mottar arbeidsavklaringspenger i ventetid på arbeid, skal arbeidet tid og inntekt i og utenfor virksomheten meldes til NAV på meldekortene. Gradering etter arbeidet tid og inntekt vurderes etter reglene i folketrygdloven § 11-23.

Innledning

[Endret 6/21]

Formålet med denne bestemmelsen er å sikre medlemmet inntekt i perioden søknaden om uføretrygd blir behandlet. Arbeidsavklaringspenger under behandling av søknad om uføretrygd kan gis i inntil fire måneder. Dersom søknaden ikke er behandlet i løpet av fire måneder kan perioden med arbeidsavklaringspenger forlenges med inntil fire nye måneder.

Når oppstår retten til arbeidsavklaringspenger under behandling av søknad om uføretrygd

[Endret 12/23]

Det er først når medlemmet har fått avklart arbeidsevnen og vedkommende søker om uføretrygd, at det kan gis arbeidsavklaringspenger etter denne bestemmelsen. Stønadsperioden løper som hovedregel fra søknadstidspunktet for uføretrygd.

Varighet på perioden med arbeidsavklaringspenger under behandling av søknad om uføretrygd

[Endret 6/21]

Arbeidsavklaringspenger etter denne bestemmelsen kan gis i inntil fire måneder mens medlemmet vurderes for uføretrygd. Perioden forlenges med inntil fire nye måneder hvis uføresøknaden ikke er behandlet i løpet av denne perioden. Uføresøknaden anses ferdig behandlet når det er fattet vedtak om uføretrygd. Perioden kan ikke forlenges utover åtte måneder. Dette gjelder uavhengig av årsaken til at uføresøknaden ikke er ferdig behandlet.

Når vedtak om uføretrygd er innvilget og virkningstidspunktet er satt, skal arbeidsavklaringspengene opphøre fra virkningstidspunktet for uføretrygden, se § 22-12 tredje ledd og 11-18 andre ledd. Dersom medlemmet innvilges gradert uføretrygd og han eller hun er helt eller delvis arbeidsledig på dette tidspunktet må det gjøres en vurdering av vilkårene for arbeidsavklaringspenger etter § 11-17.

Dersom medlemmet får avslag på uføretrygd fordi vilkåret i § 12-5 ikke er oppfylt, må det vurderes om medlemmet likevel fyller vilkårene for arbeidsavklaringspenger etter § 11-6. Avslag etter § 12-5 innebærer at medlemmet ikke anses for å ha gjennomført hensiktsmessig behandling og/eller arbeidsrettede tiltak. Får medlemmet avslag på sin søknad om uføretrygd skal arbeidsavklaringspenger som er innvilget med hjemmel i § 11-18 opphøres fra vedtakstidspunktet for uføretrygden. En klage på vedtak om uføretrygd gir ikke grunnlag for å forlenge arbeidsavklaringspengene etter denne bestemmelsen.

Medlemmet vurderes for gradert uføretrygd

Det er mulig å kombinere arbeidsavklaringspenger og uføretrygd, men som en hovedregel vil det likevel ikke være aktuelt å fortsette med ordinære, graderte arbeidsavklaringspenger etter at søknaden om uføretrygd er ferdig behandlet. Dette med bakgrunn i at medlemmets arbeidsevne skal være ferdig avklart før det er aktuelt med uføretrygd. Det ikke er meningen at det skal skje noen videre avklaring av medlemmets arbeidsevne i kombinasjon med graderte uføretrygd. Så lenge medlemmets arbeidsevne ikke er endelig avklart, vil det være arbeidsavklaringspenger som er korrekt ytelse.

I unntakstilfeller hender det at medlemmer blir syke i den delen av arbeidsevnen som ble vurdert å være i behold da det i oppfølgingsvedtaket etter NAV-loven § 14a ble konkludert med at en del av arbeidsevnen var varig nedsatt. Noen blir for syke til å benytte restarbeidsevnen allerede mens de mottar arbeidsavklaringspenger i ventetid på uføretrygd, og andre rett etter at vedkommende fikk innvilget uføretrygd. For disse vil rett ytelse igjen være ordinære arbeidsavklaringspenger. Fordi arbeidsevnen til disse medlemmene er vurdert av NAV som «ferdig avklart» må de sette frem ny søknad om arbeidsavklaringspenger jf. § 11-31 andre ledd.

Medlemmet har mottatt kvalifiseringsstønad eller sosialstønad

Dersom medlemmet har mottatt kvalifiseringsstønad eller sosialstønad, kan arbeidsavklaringspenger etter § 11-18 som utgangspunkt ikke innvilges dersom medlemmet ikke har mottatt arbeidsavklaringspenger etter § 11-5 og § 11-6 først. Dette fordi perioden på arbeidsavklaringspenger skal ivareta avklaringen av medlemmets arbeidsevne med hensyn til sykdom, skade eller lyte. Dersom det konkluderes med at det vil være åpenbart at verken behandling eller arbeidsrettede tiltak vil være hensiktsmessige for å komme tilbake i arbeid/øke arbeidsinnsatsen, kan arbeidsavklaringspenger etter § 11-18 innvilges også i disse tilfellene.

Medlemmet ønsker ikke å delta i hensiktsmessige aktiviteter og søker om uføretrygd

Enkelte medlemmer velger å søke om uføretrygd selv om NAV ikke har anbefalt medlemmet å søke. En slik søknad vil være uten betydning for retten til arbeidsavklaringspenger. Unnlater medlemmet å gjennomføre avtalt aktivitet, eller ikke bidrar aktivt i prosessen med å komme i arbeid, kan arbeidsavklaringspengene stanses, jf. § 11-7.

Beregningstidspunktet

Beregningstidspunktet er det tidspunktet da medlemmets arbeidsevne ble nedsatt med minst halvparten. NAV skal vurdere beregningstidspunkt ut fra opplysninger i sykmeldinger og annen relevant dokumentasjon. Ved behov for ytterligere dokumentasjon, må dette innhentes.

Medlem som har vært i arbeid

Beregningstidspunktet faller normalt sammen med det tidspunktet medlemmet ble sykmeldt minst 50 prosent, dersom medlemmet var i arbeid frem til den dagen vedkommende ble sykmeldt på grunn av sykdom, skade eller lyte som medførte den aktuelle nedsettelsen av arbeidsevnen.

Hvis medlemmet har hatt mange kortvarige sykmeldinger med samme diagnose i tiden forut for søknad om arbeidsavklaringspenger, men har vært i jobb i perioder, kan det i noen tilfeller være riktig å komme til at beregningstidspunktet ligger tilbake i tid, selv om medlemmet har vært i arbeid etter dette tidspunktet. I slike tilfeller må NAV foreta en skjønnsmessig vurdering.

