Rundskriv til ftrl kap 3 Del II – Tilleggspensjon

Generell kommentar

[Tilføyd 1/11, endret 01/21]

Bestemmelsene om tilleggspensjon står i folketrygdloven § 3-8 til § 3-19 og § 3-22 til § 3-23. Tilleggspensjon er folketrygdens standardsikring og utmåles i forhold til det inntektsnivået man hadde som yrkesaktiv

Tilleggspensjonen beregnes på grunnlag av tidligere pensjonsgivende inntekt uttrykt ved sluttpoengtallet.

Rett til tilleggspensjon krever at vedkommende har opparbeidet minst fem poengår. Full opptjeningstid er 40 år.

Fra 1. januar 2021 ble kvalifiseringsperioden, det vil si kravet til forutgående trygdetid/medlemskap, hevet fra tre til fem år. Endringene er omtalt i Prop. 10 L (2019-2020) og Prop. 85 L (2016-2017). Det ble samtidig foreslått å avvikle folketrygdens særskilte bestemmelser om flyktninger. Endringene får virkning for krav som fremsettes 1. januar 2021 eller senere.

Med innføringen av fleksibel alderspensjon må bestemmelsen fra 1. januar 2011 suppleres av bestemmelsene i kapittel 19 om beregning av pensjon for personer som er født i 1943 eller senere og som tar ut alderspensjon med virkning tidligst fra 1. januar 2011. Det samme gjelder personer født i 1943 som har tatt ut alderspensjon i 2010, men som får ny opptjening fra det 67 året eller som endrer grad. Fra samme tidspunkt innføres levealdersjustering som en del av beregningen av alderspensjoner. Dette innebærer at tilleggspensjon beregnet etter kapittel 3 ikke lenger gir uttrykk for den faktiske tilleggspensjonen vedkommende får, men inngår i basispensjonen, jf. § 19-5.

For personer som tar ut alderspensjon før 1. januar 2011 og er født i 1943 eller tidligere vil tilleggspensjonen etter denne paragrafen tilsvare det som blir utbetalt. Det samme gjelder for uførepensjon og øvrige pensjonsytelser.

§ 3-8 – første ledd – Hovedkomponentene ved beregning av tilleggspensjon

[Endret 1/11]

Størrelsen på tilleggspensjonen er avhengig av:

• hvor mange år en person har opptjent pensjonspoeng.
• hvor høy arbeidsinntekten har vært i de enkelte år.
• gjennomsnittlig poengtall for de 20 beste årene med pensjonspoeng. Dersom man har færre enn 20 år med pensjonspoeng, er det gjennomsnittet av alle poengtallene som teller.

Størrelsen på tilleggspensjonen er også avhengig av pensjonsgrad. Se § 12-7 og § 12-8 og § 19-10.

Størrelsen på tilleggspensjonen er også avhengig av pensjonsprosentene som er 45 % for år før 1992 og 42 % for år etter 1991, se tredje ledd.

Om poengår, se § 3-10.

Om pensjonsgivende inntekt, se § 3-15.

Om sluttpoengtallet, se § 3-11.

§ 3-8 andre ledd – Tilleggspensjonen er avhengig av antall opptjente poengår

[Endret 8/98, 2/01, 01/21]

Det er et vilkår for rett til tilleggspensjon at vedkommende har minst fem poengår. For personer som satte frem krav før 1. januar 2021 er det tilstrekkelig at vedkommende har minst tre poengår.

Ny vurdering i en løpende ytelse regnes som samme stønadstilfelle. Ved en slik endring skal ytelsen fortsatt behandles etter reglene før 1. januar 2021 selv om endringen skjer etter dette tidspunktet. Se eksempel i rundskrivet til folketrygdloven § 3-2 sjette ledd.

For å oppnå full tilleggspensjon må en person ha opptjent 40 år med pensjonspoeng. Ved mindre enn 40 års opptjening vil tilleggspensjonen bli redusert, forholdsmessig.

Folketrygden ble innført i 1967. Derfor vil bare personer som er født i 1940 eller senere, kunne oppnå 40 poengår innen fylte 67 år og etter hovedregelen få full tilleggspensjon.

Personer som er født før 1937 kan få beregnet tilleggspensjonen etter overkompensasjonsregler, slik at det i beregningen blir tatt hensyn til at de har hatt begrenset mulighet til opptjening av poengår.

Personer som får sin pensjon beregnet etter særreglene om yrkesskade får tilleggspensjonen beregnet med full opptjening av poengår. Tilleggspensjon blir altså ikke redusert selv om vedkommende har mindre enn 40 poengår.

Om overkompensasjon, se § 3-9.

Om poengår, se § 3-10.

Om beregning av pensjon etter særreglene for yrkesskade se, § 3-30.

§ 3-8 tredje ledd – Beregning av tilleggspensjon

[Endret 2/01, 1/11]

Fra 1. januar 1992 ble bestemmelsene om beregning av tilleggspensjon endret. Tilleggspensjonsprosenten ble endret fra 45% til 42% og det ble fastsatt et lavere maksimum poengtall. Endringen førte til lavere tilleggspensjoner.

Det ble fra 1. januar 1992 også foretatt omregning av løpende uføre- og etterlattepensjoner ved at de framtidige pensjonspoengene ble omregnet i samsvar med bestemmelsene om de nye pensjonspoengene (Ot.prp.nr.77 (1989-1990)), jf. § 3-13 fjerde ledd. For omregning av løpende pensjoner pr. 31. desember 1991, se vedlegg 1 punkt 11. Se også kommentarer til § 3-18 femte ledd.

Se også kommentarene til § 3-9 om særregler for beregning av tilleggspensjon til personer født før 1937, reglene om overkompensasjon.

Hvis en person har 40 eller flere poengår, beregnes tilleggspensjonen slik:

Grunnbeløp x sluttpoengtall x pensjonsprosenten/100.

Hvis en person ikke har full poengopptjening, men kun opptjening i f.eks. 25 år, beregnes tilleggspensjonen slik:

Grunnbeløp x sluttpoengtall x pensjonsprosenten/100 x 25/40.

