Rundskriv arbeidsmarkedsloven § 13 – Ytelser til gjennomføring av arbeidsmarkedstiltak mv. – Rundskriv om tiltakspenger

MyndighetNAV – Arbeids- og velferdsetaten
Dato2014-01-01
Doknr/publisertR76-13-02
SammendragRundskriv til Ytelser til gjennomføring av arbeidsmarkedstiltak mv. – Rundskriv om tiltakspenger
Henvisninger: Arbeidsmarkedsloven (2004) §13 | Tiltakspengeforskriften (2013) §1, §2, §3, §4, §5, §6, §7, §8, §9, §10, §11
Sist endret2024-02-09

Utarbeidet 01.01.2014 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Regelverkskontoret.

Sist endret 09.02.2024, se avsnitt med endringsmerking 2/24.

Historikk

Ny forskrift om tiltakspenger.

Hjemmel for å yte tiltakspenger og barnetillegg er i forskrift om tiltakspenger (tiltakspengeforskriften - FOR-2013-11-04-1286), jf. arbeidsmarkedsloven § 13. Den nye tiltakspengeforskriften erstatter forskriften om tiltakspenger mv av 11.04.2013.

Arbeidsmarkedsloven § 13 første ledd

[Tilføyd 6/22]

Deltakere i arbeidsmarkedstiltak kan få tiltakspenger dersom deltakeren ikke mottar lønn fra tiltaksarrangør eller har rett til å få dekket utgifter til livsopphold på annen måte.

Arbeidsmarkedstiltakene som kan gi rett til tiltakspenger kommer frem av tiltakspengeforskriften § 2 og flere andre forskrifter. En slik forskrift er for eksempel Forskrift om oppfølgingstjenester i Arbeids- og velferdsetatens egen regi, FOR-2019-02-04-65.Forskrifter som gir rett til tiltakspenger ved deltakelse i andre arbeidsmarkedstiltak enn de som er nevnt i tiltakspengeforskriften § 2 er stadig i endring og alle nevnes derfor ikke her. Lovdata må benyttes for å finne oppdaterte forskrifter til arbeidsmarkedsloven § 13 hvor deltakelse i andre arbeidsmarkedstiltak gir rett til tiltakspenger.

Dersom deltakeren mottar lønn fra tiltaksarrangør eller har rett til å få dekket utgifter til livsopphold på annen måte, vil deltakeren ikke ha rett til tiltakspenger.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i brev av 6. september 2021 avklart at lønn fra andre enn tiltaksarrangør faller inn under alternativet om rett til å få dekket utgifter til livsopphold på annen måte i arbeidsmarkedsloven § 13 første ledd, når det lønnede arbeidet foregår i tilknytning til arbeidsmarkedstiltaket.

Både lønn fra tiltaksarrangør og lønn fra annen arbeidsgiver under tiltaksdeltakelsen fører til bortfall av retten til tiltakspenger for tiltaksdagen med lønn. Størrelsen på lønnsutbetalingen eller hvor mye tiltaksdeltakeren arbeider har ikke betydning. Det er bare gjort unntak for lønn fra arbeid utenom tiltaksdeltakelsen. Se kommentaren til § 8 andre setning nedenfor om lønn for arbeid utenom tiltaksdeltakelsen.

Andre ytelser til livsopphold som medfører bortfall av retten til tiltakspenger, se kommentaren til § 7 nedenfor.

Tiltakspenger er forutsatt å være subsidiær til andre livsoppholdsytelser og lønn under tiltaksdeltakelsen.

Tiltakspengeforskriften

[Overskrift tilføyd 6/22]

Til § 1 Formål

FOR-2013-11-04-1286-§1

Formålet med tiltakspenger er å oppfordre til å delta på, og å sikre stønad til livsopphold for deltakere i arbeidsmarkedstiltak.

Til § 2 Hvem kan få tiltakspenger

FOR-2013-11-04-1286-§2

[Endret 6/22]

Tiltakspenger kan bare gis til deltakere på følgende arbeidsmarkedstiltak (uttømmende – jf tiltaksforskriften):

  • avklaring (tiltaksforskriften kap. 2)
  • arbeidsrettet rehabilitering (tiltaksforskriften kap. 12)
  • arbeidstrening (tiltaksforskriften kap. 3)
  • arbeidsforberedende trening (tiltaksforskriften kap. 13)
  • oppfølging (tiltaksforskriften kap. 4)
  • opplæring (tiltaksforskriften kap. 7)

I tillegg er det også gitt enkelte andre forskrifter hvor deltakelse i andre nærmere bestemte arbeidsmarkedstiltak kan gi rett til tiltakspenger. Slike forskrifter er stadig i endring. Benytt Lovdata for oppslag på aktuelle forskrifter til arbeidsmarkedsloven § 13.

Det kan også gis tiltakspenger til deltakere fra Norge på arbeidsmarkedstiltak som arrangeres utenfor Norge, når tiltaket er tildelt av NAV.

Har en arbeidssøker først fått plass på et av de ovennevnte tiltak, medfører tiltaksgjennomføringen en rett til tiltakspenger (og eventuelle tilleggsstønader), såframt vilkårene for dette er oppfylt.

Søknad om tiltakspenger

Søknad om tiltakspenger framsettes på skjema NAV 76-13.45. Fristen for å framsette søknad om tiltakspenger er ikke regulert i Arbeidsmarkedsloven. Etter praksis benyttes reglene for framsetting av krav i folketrygdloven § 22-13 analogisk.

Til § 3 Tiltakspenger og barnetillegg

FOR-2013-11-04-1286-§3

Stønad til livsopphold

Typiske utgifter til livsopphold er utgifter til bolig på hjemstedet, mat, klær mv.

Tiltakspenger

[Endret 6/22]

For tiltaksdeltakere ytes stønad til livsopphold gjennom tiltakspenger. Tiltakspenger utbetales etter faste satser som gis av departementet. Tiltakspenger kan gis til tiltaksdeltakere som har fylt 18 år.

Tiltakspenger gis per dag, og beregnes på bakgrunn av meldekort og manuelt registrert fravær i Arena.

Barnetillegg

[Endret 7/20, 6/22, 10/22]

Barnetillegg regnes også som stønad til livsopphold. Barnetillegg ytes derfor bare når det også ytes tiltakspenger.

