Rundskriv til ftrl kap 3 Del V – Forsørgingstillegg

Sist endret 25.01.2022, jf. overskrifter med endringsmerking 1/22.

Endringene får virkning fra 1. januar 2022.

Generell kommentar

[Endret 3/08, 1/11, 12/15, 1/22]

Paragrafen gir regler om ektefelletillegg til alderspensjonist som forsørger ektefelle.

Det kan også gis ektefelletillegg til mottakere av avtalefestet pensjon i offentlig sektor som det godskrives pensjonspoeng for (det vil si i AFP alderen 62 til 65 år) se rundskriv Hovednummer 62. Tillegget beregnes som tillegg til alderspensjon, men har strengere inngangsvilkår.

Fra 1. januar 2015 ble uførepensjon erstattet med uføretrygd. Bestemmelser om ektefelletillegg til uføretrygd finnes i forskrift av 3. juli 2014 nr. 947 om omregning av uførepensjon til uføretrygd § 8.

For beregning av reduksjon av ektefelletillegg på grunn av inntekt, se § 3-26.

Ektefelletillegg ble i lov av 18. desember 2020 nr.140 vedtatt utfaset. Regler om hvordan utfasingen skal gjøres, er gitt i § 3-24 tredje ledd. Utfasingen innebærer at det med virkning fra 2022 ikke gis ektefelletillegg til nye mottakere. De som er innvilget ektefelletillegg før dette vil fra 2023 få dette redusert med 1/3 årlig,. Fra 1. januar 2025 bortfaller ektefelletillegg helt. For øvrig blir reglene i all hovedsak videreført så lenge ordningen varer.

Rundskrivet videre gjelder for behandlingen av nye krav om ektefelletillegg som har virkningstidspunkt i 2021 (se avsnittet «Virkningstidspunkt» nedenfor), og for behandlingen av løpende saker om ektefelletillegg så lenge ordningen består.

Krav til sivilstand

[Endret 1/22]

Ektefelletillegg kan ytes til pensjonist som forsørger ektefelle. Personer som har inngått partnerskap regnes som ektefeller etter folketrygdloven, jf. § 1-5 andre ledd. Også samboere som tidligere har vært gift med hverandre og/eller som har eller har hatt barn med hverandre er regnet som ektefeller etter denne loven, jf. § 1-5 tredje ledd. Samboere som ikke er omfattet av § 1-5 tredje ledd har derimot ikke rett til ektefelletillegg.

Det følger av § 1-5 at man bare kan fylle vilkårene for forsørgingstillegg for en person av gangen. Dette innebærer for eksempel at en pensjonist som flytter fra ektefellen sin uten å bli skilt, og får barn med en annen person som vedkommende forsørger ikke kan få forsørgingstillegg for den nye samboeren. Den nye samboeren regnes ikke som ektefelle i relasjon til § 1-5, siden pensjonisten fortsatt er gift med en annen. Er ektefellene separert, regnes ektefellene fortsatt som gift.

Forutsatt at pensjonisten forsørger den fraseparerte ektefellen kan det ytes ektefelletillegg. Se også fjerde ledd, krav om faktisk forsørgelse.

Det kan ikke ytes tillegg for fraskilt ektefelle, selv om pensjonisten er pålagt å betale underholdsbidrag eller faktisk forsørger tidligere ektefelle.

Inngangsvilkår og beregning av ektefelletillegg

[Endret 10/04, 1/11, 3/11, 12/15, 6/20, 1/22]

Ektefelletillegg ytes til den som forsørger ektefelle, partner eller samboer. Når ektefellen har arbeidsinntekt eller annen inntekt, inkludert kapitalinntekt, over 1 G regnes ektefellen i denne sammenheng som selvforsørget. Hva som menes med kapitalinntekt er nærmere beskrevet i rundskriv til folketrygdloven § 3-2 – Grunnpensjon fjerde og femte ledd. Kapitalinntekt skal ikke tas med ved beregningen av forsørgingstilleggets størrelse, bare ved vurderingen av om det foreligger rett til forsørgingstillegg.

Ektefelletillegg til AFP i offentlig sektor ytes bare for forsørget ektefelle som er 60 år eller eldre, jf. lov 25. juni 2010 nr. 28 om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse § 3 bokstav b fjerde punktum.

Når ektefelle, partner eller samboer mottar uføretrygd, avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for eller alderspensjon eller har rett til hel alderspensjon, kan det ikke ytes ektefelletillegg selv om ytelsen er lavere enn grunnbeløpet, se nedenfor under fjerde ledd.

Det kan forekomme tilfeller der et ektepar kan oppnå høyere samlet pensjonsytelse fra folketrygden ved at den ene ektefellen frasier seg retten til alderspensjon eller avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for mot at den andre ektefellen får ektefelletillegg. Ektefellen som innvilges forsørgingstillegg, vil i slike tilfeller få beregnet pensjonen sin som pensjonist med ektefelletillegg. Se folketrygdloven §§ 19-8 og 19-17.

Regler for beregning av ektefelletillegg til pensjoner beregnet etter «gamle § 19-3 bestemmelser» som gjaldt før 1. januar 1991, er omtalt i vedlegg 1 punkt 6.

Vilkår om medlemskap, bosted og opphold i Norge fra 1. juli 2020

[Tilføyd 6/20. Endret 1/22]

Ved lovendring som trådte i kraft fra 1. juli 2020 oppstilles det vilkår om at pensjonisten må være medlem av trygden etter folketrygdloven §§ 2-1, 2-3, første ledd eller § 2-5, første ledd.

Den forsørgede ektefellen må være bosatt i Norge og må også som hovedregel ha opphold i Norge.

Det er gitt to unntak fra hovedregelen om ektefellens opphold i Norge:

Det foreligger rett til ektefelletillegg under utenlandsopphold hvis opphold utenfor Norge til sammen ikke varer mer enn 90 dager i en 12 måneders periode.
Det foreligger også rett til ektefelletillegg under utenlandsopphold dersom ektefellen er pliktig medlem etter bestemmelsen i folketrygdloven § 2-5 andre ledd, medfølgende ektefelle til et pliktig medlem i trygden ved opphold utenfor Norge. Se for øvrig rundskrivet til denne.

Dersom mottakeren og/eller forsørgede ektefelle, er bosatt eller oppholder seg i andre EØS-land (og Sveits), likestilles dette med bosetting og opphold i Norge. Det samme gjelder andre land Norge har gjensidig trygdeavtale med. Dette gjelder ikke for ektefelletillegg til AFP-mottakere, fordi AFP ikke er omfattet av EØS-avtalens trygdeforordning og trygdeavtaler med andre land.

Endringene fra 1. juli 2020 gjelder for både nye og løpende vedtak om ektefelletillegg.

Det gis ingen overgangsperiode for løpende ytelser.

Ved vurdering av om unntaket fra vilkåret om opphold i Norge er til stede (at ektefellens utenlandsopphold ikke utgjør mer enn 90 dager de siste tolv månedene) skal utenlandsopphold forut for ikrafttredelsen ikke tas med i vurderingen av lengden på utenlandsoppholdet(ene).

Reglene for utbetalingsterminer og tidspunkt for utbetalinger når rett til en ytelse oppstår eller opphører følger av de generelle reglene i folketrygdloven § 22-12.

Beregning av ektefelletillegg ved pensjon beregnet med yrkesskadefordel, § 3-18

[Endret 3/08, 1/11, 12/15, 1/22]

Når alderspensjon til tidligere uføretrygdet ytes etter reglene for yrkesskade etter § 3-18, skal ektefelletillegget beregnes etter full trygdetid på samme måte som grunnpensjon. Også i tilfeller der bare en del av pensjonen er beregnet etter bestemmelsene i § 3-18 skal ektefelletillegget beregnes med full trygdetid.

Virkningstidspunkt

[Endret 1/11, 6/20, 1/22]

Ektefelletillegget skal i relasjon til virkningstidspunktet for utbetaling av ytelse, regnes som en selvstendig ytelse. Dette framgår av rundskrivet til folketrygdloven § 22-12 første ledd. Forsørgingstillegget skal utbetales fra og med måneden etter at vilkåret for tillegget er oppfylt og stoppes fra måneden etter at vilkåret for stans er oppfylt. Dette betyr at ektefelletillegg først kan ytes fra og med måneden etter at pensjonisten har giftet seg eller ektefellen i visse tilfeller har sluttet i arbeid. I tilfeller der en pensjonist søker om ektefelletillegg samtidig med at han søker om pensjon skal ektefelletillegg kunne ytes fra samme måned som pensjonen starter, forutsatt at vilkårene for å få ektefelletillegg etter § 3-24 er oppfylt.

For å få rett til ektefelletillegg før utfasingen starter, må virkningstidspunktet for tillegget være før 1. januar 2022. For å kunne sette virkningstidspunktet før 1. januar 2022, må tillegget kunne utbetales med virkning for desember 2021 eller tidligere. Alle vilkår for rett til tillegget må altså være oppfylt senest innen utgangen av november 2021. For alderspensjonister innebærer dette at pensjonisten innen utgangen av november 2021 må ha fylt 67 år, ha satt fram krav om hel alderspensjon og inngått ekteskap eller blitt samboer etter § 1-5. De øvrige vilkårene for ytelsen må dessuten være oppfylt. Ettersom ektefelletillegget som selvstendig ytelse kan gis med virkning tre måneder tilbake i tid, kan krav om ektefelletillegg settes fram senest innen utgangen av mars 2022, forutsatt at alle vilkår for rett til tillegget var oppfylt innen utgangen av november 2021.

For personer født i 1943 eller tidligere gjelder særlige regler om frister for å sette frem krav om ektefelletillegg til alderspensjon. Se rundskriv til folketrygdloven § 22-13 fjerde ledd.