Medlem med liten tilknytning til arbeidslivet

Fastsettelse av beregningstidspunktet kan være vanskeligere dersom medlemmet ikke var i inntektsgivende arbeid da sykdommen/skaden oppstod og arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten. Det samme gjelder dersom medlemmet har hatt tilknytning til arbeidslivet i liten grad.

I slike tilfeller er det viktig å få belyst utviklingen av de medisinske forholdene som grunnlag for å bestemme hvilket tidspunkt man skal legge til grunn. I de aller fleste tilfeller vil det foreligge sykemeldinger og legeerklæringer som skal anvendes som utgangspunkt for vurderingen.

I noen tilfeller gir ikke tidspunkt for sykemelding tilstrekkelig veiledning. Da må man foreta en skjønnsmessig vurdering. I vurderingen kan blant annet opplysninger om helse, alder, evner, utdanning og yrkesbakgrunn være relevante.

Medlem som ikke har hatt en markert start på sykdommen

Fastsettelse av beregningstidspunktet kan også være mer vanskelig dersom det ikke har vært noen markert start på sykdommen eller ingen konkret forverring som forklarer når sykdommen/skaden førte til at arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten.

Som for tilfellene over er det her viktig å få belyst utviklingen av de medisinske forholdene som grunnlag for å bestemme hvilket tidspunkt man skal legge til grunn. I de aller fleste tilfeller vil det foreligge sykemeldinger og legeerklæringer som skal anvendes som utgangspunkt for vurderingen.

I noen tilfeller gir ikke tidspunkt for sykemelding tilstrekkelig veiledning. Da må man foreta en skjønnsmessig vurdering. I vurderingen kan blant annet opplysninger om helse, alder, evner, utdanning og yrkesbakgrunn være relevante.

Det er viktig å få frem sikrest mulig tidspunkt, da tidspunktet kan påvirke størrelsen på beregningsgrunnlaget, og eventuelt utløse minste årlige ytelse.

Beregningsperioden

Grunnlaget for arbeidsavklaringspenger fastsettes ut fra medlemmets pensjonsgivende inntekt i kalenderåret forut for det tidspunktet arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten (beregningstidspunktet).

Dersom gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt de siste tre kalenderårene før samme tidspunkt gir et høyere grunnlag skal dette brukes.

Gjennomsnittsberegning kan for eksempel være aktuelt for medlemmer som har fått gradvis reduksjon i inntektene forut for beregningstidspunktet. Medlemmet har rett til det høyeste av de to grunnlagene.

Pensjonsgivende inntekt

[Endret 3/22, 12/23]

Det pågår arbeid med å avklare i hvilken grad NAV kan se bort fra skattemyndighetens fastsettelse av pensjonsgivende inntekt, og avsnittene som omtaler dette under vil bli oppdatert.

Det er medlemmets pensjonsgivende inntekt etter folketrygdloven § 3-15 som skal legges til grunn for beregningen.

Hensikten er at grunnlaget for arbeidsavklaringspenger i størst mulig grad skal tilsvare den inntekten medlemmet ville ha hatt på årsbasis ved arbeid hele året hvis han eller hun ikke fikk sin arbeidsevne nedsatt.

Når vedkommende deler av året har mottatt trygd i stedet for lønnsinntekt, kompenseres dette ved at også ulike pensjonsgivende trygdeytelser skal legges til grunn.

Pensjonsgivende inntekt fra selvstendig næringsvirksomhet regnes også med i grunnlaget.

Som pensjonsgivende inntekt regnes også vartpenger og ventelønn. Fra og med inntektsåret 2016 er også tariffestet sluttvederlag etter overenskomst mellom LO og NHO (Sluttvederlagsordningen) pensjonsgivende inntekt som skal inngå i beregningsgrunnlaget.

Følgende trygdeytelser regnes også som pensjonsgivende inntekt:

• Dagpenger etter folketrygdloven kapittel 4
• Sykepenger etter folketrygdloven kapittel 8
• Arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven kapittel 11
• Foreldrepenger etter folketrygdloven kapittel 14 (med unntak av engangsstønad)

Pensjonsgivende inntekt tilsvarer for øvrig personinntekt etter skatteloven, se skatteloven § 12-2 (med de unntak som gjelder i folketrygdloven § 3-15 andre ledd). Dette innebærer at uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12 ikke regnes som pensjonsgivende inntekt.

Dokumentasjon av pensjonsgivende inntekt

[Endret 11/19]

Det er skattemyndighetene som fastsetter pensjonsgivende inntekt. Som dokumentasjon for pensjonsgivende inntekt benyttes vanligvis opplysninger gitt til NAV fra skattemyndighetene. NAV fører register over fastsatt pensjonsgivende inntekt for alle år.

Hvis medlemmet mener at den fastsatte pensjonsgivende inntekten er feil, må vedkommende i utgangspunktet ta dette opp med skattemyndighetene. Skattemyndighetene kan for eksempel ha fastsatt den pensjonsgivende inntekt skjønnsmessig eller satt den pensjonsgivende inntekten ned på grunnlag av skattemessige forhold. NAV tar i disse tilfellene ikke stilling til hvorvidt pensjonsgivende inntekt som er oppgitt fra skattemyndighetene er korrekt, men legger til grunn den pensjonsgivende inntekten skattemyndighetene har fastsatt.

NAV kan imidlertid gå bort fra skattemyndighetenes fastsettelse av den pensjonsgivende inntekten for de enkelte inntektsårene i gitte tilfeller. Dette gjelder for tilfeller hvor medlemmet enten har fått feilutbetalt eller etterbetalt ytelser fra NAV som er pensjonsgivende inntekt. I disse tilfellene må NAV anses å ha tilstrekkelig kunnskap om hvor mye den pensjonsgivende inntekten som skattemyndighetene har fastsatt skal korrigeres, enten ved at man trekker fra de feilutbetalte ytelsene for hvert inntektsår, eller ved at man legger til etterbetalte ytelser som tilhører det aktuelle inntektsår.

Eksempel ved feilutbetaling:

Medlemmet har hatt følgende pensjonsgivende inntekter i inntektsårene:

År 1: 200.000 kroner

År 2: 150.000 kroner

År 3: 180.000 kroner

Av inntekten i år 3 er 40.000 kroner ytelse fra NAV. NAV har i etterkant fattet vedtak om tilbakebetaling av disse 40.000 kronene fordi medlemmet ikke fylte vilkårene for retten til ytelsen.

Ved fastsettelsen av beregningsgrunnlaget for arbeidsavklaringspenger legger NAV derfor til grunn at den pensjonsgivende inntekten for år 3 er 140.000 kroner.

