Rundskriv til ftrl § 5-22: Bidrag til spesielle formål

MyndighetHelsedirektoratet
Dato1997-05-01
Doknr/publisertR05-22
SammendragRundskriv til ftrl § 5-22: Bidrag til spesielle formål
Henvisninger: Folketrygdloven (1997) §5-22
Sist endret2024-01-31

 

Kapitteloversikt

Dette rundskrivet ble totalrevidert av Helsedirektoratet 1. desember 2022.

Sist endret 31. januar 2024, jf. overskrifter med endringsmerking 1/24

Innledning

Helse- og omsorgsdepartementet har med hjemmel i de ulike bestemmelsene i folketrygdloven kapittel 5 gitt forskrifter om stønad til dekning av utgifter til helsetjenester.

Bestemmelser om formål og omfang ved stønad etter folketrygdloven kapittel 5 fremgår av folketrygdloven § 5-1 og generelt rundskriv til kapittel 5.

Det er som hovedregel et vilkår for stønad etter kapittel 5 at en person er medlem av folketrygden, jf. folketrygdloven § 5-2. Som hovedregel er alle som er bosatt i Norge, medlem av folketrygden. Reglene om medlemskap reguleres av folketrygdloven kapittel 2. I dette rundskrivet vil medlemmet enten omtales som «brukeren» eller «pasienten».

Hvis utgifter til helsetjenester dekkes etter annen lovgiving, gis det ikke stønad etter kapittel 5 i folketrygdloven, jf. § 5-1. Se generelt rundskriv til kapittel 5 for utdypende informasjon.

Helfo er Helsedirektoratets ytre etat og forvalter folketrygdloven kapittel 5 om stønad ved helsetjenester.

Her finner du versjonen av rundskrivet som gjaldt før 1. desember 2022​1.

1Fil lastet ned fra helfo.no

Rammene for bidragsordningen

Trygden kan gi bidrag til dekning av utgifter til helsetjenester når utgiftene ikke ellers dekkes etter folketrygdloven eller andre lover, jf. folketrygdloven § 5-22. Helsedirektoratet fastsetter i dette rundskrivet nærmere retningslinjer for bidrag, jf. § 2 i forskrift om bidrag til visse helsetjenester.

Det kan ikke gis bidrag etter folketrygdloven § 5-22 til andre formål enn det som er beskrevet i dette rundskrivet. Helsedirektoratets retningslinjer er uttømmende.

For ytelser mottatt i utlandet og som ikke er særskilt nevnt i dette rundskrivet, viser vi til folketrygdloven § 5-24 med tilhørende forskrifter og rundskriv.

Generelle vilkår

[Endret 1/23, 12/23]

Det kan gis bidrag til formålene som fremgår av dette rundskrivet.

Beregning av bidrag og bidragets størrelse varierer mellom de ulike bidragsformålene. Hvilke regler som gjelder, framgår av det enkelte bidragsformålet.

For noen bidragsformål gis det bidrag til dekning av 90 prosent av utgiftene som overstiger et minstebeløp. I 2024 utgjør dette beløpet 2151 kroner. I noen tilfeller dekkes utgiftene fullt ut, og i andre tilfeller gis det dekning etter fastsatte satser. For enkelte bidragsformål er det satt et tak på bidragets størrelse.

Bidrag skal vanligvis gis til delvis dekning av utgifter brukeren har hatt. Bidraget beregnes etter de retningslinjene som gjaldt på kjøpstidspunktet, eller på tidspunktet behandlingen fant sted.

Som hovedregel må brukeren selv betale utgiftene og deretter søke Helfo om refusjon. Brukeren må sende søknad om bidrag til Helfo innen seks måneder etter utløpet av det kalenderåret utgiftene påløp.

Ved søknad fra brukeren kan Helfo unntaksvis dekke høye utgifter direkte til apoteket/bandasjist etter avtale. Utbetalingen skal ikke inngå i oppgjørsordningen for blå resept mellom Helfo og apotekene.

Det er direkte oppgjør​1 for enkelte bidragsformål. Dette gjelder for ridefysioterapi, opphold ved kurssentra, prevensjonsmidler og veiledningstjenester i apotek.

1Med direkte oppgjør menes at krav om stønad til helsetjenester etter folketrygdloven kapittel 5 fremsettes av og utbetales direkte til behandleren/tjenesteyteren.

Særlige regler når det gis bidrag med 90 prosent over et minstebeløp

[Endret 1/23, 12/23]

Det kan gis bidrag med 90 prosent over et minstebeløp til følgende bidragsformål:

  • legemidler
  • kreft/immunsvikt
  • hudlidelser (salver, kremer, gel og oljer)
  • kroniske og alvorlige sår og fistler (bandasjemateriell og medisinsk forbruksmateriell)
  • hårvekst (elektrolyse- og voksbehandling)

Utgifter til hvert enkelt bidragsformål må overstige 2151 kroner i kalenderåret for at det skal gis bidrag. Utgifter til formålene legemidler, kreft/immunsvikt, hudlidelser og kroniske og alvorlige sår og fistler kan sees under ett.

Ved yrkesskade/yrkessykdom kan det gis full dekning hvis det foreligger årsakssammenheng mellom skaden/sykdommen og behovet for bidragsformålet, jf. folketrygdloven § 5-25.

Sammenslåing av utgifter innen familien

[Endret 1/23, 12/23]

Hvis flere i en familie har utgifter til et bidragsformål, kan familien sette frem krav om å slå sammen utgiftene disse har hatt i kalenderåret. Dette gjelder ektefeller, samboere eller registrerte partnere og/eller barn under 18 år.

Hvert familiemedlems utgifter til det enkelte bidragsformål må ha nådd 2151 kroner (2024) før de kan slås sammen. . (Hvis et familiemedlem har utgifter som ikke overstiger 2151 kroner, kan beløpet ikke medregnes.) Ved sammenslåingen kan utgiftene i sin helhet regnes med. Familien betaler da samlet et minstebeløp i kalenderåret på 2151 kroner, og det gis dekning av 90 prosent av utgiftene som overstiger minstebeløpet.

Eksempel: Tre personer i samme familie har utgifter på henholdsvis 3000 kroner, 4000 kroner og 5000 kroner, til sammen 12 000 kroner. Ved utregning av bidragsbeløpet trekkes 2151 kroner fra én gang, og det gis bidrag med 90 prosent av 9849 kroner.

Full dekning ved lav inntekt

Brukeren kan søke Helfo om å få dekket alle utgiftene til et bidragsformål. Brukeren må dokumentere at hen ikke er i stand til å betale egenandelen selv, og at hens inntekt (pensjonsinntekt eller annen inntekt) ikke overstiger grunnpensjon etter lov om folketrygd med særtillegg, forsørgingstillegg og kommunale tillegg.

Helfo skal gjøre en individuell og skjønnsmessig vurdering. Behovet skal vurderes ut fra brukerens nåværende situasjon. Helfo kan ha behov for følgende dokumentasjon:

  • ligningsattest/skatteoppgjør
  • kontooversikter som viser alle kontoer med saldo
  • kontoutskrifter (hvis ikke nødvendig opplysninger kan bli dokumentert på annen måte)
  • lønnslipp
  • faktura for husleie, lån, strøm, SFO og fritidsaktiviteter
  • faste eller høye utgifter til helse og/eller tannbehandling

Egenandeler for behandling som dekkes etter øvrige bestemmelser i folketrygdloven kapittel 5, kan ikke tas med blant de utgiftene som dekkes ved fullt bidrag.

Hvis brukeren er gift eller samboer, skal partenes inntekter/pensjoner ses under ett, jf. folketrygdloven § 1-5.

Hvis søknaden gjelder barn under 18 år som ikke forsørger seg selv, skal foreldrenes inntekter legges til grunn. For skoleelever/studenter over 18 år skal lån og stipend fra Lånekassen likestilles med egen inntekt.

Klage

Vedtak etter folketrygdloven § 5-22 kan påklages til Helfo, som vurderer klagen og eventuelt forbereder den for behandling av Helseklage (Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten).

Vedtak etter folketrygdloven § 5-22 er unntatt rett til å anke til Trygderetten, jf. folketrygdloven § 21-12 fjerde ledd.

Cystisk fibrose – forbruksmateriell

Ved cystisk fibrose kan det gis bidrag til full dekning av utgifter til følgende forbruksmateriell:

  • Hånddesinfeksjonsvæske: Daglig desinfeksjon krever bruk av hånddesinfeksjonsvæske og overflatedesinfeksjon. Dekning gis bare til væske.
  • Engangsslanger: 50 sett slanger per år.
  • Papirservietter.
  • Spyttekrus: Normalforbruk er 1-3 per dag. Dekning gis for inntil 1000 per år.

Annet spesielt medisinsk utstyr er godkjent på blå resept, jf. folketrygdloven § 5-14, blåreseptforskriften § 5 punkt 7.

Det må foreligge en erklæring om at brukeren har cystisk fibrose og trenger dette materiellet. Erklæringen må komme fra en spesialist i barnesykdommer eller lungesykdommer, eller fra en lege fra tilsvarende avdeling i sykehus.

