Rundskriv til Lov om sosiale tjenester i NAV

4.18.1.1 Forsvarlig livsopphold

«Livsopphold» er ikke et entydig begrep. Det er ikke nærmere presisert i loven hvilke utgifter som omfattes av begrepet. Loven gir veiledning om nivået på den økonomiske hjelpen i formålsbestemmelsen og i kravet om at alle skal sikres et forsvarlig livsopphold.

Hjelp til forsvarlig livsopphold skal gis etter en individuell behovsprøving. NAV-kontoret skal foreta en vurdering av tjenestemottakers helhetlige situasjon, og det skal tas hensyn til vedkommendes inntekter og inntektsmuligheter, nødvendige utgifter til livsopphold og personlige forhold. Lovens formål danner grunnlag for den nedre grensen for et forsvarlig ytelsesnivå. Stønaden skal være på et nivå som bidrar til å realisere formålene med loven for den enkelte. Begrepet «livsopphold» innebærer derfor noe mer enn dekning av grunnleggende behov som mat og tak over hodet. Utgiftsdekningen skal gjøre det mulig å opprettholde en levestandard på et rimelig og nøkternt nivå, tilpasset den generelle velferdsutviklingen og lokalsamfunnet tjenestemottakeren er en del av. Livsoppholdsbegrepet er derfor et dynamisk begrep.

Hva som er et forsvarlig livsopphold vil variere ut fra personlige forhold, som familiesituasjon, husstandens størrelse, bosted, bosituasjon, alder og helse. Hvis tjenestemottaker har barn, skal det tas særlige hensyn til deres behov. Barn og unge skal sikres en trygg oppvekst og kunne delta i alminnelige skole- og fritidsaktiviteter, uavhengig av om foreldrene har en vanskelig økonomi. Dette innebærer at utgifter til barn og unge kan være del av livsoppholdet, selv om tilsvarende utgifter for voksne ikke er det.

Hensynene som ligger til grunn for vurderingen av hva som er et forsvarlig livsopphold for den enkelte skal begrunnes konkret og individuelt. Hvis dette ikke er gjort, eller vurderingen ikke er innenfor lovens formål og rammer, vil resultatet kunne bli at forsvarlighetskravet ikke er oppfylt.

4.18.1.2 Stønad til livsopphold er en subsidiær ytelse

For at det skal foreligge rett til økonomisk stønad må den enkelte ha utnyttet fullt ut alle reelle muligheter til å forsørge seg selv ved arbeid, egne midler eller ved å gjøre gjeldende trygderettigheter eller andre økonomiske rettigheter. Enhver har ansvar for å ta nødvendige skritt for å bli selvforsørget gjennom arbeid eller på annen måte. En persons hjelpebehov skal likevel vurderes ut fra den nåværende situasjonen, og vedkommende kan ha krav på stønad inntil andre økonomiske muligheter kan gjøres gjeldende.

Økonomisk rådgivning vil ofte være hensiktsmessig for å avklare den enkeltes muligheter til å øke inntektene, utnytte økonomiske reserver, foreta omdisponeringer av egne midler og redusere utgiftene.

4.18.1.3 Stønad til livsopphold er en skjønnsmessig ytelse

Økonomisk stønad er en skjønnsmessig ytelse. NAV-kontoret har både rett og plikt til å utøve skjønn ved utmåling av stønad. Dette innebærer at det skal foretas en konkret og individuell vurdering av hvilke utgifter som er nødvendige for å sikre tjenestemottaker et forsvarlig livsopphold. Stønaden skal utmåles med bakgrunn i den enkeltes faktiske behov, og NAV-kontoret skal utrede hjelpebehovet i samarbeid med vedkommende.

Det skal foretas en skjønnsmessig vurdering i hver enkelt sak, det vil si for hver enkelt tjenestemottaker og eventuelt for hver gang tjenestemottaker søker. Bruk av skjønn kan føre til ulikheter i stønadsnivået. Så lenge forskjeller er saklig begrunnet i ulike individuelle behov, er det i samsvar med loven.

En rettferdig likebehandling av en skjønnsmessig og behovsbasert ytelse sikres ved at grunnlaget for vurderingene er det samme. Det vil si at det skal tas hensyn til de samme inntektene, de samme utgiftene og de samme personlige forholdene for tjenestemottakere som er i tilsvarende livssituasjoner.

4.18.1.4 Stønaden bør ta sikte på å gjøre tjenestemottaker selvhjulpen

Økonomisk stønad er i utgangspunktet en midlertidig inntektssikring. Stønaden bør derfor ta sikte på å gjøre mottakeren selvhjulpen. Hva som ligger i begrepet «selvhjulpen» og hvordan det kan oppnås, avhenger av den enkeltes muligheter, ressurser og begrensninger. NAV-kontoret må foreta en helhetlig vurdering av den enkeltes økonomiske og personlige forhold for å kunne utforme et tjenestetilbud som i størst mulig grad fremmer hjelp til selvhjelp og selvforsørgelse.

Økonomiske vanskeligheter vil ofte være en del av et større problemkompleks. Det kan derfor være aktuelt å sette inn andre tjenester etter loven i stedet for eller i tillegg til økonomisk stønad for å støtte opp under den enkeltes mulighet til å bli selvhjulpen, som råd og veiledning og individuell plan.

Tjenestemottaker skal sikres et forsvarlig livsopphold, samtidig som stønadsnivået motiverer til å skaffe inntektsgivende arbeid, delta i kvalifiseringsprogram, arbeidsmarkedstiltak eller andre aktiviteter som kan fremme overgang til arbeid.

For enkelte tjenestemottakere kan behovsprøvingen tilsi at dekning av utgifter utover de som ligger i kjerneområdet for livsoppholdsbegrepet vil gjøre vedkommende raskere i stand til å bli selvhjulpen. Dette kan for eksempel være tilfellet i ulike etablerings- og overgangsfaser, som fra deltakelse i kvalifiseringsprogram til arbeidsliv eller fra institusjon til livet utenfor.

Økonomisk stønad skal som hovedregel utbetales som bidrag slik at tjenestemottaker selv kan styre og disponere over egen økonomi.

4.18.1.5 Stønadsnivået

Det er ikke nærmere presisert i loven hvilke utgifter som skal dekkes av stønaden til livsopphold. Loven gir veiledning om stønadsnivået i formålsbestemmelsen og i kravet om at alle skal sikres et forsvarlig livsopphold. Stønadsnivået skal fastsettes med bakgrunn i den konkrete og individuelle behovsprøvingen som er foretatt, sett i sammenheng med at stønaden bør bidra til at den enkelte blir uavhengig av økonomisk stønad. Et stønadsnivå som ikke sikrer mottakeren et forsvarlig livsopphold og som ikke bidrar til å fremme lovens formål i den enkeltes situasjon, vil være i strid med loven.

Statlige retningslinjer og kommunalt fastsatte normer for økonomisk stønad bidrar til å redusere forskjeller i stønadsnivået mellom kommuner og innad i den enkelte kommune. Slike retningslinjer og normer er imidlertid kun veiledende for utmålingen, og kan ikke erstatte den individuelle vurderingen. En søknad kan ikke avslås ved å vise til at tjenestemottaker har inntekter over statens eller kommunens satser for tilsvarende husholdningstype. Det er heller ikke adgang til å fastsette stønadsbeløpet i henhold til satser alene uten å ha foretatt individuelle vurderinger. På den annen side gir ikke satser den enkelte rett til et tilsvarende stønadsbeløp.

Hvis tjenestemottaker ikke har noen inntekter, skal vedkommende få dekket sine utgifter til et forsvarlig livsopphold av stønaden som utbetales. Hvis tjenestemottakeren har noen inntekter, men ikke tilstrekkelige, utbetales differansen som supplerende stønad.

Hvis ytelsen er til livsopphold i en svært begrenset tidsperiode, kan det være grunnlag for å dekke kun løpende utgifter i perioden. Ved mer langvarig behov for økonomisk stønad, skal det også tas hensyn til terminvise eller årlige utgifter. Det må i tillegg tas hensyn til at behovet for hjelp til vedlikehold og fornyelse av klær, innbo med videre vil øke i takt med varigheten av hjelpebehovet.

4.18.1.6 Hjelp i en nødssituasjon

[Endret 9/22]

Hvis tjenestemottaker befinner seg i en nødssituasjon, kan stønaden begrenses til utgifter til det helt nødvendigste. Dette innebærer at det gis stønad til mat, nødvendige artikler til personlig bruk, nødvendige reiseutgifter og til regninger som må betales for å hindre avstengning av nødvendige tjenester som strøm eller lignende.

Med nødssituasjon menes tilfeller der tjenestemottaker ikke har det helt nødvendigste og står kortvarig uten mulighet til å skaffe seg det. Hvorfor situasjonen har oppstått, er uten betydning. Barnetrygden skal ikke tas med i vurdering av søknad om hjelp i en nødssituasjon. Hjelp i en nødssituasjon skal dekke de nødvendigste utgifter i en kort periode, for eksempel i påvente av forestående utbetaling etter denne bestemmelsen eller andre lover eller ordninger. Stønad kun til det helt nødvendigste vil ikke være forsvarlig i lengre tid enn noen få dager.

En person i en nødssituasjon kan ikke avvises, og en søknad kan ikke avslås med den begrunnelse at vedkommende kan henvende seg til familie, venner, veldedighetstilbud eller lignende.

4.18.1.7 Vedtak og klage

[Endret 6/13]

Avgjørelser om økonomisk stønad er enkeltvedtak. NAV-kontoret må følge de krav til saksbehandling som følger av denne loven, forvaltningsloven og uskrevne normer om god forvaltningsskikk.

Saksbehandlingstiden og vurderingen av hvilke opplysninger som er nødvendige for saken, må tilpasses den enkeltes situasjon og hva det søkes om stønad til. For eksempel må søknaden vurderes raskt i en nødssituasjon, ofte samme dag som den er mottatt, og hvilke opplysninger som er nødvendige må begrenses til den konkrete situasjonen. Tilsvarende kan gjelde søknad om depositum i forbindelse med inngåelse av leiekontrakt. Utskrift fra konto som viser alle bevegelser på kontoen i et bestemt tidsrom, er ikke nødvendig for å vurdere et behov for økonomisk stønad, men kan unntaksvis være det i en nødssituasjon.

Enkeltvedtak kan påklages til statsforvalteren.

4.18.2.1 Vurdering av tjenestemottakers personlige forhold

Hva som er et forsvarlig livsopphold for den enkelte vil variere ut fra personlige forhold, som familiesituasjon, husstandens størrelse, bosted, bosituasjon, alder, livssituasjon og helse. Stønaden skal utmåles med bakgrunn i den enkeltes faktiske behov, og NAV-kontoret skal utrede hjelpebehovet i samarbeid med vedkommende. Stønadsnivået skal bidra til å realisere formålene med loven for den enkelte, herunder i størst mulig grad fremme hjelp til selvhjelp og selvforsørgelse.

Utgiftsdekningen skal gjøre det mulig å opprettholde en levestandard på et rimelig og nøkternt nivå, tilpasset den generelle velferdsutviklingen og lokalsamfunnet tjenestemottakeren er en del av, og sett i sammenheng med hva som er vanlig for personer i samme livssituasjon som vedkommende.

4.18.2.2 Nærmere om familiesituasjon og husstandens størrelse

Hva som er nødvendig for å opprettholde et forsvarlig livsopphold, vil variere med familiesituasjon og husstandens størrelse. Det skal i beregningen av økonomisk stønad tas hensyn til de nødvendige behovene til alle som omfattes av stønaden.

4.18.2.3 Enslige

Alle som bor alene og har ansvar for å forsørge seg selv regnes som enslige. Ved vurdering av behov for tjenestemottakere i denne gruppen, må det tas hensyn til at vedkommende er alene om alle utgifter til boligen, som husleie, strøm og kommunale avgifter, og til husholdet, som innbo, husholdningsartikler og medier og kommunikasjon. Tilsvarende gjelder i utgangspunktet også hvis tjenestemottaker leier selvstendig utleiedel, som hybel, av foreldre eller andre slektninger. Det skal imidlertid bare tas hensyn til reelle utgifter, så hvis et slikt leieforhold innebærer reduserte utgifter, kan det vektlegges i stønadsberegningen.

Som enslige regnes også personer hvor ektefellen er under straffegjennomføring eller personer som har flyttet fra ektefelle på grunn av vold eller etter tvangsekteskap.

4.18.2.4 Samboere og personer i bofellesskap

Tjenestemottakere som har ansvar for å forsørge seg selv, men som bor sammen med andre, for eksempel hjemme hos foreldre, som samboere eller i bofellesskap, er rettslig å regne som enslige. I vurderingen av stønadsbehovet skal det tas hensyn til tjenestemottakers reelle utgifter til eget livsopphold, som vedkommendes faktiske del av boutgiftene og eventuelt andre utgifter husholdningen deler, som til innbo, husholdningsartikler og medier og kommunikasjon. Samboere har ikke gjensidig underholdsplikt overfor hverandre, og foreldre har i utgangspunktet ikke forsørgelsesplikt overfor unge over 18 år.