For poeng opptjent fra og med 1967 til og med 1991 skal pensjonen beregnes etter en pensjonsprosent på 45. For poeng opptjent etter 1991 er pensjonsprosenten 42.

Dersom pensjonisten har poengår både før 1992 og senere skal tilleggspensjonen utgjøre summen av a og b i tredje ledd. Pensjonen beregnes med samme sluttpoengtall.

Antall poengår opptjent før 1992 skal alltid regnes først. Antall poengår etter 1991 reduseres dersom antall poengår overstiger 40. Se kommentarene til fjerde ledd.

Eksempel:

En person har 40 års opptjening. Sluttpoengtallet er 4,20. Vi forutsetter at han har opptjent 25 år med pensjonspoeng fra 1967 til og med 1991, og 15 år med pensjonspoeng etter 1991.

Tilleggspensjon pr. 1.5.2006 blir:

49.090 x 0,45 x 4,20 x 25/40 x 1/12	=	kr	4.832,29
49.090 x 0,42 x 4,20 x 15/40 x 1/12	=	kr	2.706,08
Pr. måned		kr	7.538,37	=	kr	7.538

§ 3-8 fjerde ledd – Antall poengår etter 1991 reduseres dersom samlet antall poengår overstiger 40

[Endret 2/01]

Ved opptjening av pensjonspoeng både før 1992 og etter 1991 skal poengårene legges sammen. Dersom samlet antall poengår overstiger 40, skal poengår etter 1991 reduseres. Alle poengår før 1992 skal tas med.

Det kan maksimalt bli beregnet 25 poengår før 1992.

Eksempel:

Anders er født i 1953. Han vil derfor fylle 66 år i år 2019. Han begynner å arbeide i 1970 og vil dersom han opptjener pensjonspoeng hvert år fram til og med 2019 oppnå 50 poengår. Kun 40 poengår skal regnes med ved beregning av tilleggspensjon. 22 poengår ble opptjent til og med 1991. Anders får derfor regnet 22 poengår med en pensjonsprosent på 45, mens 18 poengår skal regnes med en pensjonsprosent på 42.

Om poengår, se § 3-10.

§ 3-8 femte ledd – Garantert tilleggspensjon

[Endret 1/98, 2/98]

Om garantert tilleggspensjon til unge uføre født i årene 1923 – 1940, se § 3-22.

Ung ufør er for aldersgruppen født i et av årene fra og med 1923 til og med 1930 definert som medlem som har fått inntektsevnen varig nedsatt med minimum 50% før fylte 24 år. For medlemmer født fra og med 1931 til og med 1940 er aldersgrensen for ung ufør 26 år.

Generell kommentar

[Endret 1/11]

Hvis en person er godskrevet pensjonspoeng for færre enn 40 år, er hovedregelen at tilleggspensjonen skal reduseres forholdsmessig. Den som kun har for eksempel 34 poengår, vil få 34/40 av full tilleggspensjon.

Pensjonspoeng har bare vært mulig å opptjene fra og med 1967. Medlem av trygden som var 30 år eller eldre da folketrygdloven trådte i kraft 1. januar 1967, har ikke hatt mulighet til å opparbeide full tilleggspensjon. Denne paragrafen gir regler som lemper på kravet til hva som er full opptjeningstid for trygdede som er født i 1936 eller tidligere. Disse bestemmelsene kalles regler om overkompensasjon. Ettersom de som er født i 1936 ble 70 år i 2006 har bestemmelsen ikke lenger betydning for nye saker bortsett fra krav som er framsatt lenge etter fylte 70 år.

§ 3-9 første ledd – Beregning av overkompensasjon

[Endret 2/01]

Reglene om overkompensasjon tar sikte på å gjøre opptjeningstiden for full tilleggspensjon kortere enn 40 år for personer som var over 30 år da folketrygdloven trådte i kraft. Beregning med overkompensasjon foretas bare for den delen av pensjonspoengene som er opptil 4,00.

For den som hadde fylt 50 år senest i 1967, og som dermed var født før 1918 er opptjeningstiden for full tilleggspensjon satt til 20 år. For eksempel vil den som er født i 1910 bare kunne oppnå halv tilleggspensjon 10/20 ved fylte 67 år, fordi vedkommende ikke har mulighet til å oppnå mer en 10 poengår før han fyller 67 år. Pensjonisten kunne likevel valgt å arbeide til og med det 69. året og dermed opptjene 3 poengår ekstra slik at tilleggspensjonen ble beregnet med 13/20.

For dem som var mellom 30 og 49 år pr. 1. januar 1967 (født i et av årene 1918 – 1936), kreves ikke flere poengår enn det antall kalenderår som vedkommende teoretisk har mulighet for å tjene opp pensjonspoeng til og med det 69. året.

Selv om grensen for alderspensjon ble senket fra 70 til 67 år i 1973 ble reglene om overkompensasjon ikke endret. Det siste året hvor pensjonspoeng kan opptjenes som grunnlag for alderspensjon fra 67 år, er det kalenderåret vedkommende fyller 66 år. Det er fortsatt mulig å tjene opp pensjonspoeng til og med det året man fyller 69 år. Full opptjeningstid blir derfor fortsatt regnet fram til og med det 69. året.

Det framtidige poengtallet ved uførepensjon og pensjon til gjenlevende ektefelle blir likevel regnet fram til og med det 66. året når uførhetstidspunktet eller dødstidspunktet er i 1973 eller senere. Uførepensjonister født før 1940 og pensjonister som mottar pensjon som gjenlevende ektefelle der avdøde var født før 1940, vil derfor aldri få beregnet full tilleggspensjon.

En person som fyller 67 år i 2000, kan maksimalt ha opptjent pensjonspoeng i 33 år, siden ingen kan ha opptjent pensjonspoeng før 1967. For den som er født i 1933 er full opptjeningstid satt til 36 år. En person som er født i 1933 og som går av med pensjon når han fyller 67 år i 2000 vil derfor få beregnet 33/36 av full tilleggspensjon. Bare dersom vedkommende fortsetter i arbeid til og med det 69. året vil tilleggspensjonen bli beregnet som full pensjon – 36/36 fra og med måneden etter fylte 70 år.