Krav om ektefelletillegg til AFP må settes fram innen foreldelsesfristen. Den alminnelige foreldelsesfristen er 3 år, jf. lov 18. mai 1978 nr. 18 om foreldelse av fordringer (foreldelsesloven) § 2. Foreldelsesfristen begynner å løpe fra den måneden den enkelte utbetalingen gjelder for. I noen tilfeller gjelder også lengre foreldelsesfrist enn 3 år – se foreldelsesloven for mer informasjon om dette.

Etter innføringen av vilkår om medlemskap, bosted og opphold i Norge fra 1. juli 2020, vil endringer i slike forhold føre til at sakene må tas opp til revisjon. Når en mottaker av ektefelletillegg melder fra til NAV om flytting eller opphold i utlandet utover 90 dager, eller etaten på annen måte blir kjent med planlagt eller faktisk utenlandsopphold utover den tillatte perioden, må vedtak om opphør av forsørgingstillegg gjøres i tråd med reglene i folketrygdloven § 22-12.

Reglene i folketrygdloven § 22-12 om tidspunkt for utbetaling av en ytelse vil tilsvarende gjelde dersom mottaker av ektefelletillegg flytter tilbake til Norge, eller ektefellen kommer tilbake til Norge etter å ha bodd eller oppholdt seg i utlandet. Det må da søkes om ektefelletillegg på nytt. For å kunne få ektefelletillegg på nytt, må ektefellen ha kommet tilbake til Norge senest innen utgangen av november 2021, og krav om ektefelletillegg må være satt fram senest innen utgangen av mars 2022. De øvrige vilkårene for ytelsen må dessuten være oppfylt.

Ektefelletillegg er en månedsytelse, som etter folketrygdloven § 22-12 utbetales fra og med måneden etter at retten til ytelsen oppstår og til og med måneden retten til ytelsen opphører. Det vil derfor kunne bli utbetalt ektefelletillegg ved utenlandsopphold utover 90 dager, dersom oppholdet overstiger det tillatte antall dager før utløpet av måneden. Denne konsekvensen er omtalt i forarbeidene (Prop. 129 L (2018-2019)).

Dager som det er utbetalt stønad for under utenlandsopphold utelukkende på grunn av utbetalingsreglene skal tas med når det ved senere utenlandsopphold skal vurderes om forsørgeren har mottatt stønad under utenlandsopphold i mer enn 90 dager i løpet av en tolv måneders periode.

Reglene om endringstidspunkt for forsørgingstillegg ved endret inntekt er nærmere kommentert i rundskrivet til folketrygdloven § 3-26

§ 3-24 første ledd – Ektefelletillegg til alderspensjonister og AFP-mottakere

[Tilføyd 1/11. Endret 12/15, 6/20, 1/22]

Fra 1. januar 2011 ble fleksibel alderspensjon innført. I den forbindelse ble også reglene for ektefelletillegg til alderspensjonist endret. Endringene gjelder også for ektefelletillegg som gis til AFP-pensjonister.

For alderspensjonister er det et vilkår for å få ektefelletillegg at pensjonisten har fylt 67 år. Bakgrunnen for at det ikke gis tillegg i perioden 62-67 år, er at forsørgingstillegg er behovsprøvde ytelser som skal sikre pensjonister med forsørgingsansvar et visst inntektsnivå. Dette hensynet veier ikke like tungt i tilfeller hvor den enkelte selv har valgt å ta ut alderspensjonen tidlig. Dersom det ble gitt tillegg allerede fra 62 år, ville tillegget kompensert for at pensjonen er lavere ved tidlig uttak. Se Prop. 106 L (2009-2010) jf. Prop. 15 L (2009-2010).

Det er også et vilkår at det tas ut hel alderspensjon. Begrunnelsen for dette er at ektefelletillegget ikke skal kompensere for deler av den pensjonen som er spart til senere uttak. Siden tillegget er behovsprøvd, skal mulighetene for fullt pensjonsuttak være uttømt før det gis tillegg.

Etter første ledd bokstav a ytes ektefelletillegg til personer som mottar avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for. Det vil si AFP i offentlig sektor i alderen fra 62 til og 65 år.

§ 3-24 andre ledd – Vilkår om medlemskap i folketrygden og opphold i Norge

[Tilføyd 6/20. Endret 1/22]

I forbindelse med at forsørgingstilleggene til alderspensjon og AFP i offentlig sektor i alderen 62 til 65 år er vedtatt faset ut, er § 3-24 omstrukturert. Reglene om medlemskap, bosted og opphold i Norge for rett til ektefelletillegg sto opprinnelig i første ledd, men er nå flyttet til andre ledd.

Fra 1. juli 2020 ble det innført krav om medlemskap, bosted og opphold i Norge for rett til ektefelletillegg. Vilkårene for medlemskap, bosted og opphold i Norge framgår nå av bokstav a og b i andre ledd. Forarbeidene til lovendringen om innføring av krav om medlemskap, bosted og opphold i Norge finnes i Prop. 129L (2018-2019).

Det følger av forarbeidene at et sentralt formål med endringene er å ivareta legitimiteten til folketrygden gjennom å begrense trygdeeksport, sikre NAVs kontrollmuligheter og ivareta at formålet med tilleggene er til stede. Ved å innføre unntak for utenlandsopphold av kortere varighet og unntak for pliktige medlemmer ved opphold utenfor Norge, ivaretas hensyn til at familiene skal kunne gjennomføre feriereiser og besøke familie i utlandet, at de som på grunn av særlig tilknytning til Norge får beholde medlemskapet ikke skal rammes, og det tas administrative hensyn.

Andre ledd angir hvem som har rett på ektefelletillegg til alderspensjon og AFP. Vilkår for å kunne motta ektefelletillegg fremkommer i bokstav a ved at pensjonisten må være medlem i folketrygden etter bestemmelsene i folketrygdloven § 2-1, § 2-3 første ledd eller § 2-5 første ledd. Pensjonisten vil oppfylle dette vilkåret dersom han eller hun er medlem i trygden, og enten er bosatt i Norge (folketrygdloven § 2-1) eller er bosatt eller tar opphold på Svalbard, Jan Mayen eller i et norsk biland (folketrygdloven § 2-3 første ledd). Pensjonisten vil også oppfylle vilkåret dersom vedkommende er pliktig medlem i trygden ved opphold utenfor Norge (folketrygdloven § 2-5 første ledd). Se for øvrig rundskrivet til disse bestemmelsene.

I bokstav b oppstilles det videre at det er et vilkår for rett til ektefelletillegg at den forsørgede ektefellen er bosatt og oppholder seg i Norge, herunder Svalbard. Hvem som etter folketrygdloven regnes som bosatt i Norge, følger av folketrygdloven § 2-1. Svalbard er en del av Norge, men det er i folketrygdloven § 2-3 gitt særskilte bestemmelser om medlemskap i trygden for personer som arbeider eller tar opphold på Svalbard. Det er derfor presisert at bosted og opphold på Svalbard i denne sammenheng skal likestilles med bosted og opphold i Norge. Det forutsettes at vedkommende har lovlig opphold i Norge. Med opphold menes hvor ektefellen faktisk oppholder seg.

Ektefelletillegget beholdes likevel ved utenlandsopphold dersom fraværet ikke utgjør mer enn 90 dager i løpet av en periode på tolv måneder. Lengden på utenlandsoppholdet fastsettes ved å legge sammen antall dager ektefellen har oppholdt seg, eventuelt skal oppholde seg i utlandet, innenfor en periode på tolv måneder. Dersom NAV eksempelvis får melding om at en ektefelle det mottas ektefelletillegg for skal oppholde seg fire måneder utenfor Norge, skal NAV ved sin vurdering av om vilkårene for ektefelletillegg fortsatt er oppfylt legge til grunn at utenlandsoppholdet varer fra utreisedato til hjemkomstdato.

Ektefelletillegget beholdes også dersom ektefellen er medlem etter bestemmelsen i folketrygdloven § 2-5 andre ledd, medfølgende ektefelle til et pliktig medlem i trygden ved opphold utenfor Norge. Se forøvrig rundskrivet til folketrygdloven § 2-5 andre ledd.

§ 3-24 tredje ledd – Regler om utfasing av ektefelletillegg og beregning av tillegget i utfasingsperioden

[Tilføyd 6/20. Omarbeidet 1/22]]

Bakgrunnen for avviklingen av forsørgingstillegg framgår av Prop. 15 L (2020–2021), Innst. 127 L (2020–2021) og Lovvedtak 40 (2020 – 2021). Merk at departementets forslag i proposisjonen avviker fra det som ble vedtatt av Stortinget. Departementet foreslo å fase ut tilleggene gradvis over tre år med 25 prosentpoeng årlig med start i 2024 og endelig utfasing med virkning fra 2027. Stortinget valgte imidlertid å framskynde avviklingen, se avsnittene «Komiteens merknader» og «Komiteens tilråding» i innstillingen.

Det innvilges ikke ektefelletillegg til nye mottakere fra 2022. Regelen framgår av tredje ledd første punktum. For å kunne få ektefelletillegg må virkningstidspunktet for kravet være før 1. januar 2022. Alle vilkår for å få tillegget må altså være oppfylt innen utgangen av november 2021. Tillegget kan da utbetales for desember 2021, slik at virkningstidspunktet blir før 1. januar 2022.

De siste som har mulighet for å kunne få ektefelletillegg, er alderspensjonister som er født i november 1954 eller tidligere, og AFP-pensjonister født i november 1959 eller tidligere. De må ha tatt ut hel alderspensjon eller AFP som det godskrives pensjonspoeng for med virkning fra desember 2021 eller tidligere. I tillegg må pensjonisten ha giftet seg innen utgangen av november 2021, eventuelt blitt samboer, jf. folketrygdloven § 1-5, innen samme tidspunkt. De øvrige vilkårene for ytelsen må dessuten være oppfylt.