4.18.2.5 Ektefeller

Ektefeller har etter ekteskapsloven gjensidig underholdsplikt, og ved søknad om økonomisk stønad må begges økonomi vurderes samlet. Se nærmere under krav på underhold under vurdering av tjenestemottakers inntekter. I vurderingen av stønadsbehovet skal det tas hensyn til utgifter til felles underhold og til den enkeltes individuelle behov.

4.18.2.6 Barnefamilier

Hvis tjenestemottaker har barn, skal det tas særlige hensyn til deres behov i alle vurderinger som foretas. Barn og unge skal sikres en trygg oppvekst og kunne delta i alminnelige skole- og fritidsaktiviteter, uavhengig av om foreldrene har en vanskelig økonomi. Dette innebærer at utgifter til barn og unge kan være del av livsoppholdet, selv om tilsvarende utgifter for voksne ikke er det.

Barnefamilier er ikke en ensartet gruppe, og omfatter husholdninger der den ene eller begge foreldrene, enten de er gift eller samboere, lever sammen med egne barn. I utgangspunktet vurderes barnefamilier som en samlet økonomisk enhet. I samboerforhold med felles barn må det tas hensyn til at begge foreldrene har plikt til å forsørge barna, og at denne plikten gjelder etter den enkeltes evne, og altså ikke nødvendigvis med en halvdel på hver. Dette innebærer at det normalt ikke kan kreves økonomisk stønad til underhold av felles barn hvis en av samboerne har tilstrekkelige inntekter til å forsørge barna alene. I familier med særkullsbarn kan situasjonen være slik at deler av familien må vurderes for seg.

Hvis tjenestemottaker ikke bor sammen med egne barn, skal utgifter til samvær inngå i livsoppholdet. Det er som hovedregel viktig for barn og unge å ha kontakt med begge foreldrene. Stønad til samvær må vurderes ut fra samværets omfang. Det må også tas hensyn til eventuelle reiseutgifter. Hvis samværet omfatter overnatting, skal utgifter til tilrettelegging for dette, som seng, sengetøy, håndklær med videre, også inngå i livsoppholdet.

4.18.2.7 Nærmere om bosituasjon og bosted

Forhold ved tjenestemottakers bosituasjon kan ha betydning for stønadsbehovet. For eksempel vil en person i midlertidig botilbud ha andre behov enn en person i varig bolig. Vedkommende vil antakelig ha mindre behov for husholdningsartikler, innbo og lignende, men kan til gjengjeld ha større behov til dekning av for eksempel mat og hygiene. Andre forhold ved bosituasjonen som kan ha betydning for stønadsbehovet er for eksempel hvilke utgifter som er dekket av husleien, som oppkobling til TV og internett, og hvilke fasiliteter som er tilgjengelige for boligen, som vaskerom og lagringsplass.

Utgiftsdekningen skal gjøre det mulig å opprettholde en levestandard på et rimelig og nøkternt nivå, tilpasset den generelle velferdsutviklingen og lokalsamfunnet tjenestemottakeren er en del av. Geografisk bosted kan derfor ha betydning for stønadsberegningen.

4.18.2.8 Nærmere om helse, alder og ulike livssituasjoner

I beregningen av økonomisk stønad skal det tas hensyn til utgifter som er vanlige for personer i tilsvarende alder og livssituasjoner. Hvis tjenestemottaker er ung og i starten av voksenlivet vil behovene være andre enn for mottakere som er godt voksne. For unge voksne vil det være vanlig å skaffe seg innbo og andre eiendeler etter hvert som økonomien gir rom for det, og det kan tas hensyn til dette i stønadsberegningen for tjenestemottakere i denne aldersgruppen. For eldre tjenestemottakere uten mulighet til fremtidig inntektsøkning, vil det være rimelig å ta hensyn til at den økonomiske situasjonen er varig og at levestandarden for aldersgruppen er høyere enn for unge voksne.

Tjenestemottakers helsesituasjon kan ha betydning for stønadsbehovet. Personer med fysiske eller psykiske plager kan ha behov for dekning av utgifter som følger av plagene og som personer uten slike plager ikke har. Forutsetningen er at slike utgifter ikke dekkes av folketrygdloven. Dette kan for eksempel gjelde særlige utgifter til diett, klær, tilpasset innbo eller fritidsaktiviteter. Se nærmere under helse under vurdering av tjenestemottakers utgifter. Forhold knyttet til helse kan også få betydning for stønadsbehov i tilknytning til bolig, for eksempel fordi personen ikke kan bo i en bolig med trapper eller i en leilighet med støy.

4.18.2.9 Særlige livssituasjoner

4.18.2.10 Studenter og elever

[Endret 6/13]

Økonomisk stønad skal i utgangspunktet ikke bidra til å finansiere høyere utdanning. Det forutsettes at studenter sikres inntektsgrunnlag gjennom lån og stipend fra Statens lånekasse for utdanning, eventuelt gjennom egne ordninger for utenlandske studenter.

En student kan ha krav på økonomisk stønad i påvente av utbetaling fra Statens lånekasse eller i nødssituasjoner. Hvis studenten ikke har rettigheter i Statens lånekasse, kan det kreves at studiene avsluttes og vedkommende forsørger seg selv gjennom arbeid eller på annen måte. Unntaksvis vil det likevel være rimelig å innvilge økonomisk stønad, for eksempel hvis vedkommende kun har kort tid igjen til avsluttende eksamen.

Personer over 18 år har rett til å bli vurdert selvstendig i forhold økonomisk stønad, også hvis de bor sammen med foreldrene. Det følger av barneloven at foreldre som har økonomi til det, kan pålegges å forsørge barn over 18 år som følger ordinær skolegang. Dette vil som regel ikke være aktuelt i familier hvor foreldre mottar økonomisk stønad. Det kan være hensiktsmessig å vurdere en elev i ordinær videregående opplæring som del av familien til skolegangen er avsluttet. Elever i videregående opplæring kan ha krav på lån og stipend fra Statens lånekasse. Det kan være urimelig å kreve at en vanskeligstilt ungdom under ordinær skolegang skal ta opp lån for å kunne fullføre opplæringen, og starte voksenlivet med gjeld. Det er ikke alminnelig å ta opp lån for ungdom i tilsvarende livssituasjon.

4.18.2.11 Personer i bolig med heldøgns omsorgstjenester eller institusjon, herunder fengsel

Institusjonen eller boligen med heldøgns omsorgstjenester har et ansvar for å sørge for at den som oppholder seg der får sine behov ivaretatt under oppholdet. Hvor omfattende ansvaret for kost, losji med videre er, følger av lover og reglement for den enkelte institusjon eller bolig. Behov som ligger utenfor dette ansvaret, må den enkelte dekke selv. I forskrift om vederlag i institusjon mv. er det gitt bestemmelser om hvor mye den enkelte skal beholde av egne midler.

Hvis personen ikke har egne midler, eller ikke har tilstrekkelig, kan vedkommende søke om økonomisk stønad og få søknaden vurdert på vanlig måte. Dette kan for eksempel gjelde dekning av individuelle behov knyttet til helse, fritidsaktiviteter, kulturelle forhold og familiesituasjon. Personen kan også ha behov for andre tjenester som følge av oppholdet, som bistand til å kunne beholde boligen sin eller sikre oppbevaring av innbo og personlige eiendeler under oppholdet. Det vil i tillegg ofte være særlige utgifter forbundet med utflytting fra institusjonen eller boligen, for eksempel til etablering, klær og husholdnings- og hygieneartikler. NAV-kontoret skal bidra til å sikre en god overgang fra institusjonen eller boligen til livet utenfor for den enkelte som trenger det.

Tilsvarende gjelder for personer som er under straffegjennomføring og som kriminalomsorgen har ansvaret for. Personer som har rømt fra soning eller varetekt har ikke krav på økonomisk stønad.

4.18.2.11a Personer som er bosatt i en kommune som mottar integreringstilskudd

[Tilføyd 2/18]

Kommunen som mottar integreringstilskuddet har ansvar for å bosette og lage gode opplegg for opplæring og kvalifisering for den enkelte, slik at mulighetene for selvforsørgelse øker. Hvis personen ikke har arbeid, egne midler eller kan gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har vedkommende krav på økonomisk stønad. Det må foretas konkrete og individuelle vurderinger av hjelpebehov, stønadsbeløp og stønadsform. Personer som er i en etableringsfase kan for eksempel ha behov for stønad til etablering, innbo og utstyr.

4.18.2.12 Vurdering av tjenestemottakers inntekter

Den enkelte har i utgangspunktet ansvar for å sørge for eget livsopphold ved å utnytte alle reelle inntektsalternativer. Økonomiske muligheter og inntekter kan deles inn i tre hovedkategorier; inntektsgivende arbeid, egne midler og andre økonomiske rettigheter.

I og med at økonomisk stønad er en subsidiær ytelse, er utgangspunktet at det i vurderingen av om det skal ytes stønad og i beregningen av stønadsnivået kan tas hensyn til alle former for inntekter, forsørgelse, ytelser, støtte og egne midler som tjenestemottaker har eller har tilgang til. For å kunne avgjøre hvilke reelle inntektsalternativer den enkelte har, er det viktig at NAV-kontoret foretar en grundig kartlegging av tjenestemottakers helhetlige situasjon, og innhenter de opplysninger som er nødvendige i saken.

Hvis tjenestemottaker ikke benytter de økonomiske mulighetene vedkommende rår over eller kan gjøre tilgjengelige, kan konsekvensen bli at NAV-kontoret vurderer det slik at det ikke foreligger hjelpebehov som gir rett til økonomisk stønad. En persons hjelpebehov skal likevel vurderes ut fra den nåværende situasjonen, og vedkommende kan ha krav på stønad inntil andre økonomiske muligheter kan benyttes. Dette kan for eksempel være i påvente av lønnsutbetaling, realisering av egne midler eller avgjørelse om rettigheter etter andre ordninger.

4.18.2.13 Inntektsgivende arbeid

Plikten til å sørge for seg selv gjennom inntektsgivende arbeid er spesielt nevnt i bestemmelsen, og all arbeidsinntekt skal tas med i beregningen av stønad.

Kravet om å skaffe arbeid må vurderes konkret ut fra tjenestemottakers helhetlige situasjon. Utgangspunktet er at den som søker arbeid ikke kan velge å bare ta spesielle typer arbeid, men må ta det arbeidet som finnes og som vedkommende er kvalifisert for. Dette gjelder også arbeid tjenestemottaker er, eller mener seg, overkvalifisert for. Det kan imidlertid foreligge forhold, for eksempel knyttet til barn eller egen helse, som gjør det urimelig å kreve at vedkommende tar arbeid som for eksempel innebærer lang reisevei, eventuelt flytting, eller kvelds- og/eller helgejobbing. Kravet om å skaffe arbeid gjelder selv om tjenestemottaker ikke vil få tilstrekkelig arbeidsinntekt til å forsørge seg selv, og eventuell familie, fullt ut.

Tjenestemottaker som ønsker eller trenger arbeidsrettet bistand fra NAV-kontoret har rett til en behovsvurdering, eventuelt en arbeidsevnevurdering, etter NAV-loven § 14a. Tjenestemottakers behov skal sammenfattes i et oppfølgingsvedtak, og den som har fått fastslått et bistandsbehov, har rett til å delta i utarbeidelsen av en konkret aktivitetsplan for hvordan vedkommende skal komme i arbeid.

4.18.2.14 Nærmere om hvilke arbeidsrettede krav som kan stilles til

4.18.2.15 arbeidsføre.

Arbeidsføre uten arbeid plikter å aktivt forsøke å skaffe seg arbeid, enten på egen hånd eller gjennom arbeidsrettet bistand fra NAV-kontoret.

Arbeidsføre som har arbeid, men som ikke har tilstrekkelig inntekt til å sørge for sitt livsopphold, plikter så langt det er mulig å forsøke å skaffe et arbeid som gir økt inntekt, eller å øke sin arbeidsdeltakelse hvis arbeidet ikke utgjør fulltidsstilling.

4.18.2.16 selvstendig næringsdrivende og oppdragstakere.

Selvstendig næringsdrivende, oppdragstakere og andre som får inntekter på annen måte enn gjennom ordinært ansettelsesforhold, plikter å skaffe seg ordinært arbeid dersom virksomheten de driver ikke gir tilstrekkelig inntekt. Hvorvidt personen skal pålegges å søke ordinært arbeid må vurderes konkret, blant annet i forhold til om det kan forventes at virksomheten vil gi bedre lønnsomhet innen rimelig tid.

4.18.2.17 personer med nedsatt arbeidsevne.

Personer med nedsatt arbeidsevne plikter så langt det er mulig å søke å bedre sin arbeidsevne, for eksempel ved å delta i arbeidsrettede tiltak og tjenester i NAV-kontoret, eller ved å søke arbeid tilpasset restarbeidsevnen, for eksempel ved å jobbe deltid i tillegg til å ha en gradert uføretrygd.

4.18.2.18 personer med varig nedsatt arbeidsevne.

