Rundskriv til ftrl kap 20: Ny alderspensjon

1.1 Formål

Formålet med alderspensjon er å dekke utgifter til livsopphold for personer i alderdommen og å legge til rette for en fleksibel og gradvis overgang fra arbeid til pensjon. Den enkelte kan velge uttaksalder 62 til 75 år, ta ut pensjonen helt eller delvis og kombinere pensjonen med arbeidsinntekt uten at pensjonen avkortes

I lov om folketrygd av 17. juni 1966 nr. 12 stod prinsippene om minstesikring og standardsikring sentralt. Med minstesikring menes at alderspensjonister skal være sikret trygdeytelser som gjør at minimum levestandard kan opprettholdes (grunnpensjon). Med standardsikring menes at trygdeytelsene skal stå i forhold til tidligere arbeidsinntekt og dermed gjøre det mulig å opprettholde tidligere levestandard (tilleggspensjon). Prinsippene er videreført i lov om folketrygd av 28. februar 1997 nr. 19, og gjennom pensjonsreformen. Ny alderspensjon består av inntektspensjon (standardsikring) og garantipensjon (minstesikring).

1.2 Historikk og utvikling

[Endret 12/15, 01/21, 06/23]

Den første loven om alderstrygd ble vedtatt i 1923. Etter at loven ble vedtatt ble det økonomiske nedgangstider her i landet, og det gjorde det vanskelig å finansiere trygden. Loven ble derfor aldri satt i kraft. Denne loven skulle omfatte hele folket, og trygdens hovedytelse var alderspensjon ved fylte 70 år. For ektepar var det tilstrekkelig at en av ektefellene hadde fylt 70 år.

Pensjonen skulle være behovsprøvd. Det skulle tas hensyn til levekårene på pensjonistens bosted, familiens størrelse og familiens påregnelige inntekter. Utgiftene til alderstrygden skulle deles likt mellom staten og pensjonistens bostedskommune.

Den første virksomme loven om alderstrygd trådte i kraft 1. januar 1937. Loven omfattet i utgangspunktet norske statsborgere og utenlandske flyktninger som hadde oppholdt seg her i landet i minst fem år. Utlendinger kunne også få rettigheter på visse vilkår.

Alderstrygden ble utbetalt fra fylte 70 år.

For gifte personer var det tilstrekkelig at en av ektefellene fylte vilkåret om alder. Loven hadde også visse bestemmelser om enkepensjon. Det var bestemmelser om minstepensjon til enslige og til ektefeller. Ekteparpensjon var 50 % høyere enn pensjonen for enslige.

Pensjonen var behovsprøvd. Det ble tatt hensyn både til inntekt og formue. Det gjaldt et fribeløp for inntekt som svarte til lovens minstepensjon. For den inntekt som oversteg dette fribeløpet, skulle 60 % gå til fradrag i pensjonen. Dette reduksjonsprinsippet likner mye på det vi i dag har for pensjon til gjenlevende ektefeller og overgangsstønad til enslige forsørgere og gjenlevende ektefeller.

Det ble vedtatt en ny lov om alderstrygd 6. juli 1957 som trådte i kraft fra 1. januar 1959. Det vesentlig nye ved denne loven var at behovsprøvingen ble opphevet. Alle alderspensjonister ble da garantert en minsteytelse. Alderstrygden besto av en grunnpensjon som var lik for alle, og det ble gitt tillegg for barn og ektefelle. Aldersgrensen var fortsatt 70 år. Begge ektefellene ble berettiget til alderstrygd dersom mannen hadde fylt 70 år og hustruen 60 år. Loven hadde også bestemmelser om kommunal tilleggspensjon.

Grunnpensjonen var lik for alle uansett tidligere inntekt. Det var som tidligere én sats for ektepar og én sats for enslige.

1. januar 1959 trådte også loven om samordning av pensjons- og trygdeytelser i kraft (lov av 6. juli 1957 nr. 26). Samordningsloven regulerer de forskjellige pensjonsytelser slik at man unngår at pensjonister som mottar personskadetrygd og/eller offentlig tjenestepensjon får dobbel ytelse.

I 1963 ble det avgitt en særskilt utredning om alderspensjon. Videre ble det i 1964 lagt fram en melding om folkepensjonen (St.meld.nr.75 (1963-1964)).

1. januar 1967 trådte lov om folketrygd i kraft. Denne loven omfattet stort sett den samme personkretsen som de tidligere alderstrygdlover. Det ble en aldersgrense på 70 år for alle. Det ble innført en ny tilleggspensjonsberegning basert på opptjening av pensjonspoeng etter arbeidsinntekt. Formålet med tilleggspensjonen var å sikre at pensjonistens inntekt som yrkesaktiv skulle avspeiles i størrelsen på utbetaling av tilleggspensjon. Det ble også innført en ordning med ektefelletillegg for den som forsørget ektefellen.

1. juli 1969 trådte lov om særtillegg til ytelser fra folketrygden i kraft. Særtillegget skulle ytes til de som ikke hadde hatt mulighet, eller bare en begrenset mulighet, til å opparbeide tilleggspensjon. Denne loven ble opphevet 1. mai 1997 da bestemmelsene om særtillegg ble en del av kapittel 3 i den nye folketrygdloven.

1. januar 1970 trådte lov om kompensasjonstillegg til ytelser fra folketrygden i kraft. Kompensasjonstillegget skulle kompensere for de utgiftene som innføring av merverdiavgiften medførte fra 1970. Kompensasjonstillegget falt bort fra 1. mai 1992.

1. januar 1973 ble aldersgrensen for rett til alderspensjon senket fra 70 til 67 år. Mellom 67 og 70 år ble retten til alderspensjon inntektsprøvet. Det ble samtidig innført et ventetillegg for den del av pensjonen som ikke ble tatt ut før fylte 70 år. Ventetillegget ble utbetalt fra det tidspunkt hel pensjon ble tatt ut, senest fra fylte 70 år. Muligheten til opptjening av ventetillegg falt bort fra 1. april 1984.

Fra 1. januar 1991 ble reglene om utbetaling av pensjon ved flytting til utlandet strammet inn. Begrensningene fikk i hovedsak betydning for retten til utbetaling av alderspensjon til personer som har kortere botid i Norge enn 20 år, jf § 19-3.

Fra 1. mai 1991 ble det innført nye og strengere regler for behovsprøving av forsørgingstillegg for ektefelle og barn. Som en overgangsordning ble det innført garantitillegg.

Fra 1. januar 1992 beregnes poengtallet med 1/3 mellom 6 og 12 ganger grunnbeløpet mot tidligere 1/3 mellom 8 og 12 ganger grunnbeløpet. Maksimalt poengtall ble derved redusert fra 8,33 til 7,00. Fra samme dato skal tilleggspensjonen beregnes med 42 prosent av grunnbeløpet multiplisert med sluttpoengtallet for pensjonspoeng opptjent i 1992 og senere. Før 1992 var prosentsatsen 45.

Fra 1. januar 1994 ble Norge medlem av EØS. Dette medfører at EØS-reglene også skal gjelde for beregning av folketrygdens pensjoner for medlemmer med minst ett års opphold i annet EØS-land, og for EØS-borgere med opphold i Norge.

Ny nordisk konvensjon ble innført fra samme tid. Denne gir utvidede rettigheter i forhold til EØS-bestemmelsene for ikke yrkesaktive personer, og for nordiske statsborgere som arbeider eller oppholder seg i en annet nordisk land. Konvensjonen gjelder også for statsborgere fra land utenfor EØS som har vært medlem av trygden i de nordiske land.

Fra 1. januar 1994 ble to ugifte personer som lever sammen (samboerpar) som har eller har hatt felles barn, eller tidligere har vært gift med hverandre, likestilt med ektefeller etter lov om folketrygd.

Fra 1. januar 1997 kom det nye regler om alderspensjon og arbeidsinntekt. Da ble bestemmelsen om at summen av pensjon og arbeidsinntekt ikke kunne utgjøre mer enn tidligere arbeidsinntekt opphevet. Derved kunne det utbetales en redusert pensjon i tillegg til full arbeidsinntekt. Alderspensjonen ble videre redusert med 40 prosent av arbeidsinntekter som oversteg grunnbeløpet mot tidligere 50 prosent. Det kom også bestemmelser om etterslepsinntekt, jf. kommentarene til § 19-6 andre ledd.

1. mai 1997 trer ny folketrygdlov i kraft. Lov om særtillegg som trådte i kraft 1. juli 1969 er inkorporert i denne loven.

1. januar 1998 innføres det bestemmelser som reduserer grunnpensjonen til ¾ G hvis ektefellen er selvforsørget med inntekt over 2 G. (§ 3-2 fjerde ledd)

1. januar 1998 innføres det bestemmelser som pensjonsmessig likestiller samboere med ektefeller når det gjelder grunnpensjon. Kravet er at samboerskapet skal ha vart i 12 av de siste 18 månedene. (§ 3-2 femte ledd)

1. januar 2002 ble grensen for arbeidsinntekt (fribeløp) som alderspensjonister mellom 67 og 70 år kan ha uten at pensjonen avkortes økt fra en til to ganger folketrygdens grunnbeløp.

1. januar 2008 ble inntektsprøving av alderspensjonen for 67-åringer opphevet. De påfølgende to årene ble inntektsprøvingen for henholdsvis 68- og 69-åringer også opphevet.

Fra 1. januar 2010 ble opptjeningsreglene for alderspensjon endret, med delvis virkning for personer født 1954-1962 og full virkning for personer født i 1963 eller senere. Det ble gitt garantier for opptjening pr. 31. desember 2009. (§§ 3-15, 3-16, 20-5, 20-6, 20-7, 20-7a og 20-8).

Fra 1. januar 2011 trådte fleksibelt uttak og levealdersjustering for alderspensjon i kraft. Reglene gjelder personer født i 1943 eller senere (kapittel 19 og 20).

Fra 1. januar 2011 trådte nye reguleringsregler for alderspensjon i kraft, med virkning for alle alderspensjonister. Første regulering etter nye regler ble foretatt 1. mai 2011 (kapittel 19 og 20).

Fra 1. januar 2015 innføres nye opptjeningsregler for mottagere av uføretrygd (§ 20-7a)

Fra 1. januar 2015 trådte nye regler om institusjonsopphold i kraft (§§ 20-22 og 20-23)

Fra 1. februar 2016 utbetales alderspensjon etter kapittel 20 for første gang. Årskullene 1954-1962 skal ha pensjon delvis etter kapittel 19 og 20.

Fra 1. februar 2016 trer regler om midlertidig gjenlevendetillegg i kraft (§ 20-19a)

Fra 01. januar 2021 ble særreglene som gjaldt flyktninger avviklet. Samtidig ble lovens krav om tilknytning til folketrygden for rett til ytelser økt fra tre til fem år. Endringene gjelder for krav fremsatt 1. januar 2021 eller senere. Det er gitt noen overgangsregler se rundskrivet til folketrygdloven § 3-2 sjette ledd.

Fra 1. april 2022 ble folketrygdens reguleringsbestemmelser for alderspensjoner endret. Første regulering etter lovendringen var 1. mai 2022. Endringen medfører at alderspensjon til utbetaling og folketrygdens minstenivåer skal reguleres med gjennomsnitt av pris- og lønnsvekst, og treffer alle som mottar alderspensjon fra folketrygden. Endringen har også betydning for retten til uttak før fylte 67 år.

2.1 Vilkårene for rett til alderspensjon

[Endret 06/23]

For at alderspensjon skal kunne bli utbetalt, må følgende vilkår være oppfylt:

• fylt 62 år
• minst tre års forutgående trygdetid for rett til garantipensjon (unntak i konvensjoner)
• medlem i trygden (det finnes mulighet for unntak)
• ved uttak før 67 år må opptjeningen være tilstrekkelig til at pensjonen minst tilsvarer garantipensjonsnivået på uttakstidspunktet.

Alderspensjonen kan kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen reduseres.

2.2 Pensjonsalder 62 år (§ 20-2)

[Endret 06/23]

Medlemmet må ha fylt 62 år. Alderspensjonen utbetales med virkning fra og med kalendermåneden etter at medlemmet har fylt 62 år. Utbetalingen skjer for hele kalendermåneder.

Ved uttak før 67 år må visse vilkår være oppfylt, se punkt 2.5.

2.3 Forutgående trygdetid (§ 20-10 andre ledd)

[Endret 12/15, 01/21]

For rett til garantipensjon må vedkommende ha minst fem års trygdetid. Ifølge § 20-10 første ledd regnes trygdetid fra fylte 16 år til og med det året han eller hun fylte 66 år. Det gis bare trygdetid for faktiske medlemskapsperioder

Inntektspensjonen beregnes på grunnlag av pensjonsopptjening fra pensjonsgivende inntekt, førstegangstjeneste, mottak av dagpenger, antatt inntekt ved mottak av uføretrygd og omsorgsarbeid. Det er ikke krav til en minste tid eller et minste nivå på opptjeningen for rett til inntektspensjon. Kravet om fem års trygdetid for rett til garantipensjon ble hevet fra tre til fem år ved lovendring 1. januar 2021. Dette innebærer en skjerping av kravet om forutgående opptjening. For krav som ble framsatt før 1. januar 2021 er kravet til minste trygdetid fremdeles tre år. Ny vurdering i en løpende ytelse regnes som samme stønadstilfelle. Ved en slik endring skal ytelsen fortsatt behandles etter reglene før 1. januar 2021 selv om endringen skjer etter dette tidspunktet.

Eksempel: En person blir innvilget alderspensjon med særrettigheter for flyktninger før 1. januar 2021. Personen setter fram krav om økning av uttaksgraden etter 1. januar 2021. Gradsendringen fører ikke til at vedkommende mister særrettighetene for flytninger ved endring av uttaksgraden.

2.4 Medlem i trygden (§ 20-10 fjerde ledd)

Ifølge § 20-10 fjerde ledd er det et vilkår for rett til garantipensjon at vedkommende er medlem i trygden. Pensjonen kan likevel utbetales dersom vedkommende har minst 20 års samlet trygdetid som er benyttet i pensjonsberegningen.

Inntektspensjon utbetales uavhengig av om vedkommende er medlem i trygden eller ikke.

2.5 Vilkår for uttak før 67 år (§§ 20-2 og 20-15)

[Endret 06/23]

Alderspensjonen kan tas ut fra valgfritt tidspunkt i perioden fra fylte 62 til fylte 75 år. Ved uttak før 67 år er det imidlertid et vilkår om at pensjonen minst tilsvarer garantipensjonsnivå på uttakstidspunktet. Formålet med bestemmelsen er at alle skal være sikret et minste inntektsnivå i alderdommen.

2.6 Reduksjon ved institusjonsopphold

[Tilføyd 12/15]

Alderspensjonen skal reduseres ved opphold i helseinstitusjon eller fengsel.

Ved innleggelse på helseinstitusjon skal utbetalingen utgjøre 14 prosent av alderspensjonen, men ikke mindre enn 22,5 prosent av garantipensjon med høy sats. Hvis pensjonisten forsørger barn eller ektefelle skal pensjonen ikke reduseres. Pensjonisten kan innvilges et tillegg for å dekke faste utgifter.

Ved opphold i fengsel eller andre av kriminalomsorgens anstalter faller utbetalingen bort fra og med andre måned etter innsettelsen. Hvis pensjonisten forsørger barn skal alderspensjonen utbetales med 50 prosent.

2.7 Forholdet til andre folketrygdytelser

[Endret 12/15]

Det kan ytes sykepenger til en person mellom 62 og 70 år, uavhengig av om det er tatt ut alderspensjon. Til en person mellom 67 og 70 er det en begrensningsregel i kapittel 8 hva gjelder lengen på sykepengeutbetalingen.

Alderspensjon etter kapittel 20 kan utbetales samtidig som arbeidsavklaringspenger.

Det er ikke gitt bestemmelser om forsørgingstillegg etter kapittel 20.