§ 3-9 andre ledd – Beregning av tilleggspensjon med overkompensasjon

[Endret 2/01]

Reglene om overkompensasjon gjelder bare den delen av den pensjonsgivende inntekten som ikke overstiger fem ganger grunnbeløpet i det enkelte år, dvs. et poengtall på 4,00. For inntekt over denne grensen gjelder hovedregelen om at det kreves 40 poengår for å få rett til full tilleggspensjon. Særbestemmelsene om overkompensasjon gjelder altså bare for middels eller lav inntekt.

Framgangsmåten ved beregningen kan deles inn i fire punkter:

1. Sluttpoengtallet beregnes først på vanlig måte. Se § 3-11.
2. Sluttpoengtallet beregnes slik at det ikke for noe år benyttes høyere poengtall enn 4. Med dette sluttpoengtallet beregnes tilleggspensjonen med overkompensasjon.
3. En beregner differansen mellom sluttpoengtallene framkommet under 1 og 2. Differansen blir sluttpoengtallet som benyttes for å beregne tilleggspensjon uten overkompensasjon.
4. Samlet tilleggspensjon blir summen av de beregnede tilleggspensjonsdelene med og uten overkompensasjon.

Eksempel 1:

Per er født i 1923 blir 67 år i 1990. Han har opptjent følgende pensjonspoeng fra 1970-1989.

3,00 – 4,50 – 3,50 – 3,00 – 3,85 – 3,60 – 3,00 – 5,35 – 6,70 -7,00 – 7,30 – 8,00 – 8,33 – 8,33 – 8,20 – 8,15 – 8,33 – 8,33 – 8,33 – 8,33 = 125,13.

Sluttpoengtallet for samtlige pensjonspoeng blir

125,13 / 20 = 6,26

Sluttpoengtallet med overkompensasjon, når en ikke regner med høyere poengtall enn 4,00 blir:

3,00 – 4,00 – 3,50 – 3,00 – 3,85 – 3,60 – 3,00 – 4,00 – 4,00 – 4,00 – 4,00 – 4,00 – 4,00 – 4,00 – 4,00 – 4,00 – 4,00 – 4,00 – 4,00 – 4,00 =

75,95 / 20 = 3,80

Sluttpoengtall uten overkompensasjon: 6,26 – 3,80 = 2,46

Vedkommende tok ut pensjon fra fylte 67 år i 1990.

Utregningen blir da etter et grunnbeløp på 49.090 kroner:

Med overkompensasjon:

Uten overkompensasjon:

Eksempel 2:

Olav er født i 1930 og blir ufør i 1992. Han har opptjent følgende pensjonspoeng:

Det framtidige poengtallet som pensjonisten skal godskrives for hvert av de fem årene 1992 – 1996 blir 4,96. Her er det regnet som gjennomsnittet av de tre siste årene før uføreåret etter omregning av poengtall over 5,00 (1989: 5,07). Se § 3-18.

Sluttpoengtallene beregnes slik:

5,22 + 5,02 + 4,95 + 5,25 + 4,99 + 4,90 + 4,97 + 3,80 + 3,43 + 4,48 + 4,83 + 5,00 + 5,22 + 4,92 + 4,88 + (4,96 x 5) = 96,66/20 = 4,83

Sluttpoengtall med overkompensasjon beregnes slik:

((4 x 18) + 3,80 + 3,43) / 20 = 79,23 / 20 = 3,96

Sluttpoengtall uten overkompensasjon:

4,83 – 3,96 = 0,87

Ut fra dette blir tilleggspensjonen til Olav beregnet på følgende måte pr. 1.5.2000:

§ 3-9 tredje ledd – Rett til overkompensasjon er avhengig av trygdetid før 1967

[Endret 2/01, 01/21, 12/21]

Paragrafens tredje ledd gir bestemmelser om muligheten for å få tilleggspensjon beregnet etter overkompensasjonsreglene for personer som har redusert trygdetid på grunn av opphold i utlandet.

Fra 1. januar 1993 gjelder reglene om at personen må ha vært godskrevet en minste trygdetid før 1. januar 1967. Den minste trygdetiden som kreves er avhengig av hvilket årstall vedkommende er født. Denne trygdetiden skal være 10 år for personer født i 1927 eller tidligere. For personer som er født i 1936 er kravet ett år.

Eksempel:

Ewa er født i 1930 kom til Norge 5. november 1959. Hun fikk uførepensjon fra 1. januar 1993. Trygdetiden før 1. januar 1967 er følgende:

5. november 1959 – 1966 = 7 år 1 md 27 dager.

Ewa oppfyller kravet om 7 års trygdetid, som gjelder for personer født i 1930. Hun får derfor beregnet tilleggspensjonen med overkompensasjon.

Nedenfor følger en oversikt som viser minste trygdetid som er påkrevd i forhold til hvilket årstall vedkommende er født, for at vedkommende skal få tilleggspensjonen beregnet etter overkompensasjonsreglene.

Det kan ikke tas hensyn til trygdetid i EØS-land eller andre land som Norge har trygdeavtale med for å oppnå rett til overkompensasjon.

Ved lov av 20. desember 2019 nr. 84 ble folketrygdloven § 3-9 tredje ledd tredje punktum om at vilkåret om minste trygdetid før 1967 for rett til tilleggspensjon ikke gjelder for flyktninger opphevet. En person som har status som flyktning etter den nå opphevede § 1-7 i folketrygdloven, og som satte frem krav om pensjon før 1. januar 2021 har likevel rett til å få pensjonen beregnet med overkompensasjon. Ny vurdering i en løpende ytelse regnes som samme stønadstilfelle. Ved en slik endring skal ytelsen fortsatt behandles etter reglene før 1. januar 2021 selv om endringen skjer etter dette tidspunktet.

Dette gjelder likevel bare så lenge vedkommende bor i landet eller er medlem av trygden under opphold i utlandet. Ved flytting til utlandet vil pensjonen bli omregnet og overkompensasjon vil kun bli gitt dersom vedkommende oppfyller det fastsatte kravet om godskrevet trygdetid før 1. januar 1967. Merk at pensjoner etter særreglene for flyktninger likevel kan eksporteres til EØS-land og enkelte andre land. Se Generell kommentar i rundskriv til § 3-2.