Eksempel ved etterbetaling:

Medlemmet har hatt følgende pensjonsgivende inntekter i inntektsårene:

År 1: 200.000 kroner

År 2: 150.000 kroner

År 3: 180.000 kroner

Medlemmet søkte i år 3 om ytelse for tre av månedene, men fikk feilaktig avslag. Etter år 3 har NAV omgjort vedtaket om avslag og innvilget ytelsen for de tre månedene. Medlemmet fikk da etterbetalt 40.000 kroner. Ytelsen ble imidlertid utbetalt et senere år, og skatteetaten vil ikke endre skatteoppgjøret fordi det ikke vil være til gunst for medlemmet. NAV kan da periodisere utbetalingen slik at utbetalingen på 40.000 kroner legges til på år 3, og den pensjonsgivende inntekten for dette året fastsettes til 220.000 kroner.

Forskrift om arbeidsavklaringspenger § 12

Av forskriften går det fram at medlemmer som igjen får rett til arbeidsavklaringspenger, og hvor det har gått mindre enn 52 uker siden sist de mottok arbeidsavklaringspenger, skal fortsette på den tidligere stønadsperioden. Dette innebærer også at de skal ha samme beregningsgrunnlag som ved den tidligere stønadsperioden.

Beregningsgrunnlag for medlem som mottar gradert uføretrygd

Dersom medlemmet mottar gradert uføretrygd, skal beregningen av arbeidsavklaringspengene følge særlige regler gitt i folketrygdloven § 11-28 fjerde ledd. Se rundskrivet til § 11-28 for hvordan arbeidsavklaringspengene skal beregnes i disse tilfellene.

G-regulering av den pensjonsgivende inntekten

Pensjonsgivende inntekt etter første ledd skal reguleres i tråd med endringer i grunnbeløpet som har funnet sted i tiden frem til søknad om arbeidsavklaringspenger ble fremsatt.

Reguleringen skjer etter følgende formel:

Pensjonsgivende inntekt år x * grunnbeløpet på søknadstidspunktet = oppregulert inntekt år x

Gjennomsnittlig grunnbeløp i år x

Hvor x er et av de tre årene i beregningsperioden.

For informasjon om hvilke grunnbeløp som skal brukes, Se nav.no/grunnbeløp.

Maksimal pensjonsgivende inntekt per år

[Endret 1/23]

Pensjonsgivende inntekt over seks ganger gjennomsnittlig grunnbeløp per kalenderår skal ikke regnes med ved fastsettelsen av grunnlaget for arbeidsavklaringspenger.

Dersom de tre siste kalenderårene brukes som grunnlag for beregningen av arbeidsavklaringspenger gjelder den øvre grensen på seks ganger grunnbeløpet for hvert av inntektsårene.

Dersom den pensjonsgivende inntekten for det enkelte år er mindre enn seks ganger gjennomsnittlig grunnbeløp for det året, skal den pensjonsgivende årsinntekten, regulert for endringer i grunnbeløpet fram til søknadstidspunktet legges til grunn.

Dersom den pensjonsgivende inntekten overstiger seks ganger gjennomsnittlig grunnbeløp for det året, skal den pensjonsgivende inntekten dette året tilsvare seks ganger gjennomsnittlig grunnbeløp, regulert for endringer i grunnbeløpet fram til søknadstidspunktet.

Eksempel:

A søkte om arbeidsavklaringspenger den 1. august 2017. Beregningstidspunktet ble fastsatt til 1. juli 2017.

I årene 2014 og 2016 har A hatt en pensjonsgivende inntekt som er høyere enn 6 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp disse årene. Den pensjonsgivende inntekten hans for 2014 og 2016 fastsettes derfor til 6 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp, før dette oppreguleres til grunnbeløpet som gjelder på søknadstidspunktet. For 2015 er det den faktiske pensjonsgivende inntekten som brukes.

Det endelige beregningsgrunnlaget tilsvarer enten den oppjusterte pensjonsgivende inntekten i året før arbeidsuførheten inntrådte eller gjennomsnittet av de tre oppjusterte inntektsårene, avhengig av hva som er høyest.

Garantert minste årlige ytelse

Medlem som ikke har hatt pensjonsgivende inntekt i den aktuelle perioden for beregning, eller som har hatt en svært lav inntekt i denne perioden, er sikret en garantert minste årlige ytelse på 2 G. Se nærmere under kommentarene til § 11-20 første ledd, andre punktum.

Grunnlaget for beregningen av arbeidsavklaringspenger avrundes til nærmeste hele krone.

Ved kortvarig(e) opphold i utlandet

Dersom barnets fravær fra Norge/EØS samlet sett ikke utgjør mer enn 90 dager i løpet av en periode på tolv måneder, opphører ikke retten til barnetillegget. Det samlede fraværet fastsettes ved å legge sammen antall dager barnet faktisk har oppholdt eller skal oppholde seg utenfor Norge/EØS, innenfor en periode på tolv måneder.

Det er først når de 90 dagene er eller vil bli overskredet, at retten til barnetillegget ikke lenger er til stede. Når en mottaker av barnetillegg melder ifra til NAV om flytting eller fravær fra Norge/EØS utover 90 dager, eller NAV på annen måte blir kjent med planlagt eller faktisk fravær utover den tillatte perioden, må NAV fatte vedtak om opphør av barnetillegget.

Dersom NAV eksempelvis får melding om at et barn det mottas barnetillegg for skal oppholde seg fire måneder utenfor Norge/EØS, skal NAV ved sin vurdering av om vilkårene for barnetillegg fortsatt er oppfylt legge til grunn at oppholdet varer fra utreisedato til hjemkomstdato.

Tilsvarende vil gjelde dersom NAV får melding om, eller på annen måte blir kjent med at et slik opphold faktisk har vart utover den tillatte perioden.

Ved overgang mellom ulike ytelser

[Tilføyd 12/22]

Dersom mottakeren går direkte fra en ytelse til en annen, som begge gir rett til barnetillegg, kan barnet oppholde seg utenlands (les: utenfor Norge/EØS) i nye 90 dager etter overgangen til den nye ytelsen, uten at retten til barnetillegget faller bort. Utenlandsoppholdet (inntil 90 dager) beregnes innenfor en periode på tolv måneder, regnet fra første fraværsdag etter innvilgelse av den siste ytelsen. Både de nye 90 dagene og ny periode på tolv måneder regnes fra første dag med utenlandsopphold etter innvilgelse av den siste ytelsen.

Dersom samme ytelse innvilges innenfor samme periode på tolv måneder, gis det ikke rett til å beholde barnetillegg ved utenlandsopphold i nye 90 dager. Dette gjelder uavhengig av hva som er grunnlaget for innvilgelsen. Som eksempel vil overgang fra AAP til gradert uføretrygd kunne gi rett til nye 90 dager utenlandsopphold. Dersom brukeren innenfor samme periode på tolv måneder senere blir sykmeldt, men ikke har rett til sykepenger og dermed får gradert AAP, vil det ikke gis rett til utenlandsopphold i nye 90 dager.