3.1 Inntektspensjon

Inntektspensjonen beregnes på bakgrunn av alle år med pensjonsgivende inntekt. Pensjonen tjenes opp i form av en pensjonsbeholdning som bygges opp ved summen av årlig pensjonsopptjening. Årlig pensjonsopptjening tilsvarer 18,1 prosent av den årlige pensjonsopptjeningen opp til 7,1 G. Det gis også pensjonsopptjening for førstegangstjeneste, mottak av dagpenger, mottak av uføretrygd og for omsorgsarbeid.

Årlig inntektspensjon beregnes ved å dele pensjonsbeholdningen på et delingstall som reflekterer forventet periode som pensjonist.

3.2 Garantipensjon

[Endret 12/15]

Garantipensjonen ytes etter en ordinær sats og en høy sats avhengig av sivilstand og ektefelle/partner/samboers inntekter og pensjon. Garantipensjonen avkortes med 80 prosent av opptjent inntektspensjon. Personer som har pensjonsopptjening av en viss størrelse vil kun få utbetalt inntektspensjon.

Det kreves at vedkommende har minst tre års trygdetid for rett til garantipensjon. Det kreves 40 års trygdetid for full garantipensjon. Er trygdetiden kortere, reduseres garantipensjonen forholdsmessig.

3.3 Garantitillegg

Garantitillegg ytes dersom alderspensjonen er lavere enn den alderspensjon vedkommende hadde tjent opp før 2010. Det er pensjon beregnet etter kapittel 19 på grunnlag av opptjente rettigheter pr. 31. desember 2009, justert for effekten av levealdersjustering, som ligger til grunn for sammenligningen.

Tillegget kommer tidligst til utbetaling fra 67 år.

3.4 Minstenivåtillegg individuelt

Dersom en pensjonist mottar hel alderspensjon og samlet pensjon blir lavere enn satsen for garantipensjon som vedkommende har rett til, utbetales differansen som et tillegg til pensjonen (minstenivåtillegg individuelt).

Tillegget kan bare utbetales ved mottak av hel alderspensjon. Det faller bort dersom uttaksgraden reduseres. Dersom uttaksgraden igjen økes til 100 prosent, vurderes og beregnes tillegget på nytt. Tillegget i seg selv reguleres ikke, men beregnes i stedet på nytt ved hver endring i og regulering av alderspensjon.

3.5 Midlertidig gjenlevendetillegg

[Tilføyd 12/15]

Årskullene 1954-1957 kan få et gjenlevendetillegg til alderpensjonen etter kapittel 20, se § 20-19a, hvis de fyller vilkårene i § 19-16. Tillegget kan bare innvilges til utgangen av 2019. Tillegget skal kompensere for den andelsmessige reduksjonen i gjenlevenderettigheten som gis i alderspensjonen etter kapittel 19 for personer som skal ha alderspensjon beregnet etter både kapittel 19 og 20.

4.1 Vederlag for opphold i institusjon m.v.

Alderspensjonister som er/bor i alders- og sykehjem betaler vederlag til kommunen etter forskrift om vederlag for opphold i institusjon m.v. Det vises til Sosial- og helsedepartementets forskrift av 26. april 1995 nr 392. Det er pr. 1. januar 2011 ikke gjort endringer i denne forskriften som følge av de nye reglene i folketrygdloven kapittel 20.

4.2 Lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser av 6. juli 1957 nr. 26

Pr. 1. januar 2011 er det ikke fastsatt samordningsregler for folketrygdloven kapittel 20.

4.3 Forholdet til AFP i privat sektor

Det er fastsatt regler for AFP i privat sektor som gjelder fra 1. januar 2011. Reglene er tilpasset både folketrygdloven kapittel 19 og 20.

Generelt om folketrygdloven § 20-1 a

Folketrygdloven § 20-1 a er en folkerettsmarkør som skal sikre at brukere av loven er oppmerksomme på de folkerettslige bestemmelsene om trygdekoordinering for denne ytelsen. Innarbeidelsen av folkerettsmarkører i trygderegelverket er beskrevet i NOU 2021:8 Trygd over landegrensene og Prop. 71 L (2021-2022).

Hvordan skal bestemmelsen forstås?

Alderspensjon er en ytelse ved alder etter trygdeforordningen. Formålet med bestemmelsen er å gjøre bruker oppmerksom på EØS og folkerettslige forpliktelser. Folketrygdloven § 20-1 a har ingen rettsskapende virkning, men innebærer at bestemmelsene i kapittelet skal tolkes og anvendes i samsvar med bestemmelsene i trygdeforordningen, gjennomføringsforordningen og bi- og multilaterale trygdeavtaler. Det vises til rundskriv R-45-00 kapittel 20 (EØS) og trygdeavtalene R-42-00

Eksempel – bruk av delingstall

En person født i april 1954 søker om å ta ut alderspensjon fra 1. oktober 2016 og fyller vilkårene for uttak. Ved inngangen til oktober er vedkommende 62 år og 5 måneder. Det er dermed delingstallet for denne alderen som skal benyttes, det vil si 18,77. Se tabell for delingstall på nav.no

Generell kommentar

[Endret 9/15]

Paragrafen gir regler om opptjening av pensjonsbeholdning som skjer på grunnlag av den enkeltes pensjonsopptjening ved pensjonsgivende inntekt eller på annen måte.

Paragrafen får virkning for alle som skal ha beregnet alderspensjonen sin helt eller delvis etter kapittel 20, dvs. alle som er født fra og med 1954.

Alderspensjon etter kapittel 20 er utformet slik at den enkelte opparbeider pensjonsrettigheter i form av en pensjonsbeholdning. Pensjonsbeholdningen vil i den nye opptjeningsmodellen som ble innført fra 1. januar 2010 danne grunnlaget for beregning av inntektspensjon. Pensjonsbeholdningen øker ved opptjening på grunnlag av pensjonsgivende inntekt, omsorgsarbeid, førstegangstjeneste og perioder med dagpenger eller uføretrygd.

Pensjonsbeholdningen omgjøres til en årlig pensjon på uttakstidspunktet for alderspensjon ved at beholdningen deles på et delingstall som i hovedsak gjenspeiler forventet antall år som pensjonist, jf § 20-12 og § 20-13. Pensjonsbeholdningen er en beregningsteknisk hjelpestørrelse som benyttes for å beregne den enkeltes pensjon. Den enkelte har ikke annen rett til beholdningen enn at den danner grunnlaget for beregning av utbetalt pensjon.

§ 20-4 første ledd – grunnlag for beregning av pensjonsbeholdningen

[Endret 1/11, 9/15]

Pensjonsbeholdningen danner grunnlaget for beregning av inntektspensjon, jf § 20-3. Pensjonsbeholdningen tilsvarer summen av årlige pensjonsopptjeninger som bygges opp i løpet yrkesaktiv alder. Bestemmelsen definerer de ulike opptjeningsgrunnlagene. Pensjonsopptjening gis på grunnlag av pensjonsgivende inntekt, avtjening av førstegangstjeneste, mottak av dagpenger, , antatt inntekt ved mottak av uføretrygd og opptjening på grunnlag av omsorgsarbeid. Bestemmelsene om fastsettelse av de ulike grunnlagene står i § 20-5, § 20-6, § 20-7, § 20-7a og § 20-8.

§ 20-4 andre ledd – størrelsen på årlig pensjonsopptjening

[Endret 1/11, 9/15]

I andre ledd er det satt en maksimal grense for årlig pensjonsopptjening. Årlig pensjonsopptjening er 18,1 prosent av det fastsatte grunnlaget. Grunnlaget kan maksimalt være 7,1 ganger grunnbeløpet. Taket på 7,1 ganger grunnbeløpet gjelder også når det er opptjent pensjon på flere grunnlag. Det er det gjennomsnittlige grunnbeløpet for kalenderåret som legges til grunn. Det vil si at opptjening i form av pensjonsgivende inntekt, avtjening av førstegangstjeneste og mottak av dagpenger og antatt inntekt ved mottak av uføretrygd kan legges sammen, men den samlede opptjeningen på disse grunnlagene skal ikke overstige 18,1 prosent av taket på 7,1 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp. Ved mottak av uføretrygd blir dette ytterligere begrenset, jf § 20-7a.

Når det gjelder opptjening ved omsorgsarbeid skal denne opptjeningen ikke legges sammen med annen opptjening. Bestemmelsen om opptjening for omsorgsarbeid er en minimumsgaranti for år med omsorgsarbeid, slik at omsorgsopptjening reduseres med opptjening etter de andre grunnlagene, jfr § 20-8 tredje ledd.

§ 20-4 tredje ledd – tidspunkt for tilføring til pensjonsbeholdning

[Endret 1/11, 9/15]

Tredje ledd gir regler for når pensjonsopptjening skal legges til pensjonsbeholdningen og dermed anses for opptjent. Pensjonsopptjeningen skal oppreguleres med lønnsveksten og tilføres beholdningen ved utløpet av året ligningen for det aktuelle året er ferdig og pensjonsgivende inntekt er overført til NAVs opptjeningsregister. Inntekt som den enkelte har hatt, anses dermed ikke som opptjent før den er ferdiglignet og lagt til beholdningen. Oppdateringen av beholdningene skjer årlig i desember i ligningsåret og får virkning fra 1. januar.

Ved oppregulering av pensjonsopptjeningen med lønnsveksten, skal det tas hensyn til at pensjonen tjenes opp over hele kalenderåret, og at grunnbeløpet og lønnsveksten fastsettes pr. 1. mai. For år før 2010 skjer dette ved at opptjeningen for hvert år multipliseres med forholdet mellom grunnbeløpet ved tilføringstidspunktet og det gjennomsnittlige grunnbeløp for det enkelte år, se § 20.21. Opptjening for inntektsåret 2010 oppreguleres også på denne måten ved forholdet mellom grunnbeløpene. Fra 2011 er det lovfestet at grunnbeløpet skal reguleres i samsvar med lønnsveksten, og oppreguleringen av pensjonsopptjeningen tilpasses dette. Dette gjøres ved at opptjeningen oppreguleres med en faktor uttrykt ved lønnsvekst. Opptjeningen for hvert år fra og med 2011 multipliseres med følgende faktor før den tilføres pensjonsbeholdningen:

((1 + w_t). (1 + w _t+1 ))/ ((4/12 + 8/12)x(1 + wt))

w_t er lønnsveksten i inntektsåret og w_t+1 er lønnsveksten i ligningsåret. Se også nærmere om oppregulering med lønnsvekst i kommentarene til § 20-18.

§ 20-4 fjerde ledd – tidspunkt for regulering pensjonsbeholdning

[Endret 9/15]

Det følger av fjerde ledd at pensjonsbeholdningen skal reguleres årlig i takt med den ordinære lønnsveksten i samfunnet. Dette sikrer at rettigheter opptjent på ulike tidspunkt opprettholdes i verdi i forhold til lønnsutviklingen i samfunnet og at kompensasjonsnivået i folketrygden opprettholdes over tid for en gitt levealder og uttaksalder.

Den årlige reguleringen av pensjoner under opptjening skal skje med virkning fra 1. mai samtidig med de sentrale lønns- og inntektsoppgjørene og samtidig med at pensjoner under utbetaling reguleres. Regulering av pensjonsbeholdningen med lønnsvekst innebærer at pensjon under opptjening får en gunstigere regulering enn pensjon under utbetaling.

Bestemmelsene om regulering av pensjoner knyttet til lønnsvekst ble iverksatt fra reguleringen 1. mai 2011. Fra 2011 er det også lovfestet at grunnbeløpet reguleres i samsvar med lønnsveksten. Den fastsatte pensjonsbeholdningen pr. 1. januar 2010 ble 1.mai 2010 regulert med økningen i grunnbeløpet. Det gir også økning med lønnsvekst siden retningslinjene for fastsetting av grunnbeløpet før 2011 var økning minst på linje med lønnsutviklingen, se kommentarene til § 1-4.

Generell kommentar

[Endret 1/11]

Paragrafen gir regler om alderspensjonsopptjening på grunnlag av pensjonsgivende inntekt.

Paragrafen får virkning for alle som skal ha beregnet alderspensjonen sin helt eller delvis etter kapittel 20, dvs. alle som er født fra og med 1954.

§ 20-5 første ledd

[Endret 1/11]

Pensjonsgivende inntekt vil utgjøre hovedgrunnlaget for opptjening av inntektspensjon. Bestemmelsen om hva som regnes som pensjonsgivende inntekt står i § 3-15. Som pensjonsgivende inntekt regnes blant annet arbeidsinntekt og enkelte ytelser fra folketrygden og tilsvarer med noen unntak personinntekt etter skatteloven § 12-2.

Tidligere bestemmelse om maksimalt 40 års opptjening av tilleggspensjon og besteårsregelen er ikke videreført for alderspensjon etter kapittel 20. For alderspensjon etter kapittel 20 vil alle år med pensjonsopptjening telle med i beregningen.

For alderspensjon etter kapittel 19 fastsettes pensjonsgivende inntekt for hvert kalenderår fra og med det året en fyller 17 år til og med det året en fyller 69 år. For pensjonsopptjening etter kapittel 20 er aldersgrensene endret fra og med 2010. Endringen av grensene gjelder for pensjonsopptjening fra og med 2010. Den nedre grensen er satt ned til 13 år, noe som er i tråd med arbeidsmiljøloven som åpner for at barn fra 13 år kan utføre lettere arbeid. Fra samme alder lignes den enkelte særskilt for arbeidsinntekt. Videre var det et ønske å motivere eldre til arbeid. Når alle inntektsår regnes med vil det lønne seg å arbeide lenger fordi man da får en større beholdning. Endringen i den nedre aldersgrensen gjelder for personer født i 1997 eller senere. Den nedre aldersgrensen for personer født før 1997 vil fremdeles være det året en fyller 17 år. Den øvre aldersgrensen for opptjening av alderspensjon ble på denne bakgrunn satt opp til 75 år. Denne aldersgrensen må også ses i sammenheng med øvre aldersgrense for fastsettelse av delingstallene.

Årlig pensjonsopptjening er 18,1 prosent av pensjonsgivende inntekt fra første krone. Årlig pensjonsgivende inntekt som inngår i grunnlaget for pensjonsopptjeningen kan maksimalt være 7,1 ganger grunnbeløpet. Det er gjennomsnittlig grunnbeløp som legges til grunn ved beregningen. Se kommentaren til § 20-4.

Det er ikke krav til en minstetid eller et minstenivå på opptjeningen for rett til inntektspensjon. Se likevel bestemmelsene i §§ 20-2 og 20-15.

Generell kommentar

[Endret 2/16]

Paragrafen gir regler om opptjening til alderspensjon ved avtjening av førstegangstjeneste. Bakgrunnen for bestemmelsen er at ved overgang til et pensjonssystem der alle år i arbeid skal telle med ved beregning av pensjon vil avtjent førstegangstjeneste få betydning for nivået på pensjonen. Hensynet bak en ordning med pensjonsopptjening for avtjent militær eller sivil førstegangstjeneste er at dette er en pålagt samfunnstjeneste som innebærer at den enkelte over en periode må avstå fra ordinært inntektsgivende arbeid. Bestemmelsen omfatter både menn og kvinner som avtjener førstegangstjeneste selv om tjenesten er frivillig. Bestemmelsen gjelder for personer som starter sin førstegangstjeneste i 2010 eller senere.

§ 20-6 første ledd – personkrets og krav til sammenhengende tjenesteperiode

[Endret 1/11, 2/16]

Første ledd setter som vilkår for pensjonsopptjening at tjenesten må være utført i en sammenhengende periode på minst seks måneder. Det framgår at militær eller sivil førstegangstjeneste eller frivillig slik tjeneste gir pensjonsopptjening.

Det første året på befalsskolen regnes som førstegangstjeneste og gir pensjonsopptjening, se forskriften til alderspensjon § 2-3.

Når førstegangstjenesten inngår i 3-årig teknisk utdanning, godskriver Vernepliktsverket fire måneder med førstegangstjeneste for hvert av de tre årene under utdanning, se forskrift til alderspensjon § 2-3, og kommentarer til forskriftsbestemmelsen på slutten av dette rundskrivet. For å fylle vilkåret om minst seks måneders sammenhengende tjenestetid må en person som avtjener førstegangstjeneste som inngår i 3-årig teknisk utdanning ha gjennomført minimum 1 år og 6 måneders tjenestetid for at det godskrives opptjening for førstegangstjenesten.