Barnetillegg gis for hvert barn under 16 år når tiltaksdeltakeren forsørger barnet, uavhengig av om barnet bor hos tiltaksdeltakeren eller ikke.

Det ytes bare barnetillegg for egne barn, dvs. biologiske eller adopterte barn. Barn som retten har tilkjent stønadsmottaker foreldreansvar for, likestilles med barn medlemmet er biologisk far/mor til. Det ytes ikke barnetillegg for samboers særkullsbarn eller fosterbarn selv om disse hører til samme husstand.

Barn som deltakeren har bidragsplikt for anses som forsørget. Dette gjelder selv om bidraget er satt ned eller bortfalt på grunn av den bidragspliktiges økonomi.

Barnet må med virkning fra 1. juli 2020 være bosatt og oppholde seg i Norge, herunder Svalbard.

[Tilføyd 7/20. Endret 12/22]

Kravet om at barnet må være bosatt i Norge vurderes etter folketrygdlovens regler om bosatt i folketrygdloven § 2-1.

Med opphold i Norge, menes at barnet rent faktisk oppholder seg i Norge. Det er i tillegg en forutsetning at barnet har lovlig opphold i Norge.

Det er viktig å merke seg at det ikke stilles krav om at tiltaksdeltakeren, som forsørger barnet, må være bosatt i Norge. Det er tilstrekkelig at forsørgeren har lovlig opphold i landet.

Unntak fra vilkåret om at barnet må oppholde seg i Norge, inkludert Svalbard.

[Tilføyd 7/20. Endret 12/22]

Barnetillegget beholdes likevel under barnets utenlandsopphold, dersom barnets samlede fravær fra Norge ikke utgjør mer enn 90 dager i løpet av en periode på tolv måneder. Det samlede fraværet fastsettes ved å legge sammen antall dager barnet har oppholdt seg, eventuelt skal oppholde seg i utlandet, innenfor en periode på tolv måneder. Perioden på tolv måneder regnes fra barnets første fraværsdag. Utreisedagen og dagen for hjemkomst anses ikke som fravær fra Norge.

Dersom tiltaksdeltaker har mottatt en annen ytelse med rett til barnetillegg, regnes dager hvor barnet oppholdt seg i utlandet i denne perioden ikke med i det samlede fraværet. Barnet kan oppholde seg i utlandet i nye 90 dager i løpet av en ny periode på tolv måneder etter innvilgelse av tiltakspenger, uten at retten til barnetillegg faller bort. Både nye 90 dager og ny periode på tolv måneder regnes fra barnets første fraværsdag etter innvilgelse av tiltakspenger.

Dersom tiltakspenger innvilges på nytt innenfor samme periode på tolv måneder, gis det ikke rett til å beholde barnetillegg i nye 90 dager under barnets utenlandsopphold.

Det er først når de 90 dagene er eller vil bli overskredet, at retten til barnetillegget ikke lenger er til stede under barnets utenlandsopphold.

Det er ikke gjort unntak fra vilkåret om at barnet må være bosatt i Norge. Det vil derfor kun være i tilfeller hvor barnet er bosatt i Norge, at barnetillegget likevel kan beholdes under barnets utenlandsopphold etter denne unntaksbestemmelsen.

Dersom retten til barnetillegg er bortfalt på grunn av utenlandsopphold og barnet returnerer til Norge, må tiltaksdeltakeren selv søke om barnetillegg. Det samme gjelder dersom et barn som ikke har vært bosatt i Norge, bosetter seg i Norge.

Ytelsen tiltakspenger er ikke omfattet av EØS-trygdeforordningen eller de bilaterale avtalene. Dette innebærer at de norske nasjonale reglene vil gjelde fullt ut, uavhengig av hvilket land barnet oppholder seg i.

Barnetillegg gis per dag, og beregnes på bakgrunn av meldekort og fravær fra tiltaksgjennomføringen som er manuelt registrert i Arena.

Tiltaksdeltakere med stipend fra Leonardo-programmet

Deltakere på tiltak som inkluderer utplassering i utenlandske bedrifter med stipend fra Leonardo-programmet, kan motta tiltakspenger. Det legges til grunn at Leonardo-stipendet skal bidra til å dekke merkostnader ved opphold i utlandet, og at slike utgifter ikke dekkes dobbelt.

Ved søknad om Leonardo-stipend legges tiltakspenger og evt. barnetillegg til grunn for budsjetteringen.

Til § 5 Meldeplikt

FOR-2013-11-04-1286-§5

For å ha rett til tiltakspenger må tiltaksdeltaker som hovedregel melde seg til NAV på fastsatt dato hver fjortende dag (meldeperioden). Se mer om dette i rundskriv om meldeplikt til § 5 i tiltakspengeforskriften.

Meldekortet har to funksjoner:

  • Bekreftelse på at vedkommende fortsatt ønsker å stå tilmeldt NAV som arbeidssøker (og tiltaksdeltaker)
  • Grunnlag for utregning og anvisningsbilag for løpende ytelser etter tiltakspengeforskriften som NAV utbetaler etterskuddsvis hver 14. dag

Meldekort skal sendes inn av alle tiltaksdeltakere som mottar ytelser etter tiltakspengeforskriften og er registrert i NAV sitt register som arbeidssøker. I utgangspunktet forutsettes det at alle som gjennomfører tiltak også er i stand til å fylle ut og sende inn meldekort, enten på egen hånd eller med bistand.

Tiltak i utlandet

Personer som gjennomfører tiltak i utlandet, kan fritas fra meldeplikten. Dersom de ikke har anledning til å melde seg elektronisk, må disse personene gis manuell meldeform. Nødvendige opplysninger må gis NAV på annen måte enn ved kortene, f.eks. ved bruk av telefon. For at tiltakspenger skal bli anvist, må saksbehandler registrere manuelle meldekort for personen hver 14. dag.

Til § 6 – Stønadsdager

FOR-2013-11-04-1286-§6

Deltaker på tiltak som nevnt i § 2 får utbetalt stønad for alle dager som tiltaksdeltakeren faktisk deltar på tiltak (eller avtalt egenaktivitet som del av tiltaket).