Ved pliktig medlemskap under opphold utenfor Norge/EØS

Dersom det forsørgede barnet oppholder seg i utlandet sammen med et pliktig medlem etter folketrygdloven § 2-5 første ledd, bokstav a til e, er barnet i hovedsak også pliktige medlem i folketrygden. Barnetillegget beholdes dersom barnet under utenlandsoppholdet er medlem etter bestemmelsen i folketrygdloven § 2-5 andre ledd.

Medlemmet får medisinsk behandling eller deltar på et arbeidsrettet tiltak i utlandet

Dersom medlemmet har fått unntak for medisinsk behandling eller arbeidsrettede tiltak i utlandet i tråd med aktivitetsplanen, kan NAV innvilge unntak fra oppholdskravet for medlemmet i henhold til folketrygdloven § 11-3 andre ledd. Dersom det forsørgede barn oppholder seg i utlandet sammen med medlemmet i denne situasjonen, opphører ikke retten til barnetillegget i perioden bruker utfører avtalt aktivitet i utlandet.

Dersom et forsørget barn flytter til Norge etter å ha bodd i utlandet, må medlemmet selv søke om barnetillegg for dette barnet. Det samme gjelder dersom barnetillegget har vært stanset en periode fordi barnet oppholdt seg i utlandet uten at unntaksvilkårene var oppfylt og barnet kommer tilbake til Norge. Se avsnittet om virkningstidspunktet.

Virkningstidspunktet for barnetillegg

[Endret 1/22]

For å få barnetillegg må man sette frem krav, jf. § 22-13, første ledd. Dette følger av TRR-2013-1262, TRR-2013-2800 og TRR-2014-38. Der det ikke er ført opp barn på søknaden om arbeidsavklaringspenger, må medlemmet på annen måte sette fram krav om barnetillegg.

Får medlemmet barn mens han eller hun mottar arbeidsavklaringspenger, må medlemmet gi NAV melding innen tre måneder fra fødselen for å få barnetillegg fra fødselstidspunktet. Dersom NAV får meldingen mer en tre måneder etter at barnet er født, kan det tidligst innvilges barnetillegg fra den dagen det meldes fra. Dette følger av vanlige regler for virkningstidspunkt for arbeidsavklaringspenger, jf. § 22-13, femte ledd.

§ 11-22 første ledd, bokstav a – Unntak fra kravet om forutgående medlemskap

For å kunne innvilge arbeidsavklaringspenger er det et vilkår at brukeren har vært medlem i folketrygden i en viss periode før kravet fremmes, jf. § 11-2 (kravet til forutgående medlemskap).

Dersom reduksjonen i arbeidsevnen skyldes en yrkesskade, er det derimot ikke noe krav til forutgående medlemskap. Forutsetningen her er at yrkesskaden er godkjent som en yrkesskade etter folketrygden (kap. 13). For at en skade skal kunne godkjennes som yrkesskade etter folketrygdloven kapittel 13, må vedkommende være medlem av folketrygden på skadetidspunktet (om medlemskap se folketrygdloven kapittel 2).

Dette vil si at det er tilstrekkelig at medlemmet, forutsatt at den reduserte arbeidsevnen skyldes en yrkesskade, er medlem i folketrygden når han fremmer krav om arbeidsavklaring(forutsatt at han var medlem av folketrygden da yrkesskaden skjedde). Det stilles altså ved yrkesskade ikke noe krav til forutgående medlemskap i forbindelse med fremsettelsen av krav om arbeidsavklaringspenger.

§ 11-22 første ledd, bokstav b – 30 prosent reduksjon av arbeidsevnen

For å kunne innvilge arbeidsavklaringspenger er det et vilkår at arbeidsevnen er redusert med minst halvparten. Dette vil si at dersom arbeidsevnen er redusert med mindre enn 50 prosent, så avslås kravet om arbeidsavklaringspenger.

Dersom reduksjonen av arbeidsevnen skyldes en yrkesskade, er det derimot ikke krav til minst 50 prosent reduksjon da arbeidsavklaringspenger ved yrkesskade kan innvilges også ved reduksjoner helt ned til 30 prosent.

Dette vil si at det er tilstrekkelig at medlemmet, forutsatt at den reduserte arbeidsevnen skyldes en yrkesskade, har en reduksjon i arbeidsevnen på minst 30 prosent for å kunne få innvilget arbeidsavklaringspenger samt å få beregnet arbeidsavklaringspengene etter særregelen i § 11-22 andre ledd.

Som en følge av at arbeidsavklaringspenger etter de vanlige bestemmelsene i kapittel 11 ikke kan innvilges ved lavere reduksjon i arbeidsevnen enn 50 prosent, må reduksjonen i sin helhet skyldes yrkesskade når det innvilges arbeidsavklaringspenger etter lavere reduksjonsgrad enn 50 prosent. For eksempel vil vilkåret i § 11-22 ikke være oppfylt dersom samlet reduksjon er 40 prosent, og halvparten skyldes yrkesskade-/sykdom.

Generelle regler om føring av meldekort

(overskrift tilføyd 12/18)

Reduksjon av arbeidsavklaringspenger ved delvis nedsatt arbeidsevne for særskilte grupper

For et medlem som er i et arbeidsforhold som er omtalt under, skal arbeidsavklaringspengene reduseres slik det er nevnt i det enkelte punkt.

Selvstendig næringsdrivende

Arbeidsavklaringspengene skal reduseres mot de timene selvstendig næringsdrivende arbeider i egen bedrift. Selvstendig næringsdrivende skal derfor føre opp alle de timene de arbeider i egen bedrift. Dersom vedkommende både driver egen bedrift og tar annet lønnet arbeid, skal også annet lønnet arbeid føres opp på meldekortet.

Dette gjelder også selv om

• inntekt av arbeidet først kommer på et senere tidspunkt,
• medlemmet velger å ta ut lav eller ingen lønn fra virksomheten, eller
• virksomheten går med underskudd.

For medlemmer som etablerer virksomhet gjelder bestemmelsene i folketrygdloven § 11-15.

Vaktordninger

(overskrift tilføyd 12/18)

Forskrift om arbeidsavklaringspenger § 9 – Unntak fra avkortning for fosterforeldre

[Endret 3/18]

Det fremgår av forskrift om arbeidsavklaringspenger § 9 at arbeidsavklaringspengene ikke skal avkortes for medlemmer som arbeider som fosterforeldre. Arbeid som fosterforeldre skal derfor ikke føres på meldekortet.