Bestemmelsen omfatter både menn og kvinner som avtjener førstegangstjeneste, og gjelder for personer som starter sin førstegangstjeneste i 2010 eller senere.

Det er et krav at tjenesten er utført i en sammenhengende periode på minst seks måneder. Vilkåret om minst seks måneder er absolutt og det skal ikke rundes opp. Månedene kan være fordelt på mer enn ett kalenderår, slik at det er mulig å godskrive ned til 1/12 opptjening for ett kalenderår. Hvis perioden med avtjent førstegangstjeneste strekker over mer enn ett kalenderår, og tjenesteperioden i startåret er under seks måneder, godskrives opptjeningen for startåret når NAV har mottatt opplysninger om perioden med avtjent førstegangstjeneste for det etterfølgende året, forutsatt at seks måneders vilkåret nå er oppfylt.

§ 20-6 andre ledd – nivået på pensjonsopptjeningen

[Endret 1/11, 2/16]

Andre ledd definerer nivået på pensjonsopptjeningen ved avtjent førstegangstjeneste. For et medlem med tolv måneders tjenestetid skal pensjonsopptjeningen utgjøre 18,1 prosent av et beløp tilsvarende 2,5 ganger grunnbeløpet. Det er gjennomsnittlig grunnbeløp som legges til grunn. Pensjonsopptjeningen gis forholdsmessig for hver påbegynt måned, jf tredje ledd.

Med en årlig opptjening på grunnlag av 2,5 G vil seks måneders avtjent førstegangstjeneste gi en pensjonsopptjening på 18,1 prosent av 1,25 G (18,1 % av 6/12 ganger 2,5G). Ni måneders avtjent tjeneste vil gi en opptjening på 18,1 prosent av 1,875 G (18,1 % av 9/12 ganger 2,5G). Dersom førstegangstjeneste overstiger 12 måneder vil pensjonsopptjeningen utgjøre 18,1 prosent av 1/12 av 2,5 G for hver måned tjenesten overstiger et år.

De fleste vernepliktige har begrensede muligheter til annet arbeid i tjenestetiden. Pensjonsopptjening for avtjent førstegangstjeneste skal derfor gis i tillegg til eventuell pensjonsopptjening basert på inntektsgivende arbeid og annen opptjening med unntak av omsorgsopptjening. Summen av årlig opptjening skal imidlertid ikke kunne overstige 7,1 G, se § 20-4 andre ledd.

§ 20-6 tredje ledd – pensjonsopptjening pr måned

[Endret 2/16]

Av tredje ledd framgår at pensjonsopptjeningen skal gis forholdsmessig for hver påbegynt måned. Begrunnelsen for dette er at lengden på førstegangstjenesten varierer blant annet avhengig av type tjeneste.

Antall måneder beregnes fra dato til dato. Den følgende påbegynte måned regnes som en hel måned. Regelen om at påbegynt måned regnes som hel måned, gjelder ved beregning av pensjonsopptjeningen. Det foretas derimot ingen avrunding ved vurderingen av om vilkåret om seks måneder i første ledd er oppfylt. Det kan gis opptjening for førstegangstjeneste som varer utover tolv måneder.

NAV får overført vernepliktsperiodene beregnet i antall måneder fra Vernepliktsverket og Sivilforsvaret, og pensjonsbeholdningen blir oppdatert automatisk.Opptjening ved avtjent førstegangstjeneste godskrives pensjonsbeholdningen 1. januar året etter at likningen for inntektsåret foreligger, jf. § 20-4.

§ 20-6 fjerde ledd – forskriftshjemmel

[Tilføyd 1/11, endret 2/16]

Departementet har gitt en samleforskrift til kapittel 19 og 20. I kapittel 2 i forskriften er det gitt bestemmelser om opptjening for vernepliktige. Forskriften ble fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet 22. desember 2009.

Generell kommentar

[Endret 1/11.]

Paragrafen gir regler om alderspensjonsopptjening til personer som mottar dagpenger.

Bakgrunnen for bestemmelsen er at ved overgang til et pensjonssystem der alle år i arbeid skal telle med ved beregning av pensjon vil perioder med dagpenger få større betydning for pensjonsopptjeningen. I denne forbindelse ønsket man å forbedre dagpengeopptjeningen.

Fra og med 2010 gis det pensjonsopptjening på grunnlag av inntekten forut for arbeidsledigheten. Fastsettingen av slik inntekt følger de samme regler som fastsettingen av dagpengegrunnlag, men det medregnes inntekt opp til 7,1 ganger grunnbeløpet. Fram til 2010 var det utbetalte dagpenger som var pensjonsgivende.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har fastsatt forskrift om alderspensjon i folketrygden. Forskriften kapittel 2 gjelder blant annet pensjonsopptjening for dagpengemottakere.

§ 20-7 første ledd – grunnlaget for pensjonsopptjening

I første ledd fastsettes det at medlemmer av folketrygden som mottar dagpenger etter kapittel 4, får fastsatt pensjonsopptjening på grunnlag av inntekten forut for arbeidsledigheten, jf § 4-11 andre ledd og § 4-17 femte ledd. Fastsettingen av slik inntekt følger de samme regler som fastsettingen av dagpengegrunnlag, men det medregnes inntekt opp til 7,1 ganger grunnbeløpet.

Ved fastsettelse av opptjening som mottaker av dagpenger medregnes inntekt opp til 7,1 ganger grunnbeløpet. Dagpengegrunnlaget beregnes av inntekt opp til 6 ganger grunnbeløpet. Dette innebærer at det gis pensjonsopptjening utover dagpengegrunnlaget for de som har en tidligere inntekt mellom 6 G og 7,1 G.

Bestemmelsen innebærer ingen endring i definisjonen av pensjonsgivende inntekt i § 3-15. Som en følge av dette medfører den nye opptjeningsbestemmelsen at det gis pensjonsopptjening utover det inntektsgrunnlaget det beregnes trygdeavgift av, som er utbetalte dagpenger.

Fastsetting av inntekt for pensjonsopptjeningen er nærmere beskrevet i forskriften § 2-2, se kommentar nedenfor. Fastsettingen skjer maskinelt i PESYS på grunnlag av data fra ARENA, med unntak av fastsettelse for fiskere og fangstmenn, jf forskriften § 2-3.

I en del tilfeller vil det i ettertid vise seg at dagpengeutbetalingene blir rettet. I slike tilfeller vil det være nødvendige å korrigere pensjonsbeholdningen. Det er lagt opp til maskinelle rutiner for å identifisere slike saker for korreksjon.

§ 20-7 andre ledd – nivået på pensjonsopptjeningen

[Endret 1/11.]

Det følger av andre ledd at pensjonsopptjeningen skal tilsvare 18,1 prosent av inntekt for pensjonsopptjening som beskrevet i første ledd begrenset opp til 7,1 ganger grunnbeløpet. Det er gjennomsnittlig grunnbeløp som legges til grunn. Begrensningen oppad til 6 ganger grunnbeløpet som gjelder for fastsettelse av dagpengegrunnlaget gjelder således ikke.

§ 20-7 tredje ledd – fradrag for utbetalte dagpenger ved beregning av pensjonsopptjening

[Endret 1/11.]

Utbetalte dagpenger er pensjonsgivende etter folketrygdloven § 20-5 jf § 3-15.

For å unngå at det gis pensjonsopptjening både på grunnlag av utbetalte dagpenger og av tidligere inntekt fastsatt etter første ledd, må det gjøres fradrag for utbetalte dagpenger, slik at det ikke gis «dobbel» pensjonsopptjening.

§ 20-7 fjerde ledd – forskriftshjemmel

[Endret 1/11.]

Departementet har gitt en samleforskrift om alderspensjon. Denne forskriften kapittel 2 gjelder blant annet pensjonsopptjening for dagpengemottaker herunder pensjonsopptjening for fiskere og fangstmenn som mottar dagpenger etter en særskilt ordning. Forskriften ble fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet 22.12.2009.

Kommentar til forskrift om alderspensjon i folketrygden, Kapittel 2 – Pensjonsopptjening ved avtjening av førstegangstjeneste, pensjonsopptjening for dagpengemottakere og pensjonsopptjening for mottakere av uføretrygd ved yrkesskade

[Endret 11/15]

Nedenfor er §§ 2-1, 2-5 og 2-6 i forskriften kommentert. §§ 2-2, 2-3 og 2-4 i forskriften er kommentert i rundskrivet til § 20-6. § 2-7 i forskriften er kommentert i rundskrivet til § 20-7a.

§ 2-6 Pensjonsopptjening for fiskere og fangstmenn som mottar arbeidsledighetstrygd i fiske

Bestemmelsen regulerer beregning av pensjonsopptjeningsgrunnlag for fiskere og fangstmenn som har mottatt arbeidsledighetstrygd etter forskrift 26. januar 1990 nr. 67 om arbeidsledighetstrygd i fiske

Arbeidsledighetstrygd i denne ordningen gis med en fast sats pr. uke for 6 dager i uken og et barnetillegg pr. barn. Det beregnes ikke noe dagpengegrunnlag, og ytelsen graderes ikke. Ytelsen er personinntekt etter skatteloven og er således pensjonsgivende inntekt. Ytelsen gis for inntil 40 uker pr. kalenderår, men kan videreføres til neste kalenderår dersom vedkommende fortsatt er i fiskermanntallet.

Inntekten for pensjonsopptjeningen skal tilsvare utbetalt arbeidsledighetstrygd i kalenderåret, eksklusive barnetillegg. Denne inntekten multipliseres med 100 prosent dividert med årlig kompensasjonsgrad for dagpenger som er 62,4 prosent. På denne måten omregnes inntekten til 100 prosent kompensasjonsgrad.

Tredje ledd tilsvarer lovens § 20-7 tredje ledd og slår fast at fradraget for utbetalte dagpenger skal gjøres når inntekten for pensjonsopptjening er fastsatt.

Generell kommentar

Paragrafen gir regler om pensjonsopptjening etter kapittel 20 for personer som mottar uføretrygd. Reglene gjelder for årskullene født fra og med 1954 som helt eller delvis får sin alderspensjon etter opptjeningsreglene i kapittel 20.

§ 20-7a første ledd – pensjonsopptjening til alderspensjon for uføre

Mottakere av uføretrygd får fastsatt opptjening til alderspensjon hvert år det er utbetalt uføretrygd. Det fastsettes pensjonsopptjening på grunnlag av en antatt inntekt.

Pensjonsopptjening kan gis til og med året mottakeren av uføretrygd fyller 61 år.

Hvis uføretrygden er en omregnet uførepensjon er det et vilkår at personen mottok tilleggspensjon med framtidige pensjonspoeng for å få opptjening etter denne paragrafen.

§ 20-7a andre ledd bokstav a – fastsettelse av antatt inntekt for mottakere uføretrygd

En uføretrygdet som mottar en uføretrygd som er fastsatt med et beregningsgrunnlag etter § 12-11 skal få fastsatt opptjening av en antatt inntekt.

Den antatte inntekten fastsettes på samme måte som beregningsgrunnlaget i uføretrygden, men med en begrensning på 7,1 grunnbeløp for hvert år. Det vil si at man bruker gjennomsnittet av de tre beste av de siste fem årene før uføretidspunktet.

Inntektene i de fem siste årene før uføretidspunktet oppreguleres til virkningstidspunktet for uføretrygden. Det vil si at man tar inntekten for hvert år og deler på gjennomsnittlig grunnbeløp for året inntekten er tjent opp og så ganger med grunnbeløpet på virkningstidspunktet for uføretrygden. Så gjør man en avkortning av de enkelte inntektene til 7,1 grunnbeløp der inntekten er over, før man beregner gjennomsnittet av de tre beste årene.

Eksempel:

En persons uføretidspunkt er fastsatt til juli 2010 og virkningstidspunktet for uføretrygden er februar 2015. Grunnbeløpet per 1. mai 2014 er 88 370 kroner, og det blir brukt sammen med gjennomsnittlig grunnbeløp for de ulike årene som er brukt i beregningen på følgende måte:

Pensjonsgivende inntekt x grunnbeløp på virkningstidspunktet / gjennomsnittlig grunnbeløp for opptjeningsåret= inntekt for det enkelte kalenderår

2009: 350 200 x 88 370 / 72 006 = 429 786 kr

2008: 358 709 x 88 370/ 69 108 = 458 690 kr

2007: 301 558 x 88 370 / 65 505 = 406 819 kr

2006: 221 209 x 88 370 / 62 161 = 314 478 kr

2005: 450 443 x 88 370 / 60 059 = 662 776 kr (7,5 G)

Inntektene i årene 2009, 2008 og 2005 blir brukt i beregningen av antatt inntekt fordi disse er de tre beste av de fem siste årene.

Inntekten for 2005 avkortes til 7,1 G (627 427 kr oppjustert til februar 2015)

Antatt inntekt blir fastsatt til:

(429 786 + 458 690 + 627 427) / 3 = 505 301

Antatt inntekt per februar 2015 fastsettes til 505 301 kroner.

§ 20-7a andre ledd bokstav b – fastsettelse av antatt inntekt for mottakere av omregnet uførepensjon

En uføretrygdet som mottar en uføretrygd som er omregnet fra uførepensjon skal få fastsatt opptjening fra en antatt inntekt som tar utgangspunkt i det framtidige pensjonspoenget fra uførepensjonen.

Antatt inntekt skal tilsvare den pensjonsgivende inntekten som etter § 3-13 ville gitt et opptjent pensjonspoeng lik det framtidige pensjonspoenget. Det vil si at man regner om det framtidige pensjonspoenget fra et poengtall tilbake til en inntekt etter bestemmelsene i § 3-13.

Det regnes bare med inntekt opp til 7,1 ganger grunnbeløpet.

Eksempel 1:

En person blir 100 prosent ufør i januar 2010. Det fremtidige poengtallet har blitt beregnet etter tidligere § 3-18 bokstav a til 4,00, tilsvarende en inntekt på 5 ganger grunnbeløpet. Gjennomsnittlig grunnbeløp i 2010 utgjør 74 721 kroner

Formel når FPP er 5,0 eller lavere:

(FPP x G) + G

(4,00 x 74 721) + 74 721 = 373 605

Antatt inntekt fastsettes til 373 605 for 2010.

Eksempel 2:

En person blir 100 prosent ufør i januar 2010. Det framtidige poengtallet har blitt beregnet etter tidligere § 3-18 bokstav a til 6,5. Gjennomsnittlig grunnbeløp i 2010 utgjør 74 721.

Formel når FPP er større enn fem:

• x G) + G + ((FPP – 5 x G) x3)

(5 x 74 721) + 74 721 + ((6,5 – 5 x 74 721) x 3) = 784 571

784 571 er større enn 7,1 G og vi avkorter antatt inntekt til 7,1 G.

7,1 G = 7,1 x 74 721 = 530 519

Antatt inntekt fastsettes til 530 519 for 2010.

§ 20-7a tredje ledd – pensjonsopptjening for unge uføre

[Endret 12/23]

En uføretrygdet som fyller vilkårene i § 12-13 tredje ledd om minste ytelse for unge uføre skal ha en antatt inntekt som minst svarer til 4,5 ganger grunnbeløpet.

Det er et vilkår om at den uføretrygdete må være medlem i folketrygden for å få fastsatt den garanterte opptjeningen.

Opptjening som grunner seg på bestemmelsene for unge uføre i 12-13 tredje ledd, kan heller ikke eksporteres til EØS-land. Trygdeavtalene Norge har med Tyrkia, Quebec og Jugoslavia ble derimot inngått før bestemmelsen om minste opptjening til unge uføre ble etablert i 1981, og i disse trygdeavtalene er det ikke gjort spesifikt unntak for eksport av opptjening som ung ufør. I artikkel 13 i Tyrkiaavtalen, artikkel 5 i avtalen med Quebec og artikkel 11 i Jugoslaviaavtalen står det at norske ytelser ved alderdom, uførhet og til etterlatte ikke kan inndras eller settes ned kun fordi personen er bosatt i Tyrkia/Quebec/Jugoslavia. Trygdeavtalen med Jugoslavia gjelder fortsatt for Bosnia-Hercegovina, Serbia og Montenegro.

