Rundskriv til ftrl § 10-7 første ledd bokstav a: § 10-7 bokstav a – Aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år

Generelt

[Endret 1/24]

Aktivitetshjelpemidler kan gis for at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta i fysisk aktivitet. Det kan gis stønad til å drive aktivitet alene eller sammen med andre.

Ordningen var i perioden 2014 til 2023 hjemlet i folketrygdloven kapittel 10, men ble etter 2024 hjemlet i Stortingets årlige budsjettvedtak.

Til § 1 Virkeområde og personkrets

[Tilføyd 1/24]

Forskriften regulerer stønad til aktivitetshjelpemidler til personer som har fylt 26 år.

Ordningen omfatter medlemmer av folketrygden, se folketrygdlovens kapittel 2.

For å ha rett til aktivitetshjelpemidler må bruker fylle de generelle medisinske vilkår om at det må foreligge sykdom, skade eller lyte, jf. folketrygdloven § 10-6.

Vurderingen av hvorvidt en bruker fyller vilkårene for å få stønad til et aktivtetshjelpemiddel vil i hovedsak være knyttet til om det hjelpemidlet det er søkt om er nødvendig og hensiktsmessig.

Det må i hver enkelt sak vurderes om hjelpemidlet er nødvendig. Det er ingen øvre grense for hvor mange aktivitetshjelpemiddel en bruker kan få. Det er brukers reelle behov som skal få avgjørende betydning når man skal vurdere hvorvidt hjelpemiddelet er nødvendig. Det kan ikke gis stønad dersom behovet i hovedsak dekkes av ordinært utstyr.

Med hensiktsmessig menes at hjelpemidlet må føre til at brukeren rent faktisk vil bli i stand til å delta i fysisk aktivitet. Det må foretas en konkret vurdering i hver enkelt sak for å kunne vurdere om det er hensiktsmessig å tilstå stønad til hjelpemidlet. Relevante momenter for vurderingen er blant annet brukers alder, livssituasjon, formålet med aktiviteten, hvilke aktivitetshjelpemidler bruker allerede har fått, brukers behov for spesialtilpasset utstyr mv. Det stilles ikke krav om at man må være medlem av en idrettsforening eller drive med organisert sport for å få et aktivitetshjelpemiddel, eller at man er svært aktiv.

Hjelpemidler som kan gis til flere formål, eksempelvis spesialtilpasset eller spesiallaget sykkel som både kan gis til trening, sportsaktivitet og som forflytningshjelpemiddel krever en særskilt vurdering. Det må gjøres en konkret avveining av hva hovedformålet med hjelpemidlet er for å vurdere hvilken ordning hjelpemiddelet skal behandles under

Til § 2 Definisjon

[Endret 12/14, 4/15, 11/15, 5/19, 1/24]

Aktivitetshjelpemidler er hjelpemidler, som er spesielt utviklet for at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta i fysisk aktivitet. Hjelpemidlene skal være direkte involvert i aktiviteten. Hjelpemidler som bruker trenger i forkant eller i etterkant av aktiviteten, inngår ikke i ordningen. For eksempel er en takheis ikke betegnet som et aktivitetshjelpemiddel, selv om den benyttes i forflytning for å delta i en aktivitet. Ei heller er en beltegående rullestol et aktivitetshjelpeiddel selv om den benyttes for å komme ut til et vann for å fiske.

Fysisk aktivitet er et overordnet begrep, som i denne sammenheng blant annet rommer friluftsliv, mosjon, idrett og trening.

Aktivitetshjelpemidlet skal direkte avhjelpe en funksjonsnedsettelse slik at bruker skal kunne delta i ønsket fysisk aktivitet. Det må ikke stilles for strenge krav til brukers egeninnsats. Det avgjørende er at hjelpemiddelet gjør bruker i stand til å delta i fritidsaktiviteter eller organiserte aktiviteter, som sport eller idrett.

Ordningen er avgrenset mot trening, som er knyttet opp mot habilitering og rehabilitering hvor formålet er å trene opp og vedlikeholde funksjoner og som i hovedsak er tidsavgrensede prosesser. Hjelpemidler til slike formål gis ikke etter denne ordningen. Ordningen er ikke avgrenset mot trening der formålet er deltakelse i fysisk aktivitet, trivsel og velvære.

Ordningen er avgrenset mot utstyr til sansestimulering på lyd, tekstur, taktil stimulering mv. Det gis ikke stønad til bryterstyrte hjelpemidler og spesialutstyr som trener kognitive og motoriske funksjoner, samt ulike typer posisjoneringsutstyr som er nødvendige i treningssituasjonen.

Til personer som ikke er i stand til å benytte vanlige aktivitetshjelpemidler, kan det gis hjelpemidler som er spesielt utviklet for aktivisering av bevegelsesapparatet. Aktiviseringen av bevegelsesapparatet kan enten skje ved brukers egen muskelkraft eller ved hjelp av motor, eventuelt ved en kombinasjon av begge. Fordi et slikt hjelpemiddel ofte krever utprøving og oppfølging over tid, må søknaden beskrive hvordan oppfølgingen skal foregå og hvem som skal bistå i bruken av hjelpemidlet. Det må foretas en behovsvurdering av om det omsøkte hjelpemidlet er nødvendig og hensiktsmessig. Det at man i perioder er i stand til å benytte rimeligere og mer vanlige aktivtetshjelpemidler skal ikke være til hinder for å få innvilget hjelpemidler som aktiviserer bevegelsesapparatet.