Det skal ikke stilles krav om å skaffe arbeid overfor personer med varig nedsatt arbeidsevne. Dette gjelder selv om det kan innebære at enkelte vil motta økonomisk stønad over lang tid fordi de ikke har rettigheter etter folketrygdloven.

4.18.2.19 Egne midler

Tjenestemottaker må som utgangspunkt bruke egne midler som vedkommende rår over, eller kan gjøre tilgjengelige, til eget livsopphold. Med egne midler menes alle former for bankinnskudd, formue og kapitalinntekter, utestående midler, realiserbare formuesgoder, leieinntekter, arv, pengegaver og gevinster, erstatninger, legater og lignende. Hvorvidt slike midler skal tas med i stønadsberegningen, må vurderes konkret ut fra blant annet hva slags type midler det er snakk om, beløpets størrelse, konsekvenser av at midlene brukes og tjenestemottakers helhetlige situasjon, herunder om hjelpebehovet er å anse som kortvarig eller langvarig. Tjenestemottaker kan ikke henvises til å benytte kreditt eller ta opp lån for å sørge for sitt livsopphold.

4.18.2.20 Nærmere om hovedtyper av egne midler:

4.18.2.21 Bankinnskudd, formue og kapitalinntekter

NAV-kontoret kan legge til grunn at innestående midler i bank eller lignende finansinstitusjoner brukes til livsopphold. I samsvar med lovens formål om hjelp til selvhjelp og tjenestemottakers disponeringsrett over egne midler, gjelder ikke dette mindre beløp som vedkommende har satt av til betaling av kommende utgifter, enten disse er årlige eller terminvise, som innboforsikring, TV-lisens eller medlemsavgift for fritidsaktivitet, eller til noe bestemt, som hårklipp, sommerklær eller bursdagsfeiring.

Det kan gjøres unntak for midler som allerede er bundet i samsvar med regler om skattefradrag, hvis det vil være urimelig i forhold til tjenestemottakers økonomiske situasjon, på kort eller lang sikt, å kreve at kontrakten brytes. Når det gjelder boligsparing for ungdom, bør også hensynet til tjenestemottakers fremtidige bosituasjon og mulighet for etablering på boligmarkedet vektlegges.

Det kan tilsvarende være urimelig å kreve at en allerede inngått spareavtale knyttet til livsforsikring og lignende realiseres.

4.18.2.22 Formuesgoder og leieinntekter

Formuesgoder i form av gjenstander som tjenestemottaker ikke trenger for sitt livsopphold og som kan selges for beløp av noe størrelse, kan kreves realisert og brukt til livsopphold. Dette kan for eksempel gjelde bil, hytte, båt, campingvogn og andre gjenstander av omsetningsverdi. I vurderingen av om det er rimelig å kreve realisering, må det tas hensyn til tjenestemottakers behov, bruksverdien i forhold til salgsverdien, fall i markedsverdi og stønadsbehovets varighet. Utleie kan i enkelte tilfeller være et alternativ til salg. Det kan tilsvarende være rimelig å kreve at andre formuesgoder, som aksjer og obligasjoner, selges.

Inntekter fra utleie av hybel, hytte og lignende, samt inntekter fra salg av formuesgoder etter fradrag av eventuell gjeldsheftelse, kan medregnes fullt ut på inntektssiden i beregningen av stønad.

Personlige eiendeler, som klær og innbo av vanlig standard til personlig bruk, kan ikke kreves solgt.

4.18.2.23 Erstatningsutbetalinger

I utgangspunktet kan et erstatningsbeløp medregnes fullt ut som tjenestemottakers midler som kan benyttes til livsopphold. En erstatning for tapt inntekt vurderes likt som inntekten den erstatter. Når det gjelder andre typer erstatninger, som erstatning for ikke-økonomisk tap og rettferdsvederlag, må det tas hensyn til grunnlaget for erstatningen, om den er bundet opp til særskilt bruk og størrelsen på erstatningsbeløpet.

4.18.2.24 Tilbakebetalt skatt

Tilbakebetalt skatt kan tas i betraktning som inntekt ved vurdering av behovet for økonomisk stønad på utbetalingstidspunktet og fremover.

4.18.2.25 Andre økonomiske rettigheter

Økonomisk stønad utgjør samfunnets siste økonomiske sikkerhetsnett, og alle andre økonomiske rettigheter må benyttes før det foreligger rett til stønad. Med andre økonomiske rettigheter menes de inntektsmuligheter vedkommende har rett til eller anledning til å søke om, og som det er alminnelig å benytte seg av i tilsvarende livssituasjon. Dette kan være ytelser etter folketrygdloven eller private pensjonsordninger, underhold etter familielovgivningen og ulike statlige og kommunale støtteordninger, som bostøtte og introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere.

4.18.2.26 Nærmere om hovedtyper av økonomiske rettigheter:

4.18.2.27 Trygdeytelser og pensjoner

[Endret 9/22]

En rekke ytelser etter folketrygdloven erstatter inntekt ved arbeid eller næring når visse betingelser er oppfylt, og andre er ment å dekke utgifter til livsopphold i bestemte situasjoner. Dette gjelder blant annet sykepenger, arbeidsavklaringspenger, uførepensjon, alderspensjon, etterlattepensjon, barnepensjon, foreldrepenger, dagpenger under arbeidsløshet og overgangsstønad. Personer som mottar, eller har krav på, slike løpende ytelser til livsopphold har i utgangspunktet ikke krav på økonomisk stønad. Hvis ytelsen ikke er tilstrekkelig til å dekke personens livsopphold, kan vedkommende ha krav på differansen som økonomisk stønad. Tilsvarende gjelder for ytelse etter lov om supplerende stønad og private trygdeytelser og pensjoner.

Ytelser som er ment å dekke særlige kostnader, for eksempel til dekning av utgifter knyttet til sykdom eller funksjonshemming eller materiell i forbindelse med utdanning, skal kun tas med som inntekt i stønadsberegningen i den utstrekning den økonomiske stønaden er ment å dekke samme formål.

Engangsstønad ved fødsel som gis til mødre som ikke har opptjent rett til foreldrepenger er ment å dekke noe livsopphold, utgifter til barnet, som klær, barnevogn, bleier og annet utstyr, og nødvendige ting til hjemmet som følge av barnet. Hvor stor andel av beløpet som skal gå til hva, er ikke presisert. Hvis engangsstønaden medregnes fullt ut som inntekt i beregningen av økonomisk stønad, må det samtidig tas hensyn til alle utgiftene den er ment å dekke på utgiftssiden.

Kontantstøtte gis til foreldre med barn mellom ett og to år som ikke har fulltidsplass i barnehage med statsstøtte. Den er ikke øremerket kostnader knyttet til barnepass. Hvis kontantstøtte medregnes fullt ut som inntekt i beregningen av økonomisk stønad, må det tilsvarende tas hensyn til utgifter knyttet til barnet og eventuell barnepass på utgiftssiden.

Barnetrygden skal ikke tas med i vurdering av søknad om, og utmåling av, økonomisk stønad til barnefamilier.

4.18.2.28 Krav på underhold

4.18.2.29 etter ekteskapsloven

Ektefeller har etter ekteskapsloven gjensidig underholdsplikt, og ektefellens inntekt skal medregnes ved vurderingen av en gift tjenestemottakers behov for økonomisk stønad. Det samme gjelder fastsatt bidrag fra tidligere ektefelle.

I enkelte tilfeller kan det være slik at en ektefelle faktisk ikke blir forsørget av den andre selv om ektefellen har tilstrekkelige inntekter. Det må da vurderes om personens selvstendige økonomiske situasjon skal legges til grunn i en periode. Dette er særlig aktuelt der vedkommende oppholder seg på krisesenter, lever i skjul for voldelig ektefelle eller prøver å komme seg bort fra tvangsekteskap.

En person som ikke blir forsørget fordi ektefellene er separert, legalt eller faktisk, kan ha rett til økonomisk stønad, og kan i tilfellet sammenlignes med enslige eller enslige forsørgere hvis vedkommende har barn. Faktisk separasjon omfatter tilfeller der ektefellen er under straffegjennomføring i fengsel.

4.18.2.30 etter barneloven

[Endret 1/16, 11/19]

Etter barneloven har foreldre plikt til å forsørge mindreårige barn, selv om de ikke bor sammen med barnet. Hvis foreldrenes økonomi tilsier det, kan de også pålegges å forsørge barn over 18 år som følger ordinær skolegang. Dette vil som regel ikke være aktuelt i familier hvor foreldre mottar økonomisk stønad. Personer over 18 år har rett til å bli vurdert selvstendig i forhold økonomisk stønad, også hvis de bor sammen med foreldrene.

Bidrag fra forsørger som ikke bor sammen med barnet medregnes fullt ut som inntekt for mottakeren. Det kan ikke uten videre legges til grunn at bidraget dekker alle utgifter til underhold av barnet. Dette må vurderes konkret ut fra bidragets størrelse og familiens totale økonomiske situasjon.

Foreldrenes forsørgelsesplikt gjelder i den utstrekning barnet ikke har egne midler, for eksempel arv, formue eller egne inntekter. Hvis foreldrene ikke har forsørgelsesplikt, trenger ikke utgifter til barnet å medregnes i livsoppholdet. Barnets inntekter må være av et visst omfang for at det skal være tilstrekkelig til egen forsørgelse.

Barn har ikke plikt til å forsørge sine foreldre eller søsken. Etter loven skal barns inntekt fra arbeid i fritid og ferier ved siden av skole ikke tas med i vurdering av barnets eller familiens hjelpebehov eller ved utmåling av stønadsbeløp. Begrunnelsen for dette er at inntekt fra arbeid i fritid og skoleferier normalt kun vil gi barnet ekstra lommepenger, og motivere til arbeidserfaring, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Det skal ikke legges til grunn at barnet skal dekke egne utgifter av pengegaver til bursdag, konfirmasjon eller lignende.

4.18.2.31 i henhold til utlendingsforvaltningens vedtak

[Omarbeidet 3/22]

En person som er innvilget opphold i Norge på grunnlag av familieforhold og under forutsetning av underhold, har rett på en selvstendig vurdering av søknad om økonomisk stønad.

Familiegjenforente personer som er ektefelle til eller barn av referansepersonen, vil ha en juridisk rett til å bli forsørget, på lik linje med ektefeller og barn som ikke har innvandret til Norge. Dersom verken den familiegjenforente eller referansepersonen har midler, foreligger det ikke et faktisk underhold. NAV-kontoret må i disse tilfellene gjøre en konkret vurdering av behovet for livsopphold

4.18.2.32 Bostøtte

Personer over 18 år med høye boutgifter og lave inntekter kan ha krav på statlig bostøtte. Det finnes også ulike kommunale bostøtte- og boligtilskuddordninger. Det kan kreves at tjenestemottakere som kan ha krav på bostøtte søker om det, og støtten medregnes fullt ut som inntekt i beregningen av økonomisk stønad.

4.18.2.33 Vurdering av tjenestemottakers utgifter

Økonomisk stønad skal sikre tjenestemottakeren et forsvarlig livsopphold. «Livsopphold» er ikke et entydig begrep, og det er ikke nærmere presisert i loven hvilke utgifter som er omfattet. Økonomisk stønad er en skjønnsmessig ytelse. Dette innebærer at det skal foretas en konkret og individuell vurdering av hvilke utgifter som er nødvendige for å sikre tjenestemottakeren et forsvarlig livsopphold. Hvis ytelsen er til livsopphold i en svært begrenset tidsperiode, kan det være grunnlag for å dekke kun løpende utgifter i perioden, mens det ved mer langvarig behov for økonomisk stønad skal tas hensyn til for eksempel årlige og terminvise utgifter.

Noen utgifter er nødvendige for å sikre en person et forsvarlig livsopphold i samsvar med formålsbestemmelsen. Dette er utgifter som ligger i kjerneområdet av livsoppholdsbegrepet, og som NAV-kontoret alltid har plikt til å ta med i vurderingen av stønadsbehov og ved utmålingen av stønad. Andre utgifter kan være del av livsoppholdet, avhengig av den konkrete situasjon.

NAV-kontoret skal utrede hjelpebehovet i samarbeid med tjenestemottaker. Den enkeltes behov må alltid vurderes konkret i forhold til de utgifter vedkommende opplyser å ha.

Hvilke utgifter som er nødvendige for å sikre den enkelte et forsvarlig livsopphold vil variere ut fra de personlige forholdene. I vurderingen av hva som er nødvendige utgifter skal det tas hensyn til alle som omfattes av stønaden. Hvis tjenestemottaker har barn, skal det tas særlige hensyn til deres behov. Barn og unge skal sikres en trygg oppvekst og kunne delta i alminnelige aktiviteter, uavhengig av om foreldrene har en vanskelig økonomi. Dette innebærer at utgifter til barn og unge kan være del av livsoppholdet, selv om tilsvarende utgifter for voksne ikke er det.

4.18.2.34 Utgifter som er eller kan være nødvendige for å sikre et forsvarlig livsopphold

Kjerneområdet i livsoppholdsbegrepet omfatter de helt grunnleggende behov, som mat, klær, bolig og oppvarming, og tar også hensyn til andre sider av dagliglivet, som fritid og sosiale behov. NAV-kontoret har alltid plikt til å vurdere den enkeltes behov for slike nødvendige utgifter.