Opptjening til unge uføre kan derfor eksporteres til landene Tyrkia, Quebec, Bosnia-Hercegovina, Serbia og Montenegro.

§ 20-7a fjerde ledd - årlig pensjonsopptjening

Årlig pensjonsopptjening tilsvarer 18,1 prosent av antatt inntekt.

Antatt inntekt må oppjusteres fra virkningstidspunktet for uføretrygden til året som opptjening skal fastsettes. Dette gjøres ved å dele den antatte inntekten på grunnbeløpet på virkningstidspunktet for uføretrygden og gange med gjennomsnittlig grunnbeløp for året som opptjeningen skal fastsettes.

Eksempel:

Vi fastsetter opptjening fra uføretrygd for 2016 og vi antar at gjennomsnittlig G for 2016 er 95 000 kroner. Fra eksempelet i andre ledd bokstav a er antatt inntekt 505 301 per februar 2015. Grunnbeløpet per 1. mai 2014 er 88 370 kroner. Formel:

Antatt inntekt x gjennomsnittlig grunnbeløp for godskrivingsåret / grunnbeløp på virkningstidspunktet for uføretrygden = antatt inntekt for godskrivingsåret

505 301 x 95 000 / 88 370 = 543 211

Antatt inntekt for 2016 er 543 211 kroner. 18,1 prosent av 543 211 skal inngå i pensjonsbeholdningen for 2016. Beløpet som fastsettes for 2016 vil oppreguleres etter § 20-4 tredje ledd før det går inn i beholdningen 01.01.2018.

§ 20-7a femte ledd – pensjonsopptjening fra flere grunnlag

År den uføretrygdede har hatt opptjening fra andre grunnlag enn fra uføretrygd skal fastsatt opptjeningen etter denne paragrafen reduseres med tilsvarende beløp. Andre grunnlag kan være pensjonsgivende inntekt, førstegangstjeneste og dagpenger, se §§ 20-5 til 20-7.

§ 20-7a sjette ledd – pensjonsopptjening når uføregraden er lavere enn 100 prosent

Hvis uføregraden er lavere enn 100 prosent skal fastsatt opptjeningen etter denne paragrafen ikke overstige antatt inntekt justert for uføregraden. Dette sikrer at en person som ikke utnytter restarbeidsevnen sin ikke får en uforholdsmessig god opptjening til alderspensjon.

Eksempel 1:

Per er ufør og har en antatt inntekt på 400 000 kr. Uføregraden er 80 prosent. Godskrevet opptjening fra denne paragrafen kan ikke overstige 400 000 kr x 0,8 = 320 000. Per kan ikke få godskrevet mer en 18,1 prosent av 320 000 kr etter denne paragrafen.

Eksempel 2:

Anders er ufør og har en antatt inntekt på 400 000 kr. Uføregraden er 80 prosent. Han har 50 000 kroner i pensjonsgivende inntekt ved siden av uføretrygden. Fastsatt opptjening skal etter femte ledd reduseres med pensjonsgivende inntekt.

400 000 – 50 000 = 350 000

Antatt inntekt reduseres med pensjonsgivende inntekt til 350 000. Siden Anders er 80 prosent uføre kan ikke opptjening etter denne bestemmelsen utgjøre med enn 80 prosent av antatt inntekt.

400 000 x 0,8 = 320 000

Anders får fastsatt opptjening etter denne paragrafen med 320 000, selv om antatt inntekt etter femte ledd ville gitt et høyere beløp.

§ 20-7a syvende ledd – pensjonsopptjening for perioden mellom uføretidspunktet til uføretrygden blir utbetalt

For det året inntektsevnen ble nedsatt til og med det året uføretrygd blir utbetalt, skal pensjonsopptjeningen tilsvare det høyeste av opptjening på grunnlag av antatt inntekt (uten eventuell justering for uføregrad) og opptjening på grunnlag av arbeidsinntekt mv. Bestemmelsen tilsvarer § 3-14 fjerde ledd og § 3-17 fjerde ledd. Bakgrunnen for regelen er at det kan være flere år mellom uføretidspunktet og virkningstidspunktet for uføretrygden, og bestemmelsen sikrer at vedkommende ikke taper pensjonsmessig på å ha fått utbetalt arbeidsavklaringspenger.

Opptjening fra antatt inntekt som ung ufør etter tredje ledd skal ikke medregnes for år før personen fylte 20 år. Bestemmelsen tilsvarer § 3-17 femte ledd.

§ 20-7a åttende ledd – alderspensjon på grunnlag av opptjening som ung ufør

[Endret 12/21, 12/23]

Alderspensjon på grunnlag av opptjening som ung ufør utbetales bare så lenge pensjonisten er medlem i folketrygden. Hvis pensjonisten eksporterer sin pensjon må pensjonsbeholdningen fastsettes på nytt uten den garanterte opptjeningen til unge uføre, slik at alderspensjonen kan beregnes på nytt uten særfordelene. Særfordelene til unge uføre kan heller ikke eksporteres til EØS-land. Se rundskrivet til hovednummer 45, kapittel 20 punkt 20.9.3. Trygdeavtalene Norge har med Tyrkia, Quebec og Jugoslavia ble inngått før bestemmelsen om minsteytelse til unge uføre ble etablert i 1981, og i disse trygdeavtalene er det ikke gjort spesifikt unntak for eksport av garantert opptjening til unge uføre. I artikkel 13 i Tyrkiaavtalen, artikkel 5 i avtalen med Quebec og artikkel 11 i Jugoslaviaavtalen står det at norske ytelser ved alderdom, uførhet og til etterlatte ikke kan inndras eller settes ned kun fordi personen er bosatt i Tyrkia/Quebec/Jugoslavia. Trygdeavtalen med Jugoslavia gjelder fortsatt for Bosnia-Hercegovina, Serbia og Montenegro.

Opptjening til unge uføre etter § 20-7 a kan derfor eksporteres til landene Tyrkia, Quebec, Bosnia-Hercegovina, Serbia og Montenegro.

§ 20-7a niende ledd – forskriftshjemmel

I åttende ledd gis departementet hjemmel til å fastsette forskrift med nærmere regler om beregning av pensjonsopptjening når uførheten skyldes yrkesskade. Etter forskrift gitt med hjemmel i § 12-17 femte ledd gjelder det i dag særlige regler for fastsetting av beregningsgrunnlag når hele eller deler av uføretrygden er beregnet etter reglene for yrkesskade.

Generell kommentar

[Endret 1/11.]

Omsorgsopptjening er en kompensasjonsordning for personer som i en kortere eller lengre periode har vært ute av arbeidslivet som følge av omsorgsoppgaver og som dermed ikke har hatt anledning til å tjene opp pensjon av egen arbeidsinntekt.

Bestemmelsen tilsvarer bestemmelsen i § 3-16, og får anvendelse på personer som får beregnet pensjonen sin etter folketrygdloven kapittel 20, og gjelder for opptjening fra og med 2010.

For personer som er født fra og med 1963 vil det fra og med kalenderåret 2010 godskrives en omsorgsopptjening som tilsvarer 18,1 prosent av 4,5 ganger folketrygdens grunnbeløp.

For personer som er født til og med 1953 vil det fra og med kalenderåret 2010 godskrives omsorgsopptjening med 3,50 pensjonspoeng. For kalenderår fra og med 1992 til og med 2009 godskrives omsorgspoeng med 3 pensjonspoeng, jf. § 3-16.

For personer født fra og med 1954 til og med 1962 vil det fra og med kalenderåret 2010 godskrives både en omsorgsopptjening som tilsvarer 18,1 prosent av 4,5 ganger folketrygdens grunnbeløp og omsorgsopptjening med 3,50 pensjonspoeng. Disse årskullene får alderspensjon beregnet etter overgangsreglene, delvis etter reglene som får anvendelse fra 2011 og delvis etter reglene som får anvendelse fra 2016.

Fra og med kalenderåret 2010 godskrives omsorgsopptjening for barn som ikke har fylt 6 år innen årets utgang. Begrunnelsen for denne endringen er at barn begynner på skolen når de er 6 år. Endringen må ses i sammenheng med at opptjeningen for omsorgsarbeid er hevet. For kalenderår fra og med 1992 til og med 2009 godskrives omsorgspoeng for som ikke har fylt 7 år innen årets utgang.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har fastsatt forskrift om alderspensjon i folketrygden. Denne forskriften kapittel 3 gjelder pensjonsopptjening for omsorgsarbeid etter § 20-8. Når det gjelder godskriving av omsorgspoeng etter § 3-16 gjelder forskriftene som er fastsatt til denne bestemmelsen fremdeles.

§ 20-8 første ledd – Personer med rett til omsorgsopptjening skal ha godskrevet en pensjonsopptjening tilsvarende 18,1 prosent av 4,5 ganger folketrygdens grunnbeløp for hvert kalenderår medlemmet har utført omsorgsarbeid

§ 20-8 andre ledd – Pensjonspoeng kan godskrives fra og med året medlemmet fyller 17 år til og med året medlemmet fyller 69 år

En person kan få godskrevet omsorgsopptjening for år fra og med det kalenderåret vedkommende fyller 17 år til og med det kalenderåret vedkommende fyller 69 år. Omsorgsopptjening kan også godskrives alderspensjonister til og med det året de fyller 69 år. Omsorgsopptjening kan ikke opptjenes etter det 69. året. Dette gjelder også fra 2010 selv om man har hevet den øvre grensen for opptjening av pensjon på grunnlag av pensjonsgivende inntekt til 75 år, jf § 3-15.

For personer født fra og med 1954 blir omsorgsopptjening for de årene man fyller 67, 68 og 69 år godskrives omsorgsopptjeningen årlig etter at skattelikningen foreligger. Denne godskrivningen skjer sammen med inntektsoppdateringene med virkning fra 1. januar.

§ 20-8 tredje ledd – Opptjeningen for det for det enkelte år reduseres med opptjening etter § 20-5, § 20-6, § 20-7 og § 20-7a

[Endret 1/11.]

Bestemmelsen regulerer forholdet mellom omsorgsopptjening og annen pensjonsopptjening. Bestemmelsen garanterer at man får minst opptjening etter § 20-8 for år der man har omsorgsforhold som beskrevet i første ledd. Dersom man har annen pensjonsopptjening i tillegg til omsorgsopptjeningen blir denne redusert på grunn av annen opptjening. Personer som har annen opptjening kan derfor få godskrevet omsorgsopptjening slik at samlet opptjening for hvert kalenderår blir minst 18,1 prosent av 4,5 ganger grunnbeløpet. Det er gjennomsnittlig G som legges til grunn. De som har pensjonsopptjening for kalenderåret som overstiger dette får derfor vanligvis ikke noen nytte av omsorgsopptjeningen.

§ 20-8 fjerde ledd – Forskriftshjemmel

[Endret 1/11.]

Departementet har gitt en samleforskrift til kapittel 19 og 20. Denne forskriften kapittel 3 gjelder pensjonsopptjening for omsorgsarbeid. Forskriften ble fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet 22.12.2009. Forskriften kapittel 3 del I gjelder pensjonsopptjening ved omsorg for små barn, og del II gjelder ved omsorg for syk, funksjonshemmet eller eldre person. Denne forskriften gjelder fra 1. januar 2010.

Forskriften til § 3-16, dvs. forskrift om godskriving av pensjonspoeng (omsorgspoeng) ved pleie av eldre, syke og funksjonshemmede utenfor institusjon og forskrift om godskriving av pensjonspoeng (omsorgspoeng) for personer som har omsorg for små barn gjelder ikke for opptjening til alderspensjon etter kapittel 20.

Generell kommentar

[Endret 3/22, 06/23]

Bestemmelsen gir regler om satsene for beregning av garantipensjon og må ses i sammenheng med bestemmelsene i § 20-10 om trygdetid og § 20-11 om garantipensjon som beholdning.

Garantipensjonen er grunnsikringen i regelverket for alderspensjon etter kapittel 20, og gis til personer med ingen eller lav opptjening av inntektspensjon. Den sikrer at alle alderspensjonister får en pensjon som minst tilsvarer garantipensjonsnivået.

Garantipensjonen innføres gradvis for personer født mellom 1954 og 1962 (overgangskullene) og fullt ut for personer født i 1963 eller senere, se § 20-19. Overgangskullene vil også være sikret en forholdsmessig andel av minste pensjonsnivå etter kapittel 19, se nærmere § 20-19 og § 19-8.

For å ha rett til garantipensjon må det foreligge minimum fem års trygdetid. Full garantipensjon forutsetter 40 års trygdetid. Personer som ikke har opptjent inntektspensjon vil utelukkende få garantipensjon. Garantipensjon til personer som har opptjent rett til inntektspensjon avkortes med 80 prosent av opptjent inntektspensjon. Når opptjente pensjonsrettigheter overstiger et visst nivå, vil den enkelte kun få utbetalt inntektspensjon. Flertallet av folketrygdens alderspensjonister vil bare få inntektspensjon.

§ 20-9 første ledd

Garantipensjonen ytes etter en ordinær sats og en høy sats avhengig av sivilstand og ektefelle/partner/samboers inntekter og pensjon. Begrunnelsen for en slik differensiering er at to personer som bor sammen vil kunne dele på mange utgifter som enslige må dekke alene.

Satsene utformes slik at de angir et garantipensjonsnivå ved uttak av full pensjon fra 67 år og med full trygdetid. Dersom garantipensjonen tas ut før eller etter 67 år eller den tas ut gradvis, skal beløpet justeres for uttaksalder og uttaksgrad, se § 20-11. Garantipensjonen justeres også for trygdetid. Regler om dette er gitt i § 20-10.

§ 20-9 andre til fjerde ledd

[Endret 3/22]

Ordinær sats gis til den som lever sammen med en ektefelle som får uføretrygd, avtalefestet pensjon som nevnt i § 3-19 eller alderspensjon, eller som har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn to ganger grunnbeløpet. Hva som menes med kapitalinntekt er nærmere beskrevet i rundskriv til § 3-2 fjerde ledd.

Folketrygdloven § 1-5 har regler om hvem som skal likestilles med ektefeller i lovens forstand. I tillegg til de som er definert som samboere i § 1-5 skal samboere som har levd sammen i 12 av de siste 18 månedene omfattes av bestemmelsen. Det samme gjelder dersom pensjonistens samboer har pensjon eller overgangsstønad etter kapittel 16 og 17 i folketrygdloven forutsatt at pensjonistparet har vært samboere 12 av de siste 18 månedene.

Da bestemmelsen om redusert grunnpensjon til samboere ble innført i 1998, ble det gitt overgangsbestemmelser for de samboerne som mottok pensjon per 1. januar 1998. Overgangsbestemmelsene til folketrygdloven § 3-2 femte ledd skulle verne disse pensjonistene mot redusert pensjon. Da pensjonsreformen ble innført, og pensjoner skulle beregnes etter minste pensjonsnivå, ble det vurdert at disse personene skulle motta pensjon etter minste pensjonsnivå høy sats slik at de fortsatt opprettholdt nivået på ytelsen.

Det er ikke gitt overgangsbestemmelser for samboere omfattet av overgangsbestemmelsene til ftrl § 3-2 til kapittel 20. Selv om § 20-9 tredje ledd har samme ordlyd som i § 3-2 femte ledd, er kapittel 20 løsrevet fra kapittel 3. For eksempel viser § 20-9 til samboerbestemmelsene i § 1-5, men ikke til § 3-2. Arbeids- og velferdsdirektoratet har vurdert at disse overgangsreglene måtte vært eksplisitt gitt til kapittel 20, dersom de skulle fått virkning. Denne gruppen skal ha garantipensjon etter ordinær sats.

Personer som ikke omfattes av andre eller tredje ledd skal ha garantipensjon med høy sats.

§ 20-9 femte ledd

[Endret 06/23]

Garantipensjonssatsene fastsettes av Kongen i statsråd og skal reguleres årlig med gjennomsnittet av pris- og lønnsvekst, jamfør folketrygdloven § 20-18 tredje ledd.

