For blind eller svaksynt med ingen eller så liten synsevne at vedkommende ved hjelp av egnet hjelpemiddel ikke er i stand til å lese og/eller skrive, og det derfor er nødvendig med hjelp fra en seende til å lese og/eller skrive for seg.
Mange synshemmede kan benytte/benytter datautstyr og/eller andre typer lese-/skrivehjelpemiddel. I de tilfeller der hjelpemidler alene ikke kan avhjelpe den synshemmede med lesing/skriving, kan det gis stønad til lese- og sekretærhjelp. Dette gjelder på alle områder, både i arbeid, utdanning, organisasjonsarbeid og i hverdagen. Eksempler på tilfeller der datautstyr og/eller annet lese-/skrivehjelpemiddel ikke kan erstatte lese- og sekretærhjelpen er:
Når dokumenter ikke finnes elektronisk og ikke kan scannes, for eksempel tekst med mye grafikk og omfattende tabeller og håndskrevne dokumenter.
Finne offentlig informasjon på internett, som ofte ikke er tilrettelagt blant annet på grunn av mye grafikk og fordi mange offentlige dokumenter kun finnes i PDF-format som er vanskelig tilgjengelig.
Powerpoint og Exel er vanskelig tilgjengelig for personer med tilrettelagt datautstyr.
Det kan være behov for hjelp til arkivering og sortering av dokumenter.
Det kan være nødvendig med bistand i situasjoner der dokumenter ikke gis i tilgjengelig format og den synshemmede må lese disse straks.
Lese- og sekretærhjelpen kan være nødvendig for å kvalitetssikre dokumenter som skal være korrekte for seende.
Det kan også være nødvendig med hjelp til å fylle ut skjemaer og lese kvitteringer.
Dersom det er problematisk å lese mye tekst med lese-TV.
Foranstående er noen eksempler på situasjoner der lese-/skrivehjelpemidler ikke kan erstatte lese- og sekretærhjelp men listen er ikke uttømmende. Dersom en søker benytter datautstyr og/eller andre hjelpemidler til lesing/skriving, må det derfor alltid vurderes om og i hvilken grad det er behov for lese- og sekretærhjelp i tillegg. Hvor mange timer som skal gis må vurderes skjønnsmessig i det enkelte tilfellet. Det skal legges stor vekt på brukerens egen vurdering av behovet.
Lese- og sekretærhjelpen skal ikke erstatte nødvendig opplæring i bruk av hjelpemidler, eksempelvis data, leseTV, lupebrille m.v.
Lese- og sekretærhjelpen skal ikke utføre medlemmets ordinære arbeidsoppgaver i forbindelse med verv, arbeid m.v.
Ved søknad om lese- og sekretærhjelp til utdanning og arbeid må det i størst mulig grad opplyses om hvilke oppdrag lese- og sekretærhjelpen skal utføre og tidsbruken må om mulig beregnes/stipuleres.
Det stilles ingen kvalifikasjonskrav til lese- og sekretærhjelpen. Brukeren skal i utgangspunktet selv velge egnet lese- og sekretærhjelp. Aldersgrensen for hvem som kan fungere som lese- og sekretærhjelp følger av arbeidsmiljøloven. Brukeren kan kreve taushetsløfte fra lese- og sekretærhjelpen dersom han/hun finner det nødvendig.
Til bokstav a, jf § 10-5:
Denne bestemmelsen omfatter all utdanning, også utdanning som ikke er godkjent som attføringstiltak. Lese- og sekretærhjelp kan også gis til utdanning ved skoler som ikke er offentlig godkjente/privatskoler. Kopi av skolens undervisningsplan bør innhentes. Av denne vil det fremgå om det i løpet av utdanningen er obligatoriske eller relevante innenlandske studiereiser/ekskursjoner som medfører behov for lese- og sekretærhjelp. Det vil da ikke være nødvendig å søke spesielt om dekning av utgifter til lese- og sekretærhjelp til disse reisene/ekskursjonene. Dersom reisene/ekskursjonene ikke er obligatoriske eller relevante, må det søkes spesielt om dekning av utgifter til lese- og sekretærhjelp.