Det gis ikke stønad til vanlig utstyr og sportsutstyr, kun til spesiallaget utstyr og spesialtilpasning av ordinært utstyr.

Det gis ikke stønad til hobbyaktiviteter, som for eksempel å spille i korps, drive med håndarbeid, dataspill, teater, synge i kor mv.

Det gis ikke stønad til konkurranseutstyr til aktive idrettsutøvere. Bakgrunnen for dette er at det ikke skal gis stønad til aktive idrettsutøvere som ofte vil ha behov for flere utgaver av samme utstyr. Funksjonshemmede som av og til deltar i konkurranser skal imidlertid ikke utelukkes fra å få nødvendig utstyr.

Ordinære tandemsykler med to hjul etter hverandre, omfattes ikke av denne ordningen. Det kan søkes om bidrag til tandemsykkel etter folketrygdloven § 5-22. Dersom det er behov for spesialtilpasning av ordinær tandemsykkel, kan bruker gå til anskaffelse av ordinær tandemsykkel (evt. med tilskudd bevilget etter ftrl. § 5-22) for så å søke om spesialtilpasning gjennom denne ordningen. Forutsatt at bruker fyller de øvrige vilkårene, kan det gis stønad til spesielt utviklede tandemsykler.

Spesialprotese til fritidsbruk kan dekkes etter Forskrift om stønad til dekning av utgifter til ortopediske hjelpemidler, brystprotese, ansiktsdefektprotese, øyeprotese og parykk.

Til § 3 Utlånsordning

[Endret 5/19, 1/24]

Aktivitetshjelpemidlene inngår i hjelpemiddelsentralens sortiment og skal gis som utlån fra hjelpemiddelsentralen. Utlånte hjelpemidler er statens eiendom. Hjelpemiddelet kan ikke selges, byttes, lånes bort, leies ut eller pantsettes. Når behovet for hjelpemidlet opphører, skal hjelpemidlet leveres tilbake til NAV.

Den som får et hjelpemiddel til utlån har plikt til å sørge for at det blir tatt godt vare på slik at unødvendig skade ikke skjer. Bruker er selv ansvarlig for enklere vedlikehold av hjelpemidlet, men NAV Hjelpemiddelsentral dekker større reparasjoner og vedlikehold innenfor den årlige budsjettrammen som er fastsatt av Stortinget.

Til § 4 Egenandel

[Endret 12/14, 11/15, 5/19, 1/22, 1/24]

For at en søknad skal kunne behandles må det foreligge komplett pristilbud slik at saksbehandler kan regne ut egenandelen. Det skal beregnes en egenandel per hjelpemiddel.

Bruker må selv dekke 10 prosent av det hjelpemidlet koster, begrenset til 7 000 kroner. Ved utlån av gjenbrukte aktivitetshjelpemidler skal egenandelen ikke utgjøre mer enn 2000 kr per hjelpemiddel. Ved etterbestilling av tilbehør til utlevert aktivitetshjelpemiddel, skal bruker ikke betale ny egenandel dersom grense for maksimal egenandel er nådd.

Hjelpemiddelsentralen avgjør om det skal utleveres et nytt eller gjenbrukt hjelpemiddel.

Det skal ikke kreves egenandel av spesialtilpasning av utstyr som bruker selv har anskaffet.

Dersom egenandel ikke er mottatt innen 3 uker vil vedtaket bli ugyldig. Bruker vil da måtte søke på nytt. Det kan unntaksvis gis betalingsutsettelse dersom bruker tar kontakt med NAV Hjelpemiddelsentral. Det må tas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Dersom bruker ønsker det, kan han eller hun gis mulighet til å dele opp innbetaling av egenandel i to rater. Hjelpemiddelet bestilles når siste innbetaling er mottatt.

Egenandelen gjelder for det konkrete hjelpemidlet det er gitt vedtak på, og vil ikke bli refundert ved tilbakelevering eller bytte av hjelpemiddel.

For ortopediske aktivitetshjelpemidler skal leverandører som har avtale med NAV kreve inn egenandel fra bruker. NAV forvaltning fatter vedtak i disse sakene.

Til § 5 Spesialtilpasning av ordinært utstyr

Med spesialtilpasning menes påmontering av spesialutstyr og ombygging av vanlig utstyr.

Ved spesialtilpasning og ombygging av ordinært sportsutstyr, må bruker selv dekke det ordinære utstyret. Anskaffelsen bør skje i samarbeid med hjelpemiddelsentralen for å sikre at det er mulig å gjøre den tilpasningen som er nødvendig for at bruker skal kunne benytte utstyret.

Til § 6 Saksbehandlingsregler

[Endret 1/24]

Saksbehandlingsreglene i folketrygdloven kapittel 21 og kapittel 22 gjelder med de særlige bestemmelsene som er fastsatt i denne forskriften. Det følger av folketrygdloven § 21-1 at forvaltningslovens bestemmelser kommer utfyllende til anvendelse.

Avslag som skyldes manglende budsjettmidler vil ikke kunne påklages.

Til § 7 Annen lovgivning

[Endret 1/24]

Retten til ytelser etter Forskriften om aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år, faller bort i den utstrekning den kommer inn under ansvarsområdet til annen lovgivning. Folketrygdloven § 10-8 gjelder tilsvarende. For nærmere omtale av denne bestemmelsen, se R10-00.