Generell kommentar

[Endret 12/15, 01/21]

Paragrafen gir regler om trygdetid for fastsettelse av garantipensjon og får virkning for alle som skal ha beregnet alderspensjonen sin helt eller delvis etter kapittel 20, dvs. alle som er født fra og med 1954. I femte ledd gis det bestemmelser om eksport av garantipensjon.

§ 20-10 må ses i sammenheng med bestemmelsene i § 20-9 om garantipensjonssatser og § 20-11 om garantipensjon som beholdning.

Garantipensjonen er grunnsikringen i regelverket for alderspensjon etter bestemmelsene i kapittel 20, og gis til personer med ingen eller lav opptjening av inntektspensjon.

For full garantipensjon kreves 40 års trygdetid. Trygdetid kan opptjenes fra og med fylte 16 år til og med det året man fyller 66 år. Dersom man ikke har full trygdetid på uttakstidspunktet, kan trygdetid medregnes etter uttak av alderspensjon. Garantipensjonen kan derfor øke etter at man har tatt ut alderspensjon.

Ved lovendring som trådte i kraft 1. januar 2021 ble kravet til tilknytning til folketrygden for rett til ytelser økt fra tre til fem år. Vilkåret i § 20-10 er dermed hevet fra tre til fem år fra samme tidspunkt Endringene er omtalt i Prop. 10 L (2019-2020) og Prop. 85 L (2016-2017). Folketrygdloven § 20-10 fjerde ledd første punktum om at en flyktning som er medlem i trygden fikk full garantipensjon uten hensyn til bestemmelsene om trygdetid i første og andre ledd ble samtidig opphevet som følge av at særreglene om flyktninger i folketrygdloven er avviklet. Endringene får virkning for krav som fremsettes etter 1. januar 2021.

Endringen gjelder ikke for krav som ble framsatt før 1. januar 2021. Ny vurdering i en løpende ytelse regnes som samme stønadstilfelle. Ved en slik endring skal ytelsen fortsatt behandles etter reglene før 1. januar 2021 selv om endringen skjer etter dette tidspunktet.

Eksempel:

En person blir innvilget alderspensjon med særrettigheter for flyktninger før 1. januar 2021. Personen setter fram krav om økning av uttaksgraden etter 1. januar 2021. Gradsendringen fører ikke til at vedkommende mister særrettighetene for flytninger ved endring av uttaksgraden.

Det er også gitt overgangsregler slik at endringen ikke gis virkning for beregning av alderspensjon for personer som er født i 1959 eller tidligere og som ved lovens ikrafttredelse (1. januar 2021) har vært medlemmer i folketrygdloven i minst 20 år etter fylte 16 år. Det regnes med perioder med faktisk medlemskap frem til og med desember 2020.

Videre skal personer som ved lovens ikrafttredelse (1. januar 2021) er tilstått uføretrygd eller gjenlevendepensjon etter de særlige bestemmelsene for flyktninger i folketrygdloven, som er født i 1959 eller tidligere og som har vært medlemmer i folketrygden i minst 20 år etter fylte 16 år, ved fylte 67 år få alderspensjon etter de særlige bestemmelsene for flyktninger i folketrygdloven. For disse overgangsreglene regnes det med perioder med faktisk medlemskap helt frem til personen fyller 67 år. Det er den gjenlevende selv som må ha vært medlem i folketrygden i minst 20 år for at overgangsbestemmelsen skal kommer til anvendelse ved overgang fra gjenlevendepensjon til alderspensjon

Det er også gitt overgangsregler for pensjon etter folketrygdloven kapittel 17 jf. kapittel 3, slik at de opphevede særreglene for en person som har oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 28 ikke gis virkning for retten til og ved beregning av pensjon og overgangsstønad etter kapitlet for personer som er født i 1959 eller tidligere, og den gjenlevende eller den avdøde har minst 20 år med faktisk medlemskap i folketrygden etter fylte 16 år.

§ 20-10 første ledd – Fastsettelse av trygdetid

[Endret 1/21]

Første ledd slår fast at garantipensjon fastsettes på grunnlag av trygdetid. Reglene om trygdetid er en videreføring av reglene i § 3-5 andre ledd første punktum og sjette ledd. Som trygdetid regnes tidsrom da en person fra fylte 16 år til og med det året han eller hun fylte 66 år har vært medlem av trygden med rett til ytelser etter pensjonskapitlene. For å være medlem av trygden er hovedregelen at man skal være bosatt i Norge eller være arbeidstaker her. Enkelte grupper kan også være medlem under opphold i utlandet, og enkelte grupper er unntatt fra å være medlem selv om de bor i Norge. Se kapittel 2 om medlemskap.

For personer som er født i 1954 eller senere betyr dette at trygdetid for garantipensjon regnes fra og med fylte 16 år, eventuelt fra tidspunktet vedkommende kom til Norge, og til og med det siste året det foreligger skattelikning for før uttak av pensjon. Det gis ikke trygdetid utover det året man fyller 66 år. Det er således kun faktiske medlemsperioder som skal regnes med.

Når samlet trygdetid utgjør minst fem år, avrundes trygdetiden til nærmeste hele år. Kravet om fem års trygdetid ble hevet fra tre til fem år ved lovendring 1. januar 2021. Endringen gjelder for krav som er framsatt 1. januar 2021 eller senere. For krav som ble framsatt før 1. januar 2021 er kravet fremdeles tre år. Se også nærmere om dette i generell kommentar til § 20-10.

Uttak av alderspensjon påvirker ikke opptjeningen av trygdetid. En person som tar ut hel eller gradert alderspensjon fra 62 år, kan dermed fortsatt opptjene trygdetid fram til og med det året han eller hun fyller 66 år. Trygdetid som opptjenes etter uttak godskrives årlig med virkning fra januar året etter at skattelikningen foreligger. Dersom man har tatt ut 100 prosent pensjon, omregnes pensjonen med ny trygdetid. Dersom man har tatt ut gradert pensjon, legges opptjeningen som er basert på den nye trygdetiden til garantipensjonsbeholdningen, se § 20-17 tredje og fjerde ledd.

For inntektspensjon er den nedre aldersgrensen for opptjening 13 år og den øvre grensen 75 år for inntekt opptjent i 2010 eller senere, se § 20-5 og § 3-15. Opptjening av inntektspensjon har ingen direkte sammenheng med retten til garantipensjon. Inntektspensjonen er den primære ytelsen som baseres på pensjonsopptjening gjennom hele livet. Garantipensjonen er en subsidiær ytelse og kommer bare til utbetaling dersom inntektspensjonen er lav eller det ikke er opptjent inntektspensjon.

For alderspensjon etter kapittel 19, jf. kapittel 3, er det en nær sammenheng mellom tilleggspensjon og grunnpensjon ved at kalenderår det er opptjente pensjonspoeng også gir rett til et helt års trygdetid, jf. § 3-5. Dette innebærer at for overgangskullene (født 1954-1962) vil trygdetiden opptjent etter kapittel 19 kunne bli høyere enn trygdetiden opptjent etter kapittel 20.

§ 20-10 andre ledd – Krav til forutgående trygdetid og full trygdetid

[Endret 1/15]

Det kreves minst fem års trygdetid for å få rett til garantipensjon. Dette tilsvarer reglene i § 19-2 om krav til forutgående trygdetid for rett til alderspensjon. Kravet om fem års trygdetid for rett til garantipensjon ble hevet fra tre til fem år ved lovendring 1. januar 2021. Dette innebærer en skjerping av kravet om forutgående opptjening. Endringen gjelder for krav som er framsatt 1. januar 2021 eller senere. For krav som ble framsatt før 1. januar 2021 er kravet til minste trygdetid fremdeles tre år. Se også nærmere om dette i generell kommentar til § 20-10.

Trygdeavtaler med andre land kan gi rett til pensjon selv om vilkåret om forutgående trygdetid i folketrygdloven ikke er oppfylt. Mange av trygdeavtalene har bestemmelser om medregning av medlemstid i avtalelandet etter dette landets lovgivning for å fylle vilkåret om forutgående trygdetid. Slike regler finnes i EØS-avtalens trygdedel, i Nordisk konvensjon om trygd og i en rekke andre trygdeavtaler.

Trygdeavtaler kan også ha betydning for hvilket lands trygdelovgivning en person er omfattet av. Dette kan føre til fravik fra folketrygdlovens regler om medlemskap.

Se trygdeavtalene og rundskrivene til disse under Hovednr, 41, 42 og 45.

For å få full garantipensjon kreves 40 års trygdetid. Er trygdetiden mindre enn 40 år, blir garantipensjonen redusert forholdsmessig. Dette tilsvarer reglene i § 3-2 andre ledd.

§ 20-10 tredje ledd – Når medregnes trygdetid

Trygdetid medregnes fra utløpet av det året ligningen for det aktuelle året er ferdig.

Det går fram av § 20-14 at inntektspensjonen skal fastsettes på grunnlag av pensjonsbeholdningen slik denne er på det tidspunktet pensjonen blir tatt ut. For at garantipensjonen ikke skal bli beregnet på grunnlag av en lengre opptjeningsperiode enn inntektspensjonen skal garantipensjonen fastsettes på grunnlag av trygdetid til og med det kalenderåret som sist er liknet ferdig på det tidspunktet pensjonen blir tatt ut. Denne opptjeningen blir godskrevet med virkning pr 1. januar for året etter at skattelikningen foreligger.

§ 20-10 fjerde ledd – Full garantipensjon til flyktning

[Endret 12/15, 01/21, 12/21]

Ved lovendring som trådte i kraft 1. januar 2021, ble bestemmelsen i fjerde ledd første punktum om at en flyktning som er medlem i trygden fikk full garantipensjon uten hensyn til bestemmelsene om trygdetid i første og andre ledd tatt ut av loven som følge av at særreglene om flyktninger i folketrygdloven ble avviklet.

Endringene får virkning for krav som framsettes 1. januar 2021 eller senere. Det er også gitt noen overgangsregler. Se Generell kommentar til § 20-10.

For krav fremsatt før 1. januar 2021, og saker som omfattes av overgangsreglene, gjelder følgende:

En person som defineres som flyktning i henhold til § 1-7 og som er medlem i trygden, får etter fjerde ledd full garantipensjon uten hensyn til bestemmelsene om trygdetid i første og andre ledd. Dette innebærer at en flyktning vil få full garantipensjon uavhengig av hvor lenge han eller hun har bodd i Norge. Hvis medlemskapet opphører, for eksempel ved flytting til utlandet, faller retten til å få garantipensjon etter reglene for flyktning bort, se fjerde ledd. Trygdetiden skal i slike tilfeller beregnes etter reglene i første og andre ledd. Merk imidlertid at alderspensjon gitt etter særreglene for flyktninger likevel fritt kan eksporteres til EØS-land og enkelte andre land. Se rundskrivet til § 20-10 femte ledd.

Flyktninger som flytter til utlandet vil normalt miste sin status som flyktning og senere eventuelt bare få oppholdstillatelse på humanitært grunnlag hvis de vender tilbake til Norge. Det er da ikke aktuelt å gi alderspensjon etter særregler for flyktninger.

§ 20-10 femte ledd – Fortsatt medlemskap og eksport

[Endret 12/15, 01/21, 12/21, 12/23]

I § 20-10 femte ledd gis det regler om eksport av garantipensjon. Utgangspunktet er at garantipensjon bare gis til personer som er medlem i trygden. Dersom vedkommende har minst 20 års samlet trygdetid som er benyttet i beregningen av pensjonen kan garantipensjon likevel utbetales til utlandet.

Det er ikke krav til fortsatt medlemskap eller eksportvilkår for rett til inntektspensjon i loven. Inntektspensjon skal derfor alltid kunne utbetales til utlandet.

Det er noen ulikheter i reglene for eksport av garantipensjon etter kapittel 20 og grunnpensjon etter kapittel 19, se nedenfor under eksport av pensjon for overgangskullene.

For en person med over 20 års trygdetid og med rett til både garantipensjon og inntektspensjon skal begge deler kunne utbetales ved flytting til utlandet.

Pensjonen reguleres i tråd med vanlige regler for regulering av pensjon under utbetaling, se § 20-18.

Dersom en person har mindre enn 20 års trygdetid, vil utbetaling av garantipensjonen opphøre ved utflytting. I slike tilfeller skal garantipensjonen reguleres etter § 20-18 andre ledd på samme måte som inntektspensjonen, selv om garantipensjonen ikke skal komme til utbetaling. Garantipensjonen skal fortsatt beregnes med personens faktiske trygdetid og med samme uttaksgrad som inntektspensjonen. Det er med andre ord ikke aktuelt å sette ned uttaksgraden på garantipensjonen til 0 prosent på grunn av flyttingen. Endring av grad vil bare være aktuelt hvis bruker søker om endring av uttaksgrad, eller ønsker å stanse hele pensjonen.

Dersom det utbetales gradert pensjon, skal beholdningen etter uttak (både pensjonsbeholdning og garantipensjonsbeholdning) reguleres i tråd med vanlige regler for regulering av beholdning, se § 20-18 første ledd.

Hvis en person kun har rett til garantipensjon, men ikke har 20 års trygdetid, vil pensjonen bli stoppet ved flytting til utlandet. Også i slike tilfeller vil garantipensjonen, som ikke kommer til utbetaling, bli regulert etter § 20-18 andre ledd. Det vil da lønne seg for vedkommende å stanse pensjonen (sette uttaksgraden til 0), slik at pensjonen gjøres om til garantipensjonsbeholdning fram til vedkommende eventuelt flytter tilbake til Norge og igjen har rett til garantipensjon.

Merk at alderspensjon etter særreglene for flyktninger likevel kan eksporteres til EØS-land. Se rundskriv til hovednummer 45, kapittel 17 punkt 17.4.2. Alderspensjon etter særregler for flyktninger kan også eksporteres til enkelte land Norge har trygdeavtale med, forutsatt at det ikke foreligger et eksportforbud i trygdeavtalen. Se hovednummer 41 Nordisk Konvensjon og hovednummer 42 Trygdeavtaler. Følgende avtaler har forbud mot eksport av særrettigheter for flyktninger:

• Australia (ikrafttredelse 01.01.2007)
• Canada (ikrafttredelse 01.01.2014)
• Chile (ikrafttredelse 01.06.1998)
• India (ikrafttredelse 01.01.2015)
• Israel (ikrafttredelse 01.04.2008)

Det er ordlyden i den enkelte avtalen som fastslår om det er rett til eksport av særrettigheter for flyktninger. Ordlyden i den enkelte avtalen må vurderes ved eksport.

§ 20-10 sjette ledd – Trygdetid ved overgang fra uføretrygd til alderspensjon

[Tilføyd 12/15]

En person som ved fylte 67 år har rett til uføretrygd har rett til en trygdetid i alderspensjonen som minst svarer til trygdetiden i uføretrygden. Det vil si at loven garanterer den samlede faktiske og framtidige trygdetiden som er lagt til grunn i uføretrygden ved overgang til alderspensjon ved 67 år.

Trygdetiden ved overgang til alderspensjon ved 67 år kan bli høyere dersom vedkommende hadde en uføretrygd beregnet med redusert framtidig trygdetid etter bestemmelsen i § 12-12, og har opptjent ytterligere trygdetid i uføreperioden.

Dersom en person tar ut alderspensjon ved siden av uføretrygd får han ved uttak av alderspensjon – medregnet faktisk trygdetid fram til og med det siste året som er ferdig liknet. Ved overgang fra uføretrygd til alderspensjon ved 67 år gjelder trygdetidsgarantien nevnt ovenfor slik at vedkommende får garantipensjonen beregnet med minst en trygdetid tilsvarende trygdetiden i uføretrygden.

§ 20-10 sjuende ledd – Omregning av pensjonen ved endringer i medlemskap. Forskriftshjemmel

[Tilføyd 12/15]

I syvende ledd første punktum blir det presisert at garantipensjonen skal regnes om når en pensjonist flytter fra eller til Norge og dette påvirker retten til garantipensjon. Se kommentar til femte ledd om hvordan dette skal gjøres. Det er ikke fastsatt noen forskrift.