For de som blir innvilget ektefelletillegg med virkning før 1. januar 2022 og for de som allerede er innvilget ektefelletillegg, vil ektefelletillegget i 2022 beregnes på samme måte som det er blitt gjort siden 2011. Fullt tillegg utgjør 25 prosent av minste pensjonsnivå med høy sats, se § 19-8.

For dem som mottar ektefelletillegg vil utfasingen bli merkbar først fra 2023. Utgangspunktet for nedtrappingen er fullt tillegg, det vil si 25 prosent av minste pensjonsnivå med høy sats. Fra 1. januar 2023 utgjør fullt tillegg 67 prosent av det beløp tillegget ville vært dersom det var 25 prosent av minste pensjonsnivå med høy sats. Fra 1. januar 2024 reduseres ektefelletillegget ytterligere, slik at fullt tillegg utgjør 33 prosent av det beløpet tillegget ville vært dersom det var 25 prosent av minste pensjonsnivå med høy sats.

Det kreves full trygdetid for å få fullt ektefelletillegg. Dersom grunnpensjonen er redusert på grunn av manglende trygdetid, reduseres tillegget tilsvarende.

Fra 2025 gis det ikke lenger ektefelletillegg til alderspensjon og AFP som det godskrives pensjonspoeng for.

§ 3-24 fjerde ledd – Krav om faktisk forsørgelse, – inntekter til ektefellen som medfører at det ikke foreligger rett til ektefelletillegg

[Endret 6/20, 1/22 - Kun overskrift]

Dersom det skal ytes ektefelletillegg, er det et krav at pensjonisten faktisk forsørger ektefellen. Misligholder pensjonisten sin forsørgingsplikt overfor ektefellen, kan det bli aktuelt med vedtak om avslag eller opphør, fordi kravet om faktisk forsørgelse ikke er oppfylt.

§ 3-24 fjerde ledd bokstav a – Vilkår for rett til ektefelletillegg; ektefellens forventede inntekt skal være under 1G

[Endret 10/07, 1/11, 2/13, 12/15, 6/20, 1/22]

Vilkåret for rett til ektefelletillegg er at pensjonisten forsørger ektefellen eller partneren/samboeren. Hvis ektefellen har en årlig inntekt inkludert kapitalinntekt som overstiger grunnbeløpet regnes ektefellen ikke som forsørget. Det skal tas hensyn til all slags inntekt som f.eks. arbeidsinntekt, sykepenger, arbeidsavklaringspenger, kapitalinntekt (herunder også inntekt fra utlandet) offentlig og privat tjenestepensjon, (herunder også pensjon fra utlandet) mv.

Ved vurdering av om vilkåret for rett til ektefelletillegg er oppfylt skal månedsinntekten på søknadstidspunktet x 12 legges til grunn. Hvis denne inntekten overstiger eller tilsvarer 1 G er vilkåret for rett til ektefelletillegg ikke oppfylt.

Det er i utgangspunktet lagt en streng praksis til grunn ved vurdering av om ektefellen skal anses som forsørget. Ved varierende inntekter er det ikke ønskelig at retten til ektefelletillegg skal variere fra måned til måned. I tidligere rundskriv ble det lagt opp til en praksis der retten til ektefelletillegg bortfalt for resten av kalenderåret hvis ektefellen begynte i arbeid med månedsinntekt som multiplisert med 12 oversteg 1 G, og siden sluttet i arbeid, jf rundskriv 07 . 07 s. 4-5 til gammel folketrygdlov § 7-7.

I tilfeller der det blir oppgitt at ektefellens inntekt vil kunne variere fra måned til måned må NAV derfor legge en forventet framtidig årlig inntekt til grunn for vurdering av rett til ektefelletillegg. Dette vil også gjøre det enklere å ta hensyn til andre inntekter som for eksempel kapitalinntekter.

Hvis ektefellens inntekt endrer seg i løpet av året er hovedregelen at det ikke skal skje noen revurdering av rett til ektefelletillegg, hvis ikke ektefellens samlede årsinntekt for kalenderåret blir endret såpass mye at den overstiger eller blir lavere enn taket på 1 G. I tilfeller der ektefellen slutter i arbeid fra et fastsatt tidspunkt kan det likevel ytes ektefelletillegg fra måneden etter at vilkårene er oppfylt, selv om inntekten i kalenderåret overstiger 1 G. På samme måte skal ektefelletillegget bortfalle fra og med måneden etter at ektefellen har begynt i jobb med månedsinntekt x 12 som overstiger 1 G, jf. rundskriv til § 22-12 første ledd første punktum.

Eksempel 1:

Albert får alderspensjon fra 1.4.01. Han søker om ektefelletillegg for ektefellen Sara. Sara hadde på dette tidspunkt en månedsinntekt på ca. 5000 kroner som multiplisert med 12 er lavere enn 1 G. I juli og august måned fikk hun en måneds inntekt på ca. 12 000 kroner, men fra september arbeider hun bare sporadisk slik at månedsinntekten fra da av var på under 5000 kroner. I dette tilfellet har Albert rett til ektefelletillegg for Sara fra 1.4.01 og ut året. Hvis Sara hadde begynt i fast stilling fra juli måned med månedsinntekt på over 12 000 kroner skulle ektefelletillegget bortfalle fra 1.8.01.

Eksempel 2:

Anders får alderspensjon fra samme tidspunkt som Albert. Også han søker om ektefelletillegg for sin ektefelle Ingrid. Han får ikke innvilget ektefelletillegg fordi Ingrid har en månedsinntekt på 10 000 kroner. I juni, juli og august har Ingrid ingen inntekt, men dette inntektsbortfallet er bare midlertidig, så han har ikke rett til ektefelletillegg i denne perioden.

15.11.15 slutter Ingrid i arbeid. Rett til ektefelletillegg er dermed oppfylt fra 1.12.15.

Næringsinntekt

I tilfeller der ektefellen driver egen næringsvirksomhet vil det ikke alltid være aktuelt å yte ektefelletillegg, selv om ektefellens pensjonsgivende inntekt blir lavere enn grunnbeløpet. NAV må i slike tilfeller foreta en selvstendig vurdering av om ektefellen skal regnes som selvforsørget. Både forventet inntekt for ektefellen ved søknad om pensjon/ektefelletillegg, næringens art og driftsinntekter må tillegges vekt. For eksempel vil en ektefelle som driver et gårdsbruk, en butikk eller annen næringsvirksomhet, som kanskje tidligere var ektefellenes felles næringsgrunnlag fortsatt måtte regnes som selvforsørget, selv om hun/han får en pensjonsgivende inntekt som utgjør 1 G eller mindre.

§ 3-24 fjerde ledd bokstav b-d – Vilkår for rett til ektefelletillegg; ektefellen skal ikke motta uføretrygd, alderspensjon eller avtalefestet pensjon, eller ha rett til hel alderspensjon.

[Endret 2/11, 12/15, 6/20, 1/22]

Når ektefellen (partneren eller samboeren) mottar uføretrygd eller alderspensjon fra folketrygden eller får avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for, kan det ikke ytes ektefelletillegg. Dette gjelder også i tilfeller der ytelsen er lavere enn grunnbeløpet. Se folketrygdloven § 19-17 om muligheten til å frasi seg egen alderspensjon, og tilsvarende bestemmelse for uføretrygd i folketrygdloven § 12-21.

Det ytes heller ikke ektefelletillegg dersom ektefellen har rett til hel alderspensjon. Det stilles ikke krav om at ektefellen mottar alderspensjon. Tillegget er knyttet til ektefellens rettighet, uavhengig av om alderspensjonen tas ut eller ikke. Fra 67 år har alle som har opptjent rett til alderspensjon rett til å ta ut hel alderspensjon. Når ektefellen er mellom 62-67 år må det tas stilling til om vedkommende kunne ha tatt ut hel alderspensjon. Ved vurderingen av om ektefellen har rett til å ta ut hel alderspensjon skal ektefellens norske trygdetid legges til grunn. Det skal imidlertid ikke tas hensyn til en eventuell rett til AFP i privat sektor eller bestemmelsene om proratisering av minste pensjonsnivå, jf rundskriv til folketrygdloven § 19-11. Hvis ektefellen ikke har egen rett til alderspensjon etter folketrygdloven, kan det gis forsørgingstillegg.

Når det gjelder mulighetene til å fraskrive seg alderspensjon til fordel for at ektefelle kan motta forsørgingstillegg er dette kommentert i rundskriv til folketrygdloven § 19-17.

Saker med løpende ektefelletillegg innvilget før 1.1.2011

[Tilføyd 1/12. Endret 1/22]

I saker med løpende alderspensjon, uførepensjon eller avtalefestet pensjon (AFP) fra før 1.1.2011 skal ektefelletillegget falle bort når ektefellen per 1.1.2011 er mellom 62 og 67 år og har rett til hel alderspensjon. Ektefelletillegget skal falle bort med virkning fra 1.1.2011 eller fra det tidspunkt saken revurderes. (Opphøret skal ikke ha virkning tilbake i tid). I tilfeller der ektefellen har sagt fra seg en uførepensjon før 1.1.2011 skal ektefelletillegget ikke falle bort før fra måneden etter at ektefellen fyller 67 år hvis ektefellen har rett til egen alderspensjon. Det vil si at avkallet på uførepensjon består fram til personen fyller 67 år.

Hvis ektefellen har fylt 67 år før 1.1.2011 skal ektefelletillegget ikke falle bort i saker med løpende alderspensjon, uførepensjon eller AFP fra før 1.1.2011. Det er en forutsetning at ektefellen ikke har rett til egen alderspensjon og ikke har egne inntekter over 1G eller at ektefellen har gitt avkall på egen pensjon etter bestemmelsene i § 19-17 (tidligere § 19-8) eller § 12-14 før 1.1.2011.

Fra 1. januar 2023 fases imidlertid også disse ektefelletilleggene ut etter reglene i § 3-24 tredje ledd.

Når ektefellen mottar arbeidsavklaringspenger

Legg merke til at denne bestemmelsen ikke gjelder når ektefellen mottar arbeidsavklaringspenger. Heller ikke rehabiliterings- eller attføringspenger var tidligere omfattet av bestemmelsen. Arbeidsavklaringspenger er likestilt med annen inntekt. Pensjonisten kan derfor ha rett til ektefelletillegg selv om ektefellen mottar arbeidsavklaringspenger såfremt ytelsen er lavere enn grunnbeløpet.

§ 3-24 femte ledd – Ektefelletillegg skal inntektsprøves etter regler i § 3-26

[Endret 6/20, 1/22 - Kun overskrift]

Ektefelletillegget kan bli redusert eller falle bort dersom pensjonistens egen inntekt overstiger et fastsatt fribeløp. Se folketrygdloven § 3-26 for reduksjon av ektefelletillegg på grunn av inntekt.

I tilfeller der det for eksempel skjer en økning av grunnpensjon eller tilleggspensjon utover den årlige grunnbeløpsjusteringen eller andre inntektsendringer, skal det foretas ny inntektsprøving av ektefelletillegget etter folketrygdloven § 3-26. En økning av pensjonen vil derfor ofte kunne medføre at ektefelletillegget blir redusert.

§ 3-25. Barnetillegg

Sist endret 25.01.2022 jf. overskrifter med endringsmerking 1/22.
Endringen får virkning fra 1. januar 2022.

Generell kommentar

[Endret 2/06, 3/08, 1/11, 2/12, 12/15, 1/22]

Denne paragrafen gjelder inngangsvilkår og beregning av barnetillegg til alderspensjonist som forsørger egne barn. Barnetillegg kan gis når pensjonisten har fylt 67 år og mottar hel alderspensjon. Det gis ikke barnetillegg til AFP.

Fra 1. januar 2015 ble uførepensjon erstattet med uføretrygd. Bestemmelsene om rett til barnetillegg og inntektsprøving av barnetillegg til uføretrygd finnes §§ 12-15 og 12-16.

I henhold til § 1-6, er barn under 18 år definert som barn i denne lov. Barnetillegget opphører derfor fra og med måneden etter at barnet har fylt 18 år.

Det ytes ikke barnetillegg for stebarn (ektefelle/samboers særkullsbarn). Om pensjonisten faktisk forsørger slike barn har ingen betydning, med mindre han/hun adopterer barnet.

For beregning av redusert barnetillegg på grunn av inntekt, se § 3-26

Barnetilleggene i alderspensjon ble i lov av 18. desember 2020 nr.140 vedtatt utfaset. Regler om hvordan utfasingen skal gjøres, er gitt i § 3-25 andre ledd. Utfasingen innebærer at det med virkning fra 2022 ikke gis barnetillegg til nye mottakere. De som er innvilget barnetillegg før dette, vil fra 2023 få tillegget redusert med 1/3 årlig. Fra 1. januar 2025 bortfaller barnetillegget helt. For øvrig blir reglene i all hovedsak videreført så lenge ordningen varer.

Rundskrivet videre gjelder for behandlingen av nye krav om barnetillegg som har virkningstidspunkt i 2021 (se avsnittet «Virkningstidspunkt» nedenfor), og for behandlingen av løpende saker om barnetillegg så lenge ordningen består.

Vilkåret om forsørgelse

[Tilføyd 2/12, endret 12/15]

Barnetillegg kan gis når pensjonisten forsørger egne barn. Med forsørgelse menes at barnet er bosatt hos pensjonisten eller at vedkommende på annen måte bidrar til forsørgelsen av barnet.

Et barn blir forsørget av den av foreldrene som barnet bor fast hos, jf barneloven § 36. Foreldre kan avtale at barnet skal bo hos en av dem eller hos begge (delt bosted). Delt bosted i barneloven er forutsatt å være noe annet enn utvidet samvær, og foreligger bare når foreldrene er enige om at det foreligger delt bosted. Der det foreligger delt bosted anses foreldrene å forsørge barnet i fellesskap.

Det er imidlertid ingen betingelse for å oppfylle kravet til forsørgelse at barnet bor sammen med pensjonisten.

Det kan tilstås barnetillegg til pensjonist som ikke bor sammen med barnet når tillegget ikke utbetales til bostedsforelderen og pensjonisten sannsynliggjør at vedkommende bidrar til forsørgelse av barnet. En pensjonist som kan framlegge en skriftlig bidragsavtale eller hvor det er fastsatt bidrag via NAV regnes som å forsørger barnet. Selv når foreldrene ikke har skriftlig bidragsavtale eller fastsettelse via NAV vil kravet til forsørgelse være oppfylt når pensjonisten dokumenterer jevnlig betaling av utgifter til underhold av barnet. At pensjonisten dekker et mindre beløp en gang i blant gjør det ikke naturlig å si at vedkommende forsørger barnet.

Når foreldrene har avtale om omfattende samvær for den som barnet ikke bor hos, uten å ha en bidragsavtale, likestilles dette som forsørgelse. For eksempel vil tilfeller hvor barnet og pensjonisten har samvær som nærmer seg halve tiden ansees å være nok til å si at pensjonisten forsørger barnet.

Vilkår om medlemskap, bosted og opphold i Norge fra 1. juli 2020

[Tilføyd 6/20. Endret 1/22]

Ved lovendring som trådte i kraft 1. juli 2020 oppstilles det også vilkår om at alderspensjonisten må være medlem av trygden og bosatt i Norge etter folketrygdloven §§ 2-1, 2-3, første ledd eller folketrygdloven 2-5, første ledd.

Det forsørgede barnet må både være bosatt og ha opphold i Norge.

Det er gitt to unntak fra hovedregelen om barnets opphold i Norge:

Det foreligger rett til barnetillegg under utenlandsopphold hvis opphold utenfor Norge til sammen ikke varer mer enn 90 dager i en 12 måneders periode.
Det foreligger også rett til barnetillegg under utenlandsopphold dersom barnet er pliktig medlem etter bestemmelsen i folketrygdloven § 2-5 andre ledd, medfølgende barn til et pliktig medlem i trygden ved opphold utenfor Norge. Se for øvrig rundskrivet til bestemmelsen.

Endringene fra 1. juli 2020 gjelder for både nye og løpende vedtak om barnetillegg.

Det gis ingen overgangsperiode for løpende ytelser.

Dersom mottakeren og/eller det forsørgede barnet, er bosatt eller oppholder seg i andre EØS-land (og Sveits), likestilles dette med bosetting og opphold i Norge. Det samme gjelder andre land Norge har gjensidig trygdeavtale med.

Ved vurdering av om unntaket fra vilkåret om opphold i Norge er til stede (at barnas utenlandsopphold ikke utgjør mer enn 90 dager de siste tolv månedene) skal utenlandsopphold forut for ikrafttredelsen ikke tas med i vurderingen av lengden på utenlandsoppholdet(ene).

Reglene for utbetalingsterminer og tidspunkt for utbetalinger når rett til en ytelse oppstår eller opphører følger av de generelle reglene i folketrygdloven § 22-12.

Vilkår for rett til barnetillegg – virkningstidspunkt

[Endret 3/08, 1/11, 2/12, 12/15, 6/20, 1/22]

Barnetillegget skal i relasjon til virkningstidspunktet for utbetaling av ytelse, regnes som en selvstendig ytelse. Dette framgår av rundskrivet til folketrygdloven § 22-12 første ledd.

Forsørgingstillegget skal utbetales fra og med måneden etter at vilkåret for tillegget er oppfylt og stoppes fra måneden etter at vilkåret for stans er oppfylt. Dette betyr at barnetillegg først kan ytes fra og med måneden etter at barnet er født. På samme måte vil en endring fra felles- til særkullsbarn eller omvendt, innebære en endring av vilkårene. En endring av beregningen her skal derfor først skje fra måneden etter at endringen har skjedd.

For å få rett til barnetillegg før utfasingen starter, må virkningstidspunktet for tillegget være før 1. januar 2022. For å kunne sette virkningstidspunktet før 1. januar 2022, må tillegget kunne utbetales med virkning for desember 2021 eller tidligere. Alle vilkår for rett til tillegget må altså være oppfylt senest innen utgangen av november 2021. Dette innebærer at pensjonisten innen utgangen av november 2021 må ha fylt 67 år, ha satt fram krav om hel alderspensjon og barnet må være født. Ettersom barnetillegget som selvstendig ytelse kan gis med virkning tre måneder tilbake i tid, kan krav om barnetillegg settes fram senest innen utgangen av mars 2022, forutsatt at alle vilkår for rett til tillegget var oppfylt innen utgangen av november 2021.

Etter innføringen av vilkår om bosted og opphold i Norge fra 1. juli 2020 vil endringer i slike forhold føre til at sakene må tas opp til revisjon. Når en mottaker av barnetillegg melder fra til NAV om flytting eller opphold i utlandet utover 90 dager, eller etaten på annen måte blir kjent med planlagt eller faktisk utenlandsopphold utover den tiltatte perioden, må vedtak om opphør av forsørgingstillegg gjøres i tråd med reglene i folketrygdloven § 22-12.

Reglene i folketrygdloven § 22-12 om tidspunkt for utbetaling av en ytelse vil tilsvarende gjelde dersom mottaker av barnetillegg flytter tilbake til Norge, eller barnet kommer tilbake til Norge etter å ha bodd eller oppholdt seg i utlandet. Det må da søkes om barnetillegg på nytt. For å kunne få barnetillegg på nytt, må barnet ha kommet tilbake til Norge innen utgangen av november 2021, og krav om barnetillegg må være satt fram innen utgangen av mars 2022. De øvrige vilkårene for ytelsen må dessuten være oppfylt.

Barnetillegg er en månedsytelse, som etter folketrygdloven § 22-12 utbetales fra og med måneden etter at retten til ytelsen oppstår og til og med måneden retten til ytelsen opphører. Det vil derfor kunne bli utbetalt barnetillegg ved utenlandsopphold utover 90 dager, dersom oppholdet overstiger det tillatte antall dager før utløpet av måneden. Denne konsekvensen er omtalt i forarbeidene (Prop. 129 L (2018-2019)).

Reglene om endringstidspunktet for forsørgingstillegg ved endret inntekt er nærmere kommentert i rundskrivet til folketrygdloven § 3-26.

§ 3-25 første ledd – Barnetillegg til alderspensjonister

[Endret 2/06, 10/06, 1/11, 2/12, 12/15, 6/20, 1/22]

En alderspensjonist som har fylt 67 år og mottar hel alderspensjon, kan få beregnet barnetillegg i sin pensjon.

Det er et vilkår for å få barnetillegg at pensjonisten har fylt 67 år. Bakgrunnen for at det ikke gis tillegg i perioden 62-67 år, er at tillegget er en behovsprøvd ytelse som skal sikre pensjonister med forsørgingsansvar et visst inntektsnivå. Dette hensynet veier ikke like tungt i tilfeller hvor den enkelte selv har valgt å ta ut alderspensjonen tidlig. Dersom det ble gitt tillegg allerede fra 62 år, ville tillegget kompensert for at pensjonen er lavere ved tidlig uttak. Se Prop. 106 L (2009-2010) jf. Prop. 15 L (2009-2010).

Det er også et vilkår at det tas ut hel pensjon. Begrunnelsen for dette er at barnetillegget ikke skal kompensere for deler av den pensjonen som er spart til senere uttak. Siden tillegget er behovsprøvd, skal pensjonsuttaket være uttømt før det gis tillegg.

§ 3-25 første ledd bokstav a og b – Vilkår om medlemskap, bosted og opphold i Norge

[Omarbeidet 1/22]

Fra 1. juli 2020 ble det innført krav om medlemskap, bosted og opphold i Norge for rett til barnetillegg til alderspensjonist.

Paragraf 3-25 første ledd utvides med bokstavene a og b, hvor vilkårene fremkommer. Forarbeidene til lovendringen finnes i Prop. 129L (2018-2019).

Det følger av forarbeidene at et sentralt formål med endringene er å ivareta legitimiteten til folketrygden gjennom å begrense trygdeeksport, sikre NAVs kontrollmuligheter og ivareta at formålet med tilleggene er til stede. Ved å innføre unntak for utenlandsopphold av kortere varighet og unntak for pliktige medlemmer ved opphold utenfor Norge, ivaretas hensyn til at familiene skal kunne gjennomføre feriereiser og besøke familie i utlandet, at de som på grunn av særlig tilknytning til Norge beholder sitt medlemskap ikke skal rammes, og det tas administrative hensyn.

Første ledd angir hvem som har rett på barnetillegg til alderspensjon. Vilkår for å kunne motta barnetillegg fremkommer i bokstav a ved at alderspensjonisten må være medlem i folketrygden etter bestemmelsene i folketrygdloven § 2-1, § 2-3 første ledd eller folketrygdloven § 2-5 første ledd. Alderspensjonisten vil oppfylle dette vilkåret dersom han eller hun er medlem i trygden, og enten er bosatt i Norge (folketrygdloven § 2-1) eller er bosatt eller tar opphold på Svalbard, Jan Mayen eller i et norsk biland (folketrygdloven § 2-3 første ledd). Alderspensjonisten vil også oppfylle vilkåret dersom alderspensjonisten er pliktig medlem i trygden ved opphold utenfor Norge (§ 2-5 første ledd). Se for øvrig rundskrivet til disse bestemmelsene.

I bokstav b oppstilles det videre at det er et vilkår for rett til barnetillegg at det forsørgede barnet er bosatt og oppholder seg i Norge, herunder Svalbard. Hvem som etter folketrygdloven regnes som bosatt i Norge, følger av folketrygdloven § 2-1. Svalbard er en del av Norge, men det er i folketrygdloven § 2-3 gitt særskilte bestemmelser om medlemskap i trygden for personer som arbeider eller tar opphold på Svalbard. Det er derfor presisert at bosted og opphold på Svalbard i denne sammenheng skal likestilles med bosted og opphold i Norge. Det forutsettes at vedkommende har lovlig opphold i Norge. Med opphold menes hvor barna faktisk oppholder seg.

Barnetillegget beholdes ved utenlandsopphold i andre land enn EØS (og Sveits) og avtaleland, dersom barnas fravær ikke utgjør mer enn 90 dager i løpet av en periode på tolv måneder. Lengden på utenlandsoppholdet fastsettes ved å legge sammen antall dager barna har oppholdt seg, eventuelt skal oppholde seg i utlandet, innenfor en periode på tolv måneder. Dersom NAV eksempelvis får melding om at et barn det mottas barnetillegg for skal oppholde seg fire måneder utenfor Norge, skal NAV ved sin vurdering av om vilkårene for barnetillegg fortsatt er oppfylt legge til grunn at utenlandsoppholdet varer fra utreisedato til hjemkomstdato.

Barnetillegget beholdes også dersom barna er medlem etter bestemmelsen i folketrygdloven § 2-5 andre ledd, medfølgende barn til et pliktig medlem i trygden ved opphold utenfor Norge. Se forøvrig rundskrivet til § 2-5 andre ledd.

§ 3-25 andre ledd – Regler om utfasing av barnetillegg og beregning av tillegget i utfasingsperioden

[Endret 1/11, 12/15, 6/20. Omarbeidet 1/22]

Bakgrunnen for avviklingen av forsørgingstilleggene framgår av Prop. 15 L (2020–2021), Innst. 127 L (2020–2021) og Lovvedtak 40 (2020 – 2021). Merk at departementets forslag i proposisjonen avviker fra det som ble vedtatt av Stortinget. Departementet foreslo å fase ut tilleggene gradvis over tre år med 25 prosentpoeng årlig med start i 2024 og endelig utfasing med virkning fra 2027. Stortinget valgte imidlertid å framskynde avviklingen, se avsnittene «Komiteens merknader» og «Komiteens tilråding» i innstillingen.

Det innvilges ikke barnetillegg til nye mottakere fra 2022. Regelen framgår av andre ledd første punktum. For å kunne få barnetillegg må virkningstidspunktet for kravet være før 1. januar 2022. Alle vilkår for å få tillegget må altså være oppfylt innen utgangen av november 2021. Tillegget kan da utbetales for desember 2021, slik at virkningstidspunktet blir før 1. januar 2022.

De siste som har mulighet for å kunne få barnetillegg, er pensjonister som er født i november 1954 eller tidligere. De må ha tatt ut hel alderspensjon med virkning fra desember 2021. I tillegg må barnet være født innen utgangen av november 2021. Forsørgingskravet må også være oppfylt, herunder at barnet ikke må ha inntekter utover inntektsgrensene, jf. femte ledd.

For de som blir innvilget barnetillegg med virkning før 1. januar 2022 og for de som allerede er innvilget barnetillegg, vil barnetillegget i 2022 beregnes på samme måte som det er blitt gjort siden 2011. Fullt tillegg utgjør 20 prosent av minste pensjonsnivå med høy sats, se § 19-8.

For dem som mottar barnetillegg vil endringen av utfasingen bli merkbar først fra 2023. Fra 1. januar 2023 utgjør fullt tillegg 67 prosent av det beløp tillegget ville vært dersom det var 20 prosent av minste pensjonsnivå med høy sats. Fra 1. januar 2024 reduseres barnetillegget ytterligere, slik at fullt tillegg utgjør 33 prosent av det beløpet tillegget ville vært dersom det var 20 prosent av minste pensjonsnivå med høy sats. Fra 2025 bortfaller barnetillegg til alderspensjon og vil ikke lenger utbetales.

Det kreves full trygdetid for å få fullt barnetillegg. Dersom grunnpensjonen er redusert på grunn av trygdetid, reduseres tillegget tilsvarende. Dersom det f.eks. ytes 20/40 grunnpensjon, blir barnetillegget 20/40 av fullt barnetillegg.

For alderspensjonister som mottok barnetillegg pr. 1. januar 2011, ble tillegget omregnet i henhold til de nye reglene i forbindelse med reguleringen i 2011. Dette er presisert i egen overgangsbestemmelse.

Når det gjelder vilkåret for forsørgelse, se generell kommentar.

§ 3-25 tredje ledd – Barnetillegg når barnet forsørges av flere

[Endret 2/06, 10/06, 1/11, 12/15]

Det ytes bare ett barnetillegg for hvert barn, selv om barnet forsørges av to pensjonister i fellesskap.

I tilfeller der en av foreldrene mottar dagpenger eller arbeidsavklaringspenger med eget tillegg for barn, er dette ytelser som er forskjellige fra barnetillegg etter denne paragrafen. At den ene forelderen mottar slike tillegg er derfor ikke til hinder for at den andre forelderen kan motta barnetillegg etter bestemmelsen her. Tillegget til dagpenger eller arbeidsavklaringspenger vil imidlertid inngå i den samlede inntekten for inntektsprøving etter § 3-26. Se nedenfor for tilfeller der barnet blir forsørget av flere som mottar uføretrygd og/eller alderspensjon

Barnet bor sammen med begge foreldrene

Når pensjonistene bor sammen og begge har rett til barnetillegg, skal tillegget gis til den av pensjonistene som først ble pensjonist. Dette gjelder også om retten til barnetillegg først inntreffer etter at begge er blitt pensjonister.

Er den som sist får pensjon berettiget til et større barnetillegg enn den som inntil da har mottatt det, flyttes barnetillegget over til den nye pensjonisten. I slike tilfeller kan det også bli aktuelt å etterbetale barnetillegget dersom pensjonen gis med tilbakevirkende kraft. Det barnetillegget som allerede er utbetalt i den andre forsørgers pensjon, skal gå til fradrag ved etterbetaling, se § 22-8 andre ledd.

Dette vil først og fremst være aktuelt i tilfeller der den ene eller begge foreldrene har pensjon beregnet etter redusert trygdetid, har pensjon fra en annen pensjonsordning eller ved pensjon kombinert med arbeidsinntekt, jf § 3-26 fjerde ledd.

Også i tilfeller der begge foreldrene i utgangspunktet har pensjon og rett til barnetillegg kan det oppstå endringer i inntekten til en av dem, for eksempel endret arbeidsinntekt eller endret/ny pensjon fra annen pensjonsordning, slik at det for familien samlet vil lønne seg å flytte barnetillegg fra den ene av foreldrene til den andre jf § 3-26 fjerde ledd.

Dersom begge foreldrene har rett til like stort barnetillegg fra samme tidspunkt, gis tillegget til den som har opptjent minst pensjon. Er også pensjonsytelsene like høye, skal barnetillegget gis til moren.

Barnet har delt bosted

[Endret 2/12]

Dersom foreldrene er enige om at barnet skal ha delt bosted etter barneloven § 36 og dokumenterer dette regnes foreldrene å forsørge barnet i fellesskap. I slike tilfeller ytes tillegget til den som får høyest tillegg osv. på samme måte som når barnet bor sammen med begge foreldrene. Inntektsprøving etter § 3-26 skal likevel gjennomføres som for særkullsbarn. Man skal ikke ta hensyn til den andre av foreldrenes inntekt.

Barnet bor ikke sammen med begge foreldrene

[Endret 10/06, 1/11, 2/12, 12/15]

Barnetillegg for barn som ikke bor sammen med begge sine foreldre gis til den av foreldrene som barnet bor sammen med hvis begge har ytelser som gir rett til barnetillegg. Selv om det ikke blir noen utbetaling på grunn av reglene om inntektsprøving, se § 3-26, er det ikke adgang til å yte tillegg til den andre av foreldrene.

Barnetillegg kan tilstås til pensjonist som ikke bor sammen med barnet, forutsatt at den barnet bor sammen med ikke mottar tillegget. Det avgjørende for retten til barnetillegg i slike tilfelle er at pensjonisten bidrar til faktisk forsørgelse av barnet. Se generell kommentar.

Når NAV gir barnetillegg til barn som ikke bor sammen med begge sine foreldre, skal det før igangsetting alltid undersøkes om den andre av foreldrene mottar barnetillegg for barnet.

Barnet forsørges av alderspensjonist og uføretrygdet

[Tilføyd 12/15]

Når barnet blir forsørget av flere som mottar uføretrygd og/eller alderspensjon, skal barnetillegget gis til den personen som har rett til det høyeste tillegget. Det må derfor i slike tilfeller foretas en sammenligning av størrelsen på barnetillegget for de som forsørger barnet.

Når barnet ikke bor sammen med begge foreldrene og begge foreldrene har rett til barnetillegg, gis barnetillegget til den av foreldrene som har den daglige omsorgen for barnet.

Se nærmere om dette i § 12-15 og kommentaren til forskrift om uføretrygd fra folketrygden § 5-4.

Barnetillegg og barnebidrag

[Endret 10/06, 1/11]

Barnetillegg skal alltid utbetales til pensjonsmottakeren sammen med øvrige pensjonsytelser.

Tidligere ble barnetillegget utbetalt til den som hadde omsorgen for barna, og barnetillegget ble utbetalt gjennom bidragsfogden. Det utbetalte beløpet gikk da til fradrag i underholdsbidraget som pensjonisten skulle betale. Denne bestemmelsen ble endret 16. juni 1994 og fikk virkning også for tilfeller oppstått før ikrafttredelsen. Det er altså pensjonsmottakeren og/eller bidragsfogden som er ansvarlig for at barnetillegget i dag kommer barnet til gode ved frivillig betaling eller innfordring. Barnebidraget blir ikke lenger delt opp i en barnetilleggsdel som utbetales direkte og resterende bidrag som betales frivillig eller gjennom bidragsfogden.

Det kan forekomme at barnetillegget er høyere enn fastsatt bidrag. I slike tilfeller skal barnetillegget likevel utbetales til pensjonisten. Alle som betaler bidrag er regnet som forsørger av barnet. I de fleste tilfeller vil jo også barnet ha samvær med bidragspliktig og vedkommende vil derfor ha utgifter i forhold til barnet som overstiger bidraget. Også pensjonsmottakere kan avtale frivillige ordninger for betaling av bidrag. Det er derfor ikke noen nødvendig kobling mellom barnetillegg og barnebidrag. NAV skal likevel være oppmerksom på at bidragsfogden i henhold til barneloven § 70 fortsatt har rett til å ta opp en heving av bidraget på eget initiativ. Fra 27.11.1998 (lov nr. 69) kan også NAV Innkreving sette fram krav om at barnetillegget skal utbetales til dem, jf. folketrygdloven § 22-3a .

Etterbetaling av barnetillegg, – motregning i tilfeller der den andre forelderen som tidligere mottok barnetillegg er pålagt å betale bidrag

Hvis den som har omsorgen for barnet får rett til barnetillegg fra et senere tidspunkt enn den andre forsørgeren, skal tillegget overføres til den som har omsorgen for barnet. Dersom pensjonen blir gitt med tilbakevirkende kraft, skal det i etterbetalingen gjøres fradrag for tidligere utbetalt barnetillegg. Det skal likevel ikke beregnes fradrag dersom tidligere utbetalt barnetillegg er gitt til en pensjonist som er pålagt å betale bidrag til barnet etter barneloven, eller dersom tidligere utbetalt barnetillegg ikke har kommet barnet til gode. Se denne lovens § 22-8.

Barnetillegg til biologiske foreldre når barna er plassert i fosterhjem

Se eget avsnitt under tredje ledd.

§ 3-25 fjerde ledd – Barnetillegg for fosterbarn

[Endret 10/06, 1/11, 12/15]

Det kan ytes barnetillegg for fosterbarn dersom pensjonisten har forsørget barnet i de siste to årene før krav om tillegg blir satt fram. Hvis særlige forhold gjør det rimelig, kan Arbeids- og velferdsdirektoratet fravike dette vilkåret.

Med fosterbarn menes i denne loven barn som er plassert utenfor hjemmet i fosterhjem i forbindelse med omsorgsovertakelse, se § 4-22 i barnevernloven av 17. juli 1992. Barnevernloven § 4-22 gir i visse tilfeller mulighet til å godkjenne privat plassering i henhold til barnevernloven § 4-7 som fosterhjem. Dette betyr at dersom det søkes om forsørgingstillegg for barn som er plassert privat i fosterhjem skal barnevernsmyndighetene godkjenne hjemmet som fosterhjem før forsørgingstillegg kan gis.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har delegert avgjørelsen til NAV Pensjon når det gjelder vurdering av særlige forhold, som kan gjøre det rimelig å fravike kravet om at barnet skal ha vært forsørget av fosterforeldre i de siste to årene før barnetillegg kan gis.

Slike særlige grunner vil f.eks. være når fosterhjemsordningen er av varig karakter. Dersom det f.eks. ytes barnetrygd for barnet til fosterfamilien kan fosterhjemsordningen regnes for å være av varig karakter. I tilfeller hvor f.eks. besteforeldre har hatt omsorgen for barnet over en lang tidsperiode, men disse ikke er offentlig godkjent av barnevernsmyndighetene, kan det likevel ytes barnetillegg i en av besteforeldrenes pensjon. Forutsetningen er at omsorgsforholdet har vært stabilt over flere år, de har mottatt barnetrygd og ev. barnebidrag.

NAV må i alle tilfeller forsikre seg om at ikke en av de biologiske foreldrene samtidig mottar barnetillegg. I tilfeller der både biologiske foreldre og fosterforeldre oppfyller vilkårene for å få barnetillegg skal barnetillegget utbetales til biologiske foreldre. Se kommentaren under andre ledd.

Barnetillegg til biologiske foreldre når barna er plassert i fosterhjem

[Endret 1/06, 2/06, 10/06, 1/11]

Dersom barnet er plassert i fosterhjem eller i institusjon og barnevernet (kommunen) har overtatt omsorgen for det, kan barnetillegg bare innvilges en biologisk forelder når forelderen skal betale oppfostringsbidrag for barnet. Etter endring av barneloven fra 1. juli 2006 kan NAV gi pålegg om at forelderen skal betale oppfostringsbidrag, Se § 9-2 i barnevernloven av 17. juli 1992. Barnetillegget skal også i disse tilfellene utbetales til pensjonsmottakeren sammen med øvrige ytelser. Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral kan i henhold til folketrygdloven § 22-3a sette fram krav om at barnetillegget skal utbetales til dem.

I tilfeller der både biologiske foreldre og fosterforeldre oppfyller vilkårene for å få barnetillegg, skal barnetillegget utbetales til biologiske foreldre. Dette forutsetter at biologiske foreldre betaler oppfostringsbidrag for barna.

§ 3-25 femte ledd – Det ytes barnetillegg når barnet har inntekt som ikke overstiger grunnbeløpet og derfor ikke regnes som selvforsørget

[Endret 8/02, 10/04, 1/11, 12/15, 6/16]

Barn som har egen pensjonsgivende inntekt, jf. folketrygdloven § 3-15 og kapitalinntekt, jf. skatteloven §§ 5-20 til 5-22, som til sammen overstiger folketrygdens grunnbeløp (G) regnes som selvforsørget. Det gis ikke barnetillegg til barn som er selvforsørget

Det kan nå også ytes barnetillegg for barn som mottar barnepensjon etter kapittel 18. Denne endringen innebærer at det gis barnetillegg til alders- og uførepensjonister med forsørgeransvar, selv om barnet har rett til barnepensjon. For at det skal ytes barnetillegg for barn som mottar barnepensjon, må pensjonisten fremme søknad om barnetillegg. Overstiger barnets samlede inntekter grunnbeløpet, kan det likevel ikke ytes barnetillegg.

Begrunnelsen for at det kan ytes både barnetillegg og barnepensjon er at det er lite heldig at pensjonister med forsørgeransvar for barn, kan få en inntektsnedgang når den andre av foreldrene dør. Problemet gjelder spesielt enslige pensjonister som ikke får de etterlattefordeler som en gjenlevende ektefelle kan få samtidig med barnepensjon. Før 1.5.02 kunne det ikke gis barnetillegg for barn som mottok barnepensjon etter kapittel 18, da disse ikke ble regnet som forsørget.

Barnetrygd for barnet skal alltid holdes utenfor all inntektsprøving.

Dersom barnets samlede inntekt ikke overstiger grunnbeløpet, vil barnets samlede inntekt ikke være til hinder for at barnetillegg kan gis.

Barnebidrag skal holdes utenfor inntektsprøvingen av barnetillegg etter § 3-26. Se opplisting av inntektsarter i § 3-26 tredje ledd og kommentarene i rundskrivet.

Det forekommer relativt sjelden at barn under 18 år har et fast arbeidsforhold. Inntekter ved ekstraordinær innsats som f.eks. feriejobb og ekstraarbeid ved siden av skolegang skal vanligvis ikke forårsake avbrytelse av forsørgingsforholdet selv om månedsinntekten omgjort til årsinntekt overstiger grunnbeløpet.

§ 3-25 sjette ledd – Barnetillegg skal inntektsprøves etter regler i § 3-26

[Endret 1/11, 12/15]

Barnetillegget reduseres eller faller bort dersom forsørgernes samlede inntekt (både arbeidsinntekt og pensjonsinntekt) overstiger et fastsatt fribeløp.

§ 3-26 omhandler reduksjon av barnetillegg på grunn av inntekt. Her vil det også finnes flere eksempler på beregning og inntektsprøving av barnetillegg.

Før 1. mai 1991 ble barnetillegget inntektsprøvd mot den andre av foreldrenes pensjonsgivende inntekt dersom denne inntekten var 4 G eller høyere. Bestemmelsen forutsatte at den andre av foreldrene var yrkesaktiv, og var derfor ikke aktuell i de tilfellene der begge var pensjonister. Barnetillegget til de første tre forsørgede barna ble da redusert til 12,5 % av G. Denne regelen trådte i kraft fra 1. juli 1984. Før dette tidspunkt var det ingen inntektsprøving av barnetillegget (Ot.prp. nr. 11 (1983-84)).

§ 3-26. Reduksjon av ektefelletillegg og barnetillegg på grunn av inntekt

Endret 25.01.2022 jf. overskrifter med endringsmerking 1/22.

Generell kommentar

[Endret 01/11, 12/15]

Fra 1. mai 1991 trådte dagens bestemmelser om inntektsprøving av forsørgingstillegg i kraft. Lovbestemmelsen innebar en langt bredere inntektsprøving av barnetillegget enn tidligere. Det ble også innført inntektsprøving av ektefelletillegget mot pensjonistens egen inntekt. Forsørgingstillegget skulle heretter reduseres dersom pensjonistens og/eller foreldrenes samlede inntekt oversteg et fastsatt fribeløp (Ot.prp.nr.77 (1989-1990)).

Ved ny folketrygdlov fra 1. mai 1997 ble det gitt en ny forskrift 11. mars 1997 om reduksjon av ektefelletillegg og barnetillegg på grunn av inntekt. Denne forskriften er omtalt under paragrafens sjuende ledd. Omtale av bestemmelsene før 1.mai 1997 og eksempler på beregning av forsørgingstillegg med garantitillegg finnes i vedlegg 1 punkt 12.

Fra 1. januar 2011 ble bestemmelsen omredigert ved at reglene for fribeløp for hhv uføre- og alderspensjonister ble splittet opp i femte og sjette ledd. Endringen var en teknisk justering som følge av nye reguleringsregler. Fribeløpet for uførepensjonister fulgte fortsatt grunnbeløpet, mens fribeløpet for alderspensjonister fra 2011 ble knyttet til minste pensjonsnivå.

For alderspensjonister som mottok forsørgingstillegg pr. 1. januar 2011, ble tillegget omregnet tillegget i henhold til nye regler i forbindelse med reguleringen i 2011. Dette er presisert i egen overgangsbestemmelse.

Fra 1. januar 2015 ble uførepensjon erstattet med uføretrygd. Bestemmelsene om inntektsprøving av barnetillegg til uføretrygd finnes § 12-16 og bestemmelser om ektefelletillegg til uføretrygd finnes i forskrift av 3. juli 2014 nr. 947 om omregning av uførepensjon til uføretrygd § 8..

§ 3-26 Første ledd – Hovedregel for reduksjon av forsørgingstillegg på grunn av inntekt

[Endret 12/15, 1/22]

Forsørgingstillegget for ektefelle og barn blir redusert eller faller bort dersom samlet inntekt overstiger et fastsatt fribeløp.

Forsørgingstillegget blir redusert med 50% av den del av inntekten som overstiger fribeløpet. Om fribeløpet se femte og sjette ledd.

Dersom pensjonisten bare forsørger ektefelle, er det kun pensjonistens egen inntekt som det skal tas hensyn til ved inntektsprøvingen. Ektefellen skal regnes som selvforsørget hvis hun/han har inntekt som overstiger grunnbeløpet, eller mottar pensjonsytelser fra folketrygden. I slike tilfeller skal det ikke ytes forsørgingstillegg. Se § 3-24 fjerde ledd.

Ved beregning av barnetillegg regnes også den andre av foreldrenes inntekt med som en del av inntektsgrunnlaget for inntektsprøvingen, forutsatt at barnet bor sammen med begge sine foreldre. Hvis barnet bare bor sammen med en av foreldrene, er det inntekten til denne som det skal tas hensyn til ved inntektsprøving av barnetillegg. Se paragrafens femte og sjette ledd og forskrift gitt med hjemmel i syvende ledd.

Det kan ikke gis barnetillegg for samme barn til begge forsørgerne. Barnetillegg for barn som ikke bor sammen med begge sine foreldre, gis til den av foreldrene som barnet bor sammen med når begge har ytelser som gir rett til barnetillegg. I tilfeller der utbetaling av barnetillegg faller bort pga. reglene om inntektsprøving, vil det i slike tilfeller ikke være adgang til å yte tillegg til den andre av foreldrene. Se § 3-25 tredje ledd.

Dersom inntektsgrunnlaget endres med mer enn 10%, må forsørgingstilleggene beregnes på nytt. Som inntektsgrunnlag regnes både pensjonistens pensjonsinntekt og arbeidsinntekt. Se forskriften § 5.

Regler som gjaldt før 1. mai 1991

Fra 1. juli 1984 ble den første behovsprøving av barnetillegg innført. For pensjonist som forsørget barn sammen med ektefelle som hadde en arbeidsinntekt som tilsvarte fire ganger grunnbeløpet eller mer, ble barnetillegg gitt med halv sats for de tre første barna, dvs. 12,5% av grunnbeløpet pr. barn.

Virkningstidspunkt ved endring av inntektsgrunnlaget

[Endret 3/08.]

Når inntekt som inngår ved beregning av forsørgingstillegg endres slik at tilleggene blir høyere, utbetales den høyere ytelsen fra samme måned som inntekten reduseres, jf § 22-12 fjerde ledd første punktum. Se for øvrig § 22-13 tredje og fjerde ledd når det gjelder etterbetaling for tidsrom hvor vilkårene har vært oppfylt. Det lavere tillegget blir utbetalt fra måneden etter at inntekten har blitt høyere, jf. § 22-12 fjerde ledd. Dette gjelder også dersom inntekten blir så høy at forsørgingstillegget ikke komme til utbetaling.

§ 3-26 Andre ledd – Fordeling av fradrag når det ytes både ektefelletillegg og barnetillegg

Når det ytes både ektefelletillegg og barnetillegg som skal reduseres på grunn av inntektsprøving, fordeles fradragene i forsørgingstilleggene etter tilleggenes størrelse. Se beregningseksempler under femte og sjuende ledd.

§ 3-26 Tredje ledd – Inntekter som kan føre til reduksjon av ektefelletillegg og barnetillegg

[Endret 1/11, 12/15, 1/22]

Tredje ledd nevner alle inntektstyper som kan medføre reduksjon av forsørgingstillegget. Listen over inntektstyper er fullstendig. Det vil si at andre inntekter, som f.eks. barnebidrag, kontantstøtte og den delen av fosterhjemsgodtgjørelse som ikke regens som personinntekt etter skattelovens § 12-1.2 ikke inngår i inntektsgrunnlaget for inntektsprøving av forsørgingstillegg. Om barnetillegg og barnebidrag, se kommentarene til § 3-25 fjerde ledd.

Det gis fosterhjemsgodtgjørelse til personer som har fosterbarn. Fosterhjemsgodtgjørelse består av utgiftsdekning og arbeidsgodtgjørelse. Arbeidsgodtgjørelsen skattlegges som lønn og anses som personinntekt. Det er personinntekt etter skatteloven § 12-2 som har betydning for reduksjon av barnetillegg på grunn av inntekt.

Dersom det gis forsørgingstillegg til AFP-pensjonister, anvendes reglene i § 3-26 ved inntektsprøvingen. AFP.tillegget som gis i offentlig AFP og i AFP i privat sektor som er tilstått med virkning før 1. januar 2011 inngår ikke i inntektsgrunnlaget. Se rundskriv til Hovednr. 62. pkt. 3.3.1. AFP-livsvarig del, kompensasjonstillegget og kronetillegget som gis i AFP i privat sektor som er tilstått med virkning tidligst 1, januar 2011 inngår i inntektsgrunnlaget. Se rundskriv til Hovednr. 65. Kommentarer til de enkelte paragrafene i kapittel 3. Kompensasjonstillegg til pensjonen etter kapittel 2.

For å ha rett til ektefelletillegg må ektefellen anses å være forsørget, jf. § 3-24. Dersom ektefellen mottar en eller flere av ytelsene, eller har arbeidsinntekt eller kapitalinntekt som overstiger grunnbeløpet som nevnt i § 3-24 fjerde ledd, vil ikke ektefellen bli ansett som forsørget.

For barnetillegg er det forsørgernes samlede inntekt som skal benyttes som inntektsgrunnlag for beregning av redusert tillegg, vel og merke hvis forsørgerne lever sammen, jf. fjerde ledd. I tilfeller der barnet bare bor sammen med den ene av foreldrene skal det bare tas hensyn til inntekten til denne.

Arbeidsinntekt fra utlandet skal regnes med dersom virkningstidspunktet er fra 1. mai 1991 eller senere.

Pensjoner fra utlandet skal regnes med når virkningstidspunktet for forsørgingstillegget er 1. april 1994 eller senere. Begrensningsregelen om at det ses bort fra utenlandske ytelser som allerede er redusert på grunn av inntektsprøving er tatt med for å sikre at det ikke blir foretatt dobbel reduksjon basert på de samme inntektene.

§ 3-26 Fjerde ledd – Ved rett til barnetillegg skal begge foreldrenes inntekt medregnes dersom barn bor sammen med begge foreldrene

[Endret 1/11, 12/15]

Ved inntektsprøving av barnetillegget skal det tas hensyn til inntekten til begge foreldrene, både pensjonistens inntekt og inntekten til den andre av foreldrene, forutsatt at barnet/barna bor sammen med begge foreldrene.

Dersom den andre av foreldrene har arbeidsinntekt eller annen inntekt nevnt under tredje ledd bokstavene b til f, dvs. inntekt som ikke er pensjonsytelser fra folketrygden, skal det gjøres fradrag i denne inntekten tilsvarende ett grunnbeløp før foreldrenes inntekt legges sammen.

Hvis den andre av foreldrenes inntekt er pensjon fra folketrygden som nevnt under tredje ledd bokstav a, skal det ikke gjøres fradrag for grunnbeløpet. Dette gjelder også i tilfeller der pensjonen er mindre enn grunnbeløpet.

I tilfeller der den av foreldrene som ikke har pensjon har inntekt etter tredje ledd bokstav b til f som til sammen er mindre enn grunnbeløpet, skal denne inntekten ikke inngå i inntektsgrunnlaget for beregning av barnetillegg. I slike tilfeller vil det i stedet være aktuelt å yte ektefelletillegg, jf. § 3-24.

Hvis den andre av foreldrene mottar barnetillegg for et eget særkullsbarn, som ikke bor sammen med begge sine foreldre, skal dette barnetillegget holdes utenfor når foreldrenes felles inntekt legges til grunn for beregning av barnetillegg for barn de har sammen.

Se beregningseksempler under femte ledd.

§ 3-26 Femte ledd – Fribeløpet for alderspensjonister

[Endret 1/11, 12/15]

Fribeløpet er et fastsatt beløp som benyttes ved inntektsprøving av forsørgingstillegg.

Inntekt nevnt i tredje ledd som overstiger de fastsatte fribeløpene medfører redusert forsørgingstillegg. Forsørgingstillegget reduseres med 50 % av den inntekten som overstiger fribeløpet.

Det fastsettes egne fribeløp for beregning av ektefelletillegg, barnetillegg for barn som bor sammen med begge foreldrene og barnetillegg for barn som ikke bor sammen med begge foreldrene. De fastsatte fribeløpene varierer også i forhold til antall barn. Som utgangspunkt ble beløp som tilsvarte grensen for skattefrihet vurdert som passende fribeløp. Fribeløpene er derfor lavere for barn som kun bor sammen med en forsørger, enn for barn som bor sammen med begge forsørgerne.

Vedlegg nr. 7 gir en oversikt over fribeløpene i forhold til antall barn og inntektsnivå som fører til at forsørgingstillegg faller bort og er et nyttig hjelpeverktøy ved beregning/kontroll av forsørgingstillegg i NAV.

Fribeløpene for alderspensjonister knytter seg til satsen for minste pensjonsnivå med høy sats og fastsettes etter alternativene i bokstav a) . c) i bestemmelsens femte ledd.

§ 3-26 Femte ledd bokstav a)

Fribeløpet utgjør 1,6683 ganger minste pensjonsnivå med høy sats dersom pensjonisten mottar ektefelletillegg, men ikke barnetillegg.

§ 3-26 Femte ledd bokstav b)

Bor barnet med begge foreldrene og den ene har rett til barnetillegg, utgjør fribeløpet 1,6683 ganger minste pensjonsnivå med høy sats, tillagt 20 prosent av minste pensjonsnivå med høy sats for hvert barn. Dette fribeløpet gjelder også dersom pensjonisten også har rett til ektefelletillegg.

§ 3-26 Femte ledd bokstav c)

[Endret 10/16]

Har pensjonisten rett til barnetillegg for et barn som bare bor sammen med den ene forelderen, skal fribeløpet utgjøre 1,3217 ganger minste pensjonsnivå høy sats. Hvis det er flere enn ett barn øker fribeløpet med 20 prosent av minste pensjonsnivå høy sats for hvert barn mer enn ett.

Når skal barnet regnes som om det bor sammen med begge foreldrene?

Når det søkes om barnetillegg til alderspensjon skal søker oppgi om barnet bor sammen med begge foreldrene eller ikke. Svaret på spørsmålet er avgjørende for hvilket fribeløp som skal benyttes.

Her følger noen eksempler på tilfeller hvor barnet fortsatt blir ansett for å bo sammen med begge foreldrene:

Foreldrene bor sammen. Barnet bor

på hybel på grunn av skolegang,
hos besteforeldre i et annet land.

Barnet bor sammen med den ene av foreldrene. Den andre av foreldrene er borte fra felles hjem på grunn av

arbeid til sjøs i utenriksfart, eventuelt annet arbeid i utlandet,
militærtjeneste,
innlagt i institusjon.

Pensjonisten bor i Norge

ektefelle og barn i utlandet.

Når et barn bor hos fosterforeldre, anses barnet å bo sammen med begge foreldrene. Hvis det ytes barnetillegg for dette barnet i en av fosterforeldrenes pensjon, skal det tas hensyn til inntekten til den andre av fosterforeldrene. Om barnetillegg til fosterforeldre se § 3-25 fjerde ledd.

Eksempel 1:

Karl er 67 år og mottar alderspensjon pr. 1.2.2016. Hans ektefelle har ingen inntekt og de har ett felles barn under 18 år. Karl mottar 100 % alderspensjon fra folketrygden og fra en offentlig tjenestepensjonsordning, til sammen 350 000 kroner pr. år. Minste pensjonsnivå med høy sats, utgjør 175 739 pr. 1.5.2015. Han har ingen annen inntekt enn dette. Han mottar forsørgingstillegg for ektefelle og ett barn. Barnet bor sammen med begge foreldrene.

Pensjonsinntekt	kr	350 000
– Fribeløp	kr	328 333
Overskytende inntekt:	kr	21 667
50% av overskytende inntekt:	kr	10 833

Overskytende inntekt til fradrag pr. måned kr 903

Fradraget på 903 kroner skal fordeles på ektefelletillegg og barnetillegg

Fullt ektefelletillegg pr måned:	kr	3 661
Fullt barnetillegg pr måned:	kr	2 929
Sum fulle forsørgingstillegg:	kr	6 590
Samlet fradrag:	kr	903
– Fradrag i ektefelletillegg: 903 x 3 661/6 590	kr	502
Sum = Fradrag i barnetillegg:	kr	401
Ektefelletillegg pr måned: kr 3 661-502=	kr	3 159
Barnetillegg pr måned: kr .2 929-401=	kr	2 528

Eksempel 2

Arvid er 67 år og mottar alderspensjon pr. 1.2.2016. Han har to barn under 18 år som ikke bor sammen med ham, og som han betaler bidrag for. Arvid mottar 100 % alderspensjon fra folketrygden og fra en offentlig tjenestepensjonsordning, til sammen 300 000 kroner pr. år. Minste pensjonsnivå med høy sats, utgjør 175 739 pr. 1.5.2015. Han har ingen annen inntekt enn dette og barna har heller ikke egen inntekt.

Pensjonsinntekt	kr	300 000
– Fribeløp	kr	267 422
Overskytende inntekt:	kr	32 578
50% av overskytende inntekt:	kr	16 289

Overskytende inntekt til fradrag pr. måned kr 1 357 Fradraget på 1 357 kroner skal trekkes fra barnetillegg

Fullt barnetillegg pr måned:	kr	5 858
Fradrag:	kr	1 357
Barnetillegg pr måned: kr 5 858- 1 357 =	kr	4 501

§ 3-26 Sjette ledd – Reduksjon av fribeløpene på grunn av redusert trygdetid

[Endret 1/11, 12/15]

Dersom pensjonisten har redusert trygdetid, skal forsørgingstillegget og fribeløpet reduseres tilsvarende. Hvis det f.eks. ytes 20/40 grunnpensjon, blir forsørgingstillegg 20/40 av fullt forsørgingstillegg, og fribeløpet 20/40 av fullt fribeløp.

§ 3-26 Syvende ledd – Forskrifter