Generell kommentar

[Endret 1/11.]

Et poengår er det samme som et opptjeningsår for tilleggspensjon. Poengår kan godskrives tidligst for 1967 da folketrygden ble innført.

§ 3-10 første ledd – poengår

[Endret 1/11, 01/21]

Et poengår er det samme som et opptjeningsår for tilleggspensjon. Poengår kan godskrives tidligst for 1967 da folketrygden ble innført. Poengåret kan være et år hvor en person har opptjent pensjonspoeng på grunnlag av pensjonsgivende inntekt, har fått framtidig pensjonspoeng på grunn av uførhet, eller er godskrevet omsorgspoeng.

Antall poengår inngår i formelen for beregning av tilleggspensjon.

For å kunne oppnå tilleggspensjon må man være godskrevet pensjonspoeng for minst fem år (poengår). Se § 3-8 andre ledd. Før 1. januar 2021 var det et krav om minst tre år med pensjonspoeng, og dette gjelder fremdeles for krav som ble framsatt før 1. januar 2021. Ny vurdering i en løpende ytelse regnes som samme stønadstilfelle. Ved en slik endring skal ytelsen fortsatt behandles etter reglene før 1. januar 2021 selv om endringen skjer etter dette tidspunktet. Se eksempel i rundskrivet til folketrygdloven § 3-2 sjette ledd.

Full tilleggspensjon ytes til den som er godskrevet pensjonspoeng for minst 40 år.

For personer som er født i 1942 eller tidligere skal poengår som er opptjent i det 67., 68. eller 69. året regnes med fra fylte 70 år. Dersom en person ved fylte 67 år ikke har nok poengår for rett til tilleggspensjon, kan vedkommende få rett til tilleggspensjon fra fylte 70 år, hvis vedkommende da har opptjent minst tre poengår. Se § 3-5 tredje ledd. For personer som er født i 1943 eller senere kan poengår opptjenes til og med det 75. året. For denne gruppen godskrives poengårene året etter at selvangivelsen foreligger.

Hvis vedkommende etter fylte 16 år har oppholdt seg i utlandet uten å være medlem i trygden, kan antall framtidige poengår som skal medregnes bli begrenset på samme måte som den framtidige trygdetiden, jf. § 3-6 tredje ledd. Dette innebærer at dersom et av vilkårene for beregning av framtidige poengtall er oppfylt etter § 3-17 og grunnpensjonen er beregnet med redusert framtidig trygdetid, skal antall framtidige poengår være lik godskrevet framtidig trygdetid avrundet til nærmeste hele år. Se eksemplene under § 3-6 tredje ledd.

Dersom en uførepensjon gis etter § 12-2 tredje ledd og uførheten har oppstått mens vedkommende ikke var medlem i trygden, skal framtidig trygdetid og framtidig poengår regnes tidligst fra det tidspunktet vedkommende sist ble medlem i folketrygden. Se kommentarene til § 3-6 fjerde ledd.

Generell kommentar

[Endret 2/01, 1/11]

Sluttpoengtallet inngår i formelen for beregning av tilleggspensjon. Se § 3-8. Ved beregning av sluttpoengtallet tar man hensyn til både opptjente, godskrevne og framtidige poeng.

For alderspensjonister som omfattes av fleksibel alderspensjon vil sluttpoengtallet inngå i formelen for beregningen av tilleggspensjonen som inngår i basispensjon, jf. § 19-5.

§ 3-11 første ledd

[Endret 1/11]

Sluttpoengtallet er gjennomsnittet av de 20 høyeste poengtallene, se § 3-12 tredje ledd. Hvis en person har poengtall for færre enn 20 år, er sluttpoengtallet gjennomsnittet av alle poengtallene.

Eksempel:

Trygve går av med alderspensjon i 1997. Han har 30 poengår fra og med 1967 til og med 1996, da han fylte 66 år. Poengrekken er som følger:

Sluttpoengtall beregnes av de 20 beste poengårene:

4,42 + 4,28 + 4,15 + 5,12 + 5,14 + 5,21 + 4,15 + 5,18 + 6,07 + 6,17 + 6,19 + 6,58 + 5,13 + 5,23 + 5,02 + 4,85 + 4,98 + 4,68 + 4,69 + 4,44 = 101,68: 20 = 5,08

Sluttpoengtall = 5,08

Generell kommentar

[Endret 1/11]

Pensjonspoeng er en faktor som brukes ved beregning av tilleggspensjon. Se § 3-8 .

For alderspensjonister som omfattes av fleksibel alderspensjon vil pensjonspoeng inngå i beregningen av sluttpoengtallet i tilleggspensjonen som inngår i basispensjonen, jf. § 19-5.

§ 3-12 første ledd – Pensjonspoeng er en faktor som brukes ved beregning av tilleggspensjon

Pensjonspoeng benyttes ved beregning av tilleggspensjon.

De årlige pensjonspoengene er utgangspunktet for beregning av sluttpoengtallet som er en faktor som brukes ved beregning av tilleggspensjon. Om sluttpoengtall, se § 3-11.

§ 3-12 andre ledd – Pensjonspoeng kan være opptjente, godskrevne eller beregnet på grunnlag av tidligere inntekt/opptjening som framtidige pensjonspoeng

§ 3-12 tredje ledd – Det årlige pensjonspoengtallet utgjør summen av opptjente og godskrevne poengtall, maksimalt poengtall

Pensjonspoengtallet for hvert år utgjør summen av opptjente og godskrevne pensjonspoeng for det aktuelle året. For personer som mottar uførepensjon gjelder begrensningsreglene i §§ 3-14 og 3-16. Disse reglene begrenser størrelsen på de poengene som kan opptjenes og godskrives ved siden av det pensjonspoengtallet som allerede godskrives som følge av uførhet.

Som pensjonsgivende inntekt ble det for årene 1967 – 1970 regnet med inntekt inntil åtte ganger grunnbeløpet. Det høyeste oppnåelige poengtallet var da 7,00.