Generell kommentar

Paragrafen gir regler om omregning av garantipensjon til en beholdning. Beregning av garantipensjonsbeholdning må ses i sammenheng med § 20-9 om garantipensjonssatser og § 20-10 om trygdetid.

Til personer som har opparbeidet liten eller ingen pensjonsbeholdning for beregning av inntektspensjon, gis det garantipensjon, se § 20-3. For at inntektspensjon og garantipensjon skal kunne utmåles etter mest mulig parallelle regler og med samme delingstall, omregnes garantipensjonen til en beholdning. Garantipensjonen er imidlertid en årlig minsteytelse som den enkelte har rett til. Omregningen til en beholdning er derfor en teknisk framstilling for at inntektspensjonen og garantipensjonen lettere kan ses i sammenheng.

For at uttaket av garantipensjon skal være nøytralt, må det tas utgangspunkt i et garantipensjonsnivå som gjelder på et spesifikt tidspunkt. Retten til garantipensjon er knyttet til fylte 67 år, se § 20-2 jf. § 20-15, og derfor benyttes den enkeltes garantipensjonsnivå ved 67 år.

§ 20-11 første ledd – Etablering av garantipensjonsbeholdningen

Første ledd fastsetter at garantipensjonen skal regnes om til en egen beholdning ved pensjonsuttak. Omregning av garantipensjon til beholdning skjer ved første pensjonsuttak.

§ 20-11 andre ledd – Garantipensjonsnivået

[Endret 06/23]

Garantipensjonsnivået fastsettes i forskrift om grunnbeløp, reguleringsfaktorer, satser for minste pensjonsnivå og satser for garantipensjon i folketrygden. Garantipensjonsnivået danner grunnlaget for garantipensjonsbeholdningen og garantipensjonen.

Ettersom garantipensjonsnivå og alderspensjon til utbetaling reguleres på samme vis, er det ikke behov for å omregne garantipensjonsnivået når garantipensjonen skal beregnes, eller når retten til uttak før fylte 67 år skal prøves. Dette var imidlertid nødvendig før reguleringen 1. mai 2022 , da garantipensjonsnivå og alderspensjon til utbetaling ble regulert ulikt.

§ 20-11 tredje ledd – Garantipensjonsbeholdning

[Endret 06/23]

Garantipensjonsbeholdningen beregnes ved hjelp av garantipensjonsnivå og pensjonsbeholdningen. Dette er beskrevet i tredje ledd.

Pensjonsbeholdningen danner grunnlag for beregning av inntektspensjon, og bygges opp ved summen av årlig opptjening, se § 20-4. Pensjonsbeholdningen er ikke justert med delingstall. Garantipensjonsnivå er imidlertid knyttet til 67 år, dvs. etter delingstall. For at disse to størrelsene skal kunne sammenliknes, multipliseres garantipensjonsnivå med delingstallet ved 67 år, slik at også garantipensjonen er uttrykt før delingstall.

Deretter beregnes garantipensjonsbeholdningen som differansen mellom det oppjusterte garantipensjonsnivået og 80 prosent av pensjonsbeholdningen.

Garantipensjonsbeholdningen kan ved beregningen etter § 20-11 tredje ledd enten bli positiv, dvs. dersom oppjustert garantipensjonsnivå er størst, eller negativ, dvs. dersom 80 prosent av pensjonsbeholdningen en er størst. Av forskrift om alderspensjon § 6-8 framgår det at resultatet av beregningen etter folketrygdloven § 20-11, skal tas vare på og benyttes i senere beregninger, også dersom garantipensjonsbeholdningen blir negativ. Dette kan blant annet få betydning for pensjonen ved økt trygdetid eller endring i sivilstand mv. etter første uttak. Forskriften er kommentert i § 20-17.

Generell kommentar

Paragrafen gir regler om at alderspensjon fra folketrygden skal levealdersjusteres og være nøytral i forhold til uttaksalder. Det gis også regler om for hvilke årskull og fra hvilket uttakstidspunkt det skal fastsettes delingstall. Delingstallet skal være felles for kvinner og menn.

Paragrafen får virkning for alle som skal ha beregnet alderspensjonen sin helt eller delvis etter kapittel 20, dvs. alle som er født fra og med 1954. 1954 årskullet vil tidligst kunne ta ut nøytralt, fleksibelt uttak fra 62 år – det vil si fra 1. februar 2016.

Alderspensjonen kan tas ut fleksibelt. Det betyr at den enkelte kan velge ved hvilken alder pensjonen skal tas ut og mellom ulike grader av pensjonsuttak. I tillegg kan pensjonen kombineres fritt med arbeidsinntekt. Alderspensjonen kan tidligst tas ut fra fylte 62 år. Ved uttak før fylte 67 år gjelder visse vilkår, se § 20-15. Dersom uttaket utsettes, vil den årlige alderspensjonen bli høyere. Årlig alderspensjon øker ikke videre dersom uttaket utsettes til etter fylte 75 år.

Til grunn for fleksibelt uttak av alderspensjon ligger prinsippet nøytralt uttak. Nøytralt uttak innebærer at pensjonen beregnes med sikte på at samlet utbetalt pensjon i perioden som pensjonist skal være uavhengig av ved hvilken alder pensjonen tas ut. Videre skal alderspensjonen justeres for endringer i befolkningens levealder, såkalt levealdersjustering. For alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 20 ivaretas nøytralt uttak og levealdersjustering gjennom at alderspensjonen beregnes ved hjelp av delingstall.

Prinsippene levealdersjustering og nøytralt uttak slås fast i folketrygdloven § 20-12. Paragrafen gir også visse overordnede bestemmelser for hvordan delingstallene skal fastsettes. Folketrygdloven § 19-6 inneholder tilsvarende bestemmelser for alderspensjon etter kapittel 19, som beregnes ved hjelp av forholdstall.

§ 20-12 første ledd – levealdersjustering av alderspensjon

Av første ledd framgår det at alderspensjonen skal levealdersjusteres. Dette innebærer at den enkeltes pensjon påvirkes av endringer i befolkningens levealder. Justeringen gjøres ved hjelp av delingstall som fastsettes med endelig virkning det året man fyller 61 år, se § 20-14, slik at pensjonen ikke påvirkes av at levealderen endrer seg i løpet av den perioden man er pensjonist. Utgangspunktet er at pensjonen skal justeres på bakgrunn av forventet levealder til eget årskull, som anslås ved hjelp av statistikk over dødelighet i eldre årskull. Se nærmere i folketrygdloven § 20-13 om statistikkgrunnlag for delingsstallene.

Forutsatt at levealderen i befolkningen øker, innebærer levealdersjusteringen at den enkelte må ta ut pensjonen noe senere enn personer i det foregående (eldre) årskullet for å oppnå samme årlige pensjon som disse. Alternativt kan man ta ut pensjonen ved samme alder. Dersom dette velges, blir den årlige pensjonen lavere som følge av at pensjonen skal betales ut over en lengre periode man lever lenger.

Levealdersjusteringen ble innført i 2011 og beregnes med utgangspunkt i endringer i levealderen fra 1943-kullet, som fylte 67 år i 2010. Siktemålet med levealdersjusteringen er en automatisk stabilisering av folketrygdens utgifter til alderspensjon når levealderen i befolkningen endres. Dette bidrar til bedre økonomisk bærekraft.

§ 20-12 andre ledd – nøytralt uttak av alderspensjon

Andre ledd slår fast at alderspensjonen skal være nøytral i forhold til uttaksalder, dvs. såkalt nøytralt uttak. Nøytralt uttak medfører at den årlige pensjonen blir høyere desto senere den tas ut. Dette skyldes at samme totale pensjon – målt i forventet nåverdi – skal betales ut over færre år, slik at mer pensjon blir betalt ut pr. år ved sent uttak.

I tillegg til at nøytralt uttak gir høyere årlig pensjon ved senere uttak, kan årlig pensjon også bli høyere som følge av at man får ny pensjonsopptjening når man fortsetter lenger i arbeid. Pensjonen kan øke som følge av nye år med pensjonsopptjening. Pensjonen kan også øke ved økt trygdetid opp til 40 år.

Nøytralt uttak innebærer at forventet nåverdi av samlet utbetalt pensjon over livet skal være uavhengig av ved hvilken alder pensjonen tas ut. «Nåverdi» er den samlede verdien i dag av framtidige utbetalinger. I beregningen av nåverdi nedjusteres verdien av framtidige utbetalinger ved hjelp av en diskonteringsrente. «Forventet nåverdi» betyr at det også skal tas hensyn til sannsynligheten for at pensjonen blir utbetalt på ulike tidspunkt, det vil si at statistikk over dødelighet/forventet gjenstående levetid inngår i beregningen.

§ 20-12 tredje ledd – gjennomføring ved hjelp av delingstall

Både levealdersjustering og nøytralt uttak ivaretas ved at alderspensjonen justeres ved hjelp av delingstall. Dette følger av tredje ledd.

Slik det framgår av fjerde ledd, skal hvert enkelt årskull få fastsatt et sett med delingstall som gjelder for uttak av alderspensjon mellom fylte 62 og fylte 75 år. Under gjengis anslag på delingstall ved alder i hele år for årskullene 1954 til 1958, slik disse anslagene foreligger pr. juni 2010. (Delingstallene for et årskull fastsettes endelig det året årskullet fyller 61 år.)

Tabell Foreløpige anslag på delingstall for årskullene 1954 til 1958 pr. juni 2010. Oppdaterte tall vil til enhver tid være tilgjengelige på nav.no.

Hver kolonne i tabellen angir et årskulls sett med delingstall. Det nøytrale uttaket kommer til uttrykk i delingstallene ved at de er ulike for ulike uttaksaldrer innen hvert årskull. Delingstallene blir lavere ved høyere aldrer, eksempelvis anslås delingstallet for 1954-kullet her til 15,04 ved 67 år og 14,24 ved 68 år. Årlig alderspensjon beregnes ved å dividere pensjonsbeholdningen og eventuell garantipensjonsbeholdning på et delingstall, jf. § 20-14. Delingstallene blir lavere jo lenger man venter med å ta ut pensjon, og dermed blir den årlig pensjonen høyere.

Hver rad i tabellen angir delingstallene ved en gitt uttaksalder for ulike årskull. Levealdersjusteringen kommer til uttrykk ved at delingstallet for en gitt uttaksalder endres fra et årskull til det neste. I tabellen over framgår dette for eksempel ved at delingstallet ved 67 år øker fra 15,04 for 1954-kullet til 15,14 for 1955-kullet. Dette skyldes at den statistisk beregnede levealderen øker over tid. For å få samme årlig alderspensjon som 1954-kullet, må 1955-kullet dermed ta ut pensjonen ved en noe høyere alder enn 1954-kullet.

§ 20-12 fjerde ledd – overordnede regler for delingstallene

Fjerde ledd angir visse overordnede regler for fastsetting av delingstallene.

Det skal fastsettes delingstall for hvert årskull fra og med 1954-kullet. Delingstallene benyttes for å beregne alderspensjon etter kapittel 20. 1954-kullet er det første årskullet som omfattes av kapittel 20, og det er derfor ikke aktuelt å fastsette delingstall for eldre årskull enn dette. Delingstallet reflekterer hvor lenge en person fra årskullet i gjennomsnitt vil leve som pensjonist.

For hvert årskull skal det fastsettes delingstall for hver måned fra og med fylte 62 til og med fylte 75 år. Det er alderen ved inngangen av virkningsmåneden for pensjonsuttaket som avgjør hvilket delingstall som skal benyttes i beregningen av alderspensjonen.

Den nedre aldersgrensen på fylte 62 år for fastsetting av delingstall samsvarer med at alderspensjon tidligst kan tas ut med virkning fra måneden etter man fyller 62 år, se folketrygdloven § 20-2. Dette vil altså være den måneden man er 62 år ved inngangen av. Den øvre aldersgrensen på 75 år er den samme aldersgrensen som gjelder for pensjonsopptjening, se folketrygdloven § 3-15. Aldersgrensen på 75 år for delingstall innebærer at den årlige pensjonen ikke vil øke dersom uttaket utsettes videre etter at man har fylt 75 år.

Settene med delingstall skal være felles for hele årskullet. Herunder skal menn og kvinner i samme årskull tildeles samme delingstall, noe som er presisert i tredje punktum. I denne sammenheng kan det vises til at det for eksempel i private tjenestepensjonsordninger ofte legges til grunn ulike forutsetninger om dødelighet for menn og kvinner ved fastsetting av premie mv.

Nærmere bestemmelser om beregning og fastsetting av delingstallene er gitt i folketrygdloven § 20-13.

Generell kommentar

Delingstall er hjelpestørrelser som benyttes til å justere alderspensjon etter kapittel 20 for uttaksalder og forventet levealder. De ivaretar dermed bestemmelsene om levealdersjustering og nøytralt uttak i folketrygdloven § 20-12. Folketrygdloven § 20-13 gir regler for fastsetting og beregning av delingstallene. Alderspensjon etter kapittel 19 justeres på tilsvarende måte ved hjelp av forholdstall, se folketrygdloven § 19-7.

Det fastsettes delingstall for personer født fra og med årskullet 1954. Årskullene 1954-1962 får alderspensjonen (delvis) beregnet etter kapittel 20. 1963 årskullet er det første årskullet som får alderspensjonen fullt ut beregnet etter kapittel 20.

Delingstallene fastsettes av Arbeids- og velferdsdirektoratet det året et årskull fyller 61 år. Det fastsettes separate sett delingstall for hvert enkelt årskull.

Delingstallene uttrykker hovedsakelig årskullets forventede gjenstående levetid ved gitte uttaksaldre. I beregningen av delingstallene tas det i tillegg hensyn til hvordan pensjonen reguleres og til forholdet mellom årskullets sannsynlighet for å overleve fram til uttaksalder, og årskullets gjennomsnittlige sannsynlighet for å overleve fra alder 27 år og fram til 66 år.

Det fastsettes delingstall for hver måned mellom fylte 62 og 75 år. Alderen ved inngangen av måneden for virkningstidspunktet er bestemmende for hvilket delingstall som skal benyttes i hver beregning.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i forskrift om alderspensjon i folketrygden av 22. desember 2009 kapittel 4 fastsatt regler for beregning og fastsetting av delingstall.

§ 20-13 første ledd – tidspunkt for fastsetting av delingstall

Av første ledd går det fram at delingstallene fastsettes endelig det året et årskull fyller 61 år. Delingstallene vil dermed være fastsatt i løpet av året før den enkelte når nedre aldersgrense for uttak av pensjon. Av forskriftsbestemmelser går det fram at fastsettingen skal skje innen 1. juli dette året, se omtale nedenfor.

Arbeids- og velferdsdirektoratet utarbeider anslag på delingstall for å gi en indikasjon på forventede delingstall for årskull som er yngre enn 61 år. Anslagene baseres på middelalternativet i Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger, samt eventuell allerede foreliggende statistikk over dødelighet som skal inngå i delingstallene for det aktuelle årskullet.

§ 20-13 andre ledd – hovedregler for fastsettelse av delingstall

[Endret 06/23]

Andre ledd inneholder hovedreglene for fastsetting av delingstallene.

Delingstallene fastsettes med utgangspunkt i forventet gjenstående levetid ved de ulike uttakstidspunktene. Dette skal beregnes på bakgrunn av gjennomsnittet (uvektet) av observerte dødelighetsrater de siste ti årene forut for fastsettingsåret. Dette betyr at det er dødelighetsrater for eldre årskull i de kalenderårene et årskull fyller 51 til 60 år som inngår i beregningen. Eksempelvis vil delingstallene for 1963-kullet, som blir 61 år i 2024, være fastsatt på bakgrunn av dødelighetsstatistikk for årene fra og med 2014 til og med 2023. Formålet med å benytte statistikk for flere år, er å unngå at tilfeldige utslag i enkeltår skal gi store utslag i beregningene. Dette innebærer også at anslagene på delingstall vil bli gradvis sikrere etter hvert som årskullet nærmer seg 61 år, for eksempel vil halvparten av det statistikkgrunnlaget som skal inngå i beregningen, være kjent det året man fyller 56 år.