Som hovedregel utbetales tiltakspenger etterskuddsvis. Utbetaling foretas på bakgrunn av opplysningene i vedtaket og opplysningene på meldekortet.

Alle ytelser som legges inn med dagsats (antall dager på tiltak per 14-dagersperiode) i vedtaket, utbetales på bakgrunn av opplysningene som gis på meldekort. Dette gjelder:

  • Tiltakspenger
  • Barnetillegg

I forskriften § 5 er det gitt hjemmel til å redusere brukers utbetaling når vedkommende melder seg for sent. Denne sanksjonsmuligheten blir per i dag ikke benyttet av NAV.

For dager der tiltaksdeltakeren krysser av for sykdom eller annet fravær, se nedenfor.

Heltidstiltak

For å kunne skille mellom de som har heltidstiltak og deltidstiltak skal det for alle ytelsene som blir beregnet på bakgrunn av meldekort, angis antall dager personen skal delta på tiltak i en ordinær meldeperiode (14 dager). Dette legges inn når man fatter vedtak om den enkelte ytelsen.

For tiltaksdeltakere i heltidstiltak (10 tiltaksdager i meldeperioden) utbetales stønaden i henhold til hva deltakeren har krysset av på spørsmålene om fravær og sykdom. Når det gjelder tiltaksspørsmålet (spørsmål 2 på meldekortet) forutsettes det at deltakeren skulle ha vært på tiltak 10 dager i meldeperioden.

Dersom opplegget for tiltaket er definert som et heltidsprogram, regnes tiltaket som heltidstiltak. AMO-kurs/jobbsøkerkurs er i all hovedsak på heltid. Det er vanligvis et krav til tiltaksarrangøren at kurset skal være et heltidsprogram. Dette medfører ikke krav til klasseromsundervisning hele tiden, men krav til oppfølging fra tiltaksarrangøren må inngå i konseptet. Dette kan for eksempel dreie seg om jobbsøkerkurs hvor tiltaksdeltaker deltar i klasseromsundervisning deler av uka, og resterende tid av uka er ute og søker jobb under veiledning av tiltaksarrangør.

NB! Spørsmål 2 på meldekortet påvirker kun beregning av stønad dersom personen deltar på deltidstiltak (har mindre enn 10 tiltaksdager i meldeperioden). For personer med heltidstiltak beregnes stønad kun ut fra hva personen har krysset på spørsmål 3 og 4. Spørsmål 1 om arbeid blir ikke lest for personer med ytelser etter tiltakspengeforskriften og spørsmål 2 blir kun benyttet til oppfølging.

Deltidstiltak

[Endret 6/22]

Dersom det er aktuelt med noe annet enn heltidsprogram, vil dette framgå av kravspesifikasjon/kjøpsbetingelsene for tiltaket. Tiltak som er definert som deltid, vil få konsekvenser for ytelser etter tiltakspengeforskriften.

Personer på deltidstiltak får utbetalt stønad i henhold til hvilke dager stønadsmottaker har oppgitt som tiltaksdager på kortet (er eller skulle ha vært en tiltaksdag) i kombinasjon med spørsmålene for fravær/sykdom. Det anbefales at personer som deltar på deltidstiltak får en fast mal for hvordan de skal fylle ut meldekortet (Eks: Alltid krysse av for tiltak mandag, onsdag og fredag i uke 1 og mandag, onsdag i uke 2)

Ved tiltak som innebærer for eksempel 50 % tiltaksdeltakelse pr. dag med oppmøte 10 dager pr meldeperiode, skal tiltakspengene utbetales for 10 dager i meldeperioden, dvs. for faktiske dager personen deltar på tiltak. Tiltaksdeltakeren skal krysse av på tiltak for 10 dager i meldeperioden, på lik linje med personer som deltar på heltidstiltak.

NB! Spørsmål 2 på meldekortet påvirker kun beregning av stønad dersom personen deltar på deltidstiltak (har mindre enn 10 tiltaksdager i meldeperioden). For personer med heltidstiltak beregnes stønad kun ut fra hva personen har krysset på spørsmål 3 og 4. Spørsmål 1 om arbeid blir ikke lest for personer med ytelser etter tiltakspengeforskriften og spørsmål 2 blir kun benyttet til oppfølging.

Nettbaserte kurs (både heltid og deltid)

Om et nettbasert kurs er beregnet til å vare i en måned, vil dette utgjøre 4 uker). Tiltaksdeltaker vil dermed få ytelser etter tiltakspengeforskriften for 4 uker uansett om en studerer hjemme eller i et klasserom.

Kursarrangør for nettbaserte kvalifiseringstilbud må gjennomføre jevnlig oppfølging og kontroll av kursdeltakeres progresjon og innsats.

Utbetaling på fridager og i ferie

Når opplæringsstedet er stengt

Ytelser etter tiltakspengeforskriften kan utbetales når opplæringsstedet er stengt i forbindelse med offentlige fridager, jule- og påskeferie, når disse faller på dager som normalt ville vært tiltaksdager.

Deltakere på deltidstiltak skal krysse av på tiltaksspørsmålet (spørsmål 2) også for slike dager, da dette er dager de normalt skulle ha vært på tiltak.

Ferie i opplæringstiltak

Tiltaksdeltaker i opplæringstiltak kan som hovedregel ikke få utbetalt tiltakspenger etter tiltakspengeforskriften i sommerferien. Dette gjelder selv om tiltaksdeltakeren faktisk er reell arbeidssøker i en pålagt sommerferie han ikke selv har valgt, for eksempel pga at kursstedet/skolen er stengt i sommerferien.

Tiltaksdeltaker i opplæringstiltak, som av helsemessige årsaker ikke kan ta arbeid eller ikke har krav på feriepenger, kan motta tiltakspenger i sommerferien dersom opplæringstiltaket varer i mer enn ett skoleår og minst ett av følgene vilkår er oppfylt:

  • deltakeren kan av helsemessige årsaker ikke ta arbeid i sommerferien
  • deltakeren har ikke krav på feriepenger
  • deltakeren får et opphold i tiltaket som følge av fellesferie hos tiltaksarrangøren

Arbeidssøkere med dagpengerettigheter kan beholde dagpengene under opplæringsstedets ferie så lenge de er reelle arbeidssøkere.