For årene 1971 – 1991 ble pensjonsgivende inntekt begrenset til tolv ganger grunnbeløpet. Den delen av inntekten som oversteg åtte ganger grunnbeløpet ble bare medregnet med en tredjedel. Som følge av dette var det høyeste oppnåelige poengtallet fra 1971 til og med 1991: 8,33

Pensjonspoengene regnes fortsatt av inntekt inntil 12 ganger grunnbeløpet. Fra 1992 medregnes bare en tredjedel av inntekten som overstiger seks ganger grunnbeløpet. Høyeste oppnåelige poengtall som kan opptjenes eller godskrives fra 1. januar 1992 er 7,00.

Generell kommentar

[Tilføyd 1/11]

Bestemmelsen omhandler opptjening og beregning av pensjonspoeng på grunnlag av pensjonsgivende inntekt. For personer som mottar uførepensjon skal pensjonspoeng etter § 3-13 beregnes etter særregler i § 3-14.

Pensjonspoengene anvendes ved beregningen av sluttpoengtallet for tilleggspensjon, se § 3-11.

For alderspensjonister som omfattes av fleksibel alderspensjon vil pensjonspoeng inngå i beregningen av sluttpoengtallet i tilleggspensjonen som inngår i basispensjonen, jf. § 19-5.

§ 3-13 første ledd – Pensjonsgivende inntekt som overstiger grunnbeløpet gir pensjonspoeng

[Endret 2/01, 4/04, 1/11.]

For å opptjene pensjonspoeng, må en person ha hatt en pensjonsgivende inntekt i kalenderåret som overstiger grunnbeløpet samme året.

Hva som regnes som pensjonsgivende inntekt og aldersgrenser for opptjening av pensjonsgivende inntekt framgår av § 3-15 jf. skatteloven § 12-2.

§ 3-13 andre ledd – Beregning av pensjonspoeng

Pensjonspoeng beregnes på følgende måte:

(Pensjonsgivende inntekt – G)/G=pensjonspoeng

Se tredje og fjerde ledd for talleksempler.

Når et medlem mottar gradert uførepensjon, gjøres det først et fradrag i den pensjonsgivende inntekten med en så stor prosent av grunnbeløpet som svarer til den gjenværende arbeidsevnen. Se § 3-14 andre ledd.

§ 3-13 tredje ledd – Gjennomsnittlig grunnbeløp legges til grunn

[Endret 1/11.]

Grunnbeløpet endres fra 1. mai hvert år, jf. § 1-4. Det må derfor beregnes et gjennomsnittlig grunnbeløp for inntektsåret som legges til grunn ved beregning av pensjonspoeng.

Det gjennomsnittlige grunnbeløpet i inntektsåret trekkes fra i den pensjonsgivende inntekten. Det beløpet man da får, blir dividert med gjennomsnittlig grunnbeløp.

(pensjonsgivende inntekt – gjennomsnittlig G) / gjennomsnittlig G = pensjonspoeng

Oversikt over grunnbeløp og gjennomsnittlig grunnbeløp for alle år fra 1967 finnes i Vedlegg 4 til kapittel 3.

Eksempel:

[Endret 4/04]

Hvis en person i 2003 hadde en pensjonsgivende inntekt på 325.000 kroner vil poengtallet bli:

(Kr 325.000 – 55.964) / 55.964 = 4,81 poeng.

Det gjennomsnittlige grunnbeløpet på 55.964 kroner framkommer ved å beregne gjennomsnittet av grunnbeløpet fra 01.01.2003 til 01.01.2004:

§ 3-13 fjerde ledd – Bestemmelsen om begrensning av pensjonsgivende inntekt ved beregning av pensjonspoeng

[Endret 2/98, 2/01, 1/11]

Som pensjonsgivende inntekt regnes inntekt inntil tolv ganger grunnbeløpet. Bare en tredjedel av inntekten som overstiger seks ganger grunnbeløpet medregnes. Maksimalt poengtall blir da 7,00.

I årene 1971 – 1991 ble pensjonsgivende inntekt begrenset til tolv ganger grunnbeløpet. Den delen av inntekten som oversteg åtte ganger grunnbeløpet ble bare medregnet med en tredjedel. Maksimalt poengtall blir da 8,33.

Som pensjonsgivende inntekt ble det i årene 1967 – 1970 regnet med inntekt inntil åtte ganger grunnbeløpet. Maksimalt poengtall blir da 7,00.

Se kommentarene til § 3-12 tredje ledd for maksimalt oppnåelig poengtall i de tre periodene.

Eksempel:

[Endret 4/04, 5/21]

En person hadde i 2003 en inntekt på 540.000 kroner.

Det gjennomsnittlige grunnbeløpet i 2003 var på 55.964 kroner.

Det er kun 403.856 kroner av den pensjonsgivende inntekten som benyttes for beregning av poengtall i 2003.

Poengtallet beregnes slik:

(403.856 – 55.964) / 55.964 = 6,22 poeng

§ 3-13 femte ledd – Poengtallet fastsettes med to desimaler

[Endret 1/11]

Poengtallet fastsettes med to desimaler. Den siste desimal avrundes opp eller ned etter vanlige avrundingsregler slik at;

3,5368 blir avrundet til 3,54

5,2551 blir avrundet til 5,26

4,3649 blir avrundet til 4,36

Generell kommentar

[Endret 8/15]

Denne paragrafen omhandler opptjening av pensjonspoeng av pensjonsgivende inntekt for medlemmer som også mottar uføretrygd. Bestemmelsene her må ses i sammenheng med godskrivingsregelen i § 3-17.

§ 3-14 første ledd – Opptjening av pensjonspoeng når et medlem mottar 100% uføretrygd

[Endret 8/15]

Denne bestemmelsen gir en gunstigere poengberegning til trygdede da det her ikke skal gjøres noe fradrag for grunnbeløpet slik det gjøres etter hoevdregelen i § 3-13. Bestemmelsen må likevel ses i sammenheng med begrensningsregelen i tredje ledd.