Det finnes ulike typer fosterhjem; ordinære fosterhjem, beredskapshjem, familiehjem og besøks-/avlastningshjem. Forskrift om arbeidsavklaringspenger § 9 gjelder alle disse typene av fosterhjem.

Felles for alle fosterhjem er at fosterforeldre har full omsorg for andres barn over kortere eller lengre tid. Omsorgsarbeidet kan være av ulikt omfang og bindende for fosterforeldrene i ulik grad, avhengig av fosterbarnets behov. NAV må vurdere dette i det enkelte tilfellet, når det skal tas stilling til om vilkårene for arbeidsavklaringspenger er oppfylt. Så lenge fosterforelderen fyller vilkårene for arbeidsavklaringspenger, skal det ikke føres timer på meldekortet.

For et medlem som inngår kontrakt om å stå i beredskap for å kunne ta imot barn på kort varsel, må NAV vurdere om vedkommende fyller vilkårene for rett til arbeidsavklaringspenger i den perioden han eller hun står i beredskap. Tilsvarende må vilkårene for arbeidsavklaringspenger vurderes for et medlem som er fosterforelder i et familiehjem. I et familiehjem er det n forelder som får betalt for å ta seg av fosterbarnet på heltid. Minst en av fosterforeldrene i et beredskapshjem eller familiehjem er engasjert av Bufetat og får lønn for arbeidet, ikke fosterhjemsgodtgjørelse. Arbeidet skal likevel ikke føres på meldekortet i de tilfeller hvor vilkårene for arbeidsavklaringspenger er oppfylt.

Pensjonsgivende inntekt

Pensjonsgivende inntekt fra arbeidsgiver som medlemmet mottar i arbeidsfrie perioder skal samordnes med arbeidsavklaringspengene slik at arbeidsavklaringspengene reduseres med samme beløp. Forutsetningen er at ytelsen er tilstått i forbindelse med overgang til arbeidsavklaringspenger eller i forbindelse med oppsigelse, fratreden eller reduksjon i arbeidstid.

Som pensjonsgivende inntekt regnes blant annet lønn, naturalytelser som fri avis, telefon og lignende eller sluttvederlag som tilstås i forbindelse med overgang til arbeidsavklaringspenger eller i forbindelse med oppsigelse, fratreden eller reduksjon i arbeidstid.

Økonomiske ytelser som ikke er pensjonsgivende inntekt

Også andre økonomiske ytelser, som ikke er pensjonsgivende inntekt, vil føre til reduksjon i arbeidsavklaringspengene med samme beløp. Forutsetningen er at ytelsen er tilstått i forbindelse med overgang til arbeidsavklaringspenger eller i forbindelse med oppsigelse, fratreden eller reduksjon i arbeidstid.

Periodiseringen av utbetalingen

Er utbetaling av sluttkompensasjon i forbindelse med opphør av arbeidsforhold å anse som lønn, skal det tas utgangspunkt i at utbetalingen skal dekke økonomisk tap fra det tidspunkt brukeren ikke lenger har krav på ordinær lønn fra arbeidsgiver, det vil si fra utløpet av oppsigelsestiden.

Uavhengig av hvilken stillingsprosent medlemmet hadde, divideres det totale bruttobeløpet som sluttkompensasjonen beløper seg til, med den månedslønnen vedkommende ville hatt i 100% stilling hos arbeidsgiveren. Svaret på regnestykket fastslår hvor lenge medlemmet anses å være dekket av lønn fremover i tid.

Størrelsen på månedslønnen som skal legges til grunn, kan bestå av mer enn fastlønn og må derfor vurderes konkret. Dersom avlønningen har vært resultatbasert, for eksempel ved provisjonslønn, kan det være aktuelt å beregne en gjennomsnittlig månedslønn ut fra en lengre periode.

Tidspunktet for når utbetalingen finner sted, er ikke avgjørende for hvilket tidsrom fremover i tid vedkommende skal anses å ha lønn for. Det avgjørende er om utbetalingen skjer etter avtale inngått i forbindelse med arbeidsforholdets opphør. Selv om utbetalingen skjer som en engangssum, månedlig eller i rater over flere år, og om den gir rett til feriepenger eller ikke, anses utbetalingen som lønn fremover i tid, regnet fra oppsigelsestidens utløp.

Forskrift om arbeidsavklaringspenger § 11 tredje ledd

For at NAV skal kunne redusere arbeidsavklaringspengene på grunn av en ytelse fra arbeidsgiver, må utbetalingen fra arbeidsgiveren gjelde det samme tidsrommet eller perioden som vedkommende ellers ville hatt rett til arbeidsavklaringspenger i. Reduksjonen skal skje fra det tidspunktet ytelsen fra arbeidsgiveren utbetales for.Det er presisert at arbeidsavklaringspengene skal reduseres fra oppsigelsestidens utløp.

Omgåelse av reduksjonsbestemmelsen

Har medlemmet kort tid før avslutningen av arbeidsforholdet fått betydelig lønnsøkning, bør det vurderes om dette er et forsøk på å omgå bestemmelsen om at utbetaling i forbindelse med arbeidsforholdets opphør påvirker retten til arbeidsavklaringspenger. Er det tilfelle, skal den delen av utbetalingen som overskrider hva som kan anses som en normal lønnsøkning, anses som lønn for tiden etter at vedkommende har sluttet i arbeidsforholdet. Er lønnsøkningen så moderat at den kan anses som ordinær, ser man bort fra dette.

Det kan være nødvendig å be om en forklaring fra arbeidsgiver/arbeidstaker. NAV må også undersøke om arbeidsgiver har gitt naturalytelser eller ettergitt lån.

Dersom det er nært forhold mellom medlemmet og arbeidsgiveren kan dette gi særlig grunnlag for å undersøke nærmere de reelle forholdene. Eksempelvis kan dette være tilfelle dersom medlemmet i ettertid får omklassifisert en økonomisk ytelse, som skal føre til reduksjon av arbeidsavklaringspenger, til lån av skattemyndighetene, eventuelt at arbeidsgiver oppgir at utbetalingene gjelder for andre perioden som medlemmet ikke mottar arbeidsavklaringspenger for. NAV bør da være varsomme med å godta dette og gi dette forholdet rettsvirkning for retten til arbeidsavklaringspenger, fordi det kan ha hatt til hensikt å omgå reduksjonsbestemmelsen.

Arbeidsavklaringspenger kan ikke utbetales til arbeidsgiver. Dersom arbeidsgiver utbetaler lønn eller andre ytelser skal arbeidsavklaringspengene reduseres i henhold til reglene i § 11-23 og § 11-24.