Ferie i bedrift

Tiltaksdeltaker i bedrift (ikke kurs/skole) kan få utbetalt tiltakspenger dersom tiltaket avbrytes midlertidig pga. avvikling av bedriftens fellesferie. Fellesferie må dokumenteres av bedriften og gjelde hele bedriften som sådan.

Til § 7 – Forholdet til andre ytelser

FOR-2013-11-04-1286-§7

[Endret 6/22]

Dersom tiltaksdeltakeren har rett til fulle livsoppholdsytelser fra offentlige eller private trygde- eller pensjonsordninger, faller ytelser etter tiltakspengeforskriften bort.

I henhold til langvarig praksis har det vært gitt graderte tiltakspenger dersom deltakeren mottok en annen gradert livsoppholdsytelse. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i brev datert 18. februar 2022 presisert at denne praksisen er i strid med ordlyden i arbeidsmarkedsloven § 13 og derfor ikke kan opprettholdes. Departementet viser til at når det gjelder deltaker som mottar andre livsoppholdsytelser så skiller ikke arbeidsmarkedsloven § 13 mellom fulle eller reduserte ytelser.

En deltaker som har søkt om og har rett til en slik annen livsoppholdsytelse har ikke samtidig rett til tiltakspenger. Det avgjørende er om deltakeren har rett til den andre ytelsen. Det er ikke en forutsetning at deltakeren faktisk mottar den aktuelle ytelsen. Deltakeren kan derfor ikke få tiltakspenger ved å frasi seg retten til den andre livsoppholdsytelsen.

Når det gjelder folketrygdytelser er det viktig å være oppmerksom på folketrygdloven § 22-8 sjette ledd. Det kommer frem av bestemmelsen at når det er utbetalt en ytelse etter arbeidsmarkedsloven og det etterbetales en ytelse fra folketrygdloven som dekker samme formål, skal etterbetalingen reduseres med det beløp som svarer til utbetalt ytelse etter arbeidsmarkedsloven for samme tidsrom. Dersom deltakeren har søkt om folketrygdytelse og det på tidspunktet for vurderingen av retten til tiltakspenger ikke ennå er mulig å fastslå om det foreligger rett til folketrygdytelse, må det ved innvilgelse av tiltakspenger sendes informasjon om slik innvilgelse til enheten i NAV som behandler søknaden om folketrygdytelsen.

Dagpenger

[Endret 1/20]

Medlem som deltar på et tiltak i Arbeids- og velferdsetatens regi, som ikke innebærer en ansettelse, har den samme rett til dagpenger som han/hun ville hatt uten denne aktiviteten.

Retten til dagpenger gjelder både for tiltak som starter opp etter at dagpenger er innvilget, og ved søknad om dagpenger i løpet av tiltaksperioden.

De ordinære vilkårene for dagpenger gjelder i tiltaksperioden.

Ved endring fra 1. januar 2020 i dagpengeforskriften § 4-3 siste ledd og i tiltakspengeforskriften § 7, bortfaller den muligheten dagpengemottakere tidligere har hatt til å velge tiltakspenger i stedet for dagpenger i tiltaksperioden.

En tiltaksdeltaker som har søkt om dagpenger, har ikke rett til tiltakspenger så lenge dagpengeperioden løper. Enkeltdager og meldeperioder uten utbetaling underveis i en dagpengeperiode gir ikke rett til tiltakspenger. Dette gjelder også for perioder med avspasering av forlenget ventetid eller tidsbegrenset bortfall etter folketrygdloven §§ 4-10 eller 4-20.

Medlem som har fått vedtak om stans av dagpenger fordi vilkårene ikke lenger er oppfylt, eller har fått vedtak om utestengning etter folketrygdloven § 4-28, har ikke rett til dagpenger. Medlemmet kan derfor ha rett til tiltakspenger.

Det er fastsatt en overgangsregel for tiltaksdeltakere som hadde begynt i tiltaket i 2019 og har fått, eller kan få, innvilget tiltakspenger med virkning før 1. januar 2020. Disse beholder tiltakspengene ut den aktuelle vedtaksperioden, og har ikke rett til dagpenger i perioden.

Barnetillegg

Retten til barnetillegg etter tiltakspengeforskriften § 3 bortfaller dersom stønadsmottakeren mottar barnetillegg til annen ytelse til livsopphold.

Kontantstøtte

Kontantstøtte etter kontantstøtteloven fører ikke til samordning eller bortfall av ytelser etter tiltakspengeforskriften.

Barnetrygd

Barnetrygd etter barnetrygdloven fører ikke til samordning eller bortfall av ytelser etter tiltakspengeforskriften.

Barnepensjon

Tiltaksdeltaker som selv mottar barnepensjon etter folketrygdloven kap. 18, kan beholde retten til ytelser etter tiltakspengeforskriften.

Deltakere i Kvalifiseringsprogrammet (KVP)

Deltakere i arbeidsmarkedstiltak gjennom Kvalifiseringsprogrammet skal ikke tilstås tiltakspenger og barnetillegg etter tiltakspengeforskriften § 3.

Tiltaksdeltaker gjennom Kvalifiseringsprogrammet får kvalifiseringsstønad som livsoppholdsytelse etter Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 35.

Deltakere i kvalifiseringsprogrammet skal registreres i Arena på lik linje med andre tiltaksdeltakere når de begynner på arbeidsmarkedstiltak i statlig regi:

  • Dersom en deltaker i arbeidsmarkedssatsingen knyttet til Handlingsplan mot fattigdom begynner i kvalifiseringsprogrammet skal personforhold endres.
  • Når en deltaker registreres i Arena skal det merkes med personforholdet «Kvalifiseringsprogrammet».
  • Hvis en deltaker avslutter KVP, men fortsetter i statlige tiltak, må personforholdet endres.

Deltakere i Introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere

[Endret 1/17, 6/22]

Deltakere i arbeidsmarkedstiltak gjennom Introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere kan ikke få innvilget tiltakspenger.

Til § 8 – Forholdet til lønn

FOR-2013-11-04-1286-§8

[Omarbeidet 6/22]

§ 8 første punktum – Lønn fra tiltaksarrangør

Tiltaksdeltakere som mottar lønn/etterlønn (fra tidligere arbeidsgiver eller tiltaksarrangør som ordinære arbeidstakere for tid i tiltaket, har ikke rett til tiltakspenger. Dette gjelder både helt og delvis sysselsatte i tiltak.