Videre skal det tas hensyn til endringer i dødelighet fram til uttakstidspunktet. Den opptjeningsprofilen som er valgt for beregning av gjennomsnittlig dødelighet fram til uttakstidspunktet skal sammen med opptjeningsprosenten på 18,1, gi et pensjonsnivå tilsvarende 54 prosent av inntekten for en person som tar ut pensjon fra 67 år gitt levealderen i 2010. En opptjeningsprofil med jevn inntekt fra og med 27 år til og med 66 år tilfredsstiller dette nivået og er bakgrunnen for at årskullets gjennomsnittlige sannsynlighet for å overleve regnes fra alder 27 år og fram til 66 år.

Delingstallene bygger på en nåverdiberegning, og lønnsvekst fastsatt etter § 20-18 åttende ledd med deretter fratrekk av 0,75 prosent inngår i beregningene av delingstallene. Nåverdiberegninger fordrer også at det gjøres en forutsetning om diskonteringsrente. Diskonteringsrenten ved beregning av delingstallene skal være (nominell) lønnsvekst. Det er likevel ikke nødvendig å utarbeide anslag på lønnsveksten for å beregne delingstallene, da diskonteringsrenten vil kunne forkortes mot den lønnsveksten som inngår i reguleringen. Se nærmere i kommentarene til forskriftsbestemmelsene nedenfor.

§ 20-13 tredje ledd – delingstall for aldre mellom hele år

Delingstallene beregnes i utgangspunktet for uttaksalder målt i hele år. Av tredje ledd framgår det at månedlige delingstall fastsettes ved lineær interpolering mellom de to tilstøtende delingstallene for uttaksalder i hele år, det vil si som et vektet gjennomsnitt. Endringen i delingstallet mellom to påfølgende uttaksaldrer i hele år fordeles dermed jevnt på de mellomliggende månedene.

Eksempelvis vil delingstallet for alderen 67 år 1 måned bli fastsatt som summen av 1/12 av delingstallet ved 68 år og 11/12 av delingstallet ved 67 år. Tilsvarende vil for eksempel delingstallet for alderen 68 år 8 måneder bli fastsatt som summen av 8/12 av delingstallet ved 69 år og 4/12 av delingstallet ved 68 år.

Merk at den lineære interpoleringen foretas før delingstallene avrundes etter fjerde ledd. Dette framgår indirekte av rekkefølgen på leddene i paragrafen. Det vil derfor forekomme mindre avvik fra de fastsatte månedlige delingstallene dersom man isteden beregner de månedlige delingstallene ut fra de avrundede delingstallene for alder i hele år.

§ 20-13 fjerde ledd – avrunding

Etter fjerde ledd skal delingstallene til slutt avrundes til to desimaler, noe som sikrer tilstrekkelig grad av presisjonsnivå. Det benyttes vanlige regler for avrunding til nærmeste andre desimal, dvs. at en tredje desimal 0-4 fører til avrunding nedover, og en tredje desimal 5-9 fører til avrunding oppover.

To desimaler innebærer at delingstallene blir om lag like presise som forholdstallene (like mange gjeldende sifre), se tilsvarende bestemmelse i § 19-7 sjuende ledd om forholdstall.

§ 20-13 femte ledd – forskriftshjemmel

Departementet har gitt en forskrift om alderspensjon til kapittel 19 og 20. Kapittel 4 i forskriften gjelder beregning og fastsetting av forholdstall og delingstall. Forskriften ble fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet 22. desember 2009 og er nærmere omtalt nedenfor.

§ 20-13 sjette ledd – hvem som fastsetter delingstallene

Delingstallene beregnes og fastsettes av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Grunnlagsdataene for beregningene er dødelighetsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå.

Kommentar til forskrift om bestemmelser til utfylling og gjennomføring av kapittel 19 og 20 om alderspensjon i folketrygden, Kapittel 4 – Beregning og fastsetting av forholdstall og delingstall

Generell kommentar

Paragrafen gir regler om uttak av alderspensjon og fastsettingen av årlig pensjon. Det kan tas ut hel eller delvis alderspensjon. Det kan foretas endringer i uttaksgraden etter nærmere bestemmelser.

Årlig pensjon beregnes ved å dele pensjonsbeholdningen (de opparbeidede pensjonsrettighetene) på delingstallet på uttakstidspunktet. Delingstallet reflekterer forventet periode som pensjonist. Pensjonen består av inntektspensjon og/eller garantipensjon.

§ 20-14 første og andre ledd – fastsetting av årlig pensjon

I første ledd vises det til bestemmelsene i § 20-4 om pensjonsbeholdning og § 20-11 om garantipensjonsbeholdning. Disse komponentene danner grunnlaget for fastsetting av årlig inntekts- og garantipensjon.

Beholdningene gjøres om til årlig pensjon ved å dividere med vedkommende delingstall på uttakstidspunktet.

§ 20-14 tredje ledd – gradert uttak av alderspensjon

Den enkeltes mulighet til å velge hvordan utbetalingen av de opptjente pensjonsrettighetene skal fordeles over tid, er i seg selv en viktig velferdsreform. Det har vært ønskelig å legge til rette for en gradvis overgang fra arbeid til pensjon. Den enkelte kan selv velge en gradvis nedtrapping fra arbeidslivet i stedet for å slutte brått fra den ene dagen til den neste. Dette kan også bidra til at flere står lenger i arbeid. På denne bakgrunn er det besluttet at alderspensjon kan tas ut helt eller delvis. Før 1. januar 2011 kunne det bare tas ut hel alderspensjon og tidligst fra fylte 67 år.

Administrative hensyn taler for å ha visse rammer for graderingen uten at fleksibiliteten av den grunn blir begrenset i særlig grad. Alderspensjon kan tas ut med 20 prosents intervaller fra 20 til 100 prosent. Det kan også tas ut 50 prosent alderspensjon. Man kan dermed velge mellom 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent alderspensjon.

Uttaksgradene vil således kunne motsvare en nedtrapping fra arbeidslivet tilsvarende hele dager og til halv stilling. For eksempel kan det være naturlig at en person som trapper ned fra 100 til 60 prosent stilling, samtidig velger å ta ut 40 prosent pensjon. Det er imidlertid mulig å velge uttaksgrad uten hensyn til arbeidsinnsatsen dersom den enkelte ønsker det. For eksempel kan 100 prosent pensjon kombineres med full stilling.

Også personer med gradert uføretrygd kan ta ut gradert alderspensjon, så lenge summen av uføregrad og graden av alderspensjon ikke overstiger 100 prosent. Slik vil også uføre med arbeidsevne kunne velge en gradvis nedtrapping fra arbeidslivet. Personer som mottar 100 prosent uføretrygd kan ikke samtidig ta ut alderspensjon før 67 år, se § 20-2. Når utbetaling av uføretrygd er redusert på grunn av inntekt, er det fortsatt innvilget grad i uføretrygden og graden av alderspensjon som i sum ikke kan overstige 100 prosent. Dette gjelder også om utbetaling av uføretrygden er redusert til 0.

Det kan søkes om og innvilges uføretrygd eller økning i uføregrad selv om bruker har tatt ut alderspensjon fra folketrygden. Dersom dette medfører at summen av uføregrad og uttaksgrad for alderspensjon overstiger 100 prosent skal alderspensjonen settes ned fra måneden etter at det gjøres vedtak i uføresaken, eller fra tidligst mulig tidspunkt etter at det er gjort vedtak i uføresaken. Dette innebærer at samlet pensjonsgrad for uføretrygd og alderspensjon kan overstige 100 prosent tilbake i tid. I disse tilfellene ser vi bort fra at det har vært utbetalt mer enn 100 prosent samlet grad for alderspensjon og uføretrygd tilbake i tid og fram til det blir gjort vedtak om uføretrygd. Fordi alderspensjonen etter § 20-12 andre ledd er nøytral i forhold til uttaksalder, vil uttaket av alderspensjon i den overlappende perioden med uføretrygd medføre at den framtidige alderspensjonen blir lavere enn om vedkommende ikke hadde mottatt alderspensjon etter en for høy grad i denne perioden.

Hvis det er innvilget 100 prosent uføretrygd, settes uttaksgraden for alderspensjon til null prosent. Hvis det er innvilget gradert uføretrygd settes uttaksgraden for alderspensjon til nærmeste gyldige grad for uttak av alderspensjon, med mindre pensjonisten selv ber om en lavere uttaksgrad.

§ 20-14 fjerde ledd – endringer i uttaksgrad og oppdatering av uttaksgrad

Pensjonsgraden kan endres eller oppdateres når det har gått ett år fra uttakstidspunktet. Dersom den enkelte senere ønsker å gjøre ytterligere endringer, må det gå ett år mellom hver endring. Den enkelte kan imidlertid når som helst ta ut hel pensjon, eller stanse pensjonen, uten hensyn til om det har gått ett år fra uttaket eller siste endring. Dette sikrer for eksempel at personer som ønsker å slutte i arbeid før det har gått et år siden uttaket eller forrige endring, kan ta ut full pensjon. Hvis det er tatt ut hel alderspensjon eller pensjonen er satt til 0 prosent må det gå ett år før man kan endre til en gradert pensjon

Hvis uttaksgraden for alderspensjon settes ned på grunn av tilståelse av uføretrygd eller endring av uføregrad regnes ikke dette som en ordinær endring av grad. Det vil si at justeringen ikke er styrende for når neste endring av uttaksgrad for alderspensjon kan foretas etter folketrygdloven § 20-14 fjerde ledd.

Framgangsmåten for omregning av pensjon ved endringer i uttaksgrad er nærmere beskrevet i kommentarene til § 20-16.

Når det er tatt ut gradert pensjon, vil ny opptjening legges til pensjonsbeholdningen på vanlig måte. Dette innebærer at forholdet mellom den løpende graderte pensjonen og den potensielle pensjonen fra gjenværende pensjonsbeholdning endres over tid. Forholdet mellom de to størrelsene påvirkes også av at de reguleres ulikt. Den enkelte kan ønske å opprettholde et bestemt forhold mellom utbetalt pensjon og gjenværende beholdning over tid, for eksempel at den løpende pensjonen til enhver tid skal tilsvare 50 prosent av opptjente pensjonsrettigheter. Vedkommende kan da sette fram krav om oppdatering av pensjonsgraden, slik at pensjonen beregnes på nytt, men uten at pensjonsgraden endres. På denne måten blir den nye opptjeningen forholdsmessig fordelt mellom pensjon under utbetaling og pensjonsbeholdning. Nye gradsendringer eller oppdateringer kan da gjøres tidligst ett år etter oppdateringen (med unntak av endring til 0 eller 100 prosent).

Framgangsmåten for omregning av pensjon ved oppdatering av pensjonsgrad er tilsvarende som for endring i uttaksgrad, og er nærmere beskrevet i kommentarene til § 20-16.

Dersom det utbetales garantipensjon som del av gradert alderspensjon, og den resterende garantipensjonsbeholdningen ville blitt negativ ved ny avkortning på grunn av videre opptjening, skal pensjonsgraden oppdateres uten at vedkommende har framsatt krav om dette. En slik oppdatering regnes ikke som en oppdatering etter. § 20-14, og påvirker dermed ikke vedkommende sin rett til å endre eller oppdatere pensjonsgraden. Dette framgår av § 6-9 i forskrift om alderspensjon i folketrygdloven, der kapittel 6 i forskriften omhandler omregning av pensjon på grunnlag av opptjening mv. etter pensjonsuttak. Se kommentarene til denne i rundskrivet til § 20-17.

Ved hver økning av pensjonsgraden før fylte 67 år må vilkåret i § 20-15 være oppfylt. Endringer i pensjonsgrad kan tidligst gjøres gjeldende fra og med måneden etter den måneden da kravet ble satt fram, se § 22-13 fjerde ledd bokstav c.

§ 20-14 femte ledd – resterende del av pensjonsbeholdning

Ved gradert uttak vil det gjenstå en andel av pensjonsbeholdningene. Gjenstående pensjonsbeholdning og garantipensjonsbeholdning reguleres årlig i samsvar med lønnsveksten, jf. § 20-18.

Videre opptjening etter gradert uttak tillegges pensjonsbeholdningen, eller garantipensjonsbeholdningen ved økt trygdetid. Det er nærmere beskrevet i kommentarene til § 20-17 annet ledd hvordan den økte opptjeningen beregnes.

Generell kommentar

[Endret 7/22]

En person kan tidligst ta ut alderspensjon fra fylte 62 år. Ved uttak før fylte 67 år må imidlertid visse vilkår være oppfylt. Dette framgår av folketrygdloven § 20-2. Vilkårene for uttak før 67 år er angitt i § 20-15, og omtales nærmere i rundskrivet her.

Fleksibelt uttak av alderspensjon innebærer at den enkelte kan velge fra hvilken alder pensjonen skal tas ut og med hvilken grad, og at pensjonen kan kombineres fritt med fortsatt arbeidsinntekt. Fleksibelt uttak ble iverksatt 1. januar 2011, og nedre aldersgrense for uttak er 62 år. Før dette tidspunktet kunne alderspensjonen fra folketrygden først tas ut fra 67 år (kun hel alderspensjon). Ved innføringen av fleksibelt uttak ble det lagt til grunn at de økte valgmulighetene ikke skulle gi merkostnader for folketrygden. Det er derfor den enkelte som selv finansierer at pensjonen utbetales over flere år, i form av at den årlige pensjonen blir lavere, se § 20-12 andre ledd om nøytralt uttak.

Samtidig er retten til en minste alderspensjon videreført fra 67 års alder, som et garantipensjonsnivå. Som følge av at den årlige pensjonen blir lavere ved tidlig uttak, kan årlig pensjon bli varig lavere enn garantipensjonsnivået dersom pensjonen tas ut før 67 år. For at alle skal være sikret et minste inntektsnivå i alderdommen, er det ved uttak før 67 år et vilkår at pensjonen minst skal tilsvare garantipensjonsnivå. Det er i utgangspunktet bare alderspensjonen fra folketrygden som skal tas med i denne vurderingen. Ved mottak av avtalefestet pensjon (AFP) fra privat sektor skal også den livsvarige delen av avtalefestet pensjon (AFP) fra privat sektor tas med. I tillegg kan garantipensjonsnivået proratiseres i forhold til opptjeningstid i land vi har trygdeavtale med.

Vilkår for uttak skal vurderes både ved søknad om første uttak og ved senere økninger av pensjonsgraden før 67 år.

I perioden mellom 2011 og 2022 ble garantipensjonsnivået regulert i samsvar med lønnsveksten, og deretter justert med effekten av levealdersjusteringen for 67-åringer i reguleringsåret. Som følge av at alderspensjon under utbetaling ble regulert med lønnsveksten fratrukket 0,75 prosent, og dermed lavere enn garantipensjonsnivå, var vilkåret for tidlig uttak at alderspensjonen måtte minst tilsvare garantipensjonsnivået ved 67 år. For å beregne garantipensjonsnivået ved 67 år, ble garantipensjonsnivået i uttaksåret fremskrevet med forholdstall, og pensjon under utbetaling ble fremskrevet med fratrekk på 0,75 prosent for hvert reguleringstidspunkt frem til 67 år. Se eksempel på beregning av vilkårsprøving forut for 2022 under omtalen av § 20-15 første ledd nedenfor.

Folketrygdens reguleringsbestemmelser for alderspensjon ble endret fra 1. mai 2022. Fra dette tidspunktet reguleres pensjon under utbetaling og garantipensjonsnivå likt. Det er derfor ikke lenger behov for å fremskrive garantipensjonsnivå.

I 2021 ble garantipensjonsnivåene regulert på en særskilt måte, se rundskrivet til folketrygdloven § 20-18. Vilkårene for tidlig uttak ble imidlertid ikke endret.

Tilsvarende bestemmelse for alderspensjon etter kapittel 19 er gitt i folketrygdloven § 19-11.