Dersom arbeidsgiver ønsker å kompensere for reelt inntektsbortfall ved overgang fra lønn til arbeidsavklaringspenger slik at medlemmet totalt sett får like mye mens vedkommende mottar arbeidsavklaringspenger som de tidligere hadde i lønn, vil også dette føre til reduksjon i arbeidsavklaringspengene.

Forskrift om arbeidsavklaringspenger § 11 andre ledd

Bestemmelsen innebærer at der et forsikringsselskap utbetaler ytelser som nevnt i folketrygdloven § 11-24 første ledd på vegne av en arbeidsgiver, skal dette likestilles med de tilfellene der arbeidsgiveren selv utbetaler ytelsene. I merknad til forskriften § 11, fremgår det at tilsvarende som for utbetaling fra arbeidsgiver, skal ikke formålet med utbetalingen tillegges vekt med mindre hele eller deler av utbetalingen er erstatning for ikke-økonomisk skade, som for «tort og svie». Reduksjon av arbeidsavklaringspenger skal også skje på samme måte.

Forskrift om arbeidsavklaringspenger § 11 første ledd

Er hele eller deler av utbetalingen erstatning for ikke-økonomisk skade, det vil si for «tort og svie», anses ikke denne delen som lønn og påvirker derfor ikke retten til arbeidsavklaringspenger

Det er medlemmet selv som må dokumentere og sannsynliggjøre en eventuell fordeling av utbetalingen mellom inntekt som skal føre til reduksjon av arbeidsavklaringspenger og utbetaling som er erstatning. Dersom medlemmet ikke kan dokumentere dette, kan NAV redusere arbeidsavklaringspengene på grunnlag av hele utbetalingen fra arbeidsgiveren.

Varetekt

Et medlem som utholder varetekt har ikke rett til arbeidsavklaringspenger.

Straff

Et medlem som gjennomfører straff i fengsel, overgangsbolig eller heldøgnsopphold i institusjon jf. straffegjennomføringsloven § 12, har som hovedregel ikke rett til arbeidsavklaringspenger.

Særreaksjon etter straffeloven §§ 62 flg.

[Tilføyd 7/22-2]

Et medlem som er ansett som utilregnelig og utholder en særreaksjon etter straffeloven §§ 62 flg. er overført til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg, og vil ikke oppholde seg i anstalt/institusjon under kriminalomsorgen. Det vil ikke være hjemmel til å avslå eller stanse arbeidsavklaringspenger forutsatt at lovens øvrige vilkår er oppfylt i slike tilfeller. Disse sakene skal behandles etter de generelle reglene om reduksjon i ytelsen under institusjonsopphold etter folketrygdloven § 11-25.

Straffegjennomføring i utlandet

Bestemmelsen skal tolkes tilsvarende ved straffegjennomføring i utlandet.

Forvaltning av formue etter straffeprosessloven

[Tilføyd 6/18]

Et medlem som i rettslig kjennelse har fått formuen satt under forvaltning etter straffeprosessloven § 220, har ikke rett til arbeidsavklaringspenger.

Arbeid for arbeidsgiver utenfor anstalten

[Endret 4/23]

Situasjonen kan enten være den at medlemmet gjennomfører straffegjennomføring på det tidspunkt han søker om arbeidsavklaring, eller at medlemmet har en løpende arbeidsavklaringspengesak og er under straffegjennomføring samtidig.

De som gjennomfører straffegjennomføring (varetekt, straff, eller særreaksjon i anstalt under kriminalomsorgen) på søknadstidspunktet, vil ikke ha rett til arbeidsavklaringspenger. Retten til ytelsen kan imidlertid oppstå fra og med dagen etter løslatelse,

Unntaket er de som gjennomfører straffegjennomføring og arbeider for en arbeidsgiver utenfor anstalten i medhold av straffegjennomføringsloven § 20 («frigang»). Med arbeid for en arbeidsgiver menes her at medlemmet må være ansatt i et ordinært arbeidsforhold med lønn. Tiltaksdeltakelse i seg selv omfattes ikke, men midlertidig eller varig lønnstilskudd kan omfattes fordi medlemmet er ansatt på ordinære lønns- og arbeidsvilkår. Dersom personen da blir arbeidsufør/får nedsatt sin arbeidsevne på grunn av sykdom, skade eller lyte, vil han kunne innvilges arbeidsavklaringspenger. Unntaket gjelder kun de som arbeider for en arbeidsgiver, og ikke alle personer som oppholder seg i overgangsboliger.

Forvaltning av formue etter straffeprosessloven

[Tilføyd 6/18]

Regelen i § 11-26 første ledd tredje punktum om arbeid utenfor anstalten, gjelder ikke når ytelsen er suspendert som følge av at formuen er satt under forvaltning etter straffeprosessloven § 220. Dette innebærer at ytelsen skal opphøre i unntakstilfellene.

Samfunnsstraff

Et medlem som gjennomfører samfunnsstraff vil kunne ha rett til arbeidsavklaringspenger dersom vilkårene for disse er oppfylt.

Dette fordi det ikke er naturlig å likestille gjennomføring av samfunnsstraff med soning av straff i relasjon til retten til arbeidsavklaringspenger.

Samfunnsstraff vil som regel kunne gjennomføres ved siden av arbeid eller tiltak på heltid. Gjennomføring av samfunnsstraff kan derfor være forenlig med retten til arbeidsavklaringspenger. Dersom gjennomføring av samfunnsstraffen fører til at personen ikke kan gjennomføre avtalt aktivitet, vil retten til arbeidsavklaringspenger falle bort.

Dersom gjennomføring av samfunnsstraffen medfører kortere fravær fra tiltaket, føres dette som fravær på meldekortet (eventuelt arbeid dersom det dreier seg om enkelttimer), men retten til arbeidsavklaringspenger opprettholdes.

Betinget dom

Et medlem som har blitt idømt betinget dom vil kunne ha rett til arbeidsavklaringspenger dersom vilkårene for disse er oppfylt.

Prøveløslatelse etter straffegjennomføringsloven § 42 flg.

[Endret 7/22-2]

Et medlem som er prøveløslatt med hjemmel i straffegjennomføringsloven §§ 42 flg., vil kunne ha rett til arbeidsavklaringspenger.

Forvaltning av formue etter straffeprosessloven

[Tilføyd 7/18]

Regelen i § 11-26 annet ledd gjelder ikke når ytelsen er suspendert som følge av at formuen er satt under forvaltning etter straffeprosessloven § 220. Dette innebærer at arbeidsavklaringspengene ikke beholdes i unntakstilfellene.

Ytelser der medlemmet kan velge:

[Endret 7/21]

Ytelser som fører til bortfall av arbeidsavklaringspenger:

Ytelser hvor det skal foretas samordning etter særlige regler:

Ytelser til familiepleier – folketrygdloven kapittel 16

Dersom medlemmet mottar full pensjon, overgangsstønad eller utdanningsstønad etter folketrygdloven kapittel 16, foretas samordningen etter reglene i folketrygdloven § 16-8.