§ 3-14 andre ledd – Opptjening av pensjonspoeng når et medlem mottar gradert uførepensjon

[Endret 8/15]

For den som mottar uføretrygd samtidig med at han/hun har arbeidsinntekt, blir pensjonspoengene beregnet på følgende måte av arbeidsinntekten: Fra inntekten fratrekkes en så stor del av grunnbeløpet som tilsvarer den delen av medlemmets arbeidsevne som ved pensjonsfastsettelse ble ansett å være i behold. Den gjenværende inntekt divideres deretter med grunnbeløpet.

Inntekt – (G x arbeidsevne) / G = opptjent pensjonspoeng

Ved godskriving av poengtallet gjelder begrensningsregelen i fjerde ledd.

Eksempel:

A har 70% uføretrygd. Uføreåret er 2011. Inntekten i 2015 er 150.000.

Pensjonspoenget for pensjonsgivende inntekt i 2015:

(150.000 – ( 89.502 x (1 – 0,70 )) / 89.502 = 1,3759 ≈ 1,38

§ 3-14 tredje ledd – Begrensning av muligheten for opptjening av pensjonspoeng for person som mottar 100% uføretrygd

[Endret 2/01, 12/01, 8/15]

Den som er ansett for å være helt arbeidsufør kan hvert år få medregnet inntil 0,50 pensjonspoeng opptjent av egen pensjonsgivende inntekt. Samlet poenggodskriving må likevel ikke overstige 4 poeng. Den som er ansett for å være helt arbeidsufør og som er godskrevet pensjonspoeng etter § 3-17 som er høyere enn 4,00, kan derfor ikke godskrives høyere poengtall enn det godskrevne pensjonspoenget for det enkelte år.

Eksempel 1:

Poengtallet etter § 3-17 er 5,00 og uføregraden er 100 %. Det kan maksimalt godskrives poengtall tilsvarende 100 % av poengtallet etter § 3-17. Uføreåret er 2010. Pensjonspoeng på grunnlag av arbeidsinntekt er 1,00.

Eksempel 2:

Pensjonspoenget etter § 3-17 er lavere enn 4,00 og uføregraden er 100 %. Det kan godskrives poengtall tilsvarende 100 % av poengtallet etter § 3-17 + poengtall for inntekt inntil 0,50, men maksimalt 4,00. Poengtall etter § 3-17 er 2,00.

§ 3-14 fjerde ledd – Begrensning av muligheten for opptjening av pensjonspoeng for person som mottar gradert uføretrygd

[Endret 2/01, 12/01, 8/15]

For den som er ansett for å være delvis arbeidsufør, skal summen av opptjente og godskrevne poeng for hvert år ikke overstige det poengtallet vedkommende ville fått som helt arbeidsufør. Det kan likevel godskrives opp til 4,00 i pensjonspoeng.

Eksempel 1:

Poengtallet etter § 3-17 er 4,80 og uføregraden er lavere enn 100 %. Det kan godskrives poengtall tilsvarende poengtallet etter § 3-17 x uføregrad + poengtall for inntekt, men maksimalt 100 % av poengtallet etter § 3-17.

Uføreåret er 2010. Poengtallet etter § 3-17 er 4,80. Uføregraden er 70 %.

Eksempel 2:

Poengtallet etter § 3-17 er lavere enn 4,00 og uføregraden er lavere enn 100 %. Det kan godskrives poengtall tilsvarende poengtallet etter § 3-17 x uføregrad + poengtall for inntekt, men maksimalt 4,00. Uføreåret er 2010. Poengtallet etter § 3-17 er 1,90. Uføregraden er 60 %.

§ 3-14 femte ledd – Opptjening av pensjonspoeng for året arbeidsevnen ble nedsatt

[Endret 8/15]

Ved opptjening av pensjonspoeng på grunnlag av pensjonsgivende inntekt i året arbeidsevnen blir nedsatt, blir det opptjente pensjonspoenget bare tatt hensyn til ved godskriving, dersom de opptjente pensjonspoengene er høyere enn det fastsatte poengtallet etter § 3-17.

Samme bestemmelse gjelder for gradert pensjon.

Hvis det opptjente pensjonspoenget i ettertid viser seg å være høyere enn det fastsatte poengtallet etter § 3-17, vil det bli tatt hensyn til dette poengtallet ved overgang til alderspensjon.

§ 3-14 sjette ledd – Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder også for personer som mottar avtalefestet pensjon

[Endret 10/97, 2/01, 5/04, 1/11, 8/15]

§ 3-14 om opptjening av pensjonspoeng gjelder også for personer som mottar AFP som det godskrives pensjonspoeng for. Se § 3-19.

En AFP-pensjonist kan opptjene inntil 0,50 pensjonspoeng for hvert år. Summen av opptjente og godskrevne poeng kan ikke overstige 4,00. Er pensjonisten fra før godskrevet et poeng som er høyere enn 4,00, kan vedkommende ikke opptjene pensjonspoeng i tillegg.

Opptjente pensjonspoeng vil bli tatt hensyn til ved omregning av alderspensjon. For personer som har mottatt AFP og fått denne omregnet til alderspensjon før 2011, vil pensjonspoeng i perioden som AFP-pensjonist bli medregnet i pensjonen fra 1. januar 2011 for 1943-kullet. For personer som er født i 1944 eller senere vil opptjeningen for det 66 året medregnes 1. januar ved utløpet av det året de fyller 67 år. Se § 19-18. For 1942-kullet gjelder fortsatt de tidligere reglene i § 19-6, slik at deres pensjon vil bli omregnet ved fylte 70 år.

Se også kommentarene til § 3-19.

Generell kommentar

[Endret 1/10]

Paragrafen gir regler om pensjonsgivende inntekt. Nedre og øvre aldersgrense for fastsettelse av pensjonsgivende inntekt ble endret med virkning fra 1. januar 2010, jf paragrafens tredje ledd.

§ 3-15 første ledd – Hva regnes som pensjonsgivende inntekt?

[Endret 2/01, 4/04, 1/10, 2/17]

Pensjonsgivende inntekt tilsvarer skattelovens personinntekt, med de unntak som er nevnt i andre ledd. Se skatteloven, av 26.3.99 nr. 14 (tidligere lov av 18. august 1911 nr. 8).