Departementet har i brev av 6. september 2021 avklart at bestemmelsen etter sin ordlyd bare regulerer lønn fra tiltaksarrangør. Bestemmelsen kan derfor ikke benyttes som grunnlag for bortfall av retten til tiltakspenger i tilfeller hvor lønnen mottas fra andre enn tiltaksarrangør. Lønn fra andre enn tiltaksarrangør må vurderes etter arbeidsmarkedsloven § 13 første ledd, alternativet om «rett til å få dekket utgifter til livsopphold på annen måte.» Se nærmere om dette under overskriften «Arbeidsmarkedsloven § 13 første ledd» innledningsvis i rundskrivet.

§ 8 andre punktum – Lønn fra arbeid utenom tiltaksdeltakelsen

For å stimulere deltakeren til å ta arbeid, er det lagt til rette for at lønn fra arbeid utenom tiltaksdeltakelsen ikke medfører at tiltakspengene skal reduseres. Det er to forhold som kan føre til at det lønnede arbeidet anses utenom tiltaksdeltakelsen:

  • Arbeidet og tiltaksdeltakelsen utføres på ulike tidspunkt. Det vil si når arbeidet tidsmessig utføres på et annet tidspunkt enn tiltaksdeltakelsen
  • Arbeidet utføres innenfor avtalt tiltakstid, men inngår ikke som en del av innholdet i tiltaksdeltakelsen. Det vil si når arbeidet ikke er en slik aktivitet det er meningen at deltakeren skal utføre som en del av tiltaksdeltakelsen. Arbeidet utføres her istedenfor tiltaksdeltakelsen og retten til tiltakspenger vil falle bort etter fraværsbestemmelsen i § 10.
Lønnet arbeid og tiltaksdeltakelsen utføres på ulike tidspunkt

Her er det opplysningene om tiltakstiden, det vil si når tiltaksdeltakelsen gjennomføres, som vurderes opp mot opplysningene om når det lønnede arbeidet er utført. Dersom arbeidet utføres utenom tiltakstiden anses arbeidet for å være utenom tiltaksdeltakelsen. Lønn for arbeid utenom tiltakstiden er uten betydning for retten til tiltakspenger. Når arbeidet utføres utenom tiltakstiden er det derfor ikke nødvendig å vurdere om arbeidet inngår som en del av innholdet i tiltaksdeltaksdeltakelsen.

Når det foreligger opplysninger om tiltakstiden og det også er kjent når det lønnede arbeidet utføres, vil det normalt være enkelt å vurdere om arbeidet og tiltaksdeltakelsen utføres på ulike tidspunkt, slik at arbeidet derfor må anses utenom tiltaksdeltakelsen.

Eksempler:

  • Dersom deltakeren skal delta i arbeidsmarkedstiltak som kvalifiserer for tiltakspenger fra klokken 08.00 til 15.00, mandag til og med fredag, vil arbeid som utføres utenom klokken 08.00 til 15.00 mandag til og med fredag, være utenom tiltaksdeltakelsen og lønnen fra arbeidet er uten betydning for retten til tiltakspenger.
  • Dersom deltakeren deltar i arbeidsmarkedstiltak på deltid fra klokken 08.00 til 13.00, mandag til og med fredag, vil arbeid som utføres utenom klokken 08.00 til 13.00, mandag til og med fredag være utenom tiltaksdeltakelsen og lønnen er uten betydning for retten til tiltakspenger.
  • Dersom deltakeren deltar i arbeidsmarkedstiltak på deltid og deltakelsen er organisert slik at deltakeren skal delta mandag og torsdag fra klokken 08.00 til 15.00, vil arbeid som utføres utenom mandag klokken 08.00 til 15.00 og torsdag 08.00. til 15.00 være utenom tiltaksdeltakelsen og lønnen fra arbeidet er uten betydning for retten til tiltakspenger.

Arbeidsmarkedstiltak gjennomføres som hovedregel på dagtid hverdager. Dersom det ikke foreligger holdepunkt for noe annet kan det derfor som et utgangspunkt legges til grunn at kvelds- og helgearbeid ikke sammenfaller i tid med tiltaksdeltakelsen og derfor er utenom tiltaksdeltakelsen. Dette gjelder også for tiltak som inneholder en stor andel egenaktivitet.

Ved lønnet arbeid på dagtid, ettermiddagen og dersom det ellers er grunn til å tro at tiltaksdeltakelsen og utføringen av arbeidet sammenfaller i tid, er det imidlertid nødvendig å utrede nærmere når tiltaksdeltakelsen skal gjennomføres og når det lønnede arbeidet utføres. NAV kontoret kan kontaktes for opplysninger om når tiltaksdeltakelsen er avtalt gjennomført. Deltakeren, deltakerens arbeidsgiver eller tiltaksarrangør vil kunne gi opplysninger om når arbeidet utføres.

Dersom det til tross for nærmere utredning fortsatt skulle være tvil om når deltakeren tidsmessig gjennomfører tiltaksdeltakelsen eller når det lønnede arbeidet utføres, så er dette en tvil om faktum. I slike tilfeller må det mest sannsynlige faktum legges til grunn når det vurderes om arbeidet er utenom tiltaksdeltakelsen.

Lønnet arbeid som ikke inngår som en del av innholdet i tiltaksdeltakelsen

Det er i tilfeller hvor det lønnede arbeidet utføres innenfor tiltakstiden det er nødvendig å vurdere om det lønnede arbeidet ikke inngår som en del av innholdet i tiltaksdeltakelsen eller om arbeidet er en del av tiltaksdeltakelsen. Vurderingen må foretas fordi det bare er lønn for arbeid utenom tiltaksdeltakelsen som er uten betydning for retten til tiltakspenger.

Dersom arbeidet ikke er en del av innholdet i tiltaksdeltakelsen vil arbeidet være en aktivitet utenom tiltaksdeltakelsen. Lønnen for arbeidet vil ikke ha betydning. Deltakeren vil imidlertid i et slikt tilfelle utføre arbeidet istedenfor tiltaksdeltakelsen og arbeidet medfører fravær. Ved fravær fra tiltaksdeltakelsen faller retten til tiltakspenger bort etter fraværsbestemmelsen i § 10.