§ 20-15 første ledd – hovedregler

[Endret 7/22]

For at alle skal sikres et minste inntektsnivå i alderdommen, stilles det vilkår om et visst nivå på pensjonen for å kunne ta ut pensjon før 67 år. Hovedreglene for vurderingen av om vilkårene for uttak før 67 år er oppfylt, er angitt i første ledd. Vilkåret er at alderspensjon (summen av inntektspensjon og eventuell garantipensjon) minst må tilsvare garantipensjonsnivået etter høy sats og med full trygdetid. Et viktig hensyn bak utformingen av fleksibel alderspensjon er at tidlig uttak ikke skal medføre at den enkelte får lavere pensjon enn det garantipensjonsnivået som gjelder for personer som tar ut pensjon ved 67 år.

Ettersom garantipensjonsnivå og pensjon under utbetaling reguleres likt, er vilkåret i § 20-15 første ledd oppfylt dersom samlet pensjon tilsvarer eller er høyere enn garantipensjonsnivå høy sats med 40 års trygdetid.

Av hensyn til likebehandling er det bestemt at vilkåret skal vurderes slik at to personer med lik opptjening av pensjonsrettigheter, men ulik sivilstand, kan ta ut pensjon fra samme tidspunkt. Også praktiske hensyn taler for dette. For eksempel ville det være urimelig dersom en person mistet retten til alderspensjon som følge av skilsmisse eller at ektefellen døde.

Ved vurdering av vilkåret skal derfor både pensjonen og garantipensjonsnivå beregnes som om vedkommende var enslig, uavhengig av faktisk sivilstand. Det skal altså benyttes garantipensjonsnivå høy sats. Dette innebærer at gifte som oppfyller uttaksvilkåret også vil ha en faktisk pensjon som overstiger eget garantipensjonsnivå.

Vilkåret vurderes på følgende måte:

Først beregnes garantipensjonsnivå høy sats med full trygdetid. Her benyttes samme metode som er beskrevet i §§ 20-9 og 20-10. Dette utgjør det beregnede garantipensjonsnivået som den beregnede pensjonen skal sammenliknes med. Se for øvrig også om proratisering av garantipensjonsnivå nedenfor.

Deretter beregnes det hva faktisk inntektspensjon og eventuell garantipensjon med høy sats på uttakstidspunktet vil utgjøre. Et eventuelt gjenlevendetillegg skal ikke medregnes. Det er summen av inntektspensjon og garantipensjon som inngår i vilkårsvurderingen. Dersom vedkommende allerede har en (gradert) alderspensjon, og er gift, må pensjonen omregnes etter forskriften om alderspensjon § 6-10 som om vedkommende var enslig. Den beregnede pensjonen sammenlignes så med det beregnede garantipensjonsnivået. Dersom pensjonen er minst like høy som garantipensjonsnivået, er vilkår for uttak før 67 år oppfylt. Den pensjonen som skal utbetales beregnes i så tilfelle på bakgrunn av faktisk sivilstand og trygdetid.

I første ledd siste punktum er det vist til § 20-19 tredje ledd. Av denne bestemmelsen framgår det at for personer født i 1954 til 1962, det vil si personer som delvis har alderspensjon etter kapittel 19 og delvis etter kapittel 20, er det den samlede pensjonen som skal benyttes ved vurderingen av om vilkåret er oppfylt. Satsene for garantipensjon og minste pensjonsnivå for enslige er ikke like, slik at det er nødvendig å vekte disse nivåene tilsvarende som i beregning av tillegg etter §§ 20-19 andre ledd og 19-15 andre ledd. Vær også oppmerksom på at det kan være ulik trygdetid på garantipensjonsnivå og minste pensjonsnivå.

I rundskrivet til §§ 19-15 og 20-19 er det gitt beregningseksempler på vurdering av om vilkåret for rett til uttak er oppfylt for en person som er omfattet av både kapittel 19 og kapittel 20.

§ 20-15 andre ledd – vilkår ved gradert uttak

[Endret 7/22]

Hovedregelen i første ledd dekker uttak av hel pensjon. I andre ledd er det beskrevet hvordan vilkår for uttak skal vurderes ved gradert uttak. Kravet til pensjonsopptjening er lavere for å ta ut gradert pensjon enn for hel pensjon. Dette skyldes at ved gradert uttak tar en ut mindre av pensjonsbeholdningen før 67 år. Når det tas ut gradert pensjon, vil det være deler av pensjonsbeholdningen som ikke er benyttet. Ved vurdering av om pensjonen minst vil tilsvare garantipensjonsnivået, skal det forutsettes at resten av pensjonsbeholdningen tas ut ved 67 år, det vil si at vedkommende endrer uttaksgraden til 100 prosent ved 67 år. Denne beregningen gjøres for å sikre at vedkommende vil ha rett til en pensjon som overstiger garantipensjonsnivået ved helt uttak. Det er imidlertid opp til vedkommende selv om han eller hun ønsker å øke uttaksgraden til 100 prosent ved 67 år.

Den delen av pensjonen som tas ut, beregnes etter reglene i første ledd. Den gjøres så om til pensjonsbeholdning ved å multiplisere den med vedkommendes delingstall ved 67 år og legges så til pensjonsbeholdningen som ikke er tatt ut tidligere. Deretter beregnes hel pensjon ved å dividere dette beløpet med vedkommendes delingstall ved 67 år.

Vilkåret for rett til uttak er oppfylt dersom denne pensjonen er lik eller høyere enn garantipensjonsnivå-satsen.

§ 20-15 tredje ledd – medregning av AFP i privat sektor

[Endret 7/22]

Personer med rett til avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor kan få medregnet AFP som del av samlet beregnet pensjon ved vilkårsprøvingen. Dette gjør det enklere å oppfylle vilkåret for uttak.

For at AFP i privat sektor skal medregnes, kreves det at AFP i privat sektor allerede er tatt ut eller blir tatt ut sammen med uttaket av alderspensjonen. Videre er det bare den livsvarige delen av selve AFP-pensjonen som medregnes, det vil si den livsvarige delen som framkommer etter fratrekk for justeringsbeløp, se AFP-tilskottsloven § 7 tredje ledd. Dette er i tråd med hensynet til at vedkommende skal være sikret et varig pensjonsnivå minst tilsvarende garantipensjonsnivået. Kronetillegget fram til 67 år og eventuelt kompensasjonstillegg (for personer født tom 1962) medregnes altså ikke.

Den livsvarige delen av AFP-pensjonen reguleres med lønnsvekst fratrukket 0,75 prosent, se AFP-tilskottsloven § 7 fjerde ledd. Alderspensjon fra folketrygden blir fra 1. mai 2022 regulert med gjennomsnitt av pris- og lønnsvekst, men reguleringen av AFP i privat sektor er ikke endret.

Selv om reguleringen av alderspensjon fra folketrygden og AFP i privat sektor er ulik, skal AFP livsvarig del håndteres på samme måte som alderspensjon til utbetaling ved vilkårsprøving av uttak før 67 år. Fra 1. mai 2022 skal ikke lenger AFP livsvarig del fremskrives.

Ved vilkårsprøvingen av uttak før fylte 67 år legges AFP livsvarig del sammen med alderspensjon til utbetaling, og den samlede pensjonen sammenlignes med garantipensjon høy sats med 40 års trygdetid.

Generell kommentar

Paragrafen gir regler om framgangsmåten for omregning av pensjon når pensjonsgraden endres, oppdateres eller stanses. Hvor ofte dette kan gjøres, framgår av § 20-14 fjerde ledd.

Reglene sikrer at pensjonsuttaket er nøytralt, dvs. at summen av totale utbetalinger er de samme, uavhengig av tidspunkt for uttak og valgt uttaksgrad, også i de tilfeller hvor pensjonen endres eller stanses i løpet av utbetalingsperioden. Reglene gjelder for omregning av både inntektspensjon og garantipensjon.

Det gis tillegg til hel pensjon til person som mottar pensjon lavere enn satsen for garantipensjon etter § 20-18 femte ledd. Dette tillegget faller bort dersom vedkommende reduserer pensjonsgraden.

Dersom mottaker av gradert pensjon ønsker å øke graden før fylte 67 år, må det vurderes om vilkårene for uttak etter § 20-15 er oppfylt.

§ 20-16 første ledd – Endring eller oppdatering av pensjonsgrad

Ved endring eller oppdatering av pensjonsgraden beregnes inntektspensjonen på nytt med den nye pensjonsgraden, etter at den løpende pensjonen først er gjort om til en del av pensjonsbeholdningen. Framgangsmåten sikrer at summen av de totale utbetalinger gjennom tiden som pensjonist blir de samme også der pensjonen endres underveis i løpet av utbetalingsperioden (nøytralt uttak).

Den årlige pensjonen på endringstidspunktet gjøres om til beholdning ved å multiplisere den med vedkommendes delingstall på endringstidspunktet. Dette beløpet legges til resten av pensjonsbeholdningen. Deretter beregnes ny pensjon etter tilsvarende regler som i § 20-14, det vil si at en del av pensjonsbeholdning tilsvarende ny (eller samme) uttaksgrad divideres på delingstallet på endringstidspunktet.

Oppdatering av pensjonsgraden innebærer at pensjonen beregnes på nytt, men med samme uttaksgrad, se nærmere om dette i rundskriv til § 20-14 fjerde ledd. En oppdatering sørger for at en forholdsmessig del av ny opptjening kommer til utbetaling. Også der vedkommende ikke har videre opptjening, vil en oppdatering av pensjonsgraden gi økt utbetalt pensjon. Dette skyldes at forholdet mellom den løpende graderte pensjonen og den gjenværende pensjonsbeholdning endres over tid fordi størrelsene reguleres ulikt.

§ 20-16 andre ledd – Stans i pensjonen

Pensjonen kan stanses når som helst, se § 20-14 fjerde ledd. I slike tilfeller gjøres årlig utbetalt pensjon om til pensjonsbeholdning, på samme måte som ved endring i pensjonsgrad.

Fordi uttaket stanses, beregnes det ikke noen ny pensjon under utbetaling inntil det tas ut pensjon igjen. Pensjonen beregnes da av pensjonsbeholdningen på vanlig måte.

§ 20-16 tredje ledd – Omregning av garantipensjon

Garantipensjon omregnes på samme måte som inntektspensjon ved endring/oppdatering av pensjonsgrad og stans av pensjon, se omtalen til første og andre ledd.

Dersom vedkommende mellom første uttak og tidspunktet for omregningen har videre pensjonsopptjening (inntekt eller økt trygdetid), skal pensjonen også omregnes etter bestemmelsene § 20-17. Forholdet mellom inntektspensjon og garantipensjon vil i slike tilfeller kunne bli endret. Se nærmere i rundskriv til § 20-17.

Generell kommentar

Uttak av alderspensjon er ikke til hinder for at det tjenes opp ytterligere pensjonsrettigheter. Fra 2010 kan det medregnes pensjonsopptjening til og med 75 år, se § 3-15. Dersom trygdetiden er mindre enn 40 år ved uttaket, vil økt trygdetid til og med det året man fyller 66 år, gi rett til ny opptjening av eventuell garantipensjon. Ved økt opptjening skal pensjonen omregnes. Endringer knyttet til sivilstand eller ektefelles inntektsforhold kan også medføre omregning av en løpende pensjon.

Folketrygdloven § 20-17 med tilhørende forskrift gir regler for omregninger ved ny opptjening, ved økt trygdetid og ved endring i sivilstand. Omregningene omfatter inntektspensjon og eventuell garantipensjon.

Reglene i § 20-17 gjelder for personer født fra og med 1954. For årskullene 1954 til 1962 gjelder reglene for den delen av alderspensjonen som beregnes etter kapittel 20. For personer født i 1963 eller senere beregnes hele alderspensjonen etter kapittel 20.

Tilsvarende regler for alderspensjon etter kapittel 19 er gitt i § 19-13.

Første til fjerde ledd i § 20-17 gir hovedreglene for omregning ved ny opptjening og økt trygdetid. Enkelte regler vedrørende beregning av garantipensjon følger av kapittel 6 i forskrift om alderspensjon i folketrygden av 22. desember 2009.

Det følger av første ledd i § 20-17 at ved uttak av hel alderspensjon skal økt pensjonsopptjening som tilføres pensjonsbeholdningen etter uttak komme til utbetaling på omregningstidspunktet. Det følger av tredje ledd at omregninger foretas med virkning fra januar året etter at skatteligningen foreligger. Ved gradert uttak omregnes den økte opptjeningen til pensjon når pensjonisten ønsker å endre eller oppdatere uttaksgraden, jf. bestemmelsens andre ledd.

Ved økt trygdetid skal eventuell garantipensjon omregnes. Ved uttak av hel alderspensjon omregnes verdien av økt trygdetid til årlig pensjon på omregningstidspunktet. Ved uttak av gradert pensjon tilføres verdien beholdningen av garantipensjon. Dette følger av fjerde ledd.

Femte ledd fastslår at pensjon under utbetaling og eventuell beholdning skal omregnes ved endring i sivilstand mv., mens reglene for denne omregningen i sin helhet følger av kapittel 6 i forskrift om alderspensjon i folketrygden av 22. desember 2009.

§ 20-17 første ledd – ny pensjonsopptjening ved uttak av hel alderspensjon

Første ledd omhandler ny pensjonsopptjening etter uttak av hel alderspensjon. Av første punktum går det fram at ny pensjonsopptjening skal regnes om til årlig pensjon på omregningstidspunktet. Det innebærer at ny pensjonsopptjening tilføres pensjonsbeholdningen og regnes om til årlig inntektspensjon ved at ny pensjonsbeholdning deles på delingstallet på omregningstidspunktet og legges til pensjonen som allerede er tatt ut. Eventuell garantipensjon avkortes med 80 prosent av økningen i inntektspensjonen. Grunnen til at det bare er økningen som garantipensjonen skal avkortes med, er at den resterende delen av inntektspensjonen er kommet til avkorting ved den opprinnelige beregningen av beholdningen av garantipensjon.

Omregningen skal foretas med virkning på pensjonen fra januar året etter at skattelikningen foreligger, jf. § 20-17 tredje ledd.

§ 20-17 andre ledd – ny pensjonsopptjening ved uttak av gradert alderspensjon

Andre ledd omhandler ny pensjonsopptjening etter uttak av gradert alderspensjon. Av første punktum går det fram at ny pensjonsopptjening som tilføres pensjonsbeholdningen etter uttak skal regnes om til årlig pensjon når uttaksgraden endres eller oppdateres, se § 20-16. Beholdning av garantipensjon, se § 20-11 avkortes med 80 prosent av økt pensjonsbeholdning. Det innebærer at den nye opptjeningen legges til pensjonsbeholdningen, og at beholdningen av garantipensjon avkortes med 80 prosent av økningen i pensjonsbeholdningen.

§ 20-17 tredje ledd – tidspunkt for omregning ved ny pensjonsopptjening

Tredje ledd omhandler tidspunktet pensjonen skal omregnes som følge av økt opptjening etter uttak. Det framgår av paragrafens første, andre og fjerde ledd, at omregning skal foretas med virkning på pensjonen fra januar året etter at skattelikningen foreligger.

§ 20-17 fjerde ledd – omregninger ved økt trygdetid

Fjerde ledd omhandler økt trygdetid etter uttak av alderspensjon. Ved økt trygdetid beregnes ny opptjening av garantipensjon ved å multiplisere endringen i garantipensjonsnivået med delingstallet ved 67 år. Beregnet opptjening avkortes mot eventuell pensjonsbeholdning som det ikke er avkortet mot tidligere. Ved uttak av hel alderspensjon omregnes verdien av økt trygdetid til årlig pensjon ved å dividere med delingstallet på omregningstidspunktet, og legges til garantipensjonen, jf. tredje punktum. Ved uttak av gradert pensjon tilføres verdien beholdningen av garantipensjon, jf. fjerde punktum. Omregning av trygdetid skal foretas samtidig med omregning av øvrig opptjening, med virkning på pensjonen fra januar året etter at skattelikningen foreligger, jf tredje ledd.

§ 20-17 femte ledd – omregninger ved endring i sivilstand

Ved endringer i sivilstand mv. som påvirker pensjