Rundskriv til ftrl § 10-7 første ledd bokstav e: Lese- og sekretærhjelp for blinde og svaksynte

MyndighetNAV – Arbeids- og velferdsetaten
Dato1997-05-01
Doknr/publisertR10-07E
SammendragRundskriv til ftrl § 10-7 bokstav e: Lese- og sekretærhjelp for blinde og svaksynte
Henvisninger: Folketrygdloven (1997) §10-7 | Forskrift om lese- og sekretærhjelp for blinde og svaksynte (1997)
Sist endret2006-05-20

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Arbeids- og rehabiliteringsdivisjonen 20.05.2006.

Kommentar til forskrift til § 10-7 e – Stønad til lese- og sekretærhjelp for blinde og svaksynte.

Til § 1 – Personkrets, formål og omfang

FOR-1997-04-15-319-§1

[Endret 7/13]

For blind eller svaksynt med ingen eller så liten synsevne at vedkommende ved hjelp av egnet hjelpemiddel ikke er i stand til å lese og/eller skrive, og det derfor er nødvendig med hjelp fra en seende til å lese og/eller skrive for seg.

Mange synshemmede kan benytte/benytter datautstyr og/eller andre typer lese-/skrivehjelpemiddel. I de tilfeller der hjelpemidler alene ikke kan avhjelpe den synshemmede med lesing/skriving, kan det gis stønad til lese- og sekretærhjelp. Dette gjelder på alle områder, både i arbeid, utdanning, organisasjonsarbeid og i hverdagen. Eksempler på tilfeller der datautstyr og/eller annet lese-/skrivehjelpemiddel ikke kan erstatte lese- og sekretærhjelpen er:

  • Når dokumenter ikke finnes elektronisk og ikke kan scannes, for eksempel tekst med mye grafikk og omfattende tabeller og håndskrevne dokumenter.
  • Finne offentlig informasjon på internett, som ofte ikke er tilrettelagt blant annet på grunn av mye grafikk og fordi mange offentlige dokumenter kun finnes i PDF-format som er vanskelig tilgjengelig.
  • Powerpoint og Exel er vanskelig tilgjengelig for personer med tilrettelagt datautstyr.
  • Det kan være behov for hjelp til arkivering og sortering av dokumenter.
  • Det kan være nødvendig med bistand i situasjoner der dokumenter ikke gis i tilgjengelig format og den synshemmede må lese disse straks.
  • Lese- og sekretærhjelpen kan være nødvendig for å kvalitetssikre dokumenter som skal være korrekte for seende.
  • Det kan også være nødvendig med hjelp til å fylle ut skjemaer og lese kvitteringer.
  • Dersom det er problematisk å lese mye tekst med lese-TV.

Foranstående er noen eksempler på situasjoner der lese-/skrivehjelpemidler ikke kan erstatte lese- og sekretærhjelp men listen er ikke uttømmende. Dersom en søker benytter datautstyr og/eller andre hjelpemidler til lesing/skriving, må det derfor alltid vurderes om og i hvilken grad det er behov for lese- og sekretærhjelp i tillegg. Hvor mange timer som skal gis må vurderes skjønnsmessig i det enkelte tilfellet. Det skal legges stor vekt på brukerens egen vurdering av behovet.

Lese- og sekretærhjelpen skal ikke erstatte nødvendig opplæring i bruk av hjelpemidler, eksempelvis data, leseTV, lupebrille m.v.

Lese- og sekretærhjelpen skal ikke utføre medlemmets ordinære arbeidsoppgaver i forbindelse med verv, arbeid m.v.

Ved søknad om lese- og sekretærhjelp til utdanning og arbeid må det i størst mulig grad opplyses om hvilke oppdrag lese- og sekretærhjelpen skal utføre og tidsbruken må om mulig beregnes/stipuleres.

Det stilles ingen kvalifikasjonskrav til lese- og sekretærhjelpen. Brukeren skal i utgangspunktet selv velge egnet lese- og sekretærhjelp. Aldersgrensen for hvem som kan fungere som lese- og sekretærhjelp følger av arbeidsmiljøloven. Brukeren kan kreve taushetsløfte fra lese- og sekretærhjelpen dersom han/hun finner det nødvendig.

Til bokstav a, jf § 10-5:

Denne bestemmelsen omfatter all utdanning, også utdanning som ikke er godkjent som attføringstiltak. Lese- og sekretærhjelp kan også gis til utdanning ved skoler som ikke er offentlig godkjente/privatskoler. Kopi av skolens undervisningsplan bør innhentes. Av denne vil det fremgå om det i løpet av utdanningen er obligatoriske eller relevante innenlandske studiereiser/ekskursjoner som medfører behov for lese- og sekretærhjelp. Det vil da ikke være nødvendig å søke spesielt om dekning av utgifter til lese- og sekretærhjelp til disse reisene/ekskursjonene. Dersom reisene/ekskursjonene ikke er obligatoriske eller relevante, må det søkes spesielt om dekning av utgifter til lese- og sekretærhjelp.

Dersom undervisningsplanen inneholder utenlandsreiser, må spørsmålet om lese- og sekretærhjelp tas opp med hjelpemiddelsentralen i god tid før reisen. Hjelpemiddelsentralen må vurdere om det er nødvendig å ta med lese- og sekretærhjelp fra Norge eller om lese- og sekretærhjelp kan skaffes på reisemålet. Dersom lese- og sekretærhjelp må tas med fra Norge, dekkes reise- og oppholdsutgifter etter Regulativ for reiser i utlandet for statens regning. Dersom lese- og sekretærhjelp fra reisemålet benyttes, skal denne honoreres etter norske satser, jf. for øvrig kommentarer til § 3 nedenfor og annet avsnitt i kommentarene til § 1 foran.

Ved studie i utlandet skal lese- og sekretærhjelp fra studiestedet benyttes og honoreres etter norske satser. I helt spesielle tilfeller kan hjelpemiddelsentralen bestemme at lese- og sekretærhjelp kan tas med fra Norge. Reise- og oppholdsutgifter dekkes da etter Regulativ for reiser i utlandet for statens regning.

Til bokstav b:

Denne bestemmelsen gjelder arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende og frilanser. En lese- og sekretærhjelp kan ta oppdrag for flere synshemmede på samme arbeidsplass. Det må framgå av kravet om det er nødvendig med reiser i tjenesten, eventuelt hvor mange pr. år. Det er da ikke nødvendig å søke om stønad før hver reise.

Lese- og sekretærhjelp som tas med fra Norge, får dekket reise- og oppholdsutgifter etter Regulativ for reiser i utlandet for statens regning. Dersom lese- og sekretærhjelp fra reisemål benyttes, skal denne honoreres etter norske satser, jf. for øvrig kommentarer til § 3 nedenfor og annet avsnitt i kommentarene til § 1 foran.

Til bokstav c:

Denne bestemmelsen er ment å dekke behovet for lese- og sekretærhjelp i alle typer verv i organisasjoner, politisk og/eller sosialt arbeid. Vervet, dets varighet og eventuell nødvendig reisevirksomhet må dokumenteres. Det er ikke nødvendig å søke særskilt om dekning av utgifter til lese- og sekretærhjelp ved reiser som er dokumentert, jf. for øvrig kommentarene til § 1 foran.

Til bokstav d:

Ved søknad etter denne bestemmelsen er det tilstrekkelig å dokumentere synshemmingen og sannsynliggjøre behovet. Dekning av reise- og oppholdsutgifter gis etter forskriftens § 3.

Til § 2 – Beregning av takster og tid

FOR-1997-04-15-319-§2

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har fastsatt taksten for godtgjørelse av lese- og sekretærhjelp til blinde og svaksynte til 50 prosent av den til enhver tid gjeldende ordinære tolketaksten for offentlig godkjente tolker, se vedlegg 1 til § 10-7 f. Dersom lese- og sekretærhjelpen er ansatt på arbeidsplassen, gjelder forskriftens § 2 andre ledd.

Det gis et tillegg på 25 prosent for oppdrag som utføres etter kl 17.00 (etter kl 14.00 dagen før søn- og helligdager) og før kl 08.00 den påfølgende arbeidsdagen.

Til § 3 – Reise- og oppholdsutgifter

FOR-1997-04-15-319-§3

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har fastsatt reisetillegget til 60 prosent av taksten for godtgjørelse av lese- og sekretærhjelp til blinde og svaksynte.

Nødvendig ventetid mellom reise og selve oppdraget regnes som reisetid.

Til § 4 – Oppgjørsform

FOR-1997-04-15-319-§4

Ved oppdrag av lengre varighet skal regning sendes en gang i måneden.

Regningen skal spesifiseres med start- og sluttidspunkt for det enkelte oppdraget og hva slags oppdrag som er utført i henhold til forskriftens § 1 annet ledd. Dersom brukerens behov for lese- og sekretærhjelp kan anses å være stabilt i en angitt periode, kan det gis vedtak om et fast antall timer hver måned i denne perioden. Det er da ikke nødvendig å spesifisere hver regning.

Dersom oppgjøret skjer direkte til lese- og sekretærhjelpen, skal det svares arbeidsgiveravgift og foretas forskuddstrekk og lønnsinnberetning. Rikstrygdeverket beregner arbeidsgiveravgiften i henhold til folketrygdlovens § 23-2.

Det skal utbetales feriegodtgjørelse i henhold til Lov om ferie av 29. april 1988 nr. 21.