Ved deltakelse i arbeidsmarkedstiltak vil det normalt være avtalt eller forutsatt at deltakeren skal utføre nærmere bestemte aktiviteter som en del av tiltaksdeltakelsen. Reglene som gjelder for det enkelte tiltaket kan også gi holdepunkt for hvilke aktiviteter som inngår i tiltaksdeltakelsen. De ulike aktivitetene som skal utføres vil være innholdet i tiltaksdeltakelsen.

Når det skal vurderes om det lønnede arbeidet er en aktivitet som inngår som en del av tiltaksdeltakelsen, ses det hen til hvilken type tiltak deltakeren deltar i og opplysningene i saken om hvilke aktiviteter det er meningen at deltakeren skal utføre som en del av tiltaksdeltakelsen.

Dersom det i liten grad er beskrevet hvilke aktiviteter deltakeren skal utføre som en del av tiltaksdeltakelsen og dette heller ikke ut fra tiltakets art fremstår som klart, må dette undersøkes nærmere. Det kan da være nødvendig å kontakte NAV-kontoret for å få nærmere opplysninger om hvilke aktiviteter deltakeren skal utføre som en del av tiltaksdeltakelsen.

Dersom opplysningene i saken ikke gir holdepunkt for at arbeidet er slik aktivitet det er meningen at deltakeren skal utføre som del av tiltaksdeltakelsen og reglene for innholdet i tiltaksdeltakelsen heller ikke forutsetter at arbeidet inngår som del av tiltaksdeltakelsen, legges det til grunn at arbeidet ikke er en del av tiltaksdeltakelsen. Arbeidet anses da å være utenom tiltaksdeltakelsen og lønnen fra arbeidet er uten betydning for retten til tiltakspenger. Fordi deltakeren i dette tilfellet utfører arbeid istedenfor tiltaksdeltakelsen, vil imidlertid retten til tiltakspenger falle bort etter fraværsbestemmelsen i § 10.

Eksempel:

  • Deltakeren deltar i arbeidsmarkedstiltaket arbeidstrening hos Kiwi, mandag til og med fredag fra klokken 08.00. til 15.00. Deltakeren får lønn for arbeid hos Coop for arbeid som er utført tirsdag fra klokken 08.00 til 13.00. Arbeidet for Coop er ikke en aktivitet det er meningen deltakeren skal utføre som del av tiltaksdeltakelsen. Arbeidet for Coop anses å være utenom tiltaksdeltakelsen og lønnen er uten betydning for retten til tiltakspenger. I og med at deltakeren utfører arbeidet for Coop istedenfor arbeidstreningen hos Kiwi vil retten til tiltakspenger for denne tirsdagen likevel falle bort etter fraværsbestemmelsen i § 10.

Som nevnt ovenfor så kan reglene som gjelder for det enkelte tiltaket i noen tilfeller tale for at arbeidet inngår som en del av innholdet i tiltaksdeltakelsen.

Eksempel:

  • Forskrift om oppfølgingstjenester i Arbeids- og velferdsetatens egen regi § 2 omhandler tiltakets innhold.Det fremgår blant annet av bestemmelsen at oppfølgingstjenester i Arbeid- og velferdsetatens egen regi skal gi deltakeren bistand for jobbtilpasning, tilrettelegging og oppfølging på arbeidsplassen. Videre kommer det frem at intern jobbspesialist blant annet skal bistå med tilpasning av stillingen og følge opp arbeidssøkeren etter at arbeidsforhold er etablert. Beskrivelsen som gis av innholdet i tiltaket i denne bestemmelsen vil være et moment som klart taler for at arbeid som utføres innenfor tiltakstiden vil være en del av tiltaksdeltakelsen. Med mindre det foreligger klare holdepunkt for at arbeidet ikke inngår som en del av tiltaksdeltakelsen, vil derfor lønn for arbeid i slike tilfeller medføre bortfall av retten til tiltakspenger for dager med lønnet arbeid innenfor tiltakstiden.
Oppsummering lønnet arbeid

Lønn for arbeid utenom tiltakstiden – lønnen er uten betydning for retten til tiltakspenger.

Lønn for arbeid utført i tiltakstiden og arbeidet er ikke en del av tiltaksdeltakelsen – lønnen er uten betydning for retten til tiltakspenger, men deltakeren arbeider istedenfor tiltaksdeltakelsen og retten til tiltakspenger faller bort etter fraværsbestemmelsen i § 10.

Lønn for arbeid utført i tiltakstiden og arbeidet er en del av tiltaksdeltakelsen – ikke rett til tiltakspenger for dager med lønn. Ved lønn fra tiltaksarrangør er det forskriftens § 8 som hjemler bortfallet av retten til tiltakspenger og ved lønn fra andre er det arbeidsmarkedsloven § 13 alternativet «rett til å få dekket utgifter til livsopphold på annen måte.»

Til § 9 – Opphold i institusjon, fengsel m.v.

FOR-2013-11-04-1286-§9

Tiltaksdeltaker som har opphold i institusjon med fri kost og losji kan som hovedregel ikke samtidig motta tiltakspenger etter § 3.

Unntak

Tiltaksdeltakere som har opphold i barnevernsinstitusjon kan motta tiltakspenger. Dette gjelder uavhengig av om de har fri kost og losji.

Alternative soningsformer

Tiltaksdeltakere som har opphold i overgangsbolig (som alternativ soningsform) anses ikke å ha fri kost og losji i henhold til tiltakspengeforskriften § 9. Disse har derfor rett til tiltakspenger under gjennomføring av arbeidsmarkedstiltak såfremt de vanlige vilkår for rett til ytelse etter tiltakspengeforskriften er oppfylt.

Tilsvarende gjelder også for andre tiltaksdeltakere som soner utenfor institusjon uten fri kost og losji (f.eks. soning med elektronisk fotlenke), eller personer som er prøveløslatt.

Til § 10 – Reduksjon av ytelse på grunn av fravær

FOR-2013-11-04-1286-§10

Generelt om fravær

[Tilføyd 6/22]

Fravær fra arbeidsmarkedstiltaket fører til reduksjon av tiltakspengene for dagen med fravær. Det har ikke betydning om deltakeren er borte hele eller deler av dagen.