Andre utgifter kan være del av livsoppholdet, avhengig av den konkrete situasjon. Dette kan dreie seg om flere utgifter enn de som står nevnt i det følgende. Det kan være åpenbart urimelig å ikke dekke utgifter utover kjerneområdet i livsoppholdet hvis utgiftene er nødvendige for å sikre et forsvarlig livsopphold for den enkelte.

Økonomisk stønad utmåles og utbetales som regel som én kontantytelse og det er i utgangspunktet opp til den enkelte å disponere midlene.

4.18.2.35 Mat og drikke

Utgifter til mat og drikke er i kjerneområdet for livsoppholdet. Behovet vil variere blant annet ut fra husholdningens størrelse, sammensetning og eventuelle barns alder. Nivået av utgifter til mat baseres på et nøkternt og ernæringsmessig sunt og fornuftig kosthold. Dette er viktig for alle, men særlig for barn og unge i vekst og utvikling.

Personer som av medisinske grunner er avhengig av spesielle dietter, kan ha krav på trygdeytelser til dekning av ekstrakostnadene dette innebærer. I enkelte tilfeller kan vedkommende likevel ha behov for ekstra ytelser til mat.

4.18.2.36 Klær og sko

Klær og sko av alminnelig god kvalitet til hverdagsbruk, fritid og høytid skal inngå i livsoppholdet. Den enkeltes behov vil variere avhengig av alder, arbeidsforhold med videre. Det skal tas hensyn til at ulike årstider krever ulike klær, og at kalde vintre krever varmt tøy. Det skal tas hensyn til barn og unges behov i ulike aldersgrupper, som parkdress, regntøy og støvler til mindre barn og større forbruk av klær for ungdom i vekstperioder. Det skal ikke uten videre legges til grunn at barn arver klær av eventuelle søsken. I tilfelle dette gjøres må det foretas en konkret og individuell vurdering av barnas alder, kjønn, fritidsaktiviteter og lignende.

4.18.2.37 Husholdnings- og hygieneartikler med mer

Utgifter som er nødvendige for personlig hygiene, som alminnelige toalettartikler og hårklipp, og for et alminnelig hushold, som rengjøringsartikler og mindre kjøkkenartikler og -utstyr, skal inngå i livsoppholdet.

4.18.2.38 Medier og kommunikasjon

Nødvendige utgifter til medier og kommunikasjon skal inngå i livsoppholdet. En tjenestemottaker skal kunne kommunisere med andre og holde seg normalt oppdatert på det som skjer i samfunnet via vanlige medier- og kommunikasjonskanaler. Utgiftene kan for eksempel dekke abonnement på en avis, radio, TV og TV-lisens, og mobiltelefon og et nøkternt telefonibruk. Eventuelle abonnement som trengs for å kunne se på TV der tjenestemottaker bor, og dette ikke omfattes av husleien, inngår også i livsoppholdet.

Datamaskin og internettforbindelse kan være nødvendig for å kunne være aktiv arbeidssøker, få fullt utbytte av kvalifiserende og arbeidsrettede tiltak, benytte seg av NAVs selvbetjeningsløsninger og ha et normalt kundeforhold til banken. For at barn og unge skal kunne være sosialt inkludert og gjøre skolearbeid, vil datamaskin og internettforbindelse hjemme som hovedregel være nødvendig.

Livsoppholdsbegrepet er et dynamisk begrep som må tilpasses den generelle samfunnsutviklingen. Den teknologiske utviklingen går fort og valgmulighetene er mange. Utgifter til rimelige løsninger og et nøkternt forbruk etter en alminnelig standard skal inngå i livsoppholdet. Det ligger til tjenestemottakers disponeringsrett å velge medier- og kommunikasjonskanaler. En tjenestemottaker skal for eksempel få dekket en tilsvarende utgift som til radio, TV, bruk av TV, telefonapparat og -bruk, og abonnement på avis selv om vedkommende velger å ikke ha radio, TV, avis og telefon, men hører radio, ser TV-program, leser aviser og kommuniserer over nett på en PC. Hvis utgiftene er lavere enn den alminnelige standarden kan disse legges til grunn for stønadsberegningen.

4.18.2.39 Fritidsaktiviteter

Kostnader knyttet til alminnelige fritidsaktiviteter skal inngå i livsoppholdet. Aktivitetene kan være både organiserte og uorganiserte. Det er særlig viktig at barn og unge gis anledning til å delta i aktiviteter som det er vanlig å delta i der de bor, og i den grad dette krever særlig utstyr, skal dette også inngå i livsoppholdet. Dette kan for eksempel gjelde en rimelig sykkel eller annet utstyr til vanlige uteaktiviteter, eller mer spesielt utstyr til bestemte organiserte aktiviteter. Hvorvidt det er mulig å låne slikt utstyr fra utstyrslagre eller idrettslaget, kan tillegges betydning.

Også for voksne kan det etter en konkret vurdering være rimelig å yte stønad til mer kostnadskrevende fritidsaktiviteter, for eksempel deltakelse på kurs eller fysisk trening som vil øke muligheten for arbeidsrettet aktivitet.

4.18.2.40 Transport

Bruk av offentlig transport i forbindelse med daglige gjøremål, arbeid og fritid skal inngå i livsoppholdet. Behovet for å bruke slik kommunikasjon vil imidlertid avhenge av vedkommendes alder og helsetilstand, samt avstanden mellom bosted og jobb, skole og aktiviteter.

Hvis en tjenestemottaker som i sitt livsopphold har fått medregnet utgifter til transport i et begrenset omfang, begynner i arbeidsrettet aktivitet eller behandling og får støtte til daglig transport gjennom andre ordninger, kan denne støtten tas med i inntektsberegningen hvis den økte utgiften tas tilsvarende med i beregningen på utgiftssiden.

4.18.2.41 Bilhold

Utgifter til bilhold ligger normalt utenfor livsoppholdet. Folketrygden har egne stønadsordninger knyttet til nødvendig bilhold. Hvis tjenestemottaker eier en bil av nøktern standard, og ikke har rett til slik støtte, eller støtten ikke er tilstrekkelig, og bruk av bil er av særlig stor betydning for vedkommende, kan imidlertid utgifter til bil medregnes i stønadsberegningen. Dette kan for eksempel skyldes helsemessige forhold, barn og unges situasjon eller fravær av alternative transportmuligheter.

4.18.2.42 Bolig

Løpende utgifter til bolig, som husleie, kommunale avgifter, faste utgifter i borettslag, sameie og lignende, samt bolig- og innboforsikring, er i kjerneområdet for livsoppholdet. Tilsvarende gjelder betaling av renter på boliglån. Boligen skal være i alminnelig god stand og ha en nøktern standard som er tilpasset husholdningens størrelse og sammensetning. Boligen må ivareta barn og unges behov for trygghet, privatliv, mulighet til å gjøre skolearbeid, sosial deltakelse og lekemuligheter. Ved vurdering av boutgiftenes størrelse, må det tas hensyn til gjeldende boligmarked i kommunen der vedkommende bor.

Hvis boutgiftene er så høye at tjenestemottaker ikke vil være i stand til å betjene disse med inntektene vedkommende har, eller kan forventes å få, kan det stilles vilkår om at boutgiftene reduseres. Dette kan innebære at tjenestemottaker må flytte til en rimeligere bolig, eventuelt ved salg hvis vedkommende eier boligen selv. Bytte av bolig er særlig aktuelt der boutgiftene er til hinder for selvforsørgelse. I vurderingen av om det skal settes et slikt vilkår må det tas hensyn til boligens standard, praktiske og økonomiske konsekvenser, husholdningens behov og eventuelle belastninger av flyttingen. Det skal særlig legges vekt på virkninger en flytting kan få for eventuelle barn og unge som blir berørt av flyttingen, enten de bor der eller har samvær. I vurderingen av om det skal settes vilkår om salg, må nevnte hensyn ses i sammenheng med forventet salgsbeløp og eventuelt tap, og forventet kjøpesum eller husleie på ny bolig. Et alternativ til salg kan være å leie ut hele eller deler av boligen. Det kan i enkelte tilfeller være åpenbart urimelig å kreve flytting til en rimeligere bolig.

Utgifter til depositum ved inngåelse av leiekontrakt er en del av livsoppholdet.

Nødvendige utgifter til flytting kan inngå i livsoppholdet etter en konkret vurdering, og særlig hvis det er NAV-kontoret som har pålagt flyttingen for å redusere boutgiftene. Det samme gjelder hvis personen har flyttet på grunn av vold eller etter tvangsekteskap.

Hvis en person oppholder seg i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester, kan det etter omstendighetene tas hensyn til vedkommendes boutgifter i perioden etter tilsvarende vurderinger som ved flytting til rimeligere bolig. Det kan alternativt være aktuelt å dekke utgifter til lagring av vedkommendes eiendeler.

Utgifter til vedlikehold av egen bolig ligger normalt utenfor livsoppholdet, men det kan være rimelig å yte stønad hvis vedlikeholdet er nødvendig og tjenestemottaker ikke har andre muligheter til å finansiere dette, for eksempel fordi vedkommende har mottatt økonomisk stønad over lang tid.

4.18.2.43 Strøm og oppvarming

Løpende utgifter til strøm og oppvarming er i kjerneområdet for livsoppholdet. Utgifter til strøm omfatter både betaling for nettleie og for strømforbruket.

Hvis tjenestemottaker står i fare for å miste strømmen fordi de løpende utgiftene ikke er betalt, skal NAV-kontoret bistå vedkommende for å hindre at dette ikke skjer, som ved å bistå med inngåelse av avtale om nedbetaling av skyldig beløp. NAV-kontoret bør i samarbeid med tjenestemottaker finne løsninger som sikrer at løpende utgifter blir betalt slik at varsel om stengning ikke oppstår, som avtalegirobetaling fra bankkonto eller ved at stønad til strømutgifter utbetales direkte til nettleier og strømleverandør etter samtykke.

Hvis strømmen er stengt eller står i fare for å bli det, må det vurderes om det skal ytes hjelp for å få strømmen skrudd på igjen.

4.18.2.44 Etablering, innbo og utstyr

Tjenestemottaker har krav på stønad til innbo etter en nøktern og rimelig standard ved etablering i bolig dersom vedkommendes økonomi er slik at det ikke kan finansieres på andre måter. Med innbo og utstyr menes møbler, lamper, tepper, nødvendige hvitevarer, samt bruksgjenstander som sengetøy, håndklær, kjøkkenutstyr og lignende. I vurderingen av hvilket innbo det er rimelig at tjenestemottaker har, skal det legges vekt på individuelle behov, helhetlig livssituasjon, alder, husstandens størrelse og om det er barn og unge i familien, sett i sammenheng med hva som er vanlig for personer i samme livssituasjon som vedkommende. Utgifter til å få transportert innboet hjem kan også dekkes. Stønaden vil innebære en tilleggsytelse til en eventuell løpende ytelse.

Kostnader til vedlikehold og fornyelse av innbo og utstyr etter en nøktern og rimelig standard inngår også i livsoppholdet, og kan innebære en tilleggsytelse til en eventuell løpende ytelse.

Det skal tas særlig hensyn til at barn og unge har andre behov for møbler og utstyr enn voksne, for eksempel barnevogn, sikret barnestol, utstyr til skolen og tilrettelagt sted til å gjøre hjemmearbeid.

4.18.2.45 Helse

Utgifter til lege, psykolog, tannlege, viktige legemidler, syns- og hørselshjelpemidler med mer dekkes til en viss grad av folketrygdloven med tilhørende forskrifter.

I kjerneområdet for livsoppholdet inngår dekning av utgifter som ikke dekkes av folketrygden til

• egenandeler opp til beløpet som gir rett til frikort,
• legemidler foreskrevet på hvit resept og som dermed er utenfor egenandelssystemet,
• ikke-reseptbelagte legemidler, som smertestillende, nesespray og behandlende hudkremer, til et alminnelig og nøkternt forbruk, og
• nødvendige utgifter etter en nøktern standard til syns- og hørselshjelpemidler, som briller.

Slike kostnader vil ofte innebære en tilleggsytelse til en eventuell løpende ytelse.

Utgifter til alternative behandlingstyper, -former eller -steder som ikke omfattes av den offentlige helsetjenesten og folketrygdens system, ligger vanligvis utenfor livsoppholdet, men det kan unntaksvis tas hensyn til slike utgifter etter en konkret vurdering.

4.18.2.46 Tannbehandling

Utgifter til tannbehandling står i en særstilling, da behandlingen i liten grad dekkes av folketrygden eller andre offentlige ordninger og utføres av det offentlige. Nødvendig konserverende eller kurativ tannbehandling, som ikke dekkes av andre ordninger, inngår i livsoppholdet. Det er nødvendig behandling i tråd med gjeldende faglige og forsvarlige anbefalinger som kan dekkes. Prisforskjellen mellom ulike tannleger kan være store, og stønaden kan beregnes til å dekke et rimelig alternativ. Kosmetisk behandling anses i utgangspunktet ikke som nødvendig for livsoppholdet, men det kan etter omstendighetene være åpenbart urimelig å anse en behandling som rent kosmetisk.

4.18.2.47 Høytider og merkedager

Utgifter knyttet til spesielle begivenheter og høytider kan være del av livsoppholdet etter en konkret vurdering av tjenestemottakers helhetlige situasjon. Det er rimelig at mottakere av økonomisk stønad gis anledning til å feire begivenheter som jul, fødselsdager, dåp eller navnedager, konfirmasjon eller andre merkedager knyttet til andre religioner eller kulturer. Det skal tas særlig hensyn til barn og unges behov for samfunnsmessig, religiøs og kulturell tilhørighet.

4.18.2.48 Barnepass

Dekning av utgifter til barnepass, som barnehage, dagmamma og skolefritidsordning, ligger normalt utenfor livsoppholdet, og forutsettes dekket av andre ordninger, som stønad til barnetilsyn og ulike kommunale støtteordninger. Det kan imidlertid tas hensyn til slike utgifter hvis de ikke dekkes av andre ordninger og barnepass er en forutsetning for at tjenestemottaker skal kunne delta i arbeidslivet, arbeidsrettet aktivitet eller utdanning. Det kan også være tilfeller der hensynet til barnets behov tilsier at slike utgifter dekkes.

4.18.2.49 Gjeld

Utgifter til dekning av alle former for gjeld ligger som hovedregel utenfor livsoppholdet. Økonomisk stønad skal ikke tilgodese kreditorer.

Det kan tas hensyn til gjeldsutgifter som skyldes innkjøp av gjenstander som inngår i livsoppholdet, for eksempel avdrag på kjøp av kjøleskap eller annet nødvendig innbo. Tilsvarende kan det tas hensyn til lån eller kreditt til nødvendig livsopphold, som mat, for eksempel tatt opp i en periode tjenestemottaker ikke visste om retten til økonomisk stønad, trodde økonomisk stønad ikke ville bli nødvendig, eller kviet seg for å oppsøke NAV-kontoret.

Hvis tjenestemottaker står i fare for å miste sin bolig på grunn av misligholdt lån eller ubetalt husleie, må det vurderes om gjelden skal dekkes slik at boligen sikres. I vurderingen må det tas hensyn til boligens standard, om gjelden skyldes at boligutgiftene er for høye i forhold til tjenestemottakers inntekter og inntektsmuligheter, tjenestemottakers behov, tilknytning til boligen og eventuelle belastninger av flytting, praktiske og økonomiske konsekvenser og muligheter for å skaffe ny bolig i gjeldende boligmarked. Det skal særlig legges vekt på virkninger en flytting kan få for barn og unge som blir berørt av flyttingen, enten de bor der eller har samvær. Hvis tjenestemottaker har misligholdt boliglån og trues av tvangssalg, må nevnte hensyn ses i sammenheng med forventet salgsbeløp og eventuelt tap, og forventet kjøpesum eller husleie for ny bolig.

En person med lav inntekt skal som utgangspunkt ikke betale mer gjeld enn at vedkommende sitter igjen med nok midler til å dekke nødvendig livsopphold. Mottakere av økonomisk stønad skal derfor som hovedregel ikke betale gjeld, herunder restskatt, forskuttert barnebidrag og bidragsgjeld. Tjenestemottaker med gjeld bør tilbys økonomisk rådgivning og bistand til å inngå avtale med kreditor om nedbetalingsplan, endrede lånevilkår eller betalingsutsettelse, eller søke om nedsettelse, utsettelse, ettergivelse eller refinansiering.

4.18.2.50 Dekning av utgifter knyttet til saksbehandling etter utlendingsloven og statsborgerloven

[Tilføyd 2/18]

Utgifter i form av offentlige gebyrer og lignende som er nødvendig for å kunne oppholde seg lovlig i Norge kan inngå i livsoppholdet. Utgifter til oppholdstillatelser, reisebevis eller utlendingspass for de som faller inn under utlendingslovens kapittel 4 (beskyttelse) og 5 (sterke menneskelige hensyn) skal inngå i livsoppholdet. Det må foretas konkret og individuell vurdering av hva som er rimelig å dekke ut fra tjenestemottakers helhetlige situasjon. Utgifter til søknad om norsk statsborgerskap kan inngå i livsoppholdet avhengig av den konkrete situasjonen.

Se også

• § 1 lovens formål
• § 4 krav til forsvarlighet
• § 12 informasjon og generell forebyggende virksomhet
• § 17 opplysning, råd og veiledning
• § 19 stønad i særlige tilfeller
• § 21 stønadsformer
• Forbrukerkjøpsloven § 48 a stenging på grunn av forbrukerens kontraktsbrudd ved avtaler om overføring av elektrisk energi

4.19.1.1 Stønad i særlige tilfeller kan ytes i to typer situasjoner:

4.19.1.2 Utgiften er i det konkrete tilfellet ikke nødvendig for tjenestemottakers livsopphold.

Økonomisk stønad til dekning av utgifter som er nødvendige for å sikre den enkelte et forsvarlig livsopphold, skal innvilges etter bestemmelsen om stønad til livsopphold. Hvis utgiften ikke er nødvendig for livsoppholdet for den enkelte eller selve utgiften ligger utenfor utgiftene som inngår i et forsvarlig livsopphold, skal økonomisk stønad til livsopphold avslås. Stønad kan da innvilges etter denne bestemmelsen ut fra tjenestemottakers helhetlige livssituasjon og behovet for det stønaden skal dekke. Dette kan for eksempel gjelde utgifter til ulike type kurs, spesielle fritidsaktiviteter, alternative behandlingsformer, ferie eller ferieaktiviteter til barn, unge eller familien, bil og førerkort og dekning av gjeld.

4.19.1.3 Alle andre muligheter til selvforsørgelse er ikke forsøkt.

For å ha rett til stønad til livsopphold, må alle andre muligheter til selvforsørgelse være benyttet. Tjenestemottakers behov må likevel vurderes ut fra den nåværende situasjonen, og økonomisk stønad til livsopphold kan innvilges til det er mulig å benytte de andre mulighetene. Hvis alle inntektsmuligheter ikke er eller blir benyttet, kan stønad innvilges etter denne bestemmelsen. Dette kan være fordi situasjonen og hjelpebehovet er slik at det å kreve utnyttelse utgjør en stor belastning. Forutsetningen for innvilgelse er at det kan få negative konsekvenser på lang sikt å utnytte den aktuelle inntektsmuligheten, mens hjelpebehovet må antas å være av kort varighet. Dette kan for eksempel gjelde i tilfeller der boutgiftene er høye, eller der arbeid vil vanskeliggjøre fullføring av utdanning, og selvforsørgelse er mulig innen kort tid.

4.19.1.4 Vedtak og klage

Avgjørelser om økonomisk stønad i særlige tilfeller er enkeltvedtak. NAV-kontoret må følge de krav til saksbehandling som følger av denne loven, forvaltningsloven og uskrevne normer om god forvaltningsskikk.

Enkeltvedtak kan påklages til statsforvalteren. Selv om stønad etter bestemmelsen ikke er en pliktmessig ytelse, kan statsforvalteren vurdere om det er åpenbart urimelig å ikke yte hjelp eller om nivået på innvilget stønad er åpenbart urimelig. Vedtaket kan i slike tilfeller omgjøres.

Se også

• § 1 lovens formål
• § 18 stønad til livsopphold

4.20.1.1 Vedtak og klage

[Endret 6/13, 2/17]

NAV-kontoret må følge de krav til saksbehandling som følger av denne loven, forvaltningsloven og uskrevne normer for god forvaltningsskikk. Avgjørelse om å sette vilkår skal fremgå av vedtaket om tildeling av økonomisk stønad. Vilkår skal begrunnes og det må tydelig fremkomme av vedtaket hva plikten innebærer, hva som kreves for at plikten skal anses oppfylt og hva som kan bli konsekvensene av eventuelle brudd på vilkårene. Hvis konsekvensen av vilkårsbrudd skal iverksettes må det fattes et nytt vedtak. Konsekvensene må knyttes til det løpende stønadsvedtaket hvor vilkårene fremkommer. Brudd på vilkår kan ikke begrunne reduksjon i fremtidige vedtak om økonomisk stønad. Hvis vilkåret endres, skal det fattes nytt vedtak.

Enkeltvedtak eller del av enkeltvedtak kan påklages til statsforvalteren.

Hvis den økonomiske stønaden skal dekke livsoppholdet til flere, for eksempel ektefeller, og det se vilkår til begge, må NAV-kontoret sørge for at kravene til saksbehandling og klagerett ivaretas for begge. I slike tilfeller bør det vurderes om den økonomiske stønaden skal deles mellom dem, uavhengig av hvem som har søkt om stønaden.

4.20.2.1 Når kan det settes vilkår?

[Endret 6/13, 2/17]

Vilkår kan være aktuelt i mange ulike tilfeller, blant annet for å redusere utgifter og øke inntekter. Helt sentralt er vilkår for å styrke tjenestemottakers muligheter til å bli selvforsørget gjennom arbeid.

NAV-kontoret skal gjennom tjenestetilbudet til og oppfølgingen av tjenestemottaker bidra til at vedkommende så langt som mulig blir i stand til å sørge for seg selv. Dette innebærer at kontoret skal søke å motivere den enkelte til å mestre, endre eller komme ut av en vanskelig livssituasjon. I dette arbeidet er det nødvendig å stille krav om at tjenestemottaker selv bidrar og tar ansvar for sin situasjon. Formålet om hjelp til selvhjelp nås best dersom NAV-kontoret og tjenestemottaker samarbeider om å utforme tjenestetilbudet og planlegge videre oppfølging ut fra mottakers ønsker og forutsetninger. Det skal alltid gjøres en særlig vurdering av hvilke aktiviteter som er formålstjenlige.

Selv om tjenestemottaker har vært med på å utforme tjenestetilbudet og oppfølgingen, kan vedkommende ha nytte av at avtalte plikter fastsettes i vilkår. Det som er avtalt vil da være forpliktende, og kan på den måten virke mer motiverende. NAV-kontoret må i slike tilfeller være seg bevisst at vilkår fastsatt i samarbeid med tjenestemottaker likevel er myndighetsutøvelse, og ikke en avtale mellom likeverdige parter. Vilkårssetting vil også innebære et element av kontroll.

Hvis samarbeid om tjenestetilbud, og eventuelt om vilkår, viser seg å være vanskelig eller ikke fører tjenestemottaker nærmere målet om selvforsørgelse, kan NAV-kontoret ensidig sette vilkår.

Før det settes vilkår, skal NAV-kontoret alltid foreta en konkret individuell vurdering av om vilkår er hensiktsmessig, og vil bidra til å fremme den enkeltes muligheter til å bli uavhengig av økonomisk stønad. I denne vurderingen skal det legges vekt på hva tjenestemottaker allerede gjør for å bli selvhjulpen, og om bruk av vilkår kan kvalifisere, motivere og påvirke ytterligere. Det kan også være forhold ved tjenestemottakers situasjon som bør avklares og eventuelt bedres før det er aktuelt å sette vilkår, som for eksempel psykiske eller fysiske helseplager, en uholdbar bosituasjon eller utfordringer knyttet til barnepass.

I de tilfeller hvor NAV-kontoret ensidig pålegger tjenestemottaker plikter gjennom vilkår, skjerpes kravene til den konkrete individuelle vurderingen. Det er normalt ikke hensiktsmessig å påtvinge en motvillig tjenestemottaker plikter som forutsetter samarbeid, som for eksempel å gjennomføre en arbeidsevnevurdering etter NAV-loven § 14a eller å delta i et kvalifiseringsprogram eller økonomisk rådgivning. I slike tilfeller bør NAV-kontoret sette alternative vilkår som kan bidra til at tjenestemottaker kommer nærmere målet om selvforsørgelse.

Det skal ikke settes vilkår for tildeling av økonomisk stønad i en nødssituasjon.

4.20.2.2 Hvordan skal det settes vilkår?

[Endret 6/13, 2/17]

Vilkårsetting ved tildeling av økonomisk stønad er utøvelse av offentlig myndighet på et område som er av grunnleggende og vesentlig betydning for den enkelte. Å stille vilkår for en stønad tjenestemottaker har rett til, stiller strenge krav til saksbehandlingen. NAV-kontoret skal derfor fatte et skriftlig, begrunnet vedtak som uttrykkelig viser at det er satt vilkår, hva vilkåret går ut på og konsekvensen hvis vilkåret brytes. Vedtaket må også opplyse om adgangen til å klage på vilkåret. NAV-kontoret må sikre at risikoen for misforståelser og uenighet om vilkår og konsekvensene av brudd blir så liten som mulig.

4.20.2.3 Vilkår som settes må oppfylle tre sidestilte krav:

4.20.2.4 Vilkåret må ha nær sammenheng med vedtaket

Vilkåret må fremme formålet med den økonomiske stønaden og være knyttet opp til tjenestemottakers behov for stønad. Vilkåret skal bidra til at tjenestemottaker kan sørge for sitt livsopphold på annen måte enn ved økonomisk stønad. Vilkår skal ikke settes ut fra rene straffebetraktninger.

Om et vilkår har nær sammenheng med vedtaket, vil avhenge av den enkeltes behov, situasjon og forutsetninger.

Eksempler:

• Vilkår om deltakelse i aktivitet kan være aktuelt for en tjenestemottaker som har vansker med å få arbeid på grunn av manglende arbeidserfaring.
• Vilkår om å møte til veiledningssamtaler, søke på relevante jobber, og delta på arbeidsrettede kurs og tiltak kan være aktuelt for en tjenestemottaker som står helt eller delvis utenfor arbeidslivet.
• Vilkår om deltakelse i utdannings- og opplæringstiltak kan være aktuelt for en tjenestemottaker som har vansker med å få arbeid på grunn av mangel på formell kompetanse.
• Vilkår om å gjøre gjeldende andre økonomiske rettigheter kan være aktuelt hvis tjenestemottaker kan ha krav på ytelser etter folketrygdloven eller andre ordninger.
• Vilkår om å realisere formuesgoder kan være aktuelt hvis tjenestemottak har økonomiske reserver eller gjenstander med omsetningsverdi som ikke er nødvendig for livsoppholdet.
• Vilkår om å møte til økonomisk rådgivning eller ta kontakt med kreditorer kan være aktuelt hvis tjenestemottaker har problemer med å styre sin økonomi.
• Vilkår om å redusere boutgifter kan være aktuelt for en tjenestemottaker som ikke har mulighet til selvforsørgelse på grunn av store boutgifter. Dette kan innebære at vedkommende må flytte til en rimeligere bolig. Et alternativ kan være at tjenestemottaker leier ut deler av boligen.
• Vilkår om å oppsøke lege kan være aktuelt for en tjenestemottaker som står helt eller delvis utenfor arbeidslivet på grunn av helseplager.
• Vilkår om å bruke stønaden på bestemte måter kan være aktuelt for en tjenestemottaker som har problemer med å disponere sine midler.

Hvis det anses hensiktsmessig for å nå målet om selvforsørgelse, kan ulike vilkår kombineres, som for eksempel helsehjelp og aktivitet.

4.20.2.5 Vilkåret må ikke være uforholdsmessig byrdefullt eller urimelig begrense tjenestemottakers handle- eller valgfrihet på en urimelig måte

Et vilkår innebærer en plikt, et pålegg eller en begrensning for tjenestemottaker, og kan i så måte være byrdefullt og begrense handle- og valgfriheten. Det er imidlertid ikke adgang til å stille vilkår som er uforholdsmessig byrdefulle eller som på urimelig måte begrenser tjenestemottakers handle- eller valgfrihet.

Noen vilkår vil av innhold være uforholdsmessig byrdefulle eller urimelig begrensende uavhengig av den enkelte som vilkåret settes overfor. Det er for eksempel ikke anledning til å sette vilkår som allment er å anse som støtende eller integritetskrenkende, eller som kan føre til ytterligere marginalisering. Det er ikke anledning til å sette vilkår om at en tjenestemottaker skal motta en bestemt behandling for helseplager eller rusmisbruk.

For alle typer vilkår skal NAV-kontoret foreta en konkret individuell vurdering av hvor tyngende vilkåret er for den enkelte tjenestemottaker, og eventuelt vedkommendes familie. Dette må veies opp mot de hensyn som taler for å benytte vilkåret i den konkrete saken.

Eksempler:

• Vilkår om å flytte til en rimeligere bolig kan være svært tyngende for tjenestemottakers barn og dermed være uforholdsmessig byrdefullt.
• Vilkår om å realisere formuesgoder kan være uforholdsmessig byrdefullt hvis omsetningsverdien er liten i forhold til betydningen det får for tjenestemottakers situasjon.
• Vilkår om å realisere formuesgoder av stor nytteverdi for tjenestemottaker, som for eksempel en bil, kan være en urimelig begrensing av vedkommendes handle- og valgfrihet. Det kan imidlertid være rimelig å sette vilkår om at en dyr bil byttes mot en billigere bil.

4.20.2.6 Vilkåret må ikke være rettsstridig

[Endret 2/17]

Det vern lovgivningen gir den enkelte på ulike områder, gjelder også i forhold til vilkårsetting. Et vilkår er lovstridig hvis det strider mot en konkret bestemmelse i denne loven eller i andre lover. I tillegg er vilkår som er så inngripende at det er nødvendig med en særlig hjemmel, være rettsstridige hvis slik hjemmel ikke foreligger.

Eksempler:

• Adgangen til å kreve refusjon for økonomisk stønad er uttømmende regulert i §§ 25 og 26. Det skal ikke stilles vilkår om refusjon i andre ytelser eller stønader, fremtidig lønn, tilbakebetaling av skatt eller andre midler som tjenestemottaker vil motta.
• Adgangen til å innhente og videreformidle opplysninger om tjenestemottaker er regulert i §§ 43 og 44. Det skal ikke stilles vilkår som innebærer inngrep i taushetspliktreglene. For eksempel må vilkår om å utføre arbeidsoppgaver i kommunen tilrettelegges slik at taushetsplikten ikke brytes.
• Adgangen til å disponere tjenestemottakers ytelser etter folketrygdloven er uttømmende regulert i folketrygdloven § 22-6. Det skal ikke stilles vilkår om at NAV-kontoret kan forvalte ytelsene utover det som faller inn under denne bestemmelsen.
• Det er ikke adgang til å sette vilkår som innebærer å utføre en straffbar handling, for eksempel vilkår om å selge formuesgoder som NAV-kontoret har grunn til å tro er fremskaffet på ulovlig vis

4.20.2.7 Nærmere om vilkår om å utføre arbeidsoppgaver i bostedskommunen

Vilkår om arbeidsplikt skal ses i sammenheng med målet om å gjøre tjenestemottaker selvhjulpen. Vilkår om arbeidsplikt er særlig aktuelt å sette for en tjenestemottaker som ikke har andre rettigheter eller tilbud fra NAV-kontoret, og som kan ha nytte av å få arbeidserfaring. Det må foretas en konkret individuell vurdering av hvilke arbeidsoppgaver som passer for den enkelte. Vilkåret er særlig aktuelt for personer som har problemer med å skaffe seg arbeid fordi de mangler arbeidserfaring, og som kan øke sine muligheter på det ordinære arbeidsmarkedet ved å utføre arbeidsoppgaver i kommunen. Dette kan for eksempel gjelde noen unge tjenestemottakere.

Bestemmelsen innebærer ikke plikt til å ha slike arbeidsoppgaver tilgjengelig i kommunen.

Når bestemmelsen bruker betegnelsen bostedskommune, er det for å synliggjøre at et slikt vilkår ikke er aktuelt å knytte til stønad en tjenestemottaker mottar ved kortvarig opphold i en annen kommune enn der vedkommende vanligvis oppholder seg.

4.20.2.8 Konsekvensen av at et vilkår brytes

[Endret 6/13, 2/17]

Bestemmelsen gir adgang til å redusere stønaden ved brudd på vilkår. Brudd på vilkår kan også få andre konsekvenser enn å redusere stønaden.

Konsekvensen ved brudd på vilkår skal klart fremkomme av vedtaket om tildeling av økonomisk stønad. Det må være en forholdsmessighet mellom bruddet og konsekvensen. Konsekvensen må knyttes til det løpende stønadsvedtaket hvor vilkårene fremkommer. Brudd på vilkår kan ikke få konsekvens for fremtidige vedtak om økonomisk stønad.

Ved brudd på vilkår skal det gjøres en konkret og individuell vurdering av om det skal fattes vedtak om at konsekvensen skal gjennomføres. I denne vurderingen skal det tas hensyn til årsaken tjenestemottaker oppgir for ikke å ha oppfylt vilkåret, om årsaken skyldes tjenestemottakers evne eller vilje, og hvilken betydning konsekvensen får for tjenestemottaker og eventuell familie. NAV-kontoret må derfor sørge for at tjenestemottakeren har fått mulighet til å uttale seg før vedtaket om konsekvensen av vilkårsbruddet fattes.

Hvis konsekvensen er at stønaden skal reduseres, så er det en betingelse at stønaden ikke reduseres til et uforsvarlig lavt nivå. Dette innebærer at tjenestemottaker må ha tilstrekkelig med midler til å kunne dekke de aller mest nødvendige behovene som mat, strøm og boligutgifter. Hva som er et uforsvarlig lavt nivå vil avhenge av den enkeltes behov og situasjon.

Andre konsekvenser ved brudd på vilkår kan være kortere utbetalingsperioder, utbetaling av stønad til andre eller å gi stønad i form av varer og tjenester. Det kan for eksempel være aktuelt å utbetale stønaden til andre familiemedlemmer som ektefelle eller samboer, utbetale stønad direkte til utleier eller å dekke utgifter til barns livsopphold ved å betale barnehage, medlemskontingent eller andre utgifter til fritidsaktiviteter direkte.

4.20a.1.1 Vedtak og klage

NAV-kontoret må følge de krav til saksbehandling som følger av denne loven, forvaltningsloven og uskrevne normer for god forvaltningsskikk.

Avgjørelse om å stille vilkår skal fremgå av vedtaket om tildeling av økonomisk stønad. Hvis vilkåret endres, skal det fattes nytt vedtak.

Vilkår skal begrunnes og det må tydelig fremkomme av vedtaket hva plikten innebærer, hva som kreves for at plikten skal anses oppfylt og hva som kan bli konsekvensene av eventuelle brudd på vilkårene. Dette gjelder både vilkår om aktivitet og andre vilkår som kan stilles.

Hvis konsekvensen av vilkårsbrudd skal iverksettes må det fattes et nytt vedtak. Konsekvensene må knyttes til det løpende stønadsvedtaket hvor vilkårene fremkommer. Brudd på vilkår kan ikke begrunne reduksjon i fremtidige vedtak om økonomisk stønad.

Enkeltvedtak eller del av enkeltvedtak kan påklages til statsforvalteren.

Hvis den økonomiske stønaden skal dekke livsoppholdet til flere, for eksempel ektefeller, og det stilles vilkår til begge, må NAV-kontoret sørge for at kravene til saksbehandling og klagerett ivaretas for begge. I slike tilfeller bør det vurderes om den økonomiske stønaden skal deles mellom dem, uavhengig av hvem som har søkt om stønaden.

4.20a.2.1 Når skal det stilles vilkår om aktivitet

Det skal stilles vilkår om aktivitet med mindre det foreligger tungtveiende grunner for ikke å delta i aktivitet.

Vilkår om aktivitet innebærer en tettere oppfølging av tjenestemottaker, med det formål å styrke muligheter for overgang til arbeid og utdanning. NAV-kontoret må foreta en konkret og individuell vurdering av hvilke aktiviteter som er hensiktsmessig for den enkelte. Tjenestemottakers behov, synspunkter og ønsker skal tas med i vurderingene. Vilkår om aktivitet skal i utgangspunktet stilles i samarbeid med tjenestemottaker. Der hvor NAV-kontoret ensidig pålegger tjenestemottaker vilkår om aktivitet, skjerpes kravene til den konkrete og individuelle vurderingen.

Vilkår om aktivitet må ses i sammenheng med den arbeidsrettede oppfølgingen i NAV. Tjenestemottakere som har fått utarbeidet en behovs- og arbeidsevnevurdering etter NAV-loven § 14 a, med påfølgende oppfølging og aktivitet, vil ikke ha behov for en ny vurdering av vilkår om aktivitet.

Tjenestemottakere som fyller kravene for deltakelse i kvalifiseringsprogram skal få tilbud om dette før det vil være aktuelt å tildele økonomisk stønad med vilkår om aktivitet.

4.20a2.2 Når kan det stilles andre vilkår?

Andre vilkår kan være aktuelt i ulike tilfeller, blant annet for å redusere utgifter og øke inntekter.

NAV-kontoret må alltid foreta en konkret og individuell vurdering av om andre vilkår er hensiktsmessig, og om vilkåret vil bidra til å fremme den enkeltes muligheter til å bli uavhengig av økonomisk stønad. I denne vurderingen skal det legges vekt på hva tjenestemottaker allerede gjør for å bli selvhjulpen, og om bruk av andre vilkår kan kvalifisere, motivere og påvirke ytterligere.

Tjenestemottakers behov, synspunkter og ønsker skal tas med i vurderingen av om det skal stilles andre vilkår. Vilkår skal i utgangspunktet stilles i samarbeid med tjenestemottaker. Der hvor NAV-kontoret ensidig pålegger tjenestemottaker andre vilkår, skjerpes kravene til den konkrete og individuelle vurderingen. Det er normalt ikke hensiktsmessig å påtvinge en motvillig tjenestemottaker plikter som forutsetter samarbeid, som for eksempel økonomisk rådgivning. I slike tilfeller bør NAV-kontoret stille alternative vilkår som kan bidra til at tjenestemottaker kommer nærmere målet om selvforsørgelse.

4.20a.2.3 Hvordan skal det stilles vilkår?

Vilkårssetting ved tildeling av økonomisk stønad er utøvelse av offentlig myndighet på et område som er av grunnleggende og vesentlig betydning for den enkelte. Å stille vilkår for en stønad tjenestemottaker har rett til, stiller strenge krav til saksbehandlingen. NAV-kontoret skal derfor fatte et skriftlig, begrunnet vedtak som uttrykkelig viser at det er satt vilkår, hva vilkåret innebærer, hva som kreves for at vilkåret anses oppfylt, hva som kan bli konsekvensene hvis vilkåret brytes og adgangen til å klage på vedtaket. NAV-kontoret må sikre at risikoen for misforståelser og uenighet om vilkår og konsekvensene av brudd blir så liten som mulig.

4.20a.2.4 Vilkår må oppfylle tre sidestilte krav:

4.20a.2.5 Vilkåret må ha nær sammenheng med vedtaket

Vilkår må fremme formålet med den økonomiske stønaden og være knyttet opp til tjenestemottakers behov for stønad. Vilkåret skal bidra til at tjenestemottaker kan sørge for sitt livsopphold på annen måte enn ved økonomisk stønad.

Om et vilkår har nær sammenheng med vedtaket, vil avhenge av den enkeltes behov, situasjon og forutsetninger.

Eksempler på vilkår om aktivitet:

• Vilkår om å møte til veiledningssamtaler, søke på relevante jobber, og delta på arbeidsrettede kurs og tiltak kan være aktuelt for en tjenestemottaker som står helt eller delvis utenfor arbeidslivet.
• Vilkår om arbeidstrening eller annen arbeidsrettet aktivitet kan være aktuelt for tjenestemottakere som har vansker med å få arbeid på grunn av manglende arbeidserfaring.
• Vilkår om deltakelse i utdannings- og opplæringstiltak kan være aktuelt for en tjenestemottaker som har vansker med å få arbeid på grunn av mangel på formell kompetanse som for eksempel ikke fullført videregående opplæring.

Eksempler på andre vilkår:

• Vilkår om å gjøre gjeldende andre økonomiske rettigheter kan være aktuelt hvis tjenestemottaker kan ha krav på ytelser etter folketrygdloven eller andre ordninger.
• Vilkår om å realisere formuesgoder kan være aktuelt hvis tjenestemottaker har økonomiske reserver eller gjenstander med omsetningsverdi som ikke er nødvendig for livsoppholdet.
• Vilkår om å møte til økonomisk rådgivning eller ta kontakt med kreditorer kan være aktuelt hvis tjenestemottaker har problemer med å styre sin økonomi.
• Vilkår om å redusere boutgifter kan være aktuelt for en tjenestemottaker som ikke har mulighet til selvforsørgelse på grunn av store boutgifter. Dette kan innebære at vedkommende må flytte til en rimeligere bolig. Et alternativ kan være at tjenestemottaker leier ut deler av boligen.
• Vilkår om å oppsøke lege kan være aktuelt for en tjenestemottaker som står helt eller delvis utenfor arbeidslivet på grunn av helseplager.
• Vilkår om å bruke stønaden på bestemte måter kan være aktuelt for en tjenestemottaker som har problemer med å disponere sine midler.

Hvis det anses hensiktsmessig for å nå målet om selvforsørgelse, kan vilkår om aktivitet og andre vilkår kombineres.

4.20a.2.6 Vilkåret må ikke være uforholdsmessig byrdefullt eller urimelig begrense tjenestemottakers handle- eller valgfrihet på en urimelig måte

Et vilkår innebærer en plikt, et pålegg eller en begrensning for tjenestemottaker, og kan i så måte være byrdefullt og begrense handle- og valgfriheten. Det er imidlertid ikke adgang til å stille vilkår som er uforholdsmessig byrdefulle eller som på urimelig måte begrenser tjenestemottakers handle- eller valgfrihet.

Noen vilkår vil av innhold være uforholdsmessig byrdefulle eller urimelig begrensende uavhengig av den enkelte som vilkåret stilles overfor. Det er for eksempel ikke anledning til å stille vilkår som allment er å anse som støtende eller integritetskrenkende, eller som kan føre til ytterligere marginalisering. Det er ikke anledning til å stille vilkår om at en tjenestemottaker skal motta en bestemt behandling for helseplager eller rusmisbruk.

For alle typer vilkår skal NAV-kontoret foreta en konkret og individuell vurdering av hvor tyngende vilkåret er for den enkelte tjenestemottaker, og eventuelt vedkommendes familie. Dette må veies opp mot de hensyn som taler for å benytte vilkåret i den konkrete saken.

Eksempler:

• Vilkår om å flytte til en rimeligere bolig kan være svært tyngende for tjenestemottakers barn og dermed være uforholdsmessig byrdefullt.
• Vilkår om å realisere formuesgoder kan være uforholdsmessig byrdefullt hvis omsetningsverdien er liten i forhold til betydningen det får for tjenestemottakers situasjon.
• Vilkår om å realisere formuesgoder av stor nytteverdi for tjenestemottaker, som for eksempel en bil, kan være en urimelig begrensing av vedkommendes handle- og valgfrihet. Det kan imidlertid være rimelig å stille vilkår om at en dyr bil byttes mot en billigere bil.

4.20a.2.7 Vilkåret må ikke være rettsstridig

Det vern lovgivningen gir den enkelte på ulike områder, gjelder også ved vilkårsetting. Et vilkår er lovstridig hvis det strider mot en konkret bestemmelse i denne loven eller i andre lover. I tillegg er vilkår som er så inngripende at det er nødvendig med en særskilt adgang, rettsstridige hvis slik adgang ikke foreligger.

Eksempler:

• Adgangen til å kreve refusjon for økonomisk stønad er uttømmende regulert i §§ 25 og 26. Det skal ikke stilles vilkår om refusjon i andre ytelser eller stønader, fremtidig lønn, tilbakebetaling av skatt eller andre midler som tjenestemottaker vil motta.
• Adgangen til å innhente og videreformidle opplysninger om tjenestemottaker er regulert i §§ 43 og 44. Det skal ikke stilles vilkår som innebærer inngrep i taushetspliktreglene. Vilkår om aktivitet må tilrettelegges slik at taushetsplikten ikke brytes.
• Adgangen til å disponere tjenestemottakers ytelser etter folketrygdloven er uttømmende regulert i folketrygdloven § 22-6. Det skal ikke stilles vilkår om at NAV-kontoret kan forvalte ytelsene utover det som faller inn under denne bestemmelsen.
• Det er ikke adgang til å stille vilkår som innebærer å utføre en straffbar handling, for eksempel vilkår om å selge formuesgoder som NAV-kontoret har grunn til å tro er fremskaffet på ulovlig vis.

4.20a.2.8 Konsekvensen av at et vilkår brytes

Bestemmelsen gir adgang til å redusere stønaden ved brudd på vilkår. Brudd på vilkår kan også få andre konsekvenser enn å redusere stønaden.

Konsekvensen ved brudd på vilkår skal klart fremkomme av vedtaket om tildeling av økonomisk stønad. Det må være en forholdsmessighet mellom bruddet og konsekvensen. Konsekvensen må knyttes til det løpende stønadsvedtaket hvor vilkårene fremkommer. Brudd på vilkår kan ikke få konsekvens for fremtidige vedtak om økonomisk stønad.

Ved brudd på vilkår skal det gjøres en konkret og individuell vurdering av om det skal fattes vedtak om at konsekvensen skal gjennomføres. I denne vurderingen skal det tas hensyn til årsaken tjenestemottaker oppgir for ikke å ha oppfylt vilkåret, om årsaken skyldes tjenestemottakers evne eller vilje, og hvilken betydning konsekvensen får for tjenestemottaker og eventuell familie. NAV-kontoret må derfor sørge for at tjenestemottaker har fått mulighet til å uttale seg før vedtaket om konsekvensen av vilkårsbruddet fattes.

Hvis konsekvensen er at stønaden skal reduseres, så er det en betingelse at stønaden ikke reduseres til et uforsvarlig lavt nivå. Dette innebærer at tjenestemottaker må ha tilstrekkelig med midler til å kunne dekke de aller mest nødvendige behovene som mat, strøm og boligutgifter. Hva som er et uforsvarlig lavt nivå vil avhenge av den enkeltes behov og situasjon.

Andre konsekvenser ved brudd på vilkår kan være kortere utbetalingsperioder, utbetaling av stønad til andre eller å gi stønad i form av varer og tjenester. Det kan for eksempel være aktuelt å utbetale stønaden til andre familiemedlemmer som ektefelle eller samboer, utbetale stønad direkte til utleier eller å dekke utgifter til barns livsopphold ved å betale barnehage, medlemskontingent eller andre utgifter til fritidsaktiviteter direkte.

Særlig om ivaretakelse av barns behov

Hvis tjenestemottaker har barn, skal barnas behov vurderes og ivaretas særskilt. NAV-kontoret skal alltid sikre at barns behov blir ivaretatt, og det må derfor foretas en konkret og individuell vurdering av hvilken betydning konsekvensene av vilkårsbruddet får for barna.

Se også

• § 1 lovens formål
• § 4 krav til forsvarlighet
• § 7 kommunens økonomiske ansvar
• § 18 stønad til livsopphold
• § 21 stønadsformer
• § 22 utbetaling av stønad
• § 25 refusjon i underholdsbidrag
• § 42 plikt til å rådføre seg med tjenestemottaker

4.21.1.1 Vedtak og klage

Avgjørelse om stønadsform, og eventuell endring av stønadsform, fattes og begrunnes i enkeltvedtak. Hvilke opplysninger som må fremgå av vedtaket og saksbehandling ved endring av stønadsform, er nærmere omtalt under de enkelte stønadsformene. NAV-kontoret må følge de krav til saksbehandling som følger av denne loven, forvaltningsloven og uskrevne normer om god forvaltningsskikk.

Enkeltvedtak eller del av enkeltvedtak kan påklages til statsforvalteren.

4.21.2.1 Ø konomisk stønad som bidrag

Økonomisk stønad bør ta sikte på å gjøre tjenestemottaker selvhjulpen og i stand til å mestre egen livssituasjon. Økonomisk stønad skal derfor som hovedregel utbetales som bidrag slik at tjenestemottaker selv kan styre og disponere over egen økonomi.

Økonomisk stønad i form av bidrag innebærer at tjenestemottaker får en pengeytelse som ikke skal tilbakebetales, med mindre det er fattet vedtak om refusjon.

Økonomisk stønad skal i utgangspunktet utbetales til tjenestemottaker. Hvis tjenestemottaker ønsker at bidraget skal utbetales til andre, som strømleverandør, boligutleier, barnehage eller SFO, må vedkommende gi NAV-kontoret samtykke til dette. For å dokumentere at tjenestemottaker har gitt tillatelse til at bidraget kan utbetales til andre, og sikre at taushetspliktreglene overholdes, bør samtykket være skriftlig.

4.21.2.2 Økonomisk stønad som lån

[Endret 05/23]

Økonomisk stønad som lån skal bare gis hvis tjenestemottaker på søknadstidspunktet har midler, eller en rett til midler, som faktisk ikke er tilgjengelige. Dette kan for eksempel være i situasjoner hvor tjenestemottaker er i ferd med å selge bil, bolig eller andre formuesgjenstander, realisere formuesgoder eller motta arv eller gave. Situasjonen kan også være at tjenestemottaker venter på lønnsutbetaling eller dagpenger for den samme perioden som den økonomiske stønaden er innvilget for. NAV-kontoret skal vurdere om det foreligger tilstrekkelige holdepunkter for at tjenestemottaker faktisk kan tilbakebetale lånet, før stønad gis som lån.

Vedtak om økonomisk stønad som lån skal inneholde de nærmere vilkårene for lånet, som rentesats og forfallsdato for avdrag. Finansavtaleloven kapittel 5 om kredittavtaler, gjelder for slike lån. Tjenestemottaker bør undertegne et gjeldsbrev ved innvilgelse av økonomisk stønad som lån.

Hvis lånet er gitt til flere, som ektefeller eller samboere, må begge undertegne søknaden, og eventuelt gjeldsbrevet, for at de skal bli solidarisk ansvarlig for lånet. Inndrivelse av lån ved utlegg, kan bare gjøres overfor de som har undertegnet. Umyndige kan ikke inngå låneavtale, og vergen må i tilfelle undertegne for vedkommende.

Tjenestemottakers økonomiske situasjon kan ha endret seg når lånet skal tilbakebetales, og NAV-kontoret må vurdere om lånet helt eller delvis skal omgjøres til bidrag. Hvis tjenestemottaker søker om å få endret lånevilkårene, eller få omgjort lånet til bidrag, skal søknaden behandles selv om fristen for å klage på vedtaket er gått ut.

4.21.2.3 Garanti for lån

[Endret 05/23]

Økonomisk stønad i form av garanti for lån kan være aktuelt hvis tjenestemottaker har behov for et større beløp. Tjenestemottaker kan henvises til å ta opp lån i en låneinstitusjon med NAV-kontoret som garantist for lånet. NAV-kontoret er da kausjonist for lånet.

NAV-kontoret skal vurdere om det foreligger tilstrekkelige holdepunkter for at tjenestemottaker faktisk kan tilbakebetale lånet, før det stilles garanti. NAV-kontoret må være bevisst at en garanti innebærer at tjenestemottakers forhold til NAV røpes overfor tredjeperson.

Vedtak om økonomisk stønad som garanti for lån skal inneholde de nærmere vilkårene for garantien, som konsekvensene hvis garantien innfris. Finansavtaleloven kapittel 6 om kausjon gjelder for slike garantier.

Tjenestemottakers økonomiske situasjon kan ha endret seg når garantien eventuelt innfris, og NAV-kontoret må vurdere om garantien helt eller delvis skal omgjøres til bidrag. Hvis tjenestemottaker søker om å få endret økonomisk stønad til bidrag, skal søknaden behandles selv om fristen for å klage på vedtaket er gått ut.

4.21.2.4 Depositum eller garanti i forbindelse med leie av bolig

Økonomisk stønad i form av lån til depositum eller som garanti for depositumet overfor utleier, må vurderes hvis tjenestemottaker ikke har egne midler til dette. NAV-kontoret må være bevisst at en garanti innebærer at tjenestemottakers forhold til NAV røpes overfor utleier, og det skal vurderes om det heller skal gis lån til depositumskonto hvis tjenestemottaker motsetter seg dette.

Vedtak om økonomisk stønad i form av lån til depositum eller som garanti overfor utleier skal inneholde de nærmere vilkårene for lånet eller garantien, som rentesats, forfallsdato for avdrag og konsekvensene hvis garantien innfris.

Hvis NAV-kontoret stiller garanti bør kontoret utforme garantien slik at den ivaretar interessene til både tjenestemottaker som leietaker og utleier. NAV-kontoret må følge husleieloven § 3-6 som hindrer at utleier og garantist, som her er kontoret, avtaler garantivilkår som er særlig ugunstige for tjenestemottaker.

Hvis utleier fremmer krav i depositumet, bør NAV-kontoret søke å sikre enighet mellom tjenestemottaker og utleier før depositumsgarantien innfris. Tjenestemottaker kan ha innsigelser overfor utleier, og NAV-kontoret bør innhente samtykke fra tjenestemottaker før garantien innfris. Hvis NAV-kontoret innfrir garantien, selv om tjenestemottaker har innsigelser, kan dette få betydning for om kontoret kan kreve garantien tilbake fra vedkommende.

4.21.2.5 Økonomisk stønad i form av varer og tjenester

[Endret 05/23]

Unntaksvis kan økonomisk stønad gis i form av varer og tjenester. NAV-kontoret må foreta en konkret vurdering av om betingelsene for det er oppfylt. Likt med varer og tjenester anses rekvisisjon på varer og tjenester.

Økonomisk stønad i form av varer og tjenester kan bare benyttes der NAV-kontoret etter en konkret, individuell vurdering kommer til at tjenestemottaker ikke vil bruke stønaden i henhold til forutsetningene eller i samsvar med vilkår satt etter § 20. NAV-kontoret må ha konkrete holdepunkter for å anta at tjenestemottaker ikke vil bruke stønaden i henhold til vilkårene som er satt. Dette kan for eksempel være fordi tjenestemottaker tidligere har brutt vilkårene.

NAV-kontoret må være bevisst at økonomisk stønad i form av varer og tjenester røper et klientforhold, og det bør utformes ordninger som gjør det minst mulig byrdefullt og stigmatiserende for tjenestemottaker å motta stønaden i denne formen.

Se også

• Finansavtaleloven kapittel 1 del 1 virkeområde, kapittel 5 kredittavtaler mv. og kapittel 6 kausjon
• vergemålsloven §§ 2 og 55
• Husleieloven § 3-5 depositum og § 3-6 garanti.

4.22.1.1 Vedtak og klage

Avgjørelsen om utbetalingsmåte og om stønaden skal utbetales til andre etter samtykke skal fremgå av vedtaket om økonomisk stønad, men er i seg selv ikke et enkeltvedtak og kan derfor ikke påklages til statsforvalteren. NAV-kontoret må følge de krav til saksbehandling som følger av denne loven, forvaltningsloven og uskrevne normer om god forvaltningsskikk.

Se også

• § 18 stønad til livsopphold
• § 21 stønadsformer
• § 42 plikt til å rådføre seg med tjenestemottaker

4.23.1.1 Vedtak og klage

Avgjørelse om å kreve tilbakebetaling er et enkeltvedtak. NAV-kontoret må følge de krav til saksbehandling som følger av denne loven, forvaltningsloven og uskrevne normer for god forvaltningsskikk. Dette gjelder særlig kravene til utredning, varsel, begrunnelse og informasjon om klageadgangen.

Enkeltvedtak kan påklages til statsforvalteren.

4.23.2.1 Ansvarsgrunnlag

Tjenestemottaker, eller den som handler på vegne av vedkommende, må forsettlig eller grovt uaktsomt ha gitt uriktige, eller fortiet, opplysninger av betydning for saken. Tjenestemottaker må bevisst ha valgt å gjøre dette selv om vedkommende måtte forstå at det kunne føre til en uriktig utbetaling. Om hensikten har vært å få utbetalt for høy stønad eller ikke, er uten betydning.

Det at tjenestemottaker burde ha forstått at opplysningene var av betydning for utbetalingen, er ikke tilstrekkelig til å kreve stønaden tilbakebetalt. Unnskyldelig og ikke bevisst feilinformasjon eller fortielse rammes ikke av bestemmelsen.

Når NAV-kontoret vurderer om tjenestemottaker har handlet forsettlig eller grovt uaktsomt skal personlige og individuelle forhold hos den enkelte vektlegges, som forståelse av saken og språkferdigheter, og ses i sammenheng med den informasjonen NAV-kontoret har gitt i saken.

4.23.2.2 Årsakssammenheng

Det må være en direkte sammenheng mellom de uriktige eller fortiede opplysningene og tildelingen av stønaden. Hvis vedtaket ikke bygger på de uriktige opplysningene som er gitt, eller dersom de utelatte opplysningene ikke har betydning for utfallet av saken, kommer bestemmelsen ikke til anvendelse.

4.23.2.3 Tilbakebetaling

Vedtak om tilbakebetaling er tvangsgrunnlag for utlegg etter § 24, og kravet inndrives etter denne bestemmelsen.

Det er ikke anledning til å motregne kravet ved å avslå eller redusere fremtidig økonomisk stønad, eller inngå avtale med tjenestemottaker om trekk i stønad. Har tjenestemottaker brukt urettmessig utbetalt stønad til formål som er omfattet av livsoppholdet, for eksempel til kjøp av klær eller forhåndsbetalte boutgifter, kan dette imidlertid få betydning for behovsvurderingen ved eventuell ny søknad.

I de tilfeller det er garantert for lån overfor tredjemann, står denne garantien ved lag selv om det viser seg at garantien er gitt på grunnlag av feilaktige eller fortiede opplysninger fra låntakeren.

Forholdet kan politianmeldes. Dette kan skje uavhengig av om NAV-kontoret fatter vedtak om tilbakebetaling eller ikke.

Bestemmelsen regulerer ikke de tilfeller der det er utbetalt for mye stønad på grunn av feil ved NAV-kontoret. Slike feilutbetalinger kan eventuelt i særlige tilfeller kreves tilbake etter ulovfestet pengekravsrett. Feil utbetaling av kvalifiseringsstønad kan imidlertid trekkes direkte i fremtidig stønad etter § 40.

Se også

• Forvaltningsloven, spesielt § 16 forhåndsvarsling og § 17 forvaltningsorganets utrednings- og informasjonsplikt

4.24.1.1 Tvangsinndrivelse i form av utlegg

Hvis tjenestemottaker ikke betaler ved forfall, og heller ikke etter påkrav, og kravet ikke er foreldet, kan namsmyndighetene bidra til å tvangsinndrive kravet. Krav om utlegg skal rettes til namsmannen i det distriktet tjenestemottaker har bopel. Utlegg innebærer at det tas pant i eiendeler med mulighet for senere tvangssalg eller at det etableres tvangstrekk i lønn, offentlig ytelse eller lignende.

NAV-kontoret må alltid foreta en konkret individuell vurdering av om det skal gå til tvangsinndrivelse. I denne vurderingen skal det legges vekt på tjenestemottakers økonomiske situasjon, herunder om vedkommende har tilstrekkelig midler til et forsvarlig livsopphold hvis kravet inndrives.

NAV-kontoret kan ikke kreve tvangsfullbyrdelse før det har gått to uker etter at det er sendt skriftlig varsel til tjenestemottaker. I varselet skal det opplyses om at tvangsfullbyrdelse vil bli begjært dersom kravet ikke oppfylles. Tjenestemottaker kan da komme med opplysninger som gjør at NAV-kontoret må foreta en ny vurdering av om kravet skal inndrives.

Kravet er begrenset til det opprinnelige gjeldsbeløpet, og eventuelt påløpte renter.

4.24.1.2 Vedtak og klage

Avgjørelse om tvangsinndrivelse er ikke et enkeltvedtak, og kan derfor ikke påklages til statsforvalteren. NAV-kontoret må følge de krav til saksbehandling som følger av denne loven, forvaltningsloven, tvangsfullbyrdelsesloven og uskrevne normer om god forvaltningsskikk.

Se også

• § 21 stønadsformer
• § 23 følgen av at det er gitt uriktige opplysninger
• Tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18 særlige tvangsgrunnlag og kapittel 7 utlegg
• Dekningsloven § 2-7 utlegg i lønnskrav m v.
• Foreldelsesloven § 2 fristens lengde, § 3 fristens utgangspunkt og § 5 gjeldsbrev og pengelån

4.25.1.1 Vedtak og klage

Avgjørelse om vilkår om refusjon må klart fremgå av vedtaket om innvilgelse av økonomisk stønad. NAV-kontoret må følge de krav til saksbehandling som følger av denne loven, forvaltningsloven og uskrevne normer om god forvaltningsskikk.

Tjenestemottakers situasjon kan ha endret seg etter at vilkåret om refusjon ble satt, og det kan også foreligge en søknad fra tjenestemottaker om å bortfalle vilkåret. Hvis NAV-kontoret kommer til at kravet ikke skal inndrives, eventuelt delvis inndrives, i henhold til vilkår, skal det fattes vedtak om at vilkåret om refusjon helt eller delvis bortfalles.

Enkeltvedtak eller del av enkeltvedtak kan påklages til statsforvalteren.

Se også

• Barneloven kapittel 8 fostringsplikt
• Ekteskapsloven kapittel 16 retten til bidrag og ektefellepensjon
• Bidragsinnkrevingsloven
• Forskotteringsloven § 10 finansiering

4.26.2.1 Når kan det fattes vedtak om refusjon?

[Endret 6/13]

For å kunne kreve refusjon må den økonomiske stønaden være gitt som bidrag i samme tidsrom og til samme formål som etterbetalingen av ytelsen.

• Samme tidsrom

Det må foretas en konkret vurdering av om den økonomiske stønaden er gitt for samme tidsrom som etterbetalingen. I denne vurderingen må det avklares hvilket tidsrom etterbetalingen gjelder, og om tjenestemottaker har mottatt økonomisk stønad i denne perioden. Hvis tjenestemottaker har mottatt økonomisk stønad, kan det ikke uten videre kreves refusjon for den totale stønaden som er utbetalt i dette tidsrommet. Hvert enkelt vedtak med stønadsperiode skal ses opp mot tilsvarende periode i etterbetalingen. Hvis det i enkelte tidsrom er utbetalt mer økonomisk stønad enn det vedkommende vil få etterbetalt i samme periode, kan ikke det overskytende beløpet overføres til et tidsrom der det er utbetalt mindre økonomisk stønad enn etterbetalingen.

• Samme formål

Det må foretas en konkret vurdering av om formålet med den økonomiske stønaden og etterbetalingen er sammenfallende. I denne vurderingen må det avklares om den økonomiske stønaden er gitt for å dekke generelle utgifter til livsopphold eller for å dekke særlige utgifter. Det kan ikke kreves refusjon for økonomisk stønad gitt som hjelp i nødssituasjoner. Videre skal det på tilsvarende måte avklares hva etterbetalingen er ment å dekke. Det er ikke anledning til å kreve refusjon i ytelser som er ment å dekke ikke-økonomisk tap, som menerstatning.

Det kan i utgangspunktet bare kreves refusjon i etterbetalingen til tjenestemottaker. For å kunne kreve refusjon i ektefellens etterbetaling må den økonomiske stønaden ha vært gitt og utmålt under forutsetning av at den skulle gå til begge ektefellene. Det er ikke adgang til å kreve refusjon i en samboers etterbetaling.

Bestemmelsen innebærer en rett, men ingen plikt til å kreve refusjon. Der betingelsene for refusjon er til stede, må det foretas en konkret, individuell vurdering av tjenestemottakers situasjon før det fattes vedtak. I denne vurderingen skal det tas hensyn til tjenestemottakers økonomiske situasjon, herunder å vurdere om krav om refusjon vil medføre at tjenestemottaker også i fremtiden vil være avhengig av økonomisk stønad eller om andre særlige forhold ved tjenestemottakers situasjon bør tillegges vekt slik at refusjonsadgangen helt eller delvis frafalles.