Hudlidelser – salver, kremer, gel og oljer

[Endret 1/23, 12/23]

Det kan gis bidrag til dekning av utgifter til følgende produkter som brukes i behandling av betydelige (utbredte) og kroniske hudlidelser med uttørring av huden (herunder brannskader og pustulosis palma-plantaris):

  • salver
  • kremer
  • gel
  • oljer og
  • såpefrie renseprodukter med bruksområde hudlidelser med uttørret og skadet hud

Produktene skal være reseptfrie. Det er et vilkår at behovet for produktene forventes å bli varig (to år eller mer).

Det kan ikke gis bidrag til dekning av serum, uansett innhold.

Hvis sårsstellet er fordelt mellom pasienten/pårørende og kommunens helse- og omsorgstjeneste, kan det gis bidrag til kolloide sårplaster som pasienten/pårørende kjøper og benytter i sårbehandlingen. Når kommunens helse- og omsorgstjeneste utfører sårstellet, er de ansvarlig for å dekke utgiftene til kolloide sårplaster.

Ved oppstart av behandling skal behandlingsbehovet og aktuelle produkter (spesifisert med produktnavn/type) dokumenteres ved en erklæring fra en spesialist i dermatologi, pediatri eller tilsvarende sykehusavdeling, eller av en lege ved Brannskadeavsnittet ved Haukeland sykehus. En slik erklæring skal inneholde følgende:

  • pasientens persondata (navn, adresse, fødselsnummer)
  • diagnose, med angivelse av hudlidelsens utbredelse
  • produktnavn
  • ca. totalforbruk av salver, ca. totalforbruk av kremer og ca. totalforbruk av oljer per år (det er ikke tilstrekkelig at legen angir «etter behov» eller lignende)
  • bekreftelse på at behovet for produktene forventes å bli varig

Hvert tredje år – eller når pasienten eventuelt må bytte produkt eller mengde – må behovet dokumenteres ved en ny erklæring.

Det kan ikke gis bidrag til beskyttelse av hud. Det kan likevel gis bidrag til produkter med solfaktor hvis

  • salvegrunnlaget i produktet er det som er best for å behandle pasientens tørre hud og man ikke har funnet tilsvarende salvegrunnlag i andre produkter uten solfaktor
  • solfaktoren i seg selv behandler tørr hud

Det er ikke krav om at produktene skal være kjøpt på apotek.

Det kan gis bidrag med 90 prosent over et minstebeløp på 2151 kroner (2024).

Kroniske og alvorlige sår og fistler

[Endret 1/23, 12/23]

Til bruk i sårbehandling av kroniske og alvorlige sår og fistler, som kreftsår, trykksår (liggesår) venøse leggsår, diabetiske sår og arteriosclerotiske sår, kan det gis bidrag til dekning av nødvendige utgifter til

  • bandasjemateriell
  • medisinsk forbruksmateriell
  • reseptfrie legemidler

Materiellet må være kjøpt på et apotek eller i en bandasjistforretning, og behovet for materiellet må vare i minst tre måneder i løpet av et år.

Det kan ikke gis bidrag til bandasjemateriell, medisinsk forbruksmateriell og reseptfrie legemidler hvis sårbehandlingen blir utført av kommunens helse- og omsorgstjeneste, jf. helse- og omsorgstjenesteloven.

Hvis sårstellet er fordelt mellom pasienten/pårørende og kommunens helse- og omsorgstjeneste, kan det gis bidrag til materiellet som pasienten/pårørende kjøper og benytter i sårbehandlingen. Når kommunens helse- og omsorgstjeneste utfører sårstellet, er de ansvarlig for å dekke utgiftene til bandasjemateriellet, det medisinske forbruksmateriellet og de reseptfrie legemidlene.

Ved oppstart av behandling, og deretter hvert tredje år, skal behovet godtgjøres av lege. Legeerklæringen skal inneholde diagnose, beskrivelser og lokalisering av såret/fistelen, og begrunnelse for og varighet av behandlingen. Legen skal også informere om hvem som steller såret/fistelen.

Det kan gis dekning til støttestrømper til behandling av kroniske og alvorlige sår og fistler (leggsår), og til bomullshansker når hanskene benyttes direkte i sårbehandlingen av brannsår.

Det kan gis bidrag med 90 prosent over et minstebeløp på 2151 kroner (2024).

Elektrisk brystpumpe

[Endret 1/23, 12/23]

Det kan gis engangsbidrag til dekning av utgifter til elektrisk brystpumpe til foreldre med barn som har med nedsatt sugeevne på grunn av leppe-/kjeve-/ganespalte.

Utgiftene til elektrisk brystpumpe dekkes med inntil 3362 kroner (2024).

Det må foreligge en erklæring fra en relevant legespesialist om at barnet har leppe-/kjeve-/ganespalte, og at moren har behov for elektrisk brystpumpe.

Hårvekst

[Endret 1/23, 12/23]

Det kan gis bidrag til elektrolysebehandling​1 for sterkt sjenerende hårvekst (epilasjon) i ansiktet hos kvinner. Kvinnen må ha patologisk hårvekst (hirsutisme) i ansiktet og være psykisk plaget av hårveksten. Behandlingen må være forskrevet av en relevant legespesialist. Hvis kvinnen bor langt fra spesialist, er det tilstrekkelig med erklæring fra allmennlege.

Helfo skal ha gitt forhåndstilsagn før behandlingen starter. Det gis ikke bidrag for behandlinger som er foretatt før et forhåndstilsagn er gitt.

Det kan ikke gis bidrag til diatermi​2, mikrodynbehandling​3 og lignende. Gjelder søknaden diatermi, bør Helfo henvende seg til kosmetologen og be om nærmere redegjørelse for behandlingen.

Bidrag til elektrolysebehandling beregnes på grunnlag av maksimalt 108 kroner per behandling (2024). En behandling anses å vare i 15 minutter. Antall behandlinger per dag er ikke begrenset. Det kan imidlertid ikke gis bidrag til mer enn 100 behandlinger per kalenderår.

Folketrygden dekker 90 prosent av utgifter som overstiger minstebeløpet. Dette eksempelet viser utregning basert på 40 behandlinger, hvor folketrygden dekker 1952 kroner:

40 behandlinger x 108 kroner=4320 kroner
(minstebeløp)2151 kroner
=2169 kroner
90 % av kr 2169 kroner=1952 kroner
1Elektrolysebehandling er en behandlingsform ved hårvekst som innebærer at vev blir ødelagt ved hjelp av elektrisk strøm. Hårfjerningen foregår ved at en strømførende nål stikkes ned i huden mot hver enkelt hårsekk og en svak, kortbølget strøm sendes gjennom vevet. Nedre del av hårsekken må ødelegges for at håret ikke skal komme igjen.
2Diatermi og elektrolysebehandling har til felles at det dreier seg om behandling ved hjelp av elektrisk strøm, men diatermi er et begrep for behandling med høyfrekvent strøm ved lav spenning som gir dyp varmevirkning. "Diatermi" er derfor et vidt begrep som også omfatter elektrolysebehandling.
3Mikrodynbehandling er en kortbølgebehandling som ikke kan sidestilles med elektrolysebehandling.

Voksbehandling etter organtransplantasjon

Etter organtransplantasjon kan det gis bidrag til voksbehandling i ansiktet og på andre steder på kroppen når sjenerende hårvekst hos kvinner skyldes bivirkning av medikament med virkestoffet ciklosporin.

Voksbehandling må skje innen 12 måneder etter transplantasjonen for at det skal kunne gis bidrag.

Det kan unntaksvis gis bidrag til voksbehandling når det er nødvendig å bruke relativt høy dose av medikamentet utover 12 måneder etter transplantasjonen. Dette må dokumenteres ved legeerklæring som angir i hvilket tidsrom det er nødvendig med medikamentbehandling. Det kan da gis bidrag til voksbehandling innenfor det dokumenterte tidsrommet.

Hvis senere bruk av vedlikeholdsdose av ciklosporin også fører til generende hårvekst, kan det bare gis bidrag til elektrolysebehandling i ansiktet.

Utgifter som ikke dekkes

Det kan ikke gis bidrag til kremer eller andre hårfjerningsmetoder som brukes i forbindelse med, eller forsøkes i stedet for, noen av de ovennevnte behandlingsmetodene. Det kan heller ikke gis bidrag til laserbehandling. Helseforetaket vil i enkelte tilfeller ha ansvar for å dekke utgifter til nødvendig hårfjerning med laser.

Ved behov for kjønnsbekreftende tiltak, se Helsedirektoratets retningslinjer ved kjønnsinkongruens.

Kurs/samlinger i utlandet

Det kan etter reglene nedenfor gis bidrag til deltagelse på kurs, samlinger og treningsopphold i utlandet. Dette gjelder

  • kurs og samlinger for barn med sjeldne tilstander
    • i et annet nordisk land
    • utenfor Norden
  • behandling / treningsopphold for barn ved enkelte institutter:
    • Doman-instituttet, Philadelphia USA
    • ABR (Advanced Bio-Mechanical Rehabilitation), Belgia
    • FHC (The Family Hope Center), Philadelphia USA
    • Kozijavkin-programmet, Ukraina

Brukeren må søke om forhåndstilsagn fra Helfo for å få bidrag til deltagelse på kurs, samlinger og treningsopphold.

Nedenfor er det fastsatt nærmere retningslinjer for dekning av utgiftene til kurs, samlinger og treningsopphold.

Barn med sjeldne tilstander – kurs/samlinger

Det kan gis bidrag til dekning av nødvendige utgifter til deltagelse på kurs/samlinger i et annet nordisk land for foreldre som har barn med medfødte sjeldne diagnoser/tilstander.

Hovedhensikten er at foreldre/pårørende lærer mer om hvordan barnet med den sjeldne diagnosen/tilstanden skal behandles i dagliglivet, og at familien og barnet får anledning til å treffe andre i samme situasjon.

Følgende vilkår må være oppfylt:

  • Det finnes ikke noe kompetansesenter eller fagmiljø med spesiell erfaring for den aktuelle diagnosen/tilstanden i Norge.
  • Diagnosen/tilstanden er sjelden.
  • Det finnes et faglig program for kurset, som gjør det mulig å vurdere nytten av kurset/oppholdet.

Det kan gis bidrag både for foreldrene og barnet.

Det kan også gis bidrag til dekning av nødvendige utgifter til kurs/samlinger i land utenfor Norden når det ikke finnes kompetansesenter eller fagmiljø med spesiell erfaring for den aktuelle diagnosen/tilstanden i Norge eller Norden. Det må foreligge en uttalelse fra kompetansesenter eller fagmiljø i Norge som dokumenterer dette.

Det kan gis bidrag også når personer med medfødte sjeldne diagnoser/tilstander er over 18 år.

Det gis ikke bidrag til samme type kurs/opphold flere år på rad. For at det skal gis bidrag til nytt opphold, må det ha skjedd en endring i livssituasjonen som gjør det viktig for brukeren å få ny kunnskap og å møte andre i samme situasjon. Dette kan for eksempel være overgang fra barn til voksen. Det kan også være aktuelt med bidrag på nytt hvis det har kommet ny forskning eller lignende på området.

Helfo må i hvert enkelt tilfelle vurdere nytten av kurset basert på det faglige innholdet. Hvis Helfo trenger bistand til å vurdere det faglige innholdet, kan Sjeldentelefonen kontaktes.

Barn med behov for behandling/treningsopphold

Det kan gis bidrag til opphold ved enkelte institutter i utlandet som tilbyr intensive og målrettede motoriske treningsaktiviteter til barn med bevegelseshemning. Det er ikke et vilkår at barnet har en sjelden diagnose/tilstand.

For at det skal gis bidrag, må det foreligge to uttalelser i søknaden:

  • en uttalelse fra barnets lege om at det intensive treningsopplegget anses som faglig forsvarlig i det aktuelle tilfellet
  • en uttalelse fra regionalt helseforetak om at eksisterende habiliteringstilbud i Norge er mangelfullt

Basert på en skjønnsmessig vurdering kan det også være aktuelt å gi bidrag til personer som er over 18 år ved oppstart av intensive treningsopplegg.

Fordi trenings-/behandlingsopplegget kan strekke seg over mange år, kan det gis bidrag til flere reiser og opphold. Det kan over tid være aktuelt å kombinere tilbud fra flere av instituttene.

Det kan gis bidrag til reise og opphold ved følgende steder:

  • The Institutes for the Achievement of Human Potential i Philadelphia i USA i forbindelse med behandling/trening etter Doman-metoden. Det kan også gis bidrag til reise og opphold i forbindelse med kurs i Europa når det er Doman-instituttet som arrangerer kurset.
  • ABR (Advanced Bio-Mechanical Rehabilitation) i Belgia, eller til kurs etter ABR-programmet som arrangeres i et annet europeisk land enn Belgia.
  • The Family Hope Center – An International Center for the Development of Children (FHC) i Philadelphia USA, eller til kurs etter FHC-programmet hvis FHC arrangerer kurs i Europa.
  • Kozijavkin-metoden i Ukraina (dette var en prøveordning, som er videreført inntil videre).

Retningslinjer for refusjon av utgifter

Ved kurs/samlinger i utlandet og trening/behandling etter metodene Doman, ABR, FHC og Kozijavkin gis det bidrag til nødvendige reise- og oppholdsutgifter, inklusiv eventuell deltageravgift, for foreldre og barnet.

I enkelte tilfeller kan det også gis bidrag til dekning av utgifter for søsken. Dette avhenger av program og tilbud på kursstedet. Det kan ikke gis bidrag til øvrige slektninger, barnepasser eller avlastere.

Ved behov kan det gis bidrag til andre ledsagere enn foreldre. Hvis det er behov for mer enn én ledsager, skal det foreligge uttalelse fra barnets lege. En slik uttalelse må foreligge for hver reise, fordi barnets tilstand kan forandre seg over tid.

Assistenter som deltar i den daglige oppfølgingen av barnet, kan være aktuelle ledsagere forutsatt at assistentens deltagelse er nødvendig for gjennomføringen av kurset/samlingen. Det kan ikke gis bidrag hvis assistenten skal delta bare for å få nødvendig opplæring til å følge opp den daglige treningen etter kursoppholdet.

Utgifter til kost dekkes etter kvittering. Hvis det ikke er mulig å dokumentere kostutgifter ved kvittering, kan det gis godtgjørelse etter et fast beløp tilsvarende sats for kostgodtgjørelse i pasientreiseforskriften § 12.

Utgifter til anskaffelse av identifikasjonsbevis (pass/ID-kort) kan ikke dekkes som bidrag.

Folketrygden kan dekke opplæringspenger til foreldre på samme måte som ved kurs/samlinger i Norge, jf. folketrygdloven §§ 9-13, 9-15 og 9-16. Det gis ikke lønnskompensasjon til andre ledsagere enn foreldre.

Opphold på kurssentre

Forsvarets veteransenter Bæreia

[Endret 1/23, 6/23, 1/24]

Personer med krigsenkepensjon og ektefeller av krigspensjonister kan få bidrag til opphold ved Forsvarets veteransenter Bæreia. Den enkelte må selv bestille opphold.

Bidragsordningen omfatter ikke krigspensjonister. Personer som mottar krigspensjon, har rett til opphold ved veteransenteret etter retningslinjer fastsatt av NAV, se punkt 3.10 i rundskriv 1 til lov om krigspensjon for militærpersoner: Krigspensjonering.

Det kan gis bidrag til opphold med varighet på inntil fire uker. Det kan i særlige tilfeller gis bidrag for opphold i ytterligere inntil fire uker.

Tidligere opphold ved Forsvarets veteransenter er ikke til hinder for et nytt opphold.

Det er et vilkår for bidrag at brukeren har somatisk eller psykisk sykdom, og at opphold ved veteransenteret av den grunn anses nødvendig. Det må foreligge erklæring fra behandlende lege eller sykehus med relevante opplysninger om tilstanden og om hvorfor det er behov for opphold. Oppholdet må ta sikte på generell fysisk eller psykisk oppbygging av helsen, eller ha til hensikt å gi midlertidig avlastning i en tyngende livssituasjon. Det kreves ikke at oppholdet kan forventes å medføre varig bedring av tilstanden.

Det er ikke krav om at Helfo skal gi forhåndstilsagn til opphold. Forsvarets veteransenter må vurdere om vilkårene for bidrag er oppfylt.

Det kan gis bidrag til oppholdet etter sats fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet. Døgnsatsen er 606 kroner (1. januar 2024).

Det er direkte oppgjør mellom Forsvarets veteransenter og Helfo. Helfo skal derfor ikke utbetale bidrag til den enkelte.

Reiseutgifter til og fra Forsvarets veteransenter dekkes som bidrag. Reisebidrag utbetales direkte til den enkelte etter innsendt søknad. For nærmere informasjon om dekning av bidragsreiser, se kapittelet «Reiseutgifter i forbindelse med bidrag».

Kurssentre for blinde og svaksynte

[Endret 1/23, 6/23, 1/24]

Det kan gis bidrag til ferie- og aktivt rekreasjonsopphold i inntil 4 uker for blinde og svaksynte ved følgende kurs- og mestringssentre drevet av Norges Blindeforbund:

  • Evenes syn- og mestringssenter
  • Hurdal syn- og mestringssenter
  • Solvik syn- og mestringssenter

Det er direkte oppgjør mellom Blindeforbundets kurssentre og Helfo. Oppgjøret skjer basert på en avtale inngått mellom det enkelte senteret og Helfo.

Fra 1. desember 2022 er det ikke lenger krav om at Helfo skal gi forhåndstilsagn til opphold ved Blindeforbundets kurssentra. Det er heller ikke nødvendig å innhente legeerklæring før oppholdet. Det enkelte senteret må vurdere om vilkårene for bidrag er oppfylt.

Tidligere opphold er ikke til hinder for et nytt opphold.

Det kan gis bidrag til opphold der det også gis voksenopplæringskurs. Dette forutsetter at en innenfor et opphold kan finne rom for både aktiv trening og voksenopplæring. Et slikt opphold kan da finansieres både med bidrag fra folketrygden etter § 5-22 og med voksenopplæringsmidler.

Det kan gis bidrag til opphold for blinde/svaksynte og eventuell nødvendig ledsager etter en døgnsats fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet. For 2024 har Helse- og omsorgsdepartementet fastsatt døgnsatsen til 2002 kroner for kurssentra for blinde og svaksynte som eies av Norges Blindeforbund.

Helse- og omsorgsdepartementet bestemmer hvor mange oppholdsdøgn som kan dekkes av bidragsordningen i løpet at ett år. For 2024 er det satt et tak på totalt 6000 døgn.

Reiseutgifter til og fra et ferie- eller aktivt rekreasjonsopphold ved ett av de nevnte sentra dekkes som bidrag. For nærmere informasjon om dekning av bidragsreiser, se kapittelet Reiseutgifter i forbindelse med bidrag.

Montebellosenteret

[Endret 1/23, 6/23, 1/24]

Montebellosenteret er en rehabiliteringsinstitusjon som leverer spesialiserte tjenester for kreftpasienter. Bidrag til opphold skal vurderes etter retningslinjene nedenfor.

Det kan gis bidrag til oppholdet etter døgnsatser fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet. For 2024 har Helse- og omsorgsdepartementet fastsatt døgnsatsen slik:

  • 2672 kroner for pasient/pårørende eller person som står pasienten meget nær
  • 2672 kroner for barn som pårørende (friske søsken eller barn som pårørende til kreftsyke foreldre)

Det er direkte oppgjør mellom Montebellosenteret og Helfo.

Følgende retningslinjer gjelder:

  1. Pasienten må være kreftsyk eller ha senfølger av kreftsykdom. Som hovedregel kan det under pasientens opphold gis bidrag til opphold for én av pasientens nære pårørende. Personen som er sammen med pasienten under oppholdet, må ha behov for den opplæringen som tilbys. Mest nærliggende er det at den som lever sammen med den kreftsyke og tar del i den daglige belastningen som sykdommen representerer, skal få tilbud om opphold ved senteret.
  2. Det kan gis bidrag til deltagelse i familiekurs. Montebellosenteret arrangerer familiekurs for ulike målgrupper:
    • familier til barn med kreftsykdom
    • familier der barn av kreftsyke foreldre er en del av målgruppen
    • familier der mor eller far er døde av kreft

Ved barns kreftsykdom kan det ved familiekurs gis bidrag til opphold for to foresatte og søsken under 18 år.

Ved familiekurs der barn av kreftsyke foreldre er en del av målgruppen, kan det gis bidrag til opphold for den kreftsyke, en nær pårørende og barn under 18 år.

Ved familiekurs for familier hvor mor eller far er død av kreft, kan det gis bidrag til barn under 18 år og gjenlevende forelder/foresatt.

  • Montebellosenteret må få en erklæring fra en lege eller et sykehus om at det er nødvendig med et opphold for pasienten og én nær pårørende.
  • Montebellosenteret må vurdere om vilkårene for bidrag er oppfylt. Det er ikke krav om at Helfo skal gi forhåndstilsagn til opphold/deltagelse i kurs ved Montebellosenteret.

Helse- og omsorgsdepartementet har fastsatt egenandeler for opphold ved Montebellosenteret. Dette er egenandeler som ikke inngår i frikortordningen. Egenandeler er fra 1. januar 2024 fastsatt til

  • 188 kroner for pasient
  • 127 kroner for pårørende/person som står pasienten meget nær

Disse gruppene betaler ingen egenandel:

  • kreftsyke personer under 15 år
  • foreldre og søsken til kreftsyke barn under 15 år
  • personer under 15 år med kreftsyke foreldre

Helse- og omsorgsdepartementet bestemmer hvor mange oppholdsdøgn på Montebellosenteret (inkludert Montebello-Tunet) som kan dekkes av bidragsordningen i løpet av ett år. For 2024 er det satt et tak på totalt 14 000 døgn for pasienter/pårørende. Det er tilsvarende satt et tak på 1200 oppholdsdøgn for friske søsken/barn som er pårørende til kreftsyke foreldre.

Reiseutgifter til og fra Montebellosenteret dekkes som bidrag. Reisebidrag utbetales direkte til den enkelte etter innsendt søknad. For nærmere informasjon om dekning av bidragsreiser, se kapittelet «Reiseutgifter i forbindelse med bidrag».

Legemidler mv

Etter bidragsformålet «Legemidler mv» kan det gis bidrag til dekning av utgifter til legemidler som ikke dekkes pliktmessig etter folketrygdloven § 5-14, men fra og med 2018 ble bidragsformålet avviklet for nye brukere.

Overgangsordning

[Endret 1/23, 12/23]

Det ble etablert en overgangsordning i 2018 som fortsatt gjelder i 2024. Brukere som har fått bidrag for de samme legemidlene hvert år etter 2017, kan fremdeles få bidrag. Det vil si at det bare kan gis bidrag til legemidler i 2024 hvis det ble gitt bidrag til de samme legemidlene i 2018, 2019, 2020, 2021, 2022 og 2023. Med «samme legemiddel» menes markedsførte legemidler med samme virkestoff, samme legemiddelform og samme reseptgruppe. Brukeren må selv søke om refusjon på bakgrunn av påløpte utgifter.

Det kan gis bidrag til dekning av 90 prosent av utgifter over 2151 kroner. Utgifter til flere legemidler, hudpleieprodukter og bandasje- og forbruksmateriell som dekkes etter folketrygdloven § 5-22, kan ses under ett. Egne satser for bidrag og egenandel gjelder for legemidler til infertilitetsbehandling.

Legemidler det kan gis bidrag til

Det kan gis bidrag til legemidler som

  • er forskrevet av lege (skriftlig eller muntlig resept fra lege) og kjøpt i reseptpliktig pakning

og

  • har norsk markedsføringstillatelse og er meldt omsatt i Norge av markedsføringsinnehaver – disse legemidlene er oppgitt med markedsføringsdato i Legemiddelsøk på hjemmesider til Statens legemiddelverk (videre omtalt som Legemiddelverket)

eller

  • er omfattet av Apotekforeningens serviceproduksjonsordning (NAF- preparater) – disse er oppgitt i egen preparatliste under serviceproduksjon på Apotekforeningens hjemmeside

Ved midlertidige mangelsituasjoner på legemidler oppført i vedtak fra Helfo, er vedtaket også gyldig for andre legemidler som Legemiddelverket spesifikt har godkjent som alternativer. Dette gjelder bare for tidsperioden som Legemiddelverket har oppgitt i sitt vedtak.

Det gjelder egne regler for bidragsformålet kreft eller immunsvikt.

Krav til dokumentasjon

Pasienten må fremlegge kvittering eller pasientliste fra apotek med følgende opplysninger:

  • pasientens navn
  • preparatets navn
  • pris
  • kjøpsdato
  • apotekets stempel
  • forskrivende leges navn

Det er pasienten selv som søker til Helfo, og det er ikke krav om at søknaden må komme fra lege.

Legemidler det ikke gis bidrag til

Det gis ikke bidrag for utgifter til følgende legemidler:

  • Reseptfrie legemidler og handelsvarer. Se unntak under «Kreft/immunsvikt»
  • Legemidler i reseptgruppe A og B (vanedannende legemidler).
  • Legemidler brukt som antikonsepsjon. Se unntak under «Prevensjonsmidler»
  • Legemidler brukt til røykeavvenning.
  • Vaksiner
  • Perorale legemidler (tabletter) brukt mot erektil dysfunksjon med ATC-kode; G04BE (03, 04, 08, 09, 10)
  • Antivirale midler med ATC-kode: J05AH, J05AD, J05AB06 og J05AB14
  • Antimykotika med ATC-kode: J02 og D01
  • Desinfiserende midler til hud med ATC-kode: D08 og D09
  • Østrogener, progestogener og testosteronpreparater med ATC-kode: G03B, G03C, G03D og G03F. Se unntak under Infertilitetsbehandling
  • Allergimidler med ATC-kode: R01A, R01B, R03DC03, R06 og V01AA. (ATC-kode V01AA er unntatt dekning fra 1. januar 2009)
  • Legemidler til behandling av Alzheimer sykdom med ATC-kode: N06DA tom. N06DX01
  • Vitaminer og mineraler med ATC-kode: A11 og A12 (unntak; ATC-kode A12AX og under «Kreft/immunsvikt»
  • Legemidler til behandling av smerte med ATC-kode: N02BE01, M01AB, N03AF01, N06AA09, M01AE (01, 02, 03, 17, 52), N03AX12, N05AA, M01AH (01, 04, 05), N03AX16
  • Legemidler til behandling av benign prostata hyperplasi med ATC-kode: C02CA04, G04CA, G04CB og G04BE10
  • Legemidler mot fedme og overvekt med ATC-kode A08AB01, A10BJ02, og A08AA62
  • Kolesterolsenkende legemidler med ATC-kode C10AX13 og ATC-kode C10AX14. Dekning unntatt fra 12. oktober 2015.
  • Kolesterolsenkende legemidler med ATC-kode C10AX12. Dekning unntatt fra 22. juni 2016.
  • Antidepressive legemidler med ATC-kode N06AX21
  • Legemiddel mot hjertesvikt med ATC-kode C09DX04. Dekning er unntatt fra 18. januar 2016.
  • Legemidler brukt til behandling av infertilitet. Se unntak under «infertilitetsbehandling og PGD-behandilng».

Helse- og omsorgsdepartementet har besluttet at preparater omfattet av overnevnte ATC-koder er unntatt i sin helhet, selv om preparatet eventuelt benyttes for en annen indikasjon.

Helse- og omsorgsdepartementet kan, når særlige økonomiske eller medisinske grunner foreligger, bestemme at det ikke kan gis bidrag til et nærmere angitt legemiddel. Dette gjelder per dags dato for Botox, Dysport, Vistabel, Xeomin, Miacalcic, Azzalure, NeuroBloc, Forsteo og Resolor.

Bidragsordningen kan ikke benyttes for legemidler som de regionale helseforetakene har fått finansieringsansvaret for

Liste over legemidler som ikke skal finansieres av folketrygden, ligger i vedlegg til forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv. (blåreseptforskriften). Det gis ikke bidrag for disse legemidlene for utgifter påløpt etter dato for iverksettelse av at de regionale helseforetakene fikk finansieringsansvaret.

Infertilitetsbehandling og PGD-behandling

Infertilitetsbehandling er behandling med legemidler til bare hormonstimulering, hormonstimulering i forbindelse med inseminasjon (AIH​1 og AID​2), eller til hormonstimulering i forbindelse med befruktning utenfor kroppen (IVF​3 og ICSI​4).

Det kan gis bidrag til utgifter til legemidler ved infertilitetsbehandling og PGD-behandling​5. Dette gjelder uavhengig av hvor behandlingen gjennomføres. Det er derfor ikke av betydning om forsøkene skjer i et offentlig eller privat sykehus, eller om behandlingen skjer i utlandet.

Det er paret som har rett til bidrag, uavhengig av hvem av partene som skal behandles. Den som skal behandles, må ha medlemskap eller avledet rett etter folketrygdloven. Kravene i bioteknologiloven må være oppfylt.

Det kan gis bidrag til

  • mann og kvinne som er gift eller samboere i ekteskapslignende forhold
  • to kvinner som er gift eller samboere i ekteskapslignende forhold
  • en enslig kvinne som bor alene eller sammen med egne barn hun har omsorgen for

Øvre aldersgrense for kvinner for å motta infertilitetsbehandling er fylte 46 år ved inseminasjon eller innsetting av befruktet egg.

1Artificial insemination by husband (inseminasjon med sæd fra partner)
2Artificial insemination by donor (inseminasjon med donorsæd)
3In vitro fertilisering (befruktning utenfor kroppen)
4Intracytoplasmatisk spermieinjeksjon (sædcelle plasseres i egget ved hjelp av mikroinjeksjon)
5Preimplantation Genetic Diagnosis (genetisk testing av embryoet før innsetting i livmoren)

Egenbetaling

[Endret 1/23, 12/23]

Det er en egenbetaling på 20 176 kroner i 2024 for legemidler til infertilitetsbehandling. Satsen reguleres årlig. Det påløper ny egenbetaling ved oppstart av ny behandling etter en fødsel​1.

Egenbetalingen beregnes per par. Ved etablering av nytt parforhold beregnes ny egenbetaling. Det gjelder hvis

  • en mann eller kvinne som har fått bidrag i tidligere parforhold, inngår nytt parhold
  • en kvinne som har fått bidrag i parforhold, får infertilitetsbehandling som enslig
  • en kvinne som har fått bidrag som enslig, får infertilitetsbehandling i parforhold

Det beregnes egen egenandel for PGD-behandling.

Krav om bidrag må sendes til Helfo innen seks måneder etter at utgiftene oppsto – se nærmere under punktet «fremsettelse av krav for infertilitetsbehandling og PGD-behandling».

1Med fødsel menes forløsning i 22. svangerskapsuke eller senere. Dette gjelder også når barnet er dødfødt. Det regnes som fødsel når barnet er levende født før 22. svangerskapsuke. Dette gjelder selv om barnet dør kort tid etter fødselen. Dette er den samme definisjonen som brukes av NAV (rundskriv til ftrl § 14-5 og 14-17).

Legemidler til infertilitetsbehandling

[Endret 11/23]

Det kan gis bidrag til hormonpreparater og preparater som direkte eller indirekte påvirker kjønnshormoner og forplantningsevne. Utgifter til sprøyter og kanyler regnes som en del av legemiddelutgiftene til infertilitetsbehandlingen.

Hvis særlige grunner tilsier at legemidler som ikke er markedsførte i Norge, skal brukes i behandlingen, må en lege søke på vegne av brukeren. En farmasøyt i Helfo skal vurdere om kravet til særlige grunner er oppfylt.

Særlige grunner foreligger

  • når markedsførte preparater har vært forsøkt uten at ønsket effekt er oppnådd
  • hvis behandlingen har gitt uønskede bivirkninger
  • når relevante markedsførte preparater av produksjonsmessige årsaker ikke er tilgjengelig på det norske markedet

For å få refusjon etter folketrygdloven § 5-22 må legemidlene som brukes i infertilitetsbehandlingen, være kjøpt i Norge. Hvis legemidlet er kjøpt i utlandet, må kravet vurderes etter folketrygdloven §§ 5-24 eller 5-24 a (regler for refusjon av utgifter til behandling i utlandet).

Antall forsøk ved befruktning utenfor kroppen

Ved befruktning utenfor kroppen er bidrag begrenset til inntil de tre første forsøkene per fødsel​1.

Når paret består av to kvinner, kan kvinnene dele de tre forsøkene mellom seg. Det gis bare refusjon til én av kvinnene hvis de behandles samtidig.

Det kan gis refusjon til tre nye forsøk

  • ved etablering av et nytt parforhold
  • hvis en kvinne som tidligere har fått bidrag i parforhold, får infertilitetsbehandling som enslig
  • for en kvinne som tidligere har fått infertilitetsbehandling som enslig, og som etablerer et parforhold
1Med fødsel menes forløsning i 22. svangerskapsuke eller senere. Dette gjelder også når barnet er dødfødt. Det regnes som fødsel når barnet er levende født før 22. svangerskapsuke. Dette gjelder selv om barnet dør kort tid etter fødselen. Dette er den samme definisjonen som brukes av NAV (rundskriv til ftrl § 14-5 og 14-17).

Hva menes med forsøk?

Med forsøk menes en teknisk fullført behandling med uthenting av egg og tilbakeføring av befruktede egg i kvinnens livmor. Innsetting av lagrede, befruktede egg fra samme egguttak er ikke å anse som ett nytt forsøk.

Hvis lagrede egg fra et tidligere uttak benyttes til søskenforsøk, regnes ikke dette som et fullstendig forsøk. Det påløper likevel ny egenandel ved oppstart av ny behandling etter en fødsel​1.

Ved eggdonasjon er et forsøk definert som en syklus med befruktning av donoregg og innsetting av befruktet egg til mottaker.

1Med fødsel menes forløsning i 22. svangerskapsuke eller senere. Dette gjelder også når barnet er dødfødt. Det regnes som fødsel når barnet er levende født før 22. svangerskapsuke. Dette gjelder selv om barnet dør kort tid etter fødselen. Dette er den samme definisjonen som brukes av NAV (rundskriv til ftrl § 14-5 og 14-17).

Søskenforsøk

Etter en fødsel kan det gis bidrag til legemidler i forbindelse med tre nye forsøk. Det gjelder etter

  • en fødsel som følge av vellykket behandling innenfor de tre første forsøkene det er gitt bidrag til
  • et egenfinansiert forsøk etter forsøkene som det er gitt bidrag til
  • graviditet som følge av ordinær befruktning

Totalfrys

Totalfrys innebærer at alle befruktede egg fra samme uttak eller behandlingsforsøk blir fryst, og at det ikke skjer en innsetting i samme syklus.

Forsøk beregnes på samme måte som beskrevet ovenfor, ved at innsetting av befruktede egg fra samme uttak regnes som samme forsøk. Ved totalfrys kan det gis bidrag til uttak fra inntil tre sykluser/behandlingsforsøk, også før det foretas innsetting.

Hvis fryseforsøk er utført utenfor Norge, gis det bare bidrag til legemidler hvor det ville blitt gjennomført totalfrys i det offentlige helsevesenet i Norge etter en medisinsk vurdering.

PGD-behandling

Ved PGD-behandling gis det bidrag etter samme vilkår som infertilitetsbehandling ved befruktning utenfor kroppen, med unntak av bioteknologilovens krav om befruktningsudyktighet. PGD-behandling må godkjennes av en virksomhet med godkjennelse som nevnt i bioteknologiloven § 2A-5.

Uavhengig av om det tidligere er gjennomført IVF eller ICSI-behandling, vil paret eller den enslige kvinnen få bidrag til legemidler for inntil tre forsøk.

Dekning kan gis uavhengig av rekkefølge på behandlingene.

Dokumentasjonskrav ved infertilitetsbehandling og PGD

Når behandlingen foregår i Norge, skal brukeren sende følgende dokumentasjon til Helfo:

  • bekreftelse fra behandlende lege om at vilkårene i bioteknologiloven er oppfylt
  • bekreftelse fra behandlende lege med opplysninger om
    • type behandling (for eksempel IVF, ICSI, PGD, inseminasjonsbehandling)
    • behandlingen gjelder det første, andre eller tredje forsøket ved IVF og ICSI
    • at PGD-behandlingen er godkjent av virksomhet med godkjennelse som nevnt i bioteknologiloven § 2A-5
  • spesifiserte originale kvittinger fra apotek (navn på apotek, pasient og lege, samt preparatnavn og pris)

Når behandlingen foregår i utlandet, skal brukeren sende følgende dokumentasjon til Helfo:

  • en underskrevet egenerklæring fra paret eller den enslige kvinnen på at vilkår i bioteknologiloven er oppfylt
  • barneomsorgsattest (politiattest)
  • bekreftelse fra behandlende lege i utlandet om at
  • bekreftelse fra behandlende lege med opplysninger om
    • type behandling (for eksempel IVF, ICSI, inseminasjonsbehandling)
    • om behandlingen gjelder det første, andre eller tredje forsøket ved IVF og ICSI

For behandlinger i utlandet: Se rundskrivet til folketrygdloven §§ 5-24 og 5-24 a for beskrivelse av vilkårene som legges til grunn når behandling er mottatt i et annet EØS- land.

Skjemaer for dokumentasjon finnes på helsenorge.no.

Uttak av egg av medisinske årsaker

De regionale helseforetakene har finansieringsansvaret for uthenting av egg med tanke på fremtidig barneønske, inkludert legemiddelbehandlingen.

Det kan gis bidrag til legemiddelbehandlingen ved senere innsetting. Det påløper egenandel som vanlig ved infertilitetsbehandling.

Høsting av sæd av medisinske årsaker

[Endret 1/23, 12/23]

Menn som har behov for legemiddelbehandling i forkant av høsting av sæd i forbindelse med fremtidig barneønske, kan få bidrag til nødvendige legemidler. Retten til bidrag oppnås når egenandelen er betalt. Egenandelen er 20 176 kroner (2024). I bidragsordningen gis det bare stønad til behandling som er knyttet til et fremtidig barneønske, og ikke til annen behandling av sykdom. Slik behandling må eventuelt vurderes etter andre ordninger (for eksempel blåreseptordningen).

Følgende dokumentasjon må legges ved søknaden:

  • bekreftelse fra behandlende lege om at vilkårene i bioteknologiloven er oppfylt
  • bekreftelse fra behandlende lege med opplysninger om at behandling utføres med tanke på fremtidig barneønske
  • spesifiserte originale kvittinger fra apotek (navn på apotek, pasient og lege, samt preparatnavn og pris)

Fremsettelse av krav for infertilitetsbehandling og PGD-behandling

Retten til bidrag oppnås når utgiftene overstiger egenbetalingen. Krav om bidrag for utgifter til legemidler sendes Helfo innen seks måneder etter at det enkelte legemidlet ble betalt. Fristen regnes fra kvitteringsdato.

Fristen på seks måneder løper uavhengig av om øvrig dokumentasjon (som for eksempel legeerklæring) foreligger i saken eller ikke. Øvrig dokumentasjon kan eventuelt ettersendes.

Kreft og immunsvikt

Etter bidragsformålet «Kreft og immunsvikt» kan det gis bidrag til dekning av utgifter til legemidler som ikke dekkes pliktmessig etter folketrygdloven § 5-14, men fra og med 2018 ble bidragsformålet avviklet for nye pasienter.

Overgangsordning

[Endret 1/23, 12/23]

Det ble etablert en overgangsordning i 2018 som fortsatt gjelder i 2024. Pasienter som har fått bidrag for de samme legemidlene hvert år etter 2017, kan fremdeles få bidrag. Det vil si at det bare kan gis bidrag til legemidler i 2024 hvis det ble gitt bidrag til de samme legemidlene i 2018, 2019, 2020, 2021, 2022 og 2023. Med «samme legemiddel» menes andre markedsførte legemidler med samme virkestoff, samme legemiddelform og samme reseptgruppe. Pasienten må selv søke om refusjon på bakgrunn av påløpte utgifter.

Det kan gis bidrag til dekning av 90 prosent av utgifter over 2151 kroner. Utgifter til flere legemidler og bandasje- og forbruksmateriell som dekkes etter folketrygdloven § 5-22, kan ses under ett. Etter søknad fra en lege kan det gis bidrag til

  • jernpreparater
  • kaliumpreparater
  • magnesiumpreparater
  • vitaminpreparater (bare preparater med innhold av ett virkestoff)

Legen må begrunne hvorfor pasienten skal bruke de nevnte produktene. Legen må søke på nytt etter to år.

Preparatene skal være kjøpt på apotek. Det er ikke krav om at preparatene skal være kjøpt etter resept fra lege.

Også reseptfrie legemidler og handelsvarer kan dekkes.

Prevensjonsmidler

[Endret 1/23, 12/23]

Brukere kan til og med måneden før fylte 22 år få dekket utgifter til prevensjonsmidler etter en bidragssats vedtatt av Helse- og omsorgsdepartementet.

I 2024 er bidragssatsen for prevensjonsmidler følgende:

  • tre måneders forbruk: 134 kroner
  • seks måneders forbruk: 268 kroner
  • lenger virketid enn 6 måneder: 536 kroner hvert år frem til brukeren fyller 22 år

Brukere som bruker prevensjonsmidler som er dyrere enn bidragssatsen, må betale mellomlegget selv.

Det kan bare utleveres prevensjonsmidler for inntil seks måneders forbruk av gangen.

Unntak: Ved lengre utenlandsopphold kan det utleveres prevensjonsmidler for inntil ett års forbruk.

Ordningen omfatter

  • prevensjonsmidler som er i ATC-gruppene G02B, G03AA, G03AB eller G03AC
  • kobberspiral

Disse må rekvireres av lege, helsesykepleier eller jordmor. Helsesykepleiere og jordmødre har begrenset rekvireringsrett, jf. forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler m.m. § 7-1.

Virketid og beskrivelse av langtidsvirkende prevensjon det kan gis bidrag til:

VarenavnVarenummerVirketid i månederBeskrivelse
Jaydess51193236hormonspiral
Kyleena51845060hormonspiral
Levosert45586136hormonspiral
Mirena47197360hormonspiral
Mirena58687760hormonspiral
Nexplanon09784736p-stav
Nexplanon50440836p-stav
Nova-T 38088635860kobberspiral

Ordningen baseres på direkte oppgjør mellom Helfo og apotek.

For direkte oppgjør av kobberspiraler kreves det varenummer i Farmalogg. Bare kobberspiralene som er angitt i tabellen, kan leveres ut med direkte oppgjør.

Det kan også gis bidrag til Nova T 380 spiral og andre kobberspiraler i etterkant, etter detaljert kvittering fra apotek eller resept og kvittering ved kjøp på et annet utsalgssted.

Madrass- og puteovertrekk

[Endret 1/23, 12/23]

Det kan gis et engangsbidrag til dekning av utgifter til madrass- og puteovertrekk til barn og ungdom under 16 år med dokumentert middallergi. Utgiftene kan dekkes ved bidrag med inntil 1682 kroner inkl. mva. for madrassovertrekk og 343 kroner inkl. mva. for puteovertrekk (2024). Overtrekkene skal være av en type som er anbefalt av Norges Astma- og Allergiforbund (naaf.no).

For å få bidrag til madrass- og puteovertrekk må behovet være bekreftet av én av følgende:

  • en spesialist i barnesykdommer, lungesykdommer, øre-nese-halssykdommer, indremedisin eller hudsykdommer
  • en spesialist i allmennmedisin med godkjenning til å bruke takst for allergologisk utredning

Reiseutgifter i forbindelse med bidrag

Det kan gis bidrag til reiseutgifter i forbindelse med ridefysioterapi, opphold i kurssentra eller ved annen behandling det gis bidrag til.

Bidraget til reiseutgifter, og til eventuelle utgifter til ledsager, beregnes etter bestemmelsene i pasientreiseforskriften. Det kreves ikke betaling av egenandel ved bidragsreiser.

Ved reiser som er kortere enn 300 kilometer hver vei, dekkes reiseutgiftene med en fast sats per kilometer, jf. pasientreiseforskriften § 21. Reiser pasienten lenger enn 300 kilometer hver vei, dekkes reiseutgiftene med den billigste reisemåten med rutegående transportmiddel.

Hvis det er dokumentert at pasientens helsetilstand gjør det nødvendig, eller at det mangler rutegående transport på strekningen, kan det gis dekning for bruk av drosje, jf. pasientreiseforskriften § 22.

Når pasientens helsetilstand gjør det nødvendig å bruke drosje, kan Helfo, fastlegen eller ridefysioterapeuten gi rekvisisjon for bruk av drosje ved bidragsreiser (helfo.no)​1. Som en forsøksordning kan også kurssentra for blinde og svaksynte gi rekvisisjon for bruk av drosje når pasientens helsetilstand gjør det nødvendig å bruke drosje ved reise til og fra opphold på kurssenteret.

Hvis pasientens helsetilstand gjør det nødvendig å bruke egen bil framfor rutegående transportmiddel, gis det dekning etter samme kilometersats som gjelder for reiser under 300 kilometer. Det kan i tillegg gis dekning til dokumenterte utgifter til bilferge, bomvei, parkering og piggdekkavgift ved bruk av bil.

Det er bare Helfo som kan gi rekvisisjon for bruk av drosje når det mangler rutegående transport på strekningen.

Ved reise til kurssentra for blinde og svaksynte kan utgifter til fellestransporter som organiseres og forskutteres av kurssenteret, inngå i senterets oppgjør med Helfo. Fra 1. desember 2022 kan også reiseutgifter for den enkelte deltaker organiseres og forskutteres av kurssenteret og inngå i den direkte oppgjørsordningen med Helfo. Det er kurssenterets ansvar å fremsette krav i tråd med retningslinjene for beregning av bidrag i dette rundskrivet og etter reglene for dekning av reiseutgifter i pasientreiseforskriften.

Helfo kan utbetale forskudd til dekning av reiseutgifter hvis pasienten/kursdeltageren ikke har betalingsevne ved høye reiseutgifter. I søknaden til Helfo må kursdeltageren dokumentere kostnad for fly-/togbillett.

1Rekvisisjonsskjema på bokmål og nynorsk

Tandemsykkel

[Endret 1/23, 12/23]

Det kan gis bidrag til brukere over 26 år til dekning av utgifter til anskaffelse av tandemsykler. Målgruppen er blant annet personer med nedsatt bevegelsesfunksjon, synsfunksjon eller kognitiv funksjon.

I en legeerklæring må det fremgå at

  • brukeren ikke er i stand til å sykle alene på grunn av nedsatt funksjonsevne
  • brukeren vil ha helsemessig utbytte av å sykle
  • forholdene for øvrig synes å ligge til rette for bruk av tandemsykkel

Navn og adresse på den/de personene som skal sykle sammen med brukeren, må fremgå av søknaden. En skriftlig erklæring fra medsyklisten/medsyklistene om at hen/de er villig til jevnlig å sykle med brukeren, må legges frem.

Bidrag til tandemsykkel dekkes med et beløp begrenset oppad til 13 450 kroner (2024).

Ridefysioterapi

Det kan gis bidrag til dekning av utgifter til ridefysioterapi hos fysioterapeut, herunder også reise til og fra behandlingen.

Målgruppen for bidragsordningen er personer som har behov for fysioterapi på grunn av én av følgende:

  • en medfødt eller ervervet sykdom/funksjonshemming som gir bevegelses-, balanse- eller koordineringsvansker
  • en fysisk eller psykisk funksjonshemming som medfører at vanlige aktiviteter ikke fører fram til en rimelig grad av fysisk utfoldelse

Personer som kan ha nytte av ridefysioterapi, kan være personer med cerebral parese, lammelser, hjerneskader etter slag og ulykker, psykisk utviklingshemming, psykisk sykdom, demens, blindhet eller hørselshemming.

Utgifter til ridefysioterapi til en pasient som oppholder seg i en godkjent helseinstitusjon, kan ikke dekkes ved bidrag, men må eventuelt betales av institusjonen.

Vilkår for pasienten

[Endret 6/23]

Det er ikke krav om henvisning for å få bidrag til ridefysioterapi. Ved oppstart av behandling må ridefysioterapeuten vurdere om vilkårene for bidrag er oppfylt. Ridefysioterapeuten må deretter kontinuerlig vurdere effekt av behandlingen og pasientens behov for ytterligere ridefysioterapi.

Det gis bidrag etter takst T99, som fra 1. juli 2023 utgjør 368 kroner.

  • Bidrag kan gis for maksimalt 30 behandlinger per kalenderår.
  • Bidraget gis fra første time.
  • Bidraget er begrenset til takst T99, men fysioterapeuten kan selv fastsette honorar innenfor konkurranselovens rammer, jf. konkurranseloven.

Ridefysioterapi kan gis individuelt eller i gruppe. Det kan maksimalt være åtte personer i samme gruppe.

Takst T99 kan benyttes ved individuell undersøkelse på et egnet undersøkelsessted ved oppstart av behandling. Hvis pasienten mottar ridefysioterapi over flere år, kan T99 benyttes ved individuell undersøkelse én gang per kalenderår. Undersøkelsen inngår i de 30 behandlingene det kan gis bidrag til per kalenderår.

Det forutsettes at ridefysioterapien blir gitt i minst 30 minutter. Unntaket er hvis pasienten på grunn av sin helsetilstand ikke klarer å sitte på hesten så lenge. Tid til å hjelpe pasienten på og av hesten, og instruere og gi pasienten tid til å bli kjent med dyret, kommer i tillegg. Fysioterapeuten og hjelper(e) må være til stede og veilede pasienten.

Krav til fysioterapeut

Ridefysioterapien må foregå under ledelse av en fysioterapeut. Det er et vilkår for å få bidrag til ridefysioterapi at behandlende fysioterapeut har gjennomgått og bestått Norsk Fysioterapeutforbunds (NFF) kurs i ridefysioterapi, trinn 1 og 2 á 40 timer, eller at vedkommende fysioterapeut kan dokumentere tilsvarende kompetanse. NFF behandler søknader om godkjenning av kompetanse tilsvarende NFFs kurs. Kursene er åpne for alle fysioterapeuter – de er ikke begrenset til medlemmer av NFF.

Ridefysioterapeuter må forholde seg til helsepersonellovens bestemmelser, herunder krav til journalføring.

Det er ikke et vilkår for å utløse bidrag at fysioterapeuten er fastlønnet av kommunen eller har avtale om driftstilskudd fra kommunen.

Krav til virksomheten

Før oppstart av en virksomhet som tilbyr ridefysioterapi, skal fysioterapeuten alltid melde virksomheten til kommunen og legge ved politiattest.

Det følger av helsepersonelloven § 18 at helsepersonell

  • som har autorisasjon i privat virksomhet skal gi melding til kommunen når de åpner, overtar eller trer inn i virksomhet som er omfattet av loven
  • skal vedlegge politiattest hvis de skal yte tjenester til barn eller personer med utviklingshemming

Fysioterapeuter som tilbyr ridefysioterapi, er ansvarlig for at tilbudet som gis, er faglig forsvarlig, jf. helsepersonelloven § 4. Det innebærer også at ridestedet må være egnet til å gi et tilbud til brukere med fysiske og psykiske funksjonshemninger.

Det er fysioterapeutens ansvar å sikre

  • tilgjengelighet til ridestedet for funksjonshemmede, for eksempel gjennom påstigningsrampe eller trapp
  • at nødvendige sikkerhetstiltak og -utstyr er på plass, for eksempel sikkerhetshjelmer
  • at medhjelpere får nødvendig opplæring
  • at banen er trafikksikker
  • at det er etablert nødvendige rutiner for internkontroll av hestens tilstand og utstyr

Direkte oppgjør med Helfo

Det er direkte oppgjør for ridefysioterapi, og det er fastsatt en egen avtale som må inngås mellom ridefysioterapeuten og Helfo, se «Slik inngår eller endrer fysioterapeut avtale for ridefysioterapi» på helfo.no.

Ridefysioterapeuten må levere oppgjør på det formatet Helsedirektoratet bestemmer. Det kan enten være elektronisk over linje eller via en sikker opplastningstjeneste, se «Tjenesteportal for helseaktører» på helfo.no.

Tvilling-/spesialvogn

Det kan gis bidrag til tvilling-/spesialvogn til

  • barn med medfødt hoftefeil (hofteluxasjon eller hoftedysplasi) som behandles med gips / Freijkas pute
  • små barn med ervervede hoftelidelser som behandles tilsvarende i en kort periode

Barnets situasjon må dokumenteres ved erklæring fra en lege.

Bidrag gis i form av rett til utlån av tvilling-/spesialvogn fra en hjelpemiddelsentral eller et hjelpemiddellager. Det skal ikke betales egenandel eller pant.

Det må fremgå av vedtaket fra Helfo at

  • vognen er folketrygdens eiendom og skal leveres tilbake til hjelpemiddelsentralen umiddelbart etter endt bruk
  • utlån er betinget av at den som mottar vognen, betaler for den hvis den ikke leveres tilbake

Helfo sender kopi av vedtaket til hjelpemiddelsentralen i det fylket hvor barnet er bosatt.

Hvis hjelpemiddelsentralen ikke har en passende vogn til utlån, kan hjelpemiddelsentralen kjøpe inn en ny vogn. Innkjøpet må begrenses til den rimeligste vognen som fyller formålet. For øvrig skal de samme retningslinjer som gjelder for resirkulering av folketrygdens hjelpemidler fra hjelpemiddelsentral legges til grunn.

Veiledningstjenester i apotek

Sist endret 28.06.2023, se overskrifter med endringsmerking 6/23

For å bidra til god etterlevelse av legemiddelbehandling er det, som en prøveordning, etablert to veiledningstjenester i apotek: inhalasjonsveiledning og oppstartsveiledning. De kan være bruker- eller legeinitiert, og veiledningene er uten egenandel for brukeren. Veiledningene utføres av en farmasøyt med godkjent opplæring. Apotekene blir kompensert med direkte oppgjør fra Helfo.

Inhalasjonsveiledning

[Endret 1/23, 6/23, 12/23]

Inhalasjonsveiledning tilbys brukere av inhalasjonslegemidler mot KOLS eller astma for å bedre og eventuelt korrigere deres inhalasjonsteknikk. Etter gjennomført inhalasjonsveiledning vurderer farmasøyten utfallet av veiledningen. Dette registreres i apoteksystemet som en av tre forhåndsdefinerte kategorier:

  1. Det ble ikke oppdaget feil, misforståelser eller usikkerhet.
  2. Feil, misforståelser og usikkerhet ble korrigert.
  3. Feil, misforståelser eller usikkerhet var av en slik alvorlighetsgrad at oppfølgende tiltak eller intervensjoner var nødvendig etter gjennomført inhalasjonsveiledning.

Veiledningen refunderes med 92 kroner (fra 1. januar 2024).

Oppstartsveiledning

[Endret 1/23, 6/23, 12/23]

Oppstartsveiledning (Medisinstart) kan gis til pasienter med hjerte- og karsykdommer som skal starte opp behandling med perorale blodfortynnende legemidler, blodtrykksenkende legemidler og/eller kolesterolsenkende legemidler, og som er forventet å ha etterlevelsesutfordringer

Oppstartsveiledning defineres som helsehjelp, og det føres journal for hver av samtalene. Pasienten skal få med kopi av epikrise etter gjennomført oppstartsveiledning. Apoteket skal sende epikrisen til fastlegen hvis legen har henvist til oppstartsveiledning, og ellers i de tilfellene epikrisen inneholder opplysninger som er relevante for legens oppfølging av behandlingen.

Oppstartsveiledning består av to oppfølgingssamtaler som dekkes med 258 kroner (fra 1. januar 2024) for hver samtale. Forutsetningen er at

  • pasienten har gyldig fødsels- eller d-nummer
  • virkestoffet og pasientgruppen dekkes av ordningen
  • pasienten har en resept på det aktuelle legemiddelet før samtalene avtales
  • samtalen blir journalført i Medisinstartmodulen i FarmaPro
  • legens eller farmasøytens HPR-nummer er påført oppgjørskravet

Bidragsformål som har bortfalt

Som følge av omprioriteringer, flytting av hjemler og finansieringsansvar, har enkelte formål over tid utgått som bidragsformål. Her finner du en oversikt over bidragsformål som har bortfalt.

Aknebehandling hos kosmetolog

Bortfalt som bidragsformål fra 1. mai 1991.

Alarmapparat for sengevætere

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1987. Kommunalt ansvarsområde.

Apnoemadrass/overvåkingsutstyr for spedbarn

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1987. Fylkeskommunalt ansvarsområde.

Blodtrykksapparat og stetoskop

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2003. Fra denne dato overtok helseforetakene vedtaksansvaret og budsjettansvaret.

Briller

Bortfalt som bidragsformål fra 1. juli 2009. Dekkes med hjemmel i folketrygdloven § 10-7.

Brystpumpe

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1985. Hjemmel for å yte bidrag til elektrisk brystpumpe ved leppe-/kjeve-/ganespalte er innført fra 1. juli 2003.

Båretransport

Hjemsendelse av båre etter dødsfall inntruffet i de nordiske land. Bortfalt som bidragsformål fra 1. mai 1997. Se forskrift av 26.10.2001 Nr. 1220 til § 7-4.

Cystisk fibrose – hjemmebehandling

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2003. Fra denne dato overtok helseforetakene vedtaksansvaret og budsjettansvaret.

Dialysebehandling under ferieopphold i Spania

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1986. Dialysebehandling under opphold i EØS-land dekkes etter EØS-avtalens artikkel 22 punkt 1 bokstav a.

Elektrostimulator for behandling av urininkontinens

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1987. Fra 1. juli 1992 godtgjøres utgifter etter legemiddelforskriftenes § 3 første ledd punkt 9. Fra 1. januar 2003 overtok helseforetakene vedtaksansvaret og budsjettansvaret.

Epidermolysis bullosa

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2015. Fra denne dato ytes det stønad til medisinsk forbruksmateriell som benyttes i behandling ved epidermolysis bullosa etter blåreseptforskriften § 5 punkt 13 og legemidler etter blåreseptforskriften §§ 2 og 3.

Ergometersykkel og andre former for treningsutstyr

Ergometersykkel til voksne bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1985 og for barn fra 1. januar 1996, jf. folketrygdloven § 10-7.

Fellesformål

Det kan ikke ytes bidrag til fellesformål, eksempelvis fotpleie, oppvarming av svømmebasseng, transport av funksjonshemmede til svømmebasseng mv. Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1985.

Forbruksmateriell ved følgende medisinske behandlinger

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2016. Fra denne dato ytes det stønad til måle- og administrasjonsutstyr som er nødvendig for å kunne bruke legemidler som refunderes etter blåreseptforskriften §§ 2 og 3.

Forbruksmateriell ved medisinsk behandling

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2003. Fra denne dato overtok helseforetakene vedtaksansvaret og budsjettansvaret.

Fysioterapi i utlandet

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2011.

Fra 1.1.2011 iverksettes en ny refusjonsordning for pasienters utgifter til helsehjelp under midlertidig opphold i andre EØS-land, jf. folketrygdloven § 5-24a.

Hårvekst

Fjerning av sjenerende hårvekst hos kvinner andre steder enn i ansiktet bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1986. Hva angår hårvekst som skyldes bivirkning av medikamentet Cyclosporin A, se HÅRVEKST.

Hjemreise

Bortfalt som bidragsformål fra 1. april 1990.

Høreapparat

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1986. Dekkes etter folketrygdloven § 10-7.

Implanterbare høreapparater

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1996. Utgifter til implanterbare høreapparater til døvblitte og døvfødte dekkes av sykehusets budsjett.

Insulininjektor (nålefri)

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2004. Fra denne dato overtok helseforetakene vedtaksansvaret og budsjettansvaret.

Insulinpumpe

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2004. Fra denne dato overtok helseforetakene vedtaksansvaret og budsjettansvaret.

Irislinse/linse med farget iris

Bortfalt som bidragsformål fra 1. juli 2009. Dekkes med hjemmel i folketrygdloven § 10-7.

Kamuflasjekrem

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1986.

Kompresjonsplagg ved brannskader

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2003. Fra denne dato overtok helseforetakene vedtaksansvaret og budsjettansvaret.

Kroniske sterke smerter

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2008. Hjemmel for stønad til legemidler ved kroniske sterke smerter ble fra samme dato lagt inn i § 5-14.

Lommespirometer

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2003. Fra denne dato overtok helseforetakene vedtaksansvaret og budsjettansvaret.

Nervestimulator

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1987. Fylkeskommunalt ansvarsområde.

Næringsmidler

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2008. Hjemmel med tilsvarende omfang ble fra samme dato lagt inn i § 5-14.

Opptreningsinstitusjoner, helsesportsentra m.m.

Bortfalt som bidragsformål fra og med 1. juli 2001. Fra og med samme dato hjemlet i folketrygdloven § 5-20. Ansvaret overført til de regionale helseforetakene fra 1.1.2006. Fra samme dato ble § 5-20 opphevet.

Ortoptisk behandling

Bortfalt som bidragsformål fra 1. juli 2001. Dekkes etter folketrygdloven § 5-10a. Utbedring/behandling i offentlig poliklinikk dekkes etter Forskrifter og takster for offentlige poliklinikker.

Parykk

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1989. Dekkes etter folketrygdlovens § 10-7 bokstav i.

Pulsator m/mansjett

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2003. Fra denne dato overtok helseforetakene vedtaksansvaret og budsjettansvaret.

Sprøytepumpe

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2003. Fra denne dato overtok helseforetakene vedtaksansvaret og budsjettansvaret.

Støttebandasje og brokkbind

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1987. Støttebandasjer (ortose), herunder støttekorsetter dekkes med hjemmel i folketrygdloven § 10-7 bokstav i.

Støttekontakt for funksjonshemmede barn

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1986. Kommunalt ansvarsområde.

Tandemsykkel

Tandemsykkel til barn under 18 år bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1996, jf. lovens § 10-7.

Surstoff (oksygen)

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2003. Fra denne dato overtok helseforetakene vedtaksansvaret og budsjettansvaret.

Sykdom i livets sluttfase

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2008. Hjemmel for stønad til legemidler ved sykdom i livets sluttfase ble fra samme dato lagt inn i § 5-14.

Sykebehandling i utlandet

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2004 da de regionale helseforetakene overtok ansvaret for behandling av pasienter som ikke får et tilbud i Norge på grunn av manglende kompetanse. Rikstrygdeverket administrerte ordningen fram til 1. september 2004 da endringer i pasientrettighetsloven trådte i kraft.

Søvnutstyr

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2003. Fra denne dato overtok helseforetakene vedtaksansvaret og budsjettansvaret.

Tannlegehjelp

Bortfalt som bidragsformål 1. januar 2008. Formålet ble i all hovedsak overført til folketrygdloven § 5-6. Skade oppstått som følge av behandling/undersøkelse i sykehus, bidrag ved mage-/tarmreseksjon og bidrag til like alvorlige bittavvik (som ble listet opp i forskriften) ble ikke videreført.

Tinnitusmaskerer

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1998. Dekkes etter folketrygdlovens § 10-7.

Telefon til dialysepasienter

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1986.

Transport av medisin og prøver

Bortfalt som bidragsformål fra 1. juni 1997.

Transport av pasient for pleie utenfor helseinstitusjon

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1986.

Transportutgifter ved obduksjon

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1986. Fylkeskommunalt ansvarsområde.

Trykkammerbehandling

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1996. Utgiftene dekkes av sykehusets budsjett.

Tubigrip og silikongelplater

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 2003. Fra denne dato overtok helseforetakene vedtaksansvaret og budsjettansvaret.

Øyeplaster ved behandling for skjeling

Bortfalt som bidragsformål fra 1. januar 1986.