Unntak:

Tiltakspengene reduseres ikke dersom årsaken til fraværet skyldes jobbintervju, avtalt time i det offentlige hjelpeapparat eller sterke velferdsgrunner. Det er gitt særskilte regler når fraværet skyldes sykdom hos deltakeren selv, deltakerens barn og ved sykdom hos barnepasser. Dette beskrives nærmere nedenfor under andre og tredje ledd.

Ved fravær av kortere varighet som deltakeren ikke har kontroll over, reduseres ikke tiltakspengene. Dette er ment å være et snevert unntak ved for eksempel forsinkelser i kollektivtransport.

Stønad ved sykdom

Stønad under egen sykdom

[Endret 6/22, 11/23]

Fravær på grunn av egen sykdom skal føres opp under spørsmål 3 på meldekortet. For tiltaksdeltakere med tiltakspenger utbetales full stønad de tre første sykedagene ved egen sykdom. Ved sykdom utover tre dager gis tiltaksdeltakere 75 prosent av full stønad resten av arbeidsgiverperioden.

Arbeidsgiverperioden er 16 kalenderdager jf. folketrygdloven § 8-19. Arbeidsgiverperioden regnes for tiltakspenger i denne sammenhengen fra og med første virkedag (mandag–fredag) det er krysset av for sykdom på meldekortet. Det ytes altså full stønad i tre virkedager. På bakgrunn av langvarig og fast praksis ytes det deretter 75 prosent av full stønad i inntil 13 virkedager.

Er det gått mindre enn 16 kalenderdager siden forrige sykefravær, skal et nytt sykefravær regnes med i samme arbeidsgiverperiode.

Når det er utbetalt tiltakspenger i en full arbeidsgiverperiode, skal det ikke inntre noen ny arbeidsgiverperiode ved sykdom som inntreffer innen 16 kalenderdager etter at vedkommende arbeidstaker har gjenopptatt arbeidet.

Krav til dokumentasjon ved egen sykdom

For å ha rett til stønad ved egen sykdom, må sykdommen dokumenteres med legeerklæring. I enkelte tilfeller kan egenmelding godtas.

Egenmelding

[Endret 6/22]

Dersom tiltaksdeltaker selv er syk og ikke kan delta på tiltak, skal han krysse av «Ja» på spørsmål tre på meldekortet, i tillegg til å markere hvilke dager han har vært borte på grunn av egen sykdom. Tiltaksdeltaker må også gi beskjed til tiltaksarrangør på fraværets første dag.

Egenmelding kan benyttes for fraværets tre første dager uavhengig av hvor lenge vedkommende har deltatt i tiltak.

Det kan brukes inntil fire egenmeldinger i løpet av ett år. Varer sykefraværet mer enn tre dager må sykdommen dokumenteres ved sykemelding, som straks skal sendes NAV.

Dersom tiltaksdeltakeren ikke har rett til å bruke egenmelding, og heller ikke legger fram sykemelding i ettertid (her må evt. saksbehandler gi tiltaksdeltakeren en kort frist for framlegging av dokumentasjon for sykdom), faller retten til stønad bort for den aktuelle sykeperioden.

Dersom tiltaksdeltakeren er så syk at han ikke kan melde seg, har han «rimelig grunn til ikke å melde seg» og vil få etterbetalt stønad. Evt. kan saksbehandler legge inn fraværsårsak (sykdom) manuelt. Se rundskrivet om Meldeplikt etter tiltakspengeforskriften § 5 om fritak fra meldeplikt ved bruk av meldekort.

Stønad ved barns og barnepassers sykdom

[Endret 6/22, 11/23]

Med barn menes deltakerens barn under 12 år. Aldersgrensen er 18 år hvis barnet har en kronisk sykdom eller funksjonshemning. Aldersgrensene følger av langvarig og fast praksis.

Fravær på grunn av barns- eller barnepassers sykdom vurderes og behandles på samme måte som når deltakeren selv er syk. Se «stønad under egen sykdom».

Deltakeren kan bruke egenmelding og legeerklæring som dokumentasjon ved barns sykdom. Ved barnepassers sykdom kan deltakeren bruke egenmelding. I stedet for legeerklæring kan deltakeren bruke en bekreftelse fra barnepasseren på sykdom som dokumentasjon.

Reglene for egenmelding, legeerklæring og bekreftelse fra barnepasseren ved barns og barnepassers sykdom behandles tilsvarende som egenmelding og sykemelding ved deltakerens egen sykdom.

Annet fravær

Ugyldig fravær fra arbeidsmarkedstiltaket, herunder manglende gjennomføring av egenaktivitet, fører til reduksjon av stønaden. Stønaden reduseres i forhold til fravær som er angitt på meldekortet.

Det utbetales ikke stønad for dager hvor stønadsmottaker har krysset av på spørsmålet om annet fravær på kortet (spørsmål 4), såfremt det ikke er lagt inn godkjent fraværsårsak i Arena. Manuelt registrert fravær vil alltid overstyre det personen selv har krysset av på kortet, både når det gjelder sykdom og annet fravær. Vær likevel oppmerksom på at ikke alle manuelt registrerte fraværstyper medfører utbetaling av ytelse.

Det er derfor svært viktig at stønadsmottaker får beskjed om straks å melde fra til NAV-kontoret i tillegg til tiltaksarrangør dersom vedkommende planlegger/har hatt denne type fravær.

Godkjent fravær

Godkjent fravær må alltid legges inn manuelt, og medfører ikke reduksjon av stønaden.

Godkjente fraværsårsaker er:
  • jobbintervju
  • avtalt time i det offentlige hjelpeapparatet (eks: sosialtjenesten)
  • sterke velferdsgrunner (herunder barn/barnepassers sykdom)
Sterke velferdsgrunner

Med sterke velferdsgrunner menes f.eks.:

  • Lege- og tannlegebesøk
  • Sykdom i nær familie
  • Ved sykdom i nær familie fører fravær i inntil en uke ikke til stans av stønad etter tiltakspengeforskriften. I spesielle tilfeller kan det godkjennes fravær i inntil to uker. Med nær familie menes personer medlemmet er i slekt eller svogerskap med i opp- eller nedadstigende linje eller i sidelinje så nær som søsken, ektefelle, registrert partner eller samboer.

  • Dødsfall i nær familie.
  • Ved dødsfall i nær familie fører nødvendig fravær på inntil tre dager ikke til stans av stønad etter tiltakspengeforskriften. Med nær familie menes personer medlemmet er i slekt eller svogerskap med i opp- eller nedadstigende linje eller i sidelinje så nær som søsken, ektefelle eller samboer. Dersom det er nødvendig med eventuelle reisedager mellom hjemsted/kurssted og det sted hvor begravelse/bisettelse/ urnenedsettelse finner sted, kan det også ytes stønad for disse dagene.

  • Religiøse høytider
  • Den som ikke hører til Den norske kirke har rett til fri fra deltakelse i tiltak i opptil to virkedager for hvert kalenderår i forbindelse med feiring eller markering av religiøse høytider.

    Listen ovenfor er ikke uttømmende.

Til § 11 – Utbetaling, frist for framsetting av krav og rett til etterbetaling

FOR-2013-11-04-1286-§11

[Endret 1/17, 2/24]

Tiltakspenger og barnetillegg gis for opptil tre måneder før den måneden tiltaksdeltakeren søkte om tiltakspenger og barnetillegg.

Eksempel 1: Tiltaksdeltakeren startet i tiltaket den 2. mai. Hun søker om tiltakspenger den 25. august. Hun har fylt vilkårene for tiltakspenger hele tidsperioden. Tiltaksdeltakeren innvilges tiltakspenger fra den 2. mai.

Eksempel 2: Tiltaksdeltakeren startet i tiltaket den 2. mai. Han søker om tiltakspenger den 1. september. Han har fylt vilkårene for tiltakspenger hele tidsperioden. Tiltaksdeltakeren innvilges tiltakspenger fra den 1. juni.

Hva skal regnes som en søknad om tiltakspenger?

[Tilføyd 2/24]

Lov eller forskrift stiller ikke formkrav til søknaden om tiltakspenger. Det betyr at NAV for eksempel ikke kan kreve at brukeren søker digitalt, eller på NAVs papirskjema. Det stilles likevel krav til innholdet i søknaden, jf. øvrige bestemmelser i tiltakspengeforskriften.

På den andre siden er det klart at NAVs digitale søknadsskjema og NAVs papirsøknadsskjema skal regnes som en tiltakspengesøknad.

Hvis brukeren henvender seg til NAV på andre måter, for eksempel i chat, på telefon eller i brev, må det gjøres en konkret vurdering av om henvendelsen er ment å være en søknad om tiltakspenger.

Når er kravstidspunktet?

[Tilføyd 2/24]

Fristen på tre måneder begynner å løpe fra kravstidspunktet. Lov eller forskrift regulerer ikke hva dette tidspunktet er.

Basert på en ordlydstolkning av «da kravet om ytelsen ble satt fram», av hensyn til sammenhengen i NAVs regelverk og av hensyn til forutberegnelighet tar vi utgangspunkt i følgende retningslinjer for å avklare kravstidspunktet:

  • Datoen brukeren har sendt digitalt søknadsskjema om tiltakspenger
  • Datoen brukeren ved personlig fremmøte har levert søknadsskjema om tiltakspenger hos NAV
  • Datoen brukeren på telefon, i chatdialog eller tilsvarende har satt frem det som etter en konkret vurdering vurderes til å være en søknad om tiltakspenger
  • Datoen kravskjemaet er sendt til skanning hos NAV
  • Datoen kravskjemaet er sendt i posten til NAV

Om det ikke kan bevises når dokumentene er avgitt til tilbyder av posttjenester eller er sendt til skanning, legges det til grunn at postgangen har tatt en uke (5 virkedager) for post i Norge. Postgang er satt til en uke (5 virkedager) i samsvar med rundskrivet til forvaltningsloven § 29 første ledd (R36-00). Det skal altså trekkes fra 5 virkedager fra mottaksdato.

Forskjellige bestemmelser, kontrollrutiner m.v.

Kontroll- og oppfølgingsrutiner vedrørende tiltak er beskrevet i grensesnittrutiner og håndbøker til bruk for NAVs saksbehandlere. Dette gjelder rutiner for internkontroll på tiltaksområdet og en minimumsstandard for arbeidsmarkedstiltak. Det foreligger også egne grensesnittrutiner til tiltakspenger.

NAV har også utarbeidet en sjekkliste for saksbehandler og beslutter til bruk i saksbehandlingen av tiltakspenger.

Forlengelse av tilsagn om tiltak

[Endret 6/22]

Dersom bruker begynner i et nytt/annet tiltak, må vedkommende søke på nytt om tiltakspenger. Dersom tiltaket forlenges, ved at det innvilges en ny tilsagnsperiode innenfor samme tiltak, trenger ikke tiltaksdeltakeren søke om tiltakspenger på nytt, siden NAV allerede har tilstrekkelig dokumentasjon i saken til å fatte et nytt vedtak.

Feilutbetaling og misbruk

NAV skal påse at stønadene som blir utbetalt, er i samsvar med vedtak og senere endringer. Feilutbetaling foreligger når et medlem har fått mer stønad enn vedkommende hadde rett til, eller når det er utbetalt for lite.

Dersom stønadsmottakeren har fått mindre utbetalt enn vedkommende har rett til etter vedtaket, plikter NAV å etterbetale det for lite utbetalte beløpet så snart som mulig.

Se eget rundskriv om feilutbetaling av ytelser. Rundskrivet omhandler bare de tilfellene hvor det er utbetalt for mye stønad og beskriver utførlig rutinene for stans av vedtak og eventuell tilbakekreving. Mer om feilutbetaling, se eget rundskriv til folketrygdloven § 22-15, jf arbeidsmarkedsloven § 22.

Klageadgang

Vedtak etter tiltakspengeforskriften er å anse som enkeltvedtak etter forvaltningslovens bestemmelser. Fristen for å klage er seks uker etter at stønadssøkeren mottok vedtaket. Dersom klageren har særlige grunner for å klage for sent, kan NAV se bort fra at klagefristen ikke er overholdt.