Dersom undervisningsplanen inneholder utenlandsreiser, må spørsmålet om lese- og sekretærhjelp tas opp med hjelpemiddelsentralen i god tid før reisen. Hjelpemiddelsentralen må vurdere om det er nødvendig å ta med lese- og sekretærhjelp fra Norge eller om lese- og sekretærhjelp kan skaffes på reisemålet. Dersom lese- og sekretærhjelp må tas med fra Norge, dekkes reise- og oppholdsutgifter etter Regulativ for reiser i utlandet for statens regning. Dersom lese- og sekretærhjelp fra reisemålet benyttes, skal denne honoreres etter norske satser, jf. for øvrig kommentarer til § 3 nedenfor og annet avsnitt i kommentarene til § 1 foran.
Ved studie i utlandet skal lese- og sekretærhjelp fra studiestedet benyttes og honoreres etter norske satser. I helt spesielle tilfeller kan hjelpemiddelsentralen bestemme at lese- og sekretærhjelp kan tas med fra Norge. Reise- og oppholdsutgifter dekkes da etter Regulativ for reiser i utlandet for statens regning.
Til bokstav b:
Denne bestemmelsen gjelder arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende og frilanser. En lese- og sekretærhjelp kan ta oppdrag for flere synshemmede på samme arbeidsplass. Det må framgå av kravet om det er nødvendig med reiser i tjenesten, eventuelt hvor mange pr. år. Det er da ikke nødvendig å søke om stønad før hver reise.
Lese- og sekretærhjelp som tas med fra Norge, får dekket reise- og oppholdsutgifter etter Regulativ for reiser i utlandet for statens regning. Dersom lese- og sekretærhjelp fra reisemål benyttes, skal denne honoreres etter norske satser, jf. for øvrig kommentarer til § 3 nedenfor og annet avsnitt i kommentarene til § 1 foran.
Til bokstav c:
Denne bestemmelsen er ment å dekke behovet for lese- og sekretærhjelp i alle typer verv i organisasjoner, politisk og/eller sosialt arbeid. Vervet, dets varighet og eventuell nødvendig reisevirksomhet må dokumenteres. Det er ikke nødvendig å søke særskilt om dekning av utgifter til lese- og sekretærhjelp ved reiser som er dokumentert, jf. for øvrig kommentarene til § 1 foran.
Til bokstav d:
Ved søknad etter denne bestemmelsen er det tilstrekkelig å dokumentere synshemmingen og sannsynliggjøre behovet. Dekning av reise- og oppholdsutgifter gis etter forskriftens § 3.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har fastsatt taksten for godtgjørelse av lese- og sekretærhjelp til blinde og svaksynte til 50 prosent av den til enhver tid gjeldende ordinære tolketaksten for offentlig godkjente tolker, se vedlegg 1 til § 10-7 f. Dersom lese- og sekretærhjelpen er ansatt på arbeidsplassen, gjelder forskriftens § 2 andre ledd.
Det gis et tillegg på 25 prosent for oppdrag som utføres etter kl 17.00 (etter kl 14.00 dagen før søn- og helligdager) og før kl 08.00 den påfølgende arbeidsdagen.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har fastsatt reisetillegget til 60 prosent av taksten for godtgjørelse av lese- og sekretærhjelp til blinde og svaksynte.
Nødvendig ventetid mellom reise og selve oppdraget regnes som reisetid.
Ved oppdrag av lengre varighet skal regning sendes en gang i måneden.
Regningen skal spesifiseres med start- og sluttidspunkt for det enkelte oppdraget og hva slags oppdrag som er utført i henhold til forskriftens § 1 annet ledd. Dersom brukerens behov for lese- og sekretærhjelp kan anses å være stabilt i en angitt periode, kan det gis vedtak om et fast antall timer hver måned i denne perioden. Det er da ikke nødvendig å spesifisere hver regning.
Dersom oppgjøret skjer direkte til lese- og sekretærhjelpen, skal det svares arbeidsgiveravgift og foretas forskuddstrekk og lønnsinnberetning. Rikstrygdeverket beregner arbeidsgiveravgiften i henhold til folketrygdlovens § 23-2.
Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Arbeids- og rehabiliteringsdivisjonen 20.05.2006.
Kommentar til forskrift til § 10-7 e – Stønad til lese- og sekretærhjelp for blinde og svaksynte.
Til § 1 – Personkrets, formål og omfang
FOR-1997-04-15-319-§1[Endret 7/13]
For blind eller svaksynt med ingen eller så liten synsevne at vedkommende ved hjelp av egnet hjelpemiddel ikke er i stand til å lese og/eller skrive, og det derfor er nødvendig med hjelp fra en seende til å lese og/eller skrive for seg.
Mange synshemmede kan benytte/benytter datautstyr og/eller andre typer lese-/skrivehjelpemiddel. I de tilfeller der hjelpemidler alene ikke kan avhjelpe den synshemmede med lesing/skriving, kan det gis stønad til lese- og sekretærhjelp. Dette gjelder på alle områder, både i arbeid, utdanning, organisasjonsarbeid og i hverdagen. Eksempler på tilfeller der datautstyr og/eller annet lese-/skrivehjelpemiddel ikke kan erstatte lese- og sekretærhjelpen er:
Foranstående er noen eksempler på situasjoner der lese-/skrivehjelpemidler ikke kan erstatte lese- og sekretærhjelp men listen er ikke uttømmende. Dersom en søker benytter datautstyr og/eller andre hjelpemidler til lesing/skriving, må det derfor alltid vurderes om og i hvilken grad det er behov for lese- og sekretærhjelp i tillegg. Hvor mange timer som skal gis må vurderes skjønnsmessig i det enkelte tilfellet. Det skal legges stor vekt på brukerens egen vurdering av behovet.
Lese- og sekretærhjelpen skal ikke erstatte nødvendig opplæring i bruk av hjelpemidler, eksempelvis data, leseTV, lupebrille m.v.
Lese- og sekretærhjelpen skal ikke utføre medlemmets ordinære arbeidsoppgaver i forbindelse med verv, arbeid m.v.
Ved søknad om lese- og sekretærhjelp til utdanning og arbeid må det i størst mulig grad opplyses om hvilke oppdrag lese- og sekretærhjelpen skal utføre og tidsbruken må om mulig beregnes/stipuleres.
Det stilles ingen kvalifikasjonskrav til lese- og sekretærhjelpen. Brukeren skal i utgangspunktet selv velge egnet lese- og sekretærhjelp. Aldersgrensen for hvem som kan fungere som lese- og sekretærhjelp følger av arbeidsmiljøloven. Brukeren kan kreve taushetsløfte fra lese- og sekretærhjelpen dersom han/hun finner det nødvendig.
Til bokstav a, jf § 10-5:
Denne bestemmelsen omfatter all utdanning, også utdanning som ikke er godkjent som attføringstiltak. Lese- og sekretærhjelp kan også gis til utdanning ved skoler som ikke er offentlig godkjente/privatskoler. Kopi av skolens undervisningsplan bør innhentes. Av denne vil det fremgå om det i løpet av utdanningen er obligatoriske eller relevante innenlandske studiereiser/ekskursjoner som medfører behov for lese- og sekretærhjelp. Det vil da ikke være nødvendig å søke spesielt om dekning av utgifter til lese- og sekretærhjelp til disse reisene/ekskursjonene. Dersom reisene/ekskursjonene ikke er obligatoriske eller relevante, må det søkes spesielt om dekning av utgifter til lese- og sekretærhjelp.
Dersom undervisningsplanen inneholder utenlandsreiser, må spørsmålet om lese- og sekretærhjelp tas opp med hjelpemiddelsentralen i god tid før reisen. Hjelpemiddelsentralen må vurdere om det er nødvendig å ta med lese- og sekretærhjelp fra Norge eller om lese- og sekretærhjelp kan skaffes på reisemålet. Dersom lese- og sekretærhjelp må tas med fra Norge, dekkes reise- og oppholdsutgifter etter Regulativ for reiser i utlandet for statens regning. Dersom lese- og sekretærhjelp fra reisemålet benyttes, skal denne honoreres etter norske satser, jf. for øvrig kommentarer til § 3 nedenfor og annet avsnitt i kommentarene til § 1 foran.
Ved studie i utlandet skal lese- og sekretærhjelp fra studiestedet benyttes og honoreres etter norske satser. I helt spesielle tilfeller kan hjelpemiddelsentralen bestemme at lese- og sekretærhjelp kan tas med fra Norge. Reise- og oppholdsutgifter dekkes da etter Regulativ for reiser i utlandet for statens regning.
Til bokstav b:
Denne bestemmelsen gjelder arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende og frilanser. En lese- og sekretærhjelp kan ta oppdrag for flere synshemmede på samme arbeidsplass. Det må framgå av kravet om det er nødvendig med reiser i tjenesten, eventuelt hvor mange pr. år. Det er da ikke nødvendig å søke om stønad før hver reise.
Lese- og sekretærhjelp som tas med fra Norge, får dekket reise- og oppholdsutgifter etter Regulativ for reiser i utlandet for statens regning. Dersom lese- og sekretærhjelp fra reisemål benyttes, skal denne honoreres etter norske satser, jf. for øvrig kommentarer til § 3 nedenfor og annet avsnitt i kommentarene til § 1 foran.
Til bokstav c:
Denne bestemmelsen er ment å dekke behovet for lese- og sekretærhjelp i alle typer verv i organisasjoner, politisk og/eller sosialt arbeid. Vervet, dets varighet og eventuell nødvendig reisevirksomhet må dokumenteres. Det er ikke nødvendig å søke særskilt om dekning av utgifter til lese- og sekretærhjelp ved reiser som er dokumentert, jf. for øvrig kommentarene til § 1 foran.
Til bokstav d:
Ved søknad etter denne bestemmelsen er det tilstrekkelig å dokumentere synshemmingen og sannsynliggjøre behovet. Dekning av reise- og oppholdsutgifter gis etter forskriftens § 3.
Til § 2 – Beregning av takster og tid
FOR-1997-04-15-319-§2Arbeids- og inkluderingsdepartementet har fastsatt taksten for godtgjørelse av lese- og sekretærhjelp til blinde og svaksynte til 50 prosent av den til enhver tid gjeldende ordinære tolketaksten for offentlig godkjente tolker, se vedlegg 1 til § 10-7 f. Dersom lese- og sekretærhjelpen er ansatt på arbeidsplassen, gjelder forskriftens § 2 andre ledd.
Det gis et tillegg på 25 prosent for oppdrag som utføres etter kl 17.00 (etter kl 14.00 dagen før søn- og helligdager) og før kl 08.00 den påfølgende arbeidsdagen.
Til § 3 – Reise- og oppholdsutgifter
FOR-1997-04-15-319-§3Arbeids- og inkluderingsdepartementet har fastsatt reisetillegget til 60 prosent av taksten for godtgjørelse av lese- og sekretærhjelp til blinde og svaksynte.
Nødvendig ventetid mellom reise og selve oppdraget regnes som reisetid.
Til § 4 – Oppgjørsform
FOR-1997-04-15-319-§4Ved oppdrag av lengre varighet skal regning sendes en gang i måneden.
Regningen skal spesifiseres med start- og sluttidspunkt for det enkelte oppdraget og hva slags oppdrag som er utført i henhold til forskriftens § 1 annet ledd. Dersom brukerens behov for lese- og sekretærhjelp kan anses å være stabilt i en angitt periode, kan det gis vedtak om et fast antall timer hver måned i denne perioden. Det er da ikke nødvendig å spesifisere hver regning.
Dersom oppgjøret skjer direkte til lese- og sekretærhjelpen, skal det svares arbeidsgiveravgift og foretas forskuddstrekk og lønnsinnberetning. Rikstrygdeverket beregner arbeidsgiveravgiften i henhold til folketrygdlovens § 23-2.
Det skal utbetales feriegodtgjørelse i henhold til Lov om ferie av 29. april 1988 nr. 21.