Bemerk at sykepenger etter kapittel 8, omsorgspenger ved barn eller barnepassers sykdom etter kapittel 9, stønad ved fødsel og adopsjon etter kapittel 14 og dagpenger under arbeidsløshet etter kapittel 4 regnes som pensjonsgivende inntekt. Når det gjelder godskriving på grunnlag av dagpenger under arbeidsløshet fra og med 2010, se § 20-7.

Fra 1. januar 2002 har attføringspenger og rehabiliteringspenger vært pensjonsgivende inntekt, og fra 1. januar 2004 ble også tidsbegrenset uførestønad pensjonsgivende inntekt.

Frem til 2016 var det et særskilt skattefritak for tariffestede sluttvederlag (sluttvederlagsordningen mellom LO og NHO). Dette innebar at det skattemessig ikke ble regnet som arbeidsinntekt og/eller pensjonsgivende inntekt. Fra 1. januar 2016 er tariffestet sluttvederlag likestilt med andre sluttvederlag og unntas ikke for beskatning. Tariffestede sluttvederlag blir fra 2016 beskattet som arbeidsinntekt, og anses som pensjonsgivende inntekt. Det er gitt overgangsregler for arbeidstakere som før 1. januar 2016 oppfyller vilkårene for å motta tariffestet sluttvederlag og som før 1. januar 2016 har inngått avtale om utbetaling av tilleggssluttvederlag. Disse har rett til å få sluttvederlaget/tilleggssluttvederlaget utbetalt skattefritt uavhengig av om utbetaling skjer etter 1. januar 2016.

§ 3-15 andre ledd – Inntekter som ikke regnes som pensjonsgivende inntekt

[Endret 2/01, 4/04, 9/07.]

Bokstav a gir bestemmelse om at pensjon, livrente og føderåd ikke skal regnes som pensjonsgivende inntekt. For at en inntekt skal være pensjonsgivende må den være opptjent i arbeidsforhold eller som personinntekt i næring.

Bokstav c gir bestemmelse om at barns inntekt som inngår ved beregning av personinntekt hos barnets foreldre ikke skal regnes som pensjonsgivende. Unntatt fra dette er inntekt nevnt i skattelovens § 2-13 tredje ledd og 2-14 andre ledd. Det er her snakk om inntekter som er overført fra foreldrene til barna.

§ 3-15 tredje ledd – Pensjonsgivende inntekt fastsettes for hvert år fra og med det året medlemmet fyller 17 år, til og med det året medlemmet fyller 69 år

[Endret 1/10, 1/11]

Pensjonsgivende inntekt fastsettes for hvert kalenderår fra og med det året medlemmet fyller 13 år, til og med det året medlemmet fyller 75 år. Før 2010 var nedre og øvre aldersgrense 17 og 69 år.

Endringen i aldersgrense har sammenheng med innføringen av fleksibel alderspensjon og prinsippet om at alle år skal telle med ved beregningen av alderspensjon. Endringen gjelder bare personer født fra og med 1943 og opptjening fra og med 2010. Den nedre grensen faller sammen med skattelovens bestemmelser om at personer som i likningsåret er 13 år eller eldre og har sin egen inntekt ikke liknes sammen med foreldrene. Den øvre grensen faller sammen med den øvre grensen for opptjening av trygdetid og pensjonspoeng som gjelder fra 2010, jf § 3-5 tredje ledd.

Den pensjonsgivende inntekten for kalenderåret omregnes til pensjonspoeng som godskrives medlemmet for hvert år medlemmet har pensjonsgivende inntekt som overstiger grunnbeløpet. Se § 3-13 første ledd.

Det er skatteetaten som fastsetter den pensjonsgivende inntekten og beregner pensjonspoeng av denne. Det er også skatteetaten som eventuelt skal foreta endringer av data, som kan få betydning for pensjonspoenget for ett eller flere år. Det er derfor Finansdepartementet som gir forskrift om nedsetting av pensjonsgivende inntekt under fjerde ledd.

Opphevet bestemmelse – Adgang til å begrense avkorting av trygdeytelser mot beregnet personinntekt

[Endret 9/07]

Enkelte delvis pensjonerte bedriftseiere har som følge av delingsmodellen i skattereformen av 1992 en pensjonsgivende inntekt som er fastsatt mer ut fra eierandelen i bedriften enn ut fra arbeidsdeltakelsen. Delingsmodellen innebærer at næringsinntekten blir delt i kapitalinntekt og personinntekt. Modellen kan gi enkelte uheldige utslag ved avkorting av folketrygdens pensjoner, fordi personinntekten ikke alltid blir lavere selv om vedkommende arbeider mindre.

Pensjonister som er aktive eiere i selskap og som blir lignet etter delingsmodellen, kan kreve å få satt ned sin pensjonsgivende inntekt når personinntekten er vesentlig høyere enn antatt normal lønn for arbeidsinnsatsen som medlemmet utfører for selskapet. Lovendringen gjelder ikke beregnet personinntekt fra enmannsforetak.

Delingsmodellen gjelder fra og med inntektsåret 1992 til og med inntektsåret 2005. Delingsmodellen er erstattet av skjermingsmetoden fra og med inntektsåret 2006. Skjermingsmetoden innebærer at pensjonsgivende inntekt for aktive deltakere i et selskap blir fastsatt gjennom uttak av «særskilt godtgjørelse for arbeid». Det vil si at det ikke lenger kan beregnes en personinntekt som er vesentlig høyere enn det vedkommendes arbeidsinnsats i selskapet skulle tilsi.

§ 3-15 fjerde ledd – Forskrift om nedsettelse av den pensjonsgivende inntekten hvis skatter og avgifter ikke er betalt

§ 3-15 femte ledd – Departementet gir forskrifter om fastsetting av pensjonsgivende inntekt for året før det året da et medlem får rett til en trygdeytelse

§ 3-15 sjette ledd – Departementet gir forskrifter om pensjonsgivende inntekt for frivillige medlemmer (§§ 2-7 og 2-8), og kan herunder fravike bestemmelsene i paragrafen her.

[Hjemmelen endret 1/98, endret 2/01, 9/07, 3/08]

Det er ikke gitt noen forskrift til lovhjemmelen her. Imidlertid har Sosial- og helsedepartementet den 30. april 1997 gitt forskrift om fastsettelse av pensjonsgivende inntekt, innkreving av avgift m.m. for medlemmer med inntekt som ikke har blitt skattlagt av norske skattemyndigheter, med hjemmel i folketrygdloven § 24-5 første ledd, jf. § 24-2 første ledd. Se derfor forskrift til kapittel 24.

Generell kommentar

[Endret 2/01, 8/10, 1/11, 11/15]

Omsorgspoeng er en kompensasjonsordning for personer som i en kortere eller lengre periode har vært ute av arbeidslivet som følge av omsorgsoppgaver og som dermed ikke har hatt anledning til å tjene opp pensjonspoeng av egen arbeidsinntekt.

Bestemmelsen får anvendelse på personer som får beregnet ytelsen sin etter folketrygdloven kapittel 19, 12 og 17. For alderspensjon etter kapittel 20 finnes tilsvarende bestemmelse i § 20-8.

Fra og med kalenderåret 2010 godskrives omsorgspoeng med 3,50 pensjonspoeng. For kalenderår fra og med 1992 til og med 2009 godskrives omsorgspoeng med 3 pensjonspoeng.

Fra og med kalenderåret 2010 godskrives omsorgspoeng for barn som ikke har fylt 6 år innen årets utgang. For kalenderår fra og med 1992 til og med 2009 godskrives omsorgspoeng for barn som ikke har fylt 7 år innen årets utgang. Begrunnelsen for denne endringen er at barn begynner på skolen når de er 6 år. Endringen må ses i sammenheng med at poengtallet for omsorgsarbeid er hevet.

Helse- og sosialdepartementet har fastsatt to forskrifter om omsorgspoeng:

Forskrift av 11. mars 1997 nr. 204 om godskriving av pensjonspoeng (omsorgspoeng) ved pleie av eldre, syke og funksjonshemmede utenfor institusjon.

Forskrift av 11. mars 1997 nr. 203 om godskriving av pensjonspoeng (omsorgspoeng) for personer som har omsorg for små barn.

Disse forskriftene er kommentert i egne rundskriv.

Når det gjelder godskriving av omsorgsopptjening etter § 20-8, har Arbeids- og inkluderingsdepartementet fastsatt forskrift om alderspensjon i folketrygden. Denne forskriften kapittel 3 gjelder pensjonsopptjening for omsorgsarbeid etter § 20-8.

§ 3-16 første ledd – Personer med rett til omsorgspoeng skal ha godskrevet et pensjonspoeng på 3,50 for hvert år medlemmet har utført omsorgsarbeid

[Endret 8/98, 2/01, 12/01, 8/10]

§ 3-16 andre ledd – Pensjonspoeng kan godskrives fra og med året medlemmet fyller 17 år til og med året medlemmet fyller 69 år

[Endret 8/98, 2/06, 8/10]

En person kan få godskrevet omsorgspoeng for år fra og med det kalenderåret vedkommende fyller 17 år til og med det kalenderåret vedkommende fyller 69 år. Omsorgspoeng kan ikke opptjenes etter det 69. året. Dette gjelder også fra 2010 selv om man har hevet den øvre grensen for opptjening av pensjonspoeng på grunnlag av pensjonsgivende inntekt til 75 år, jf. § 3-15.

For personer født fra og med 1943 blir omsorgspoeng for de årene man fyller 67, 68 og 69 år godskrevet årlig etter at skatteligningen foreligger. Denne godskrivningen skjer sammen med inntektsoppdateringene med virkning fra 1. januar.

For personer født før 1943 skal omsorgspoeng som blir godskrevet for de årene man fyller 67, 68 og 69 år medregnes i alderspensjonen fra og med måneden etter at vedkommende har fylt 70 år.

§ 3-16 tredje ledd – Poengtallet på 3,50 skal for det enkelte år reduseres med opptjente eller godskrevne poeng

[Endret 2/01, 12/01, 8/10, 1/11, 11/15]

Bestemmelsen regulerer forholdet til annen pensjonsopptjening. Bestemmelsen garanterer at man får minst 3,50 i pensjonspoeng for år der man har omsorgsforhold som beskrevet i første ledd. Dersom man har annen pensjonsopptjening i tillegg til omsorgspoengene, blir 3,50 redusert mot annen opptjening. Størrelsen på det godskrevne omsorgspoenget settes slik at samlet poeng for hvert kalenderår blir minst 3,50. De som har opparbeidet pensjonspoeng for kalenderåret som overstiger 3,50 får derfor vanligvis ikke noen nytte av omsorgspoengene. Søknad om omsorgspoeng skal imidlertid aldri avslås med en slik begrunnelse fordi det kan få betydning ved beregning av uføretrygd, jf. kommentaren under forholdet til bestemmelsen i § 12-11 nedenfor.

§ 3-16 fjerde ledd – Forskriftshjemmel

[Endret 8/10, 11/15]

Departementet har gitt to forskrifter om gjennomføringen av bestemmelsene i denne paragrafen:

Forskrift av 11. mars 1997 nr. 204 om godskriving av pensjonspoeng (omsorgspoeng) ved pleie av eldre, syke og funksjonshemmede utenfor institusjon.

Forskrift av 11. mars 1997 nr. 203 om godskriving av pensjonspoeng (omsorgspoeng) for personer som har omsorg for små barn.

Forskriftene ble endret med virkning fra 1. mars 2010 slik at de er tilpasset forskriften til § 20-8.

Det er gitt en egen forskrift til folketrygdloven § 20-8 som regulerer tildeling av omsorgsopptjening for opptjening av alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 20.

Kommentarer til forskriftene står i egne rundskriv:

Kommentarer til forskrift om godskriving av pensjonspoeng (omsorgspoeng) ved pleie av eldre, syke og funksjonshemmede utenfor institusjon. [R03-02-16-for-203]

Kommentarer til forskrift om godskriving av pensjonspoeng (omsorgspoeng) for personer som har omsorg for små barn. [R03-02-16-for-204]