Tilfeller hvor arbeidsavklaringspenger skal samordnes med en annen folketrygdytelse:

Tilfeller hvor en annen folketrygdytelse skal samordnes med arbeidsavklaringspenger:

Sykestipend hos Lånekassen

[Tilføyd 5/23-2]

Et medlem som mottar lån og stipend hos Lånekassen etter Lov om utdanningsstøtte og tilhørende forskrift om utdanningsstøtte § 38 bokstav c, og som blir syk, kan ha rett til å få lån omgjort til sykestipend. I perioden medlemmet har rett til sykestipend fra Lånekassen kan vedkommende ikke samtidig motta arbeidsavklaringspenger. Det gis heller ikke arbeidsavklaringspenger i de første 14 dagene (karensdager) som personen ikke får utbetalt sykestipend fra Lånekassen, fordi man i den perioden er omfattet av Lånekassen sin ordning.

Rett til dekning av utgifter i utdanningsløpet skal primært dekkes av skolelovgivningen, og retten til sykestipend skal derfor være uttømt, før man har rett til arbeidsavklaringspenger etter kapittel 11.

Offentlige tjenestepensjonsordninger

[Endret 5/23-2]

Hvis et medlem mottar ytelser fra andre pensjonsordninger enn folketrygden, er det pensjonsordningen og ikke NAV som skal foreta samordning. Ytelser etter folketrygdloven skal derfor utbetales fullt ut.

Etter lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser (samordningsloven) § 27 plikter NAV å informere offentlige tjenestepensjonsordninger om ytelser etter kapittel 11 som utbetales av NAV.

Utbetaling av arbeidsavklaringspenger for perioder tilbake i tid (etterbetalinger) skal også samordnes etter samordningsloven. Dersom tjenestepensjonsordningen har utbetalt for mye tjenestepensjon i etterbetalingsperioden, kan tjenestepensjonsordningen fremme refusjonskrav overfor NAV, jf. samordningsloven § 28.

Stønad til livsopphold

I noen tilfeller kan et medlem som mottar stønad til livsopphold etter Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 18 få etterbetalt ytelser blant annet etter folketrygdloven, herunder arbeidsavklaringspenger.

Kommunen kan da kreve hel eller delvis refusjon i det beløp som skal etterbetales, til dekning av sine utlegg til samme formål og for samme tidsrom jf. lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 26. Er stønadsmottakeren gift, kan det kreves refusjon også hos ektefellen så fremt stønaden er kommet ektefellen til gode.

Kvalifiseringsstønad

[Endret 8/23]

Kvalifiseringsstønad er hjemlet i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 35. Et medlem vil i utgangspunktet ikke kunne fylle vilkårene for kvalifiseringsstønad og arbeidsavklaringspenger samtidig.

Dersom en bruker som mottar kvalifiseringsstønad fyller vilkårene for arbeidsavklaringspenger for samme periode, er kvalifiseringsstønad en subsidiær ytelse til arbeidsavklaringspenger. Arbeidsavklaringspenger skal innvilges og utbetales uavhengig av om bruker har mottatt kvalifiseringsstønad for samme periode.

Sivilombudet har i SOM-2023-890 uttalt at tidligere folketrygdloven § 11-25 første ledd (videreført i dagens § 11-29 første ledd) ikke gir rettslig grunnlag for at AAP bortfaller for de periodene klager mottok kvalifiseringsstønad. Dette betyr at dersom et medlem får innvilget AAP i en periode vedkommende allerede har mottatt kvalifiseringsstønad, skal ytelsene ikke samordnes. Virkningstidspunktet for AAP skal fastsettes etter bestemmelsene i § 22-13.

Lønnsgaranti

Når et medlem mottar arbeidsavklaringspenger og samtidig mottar lønn fra en deltidsstilling i en bedrift som går konkurs, vil medlemmet kunne rette et krav mot den statlige lønnsgarantiordningen. Medlem som mottar arbeidsavklaringspenger kan imidlertid ikke søke om forskutterte dagpenger i konkurs, slik tilfellet vil være for ordinære arbeidssøkere. Det er ikke anledning til å kombinere dagpenger og arbeidsavklaringspenger, jf. folketrygdloven § 11-27.

Når medlemmet ikke lenger utfører lønnet arbeid, vil vedkommende få utbetalt fulle arbeidsavklaringspenger. Det følger av dekningsloven § 9-3 nr. 1 femte ledd at det skal gjøres fradrag i lønnsgarantikravet dersom vedkommende har hatt annen inntekt i søknadsperioden. Arbeidsavklaringspenger vil falle inn under definisjonen av «annen inntekt», og skal oppgis på søknadsskjema om lønnsgaranti (A-skjema), jf. forskrift om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. § 3-2.

Medlemmet vil imidlertid kunne ha et krav på lønn for perioden forut for konkursen. Dersom det er ført arbeidstimer på meldekortene for denne perioden, skal en eventuell etterbetaling av lønn ikke føre til avkorting av arbeidsavklaringspengene, jf. folketrygdloven § 11-19.

Avtalefestet pensjon (AFP) i offentlig og privat sektor

[Endret 6/23]

Søknad om arbeidsavklaringspenger kan ikke avslås med hjemmel i folketrygdloven § 11-29 fordi medlemmet mottar AFP.

Noen typer AFP kan ikke kombineres med arbeidsavklaringspenger, men i slike tilfeller er det er AFP som skal avslås eller stanses. Dette følger av regelverket for tjenestepensjonsordningene.

For medlemmer i alderen 62 til og med 64 år som mottar AFP fra Statens pensjonskasse gis det ikke AFP for samme periode som det utbetales arbeidsavklaringspenger fra folketrygden, se lov om AFP for medlemmer av Statens pensjonskasse § 3 første ledd bokstav e første punktum. For medlem som mottar AFP fra kommunal tjenestepensjonsordning er dette regulert i tariffavtale. AFP og arbeidsavklaringspenger kan ikke kombineres selv om medlemmet mottar gradert AFP ut fra inntekt eller arbeidstid. AFP fra SPK i alderen 62 til og med 64 år behandles av NAV Familie- og pensjonsytelser. AFP fra andre tjenestepensjonsordninger i offentlig sektor i alderen 62 til og med 64 år behandles av tjenestepensjonsleverandører.

For mottakere av AFP i alderen 65 til 67 år vil det avhenge av reglene i den enkelte tariffavtale om AFP kan kombineres med arbeidsavklaringspenger eller ikke. Medlemmet må selv kontakte sin tjenestepensjonsordning for å få dette vurdert, og deretter vurdere om søknad om arbeidsavklaringspenger opprettholdes. All AFP i offentlig sektor i alderen 65 til 67 år behandles av tjenestepensjonsleverandører.

Gammel AFP i privat sektor kan ikke kombineres med arbeidsavklaringspenger. Dette gjelder tilfeller der AFP privat er tatt ut med virkning før 1. januar 2011.

Mindre enn 52 uker siden medlemmet sist mottok arbeidsavklaringspenger

[Endret 7/22]

Bestemmelsen regulerer de situasjoner hvor medlemmet må fremme ny søknad om arbeidsavklaringspenger. Innenfor en tidsramme på 52 uker fra arbeidsavklaringspengene ble stanset, har medlemmet etter søknad, med noen unntak, mulighet til å gjenoppta ytelsen uten at alle vilkårene for arbeidsavklaringspenger vurderes på nytt. Unntakene er beskrevet nedenfor under overskriften «Ny søknad etter opphør av arbeidsavklaringspengene eller ferdig avklart arbeidsevne.»

Medlemmet kan ikke velge mellom en ny stønadsperiode og videre rett til arbeidsavklaringspenger etter unntaksreglene. Rett til unntak må benyttes dersom vilkårene for dette er oppfylt. Dersom medlemmet sier fra seg retten etter unntaksreglene vil retten til arbeidsavklaringspenger stanse. Rett til en ny stønadsperiode vil da første gjelde fra tidspunktet arbeidsavklaringspengene har vært stanset eller opphørt i minst 52 uker. Innen 52 uker vil medlemmet tre inn i tidligere sak, og må dermed på nytt vurderes for unntak.

Ved gjenopptak av arbeidsavklaringspenger kan ytelsen innvilges uten at inngangsvilkåret i § 11-2 skal vurderes på nytt. Det er heller ikke et vilkår om at arbeidsevnen må være nedsatt med minst 50 prosent på det nye søknadstidspunktet.

Endringer i medlemmets helse eller bistandsbehov skal alltid føre til at NAV vurderer om vilkårene for ytelsen fortsatt er oppfylt. Selv om det ikke er holdepunkter for at det foreligger endringer i medlemmets situasjon, kan et lengre avbrudd i seg selv tilsi at det må gjøres en ny vurdering.

Dersom man etter en slik vurdering kommer til at vilkårene for ytelsen ikke er oppfylt, skal søknad om gjenopptak avslås med hjemmel i den aktuelle bestemmelsen som ikke anses oppfylt. For eksempel vil gjenopptak kunne avslås med hjemmel i § 11-5 dersom sykdomsvilkåret ikke lenger anses oppfylt på det tidspunkt søknad om gjenopptak fremmes.

Forskrift om arbeidsavklaringspenger § 12 gir en nærmere presisering knyttet til når medlemmet skal tre inn i tidligere stønadsperiode. Her fremgår det at dersom det er mindre enn 52 uker siden medlemmet sist mottok arbeidsavklaringspenger, fortsetter medlemmet i den opprinnelige stønadsperioden. Dette gjelder uavhengig av årsaken til at arbeidsavklaringspengene ble stanset eller opphørt. Det fremgår videre av forskriften at når medlemmet fortsetter i den opprinnelige stønadsperioden skal tidligere fastsatt beregningsgrunnlag anvendes.

Ny søknad etter opphør av arbeidsavklaringspengene eller ferdig avklart arbeidsevne

[Endret 7/22, 5/23-3]

Selv om det har gått mindre enn 52 uker siden medlemmet sist mottok arbeidsavklaringspenger må vedkommende sette frem ny søknad om arbeidsavklaringspenger dersom

1. tidligere sak om arbeidsavklaringspenger har vært opphørt
2. medlemmets arbeidsevne har vært ferdig avklart, eller
3. medlemmet har fått innvilget arbeidsavklaringspenger i perioden som arbeidssøker

Tidligere sak om arbeidsavklaringspenger anses som opphørt dersom medlemmet har mottatt arbeidsavklaringspenger ut maksimal stønadsperiode jf. § 11-12. Arbeidsevnen vil være ferdig avklart når medlemmet har fått vedtak om opphør av arbeidsavklaringspenger fordi han eller hun:

• ikke lenger har sykdom eller skade som medfører nedsatt arbeidsevne jf. § 11-5 og/eller
• ikke har behov for bistand til å skaffe seg eller beholde arbeid jf. § 11-6

Arbeidsevnen er også ferdig avklart når medlemmet har fått vedtak om:

• arbeidsavklaringspenger i perioden som arbeidssøker jf. § 11-17
• arbeidsavklaringspenger under behandling av søknad om uføretrygd jf. § 11-18

Selv om medlemmet må sette frem ny søknad i disse tilfellene vil vedkommende likevel fortsette i sin tidligere stønadsperiode etter § 11-12 dersom der er mindre enn 52 uker siden medlemmet mottok arbeidsavklaringspenger jf. forskrift om arbeidsavklaringspenger § 12.

Mer enn 52 uker siden medlemmet sist mottok arbeidsavklaringspenger

[Endret 7/22]

Når arbeidsavklaringspengene har vært stanset eller opphørt i mer enn 52 uker må det settes fram ny søknad om arbeidsavklaringspenger. Det skal da foretas en full ny prøving av alle vilkårene for ytelsen og medlemmet kan innvilges en ny periode med arbeidsavklaringspenger jf. § 11-12. I forskriften § 12 fremgår det at når arbeidsavklaringspenger innvilges etter at ytelsen har vært stanset eller opphørt i mindre enn 52 uker, fortsetter medlemmet i den opprinnelige stønadsperioden etter § 11-12 første, andre og tredje ledd.

Med stans menes her at det ikke har vært foretatt utbetaling av arbeidsavklaringspenger de siste 52 ukene. Det er ikke nødvendig at det er fattet et vedtak om stans, det er tilstrekkelig at det ikke har vært foretatt utbetalinger i ytelsene. Det skal alltid fattes vedtak om stans der hvor det er klart at vilkårene for å stanse foreligger.

Arbeidsavklaringspengene anses likevel ikke som stanset i perioden medlemmet gjennomfører egenfinansiert utdanning som er avtalt med NAV, og derfor ikke mottar arbeidsavklaringspenger. Det samme gjelder medlemmer som ikke får utbetalt arbeidsavklaringspenger fordi de mottar ordinær lønn for mer enn 60 prosent stilling i tiltaket. Når det skal vurderes om arbeidsavklaringspengene har vært stanset i mer enn 52 uker må man da se bort fra periodene hvor arbeidsavklaringspenger har falt bort på grunn av egenfinansiert utdanning eller ordinær lønn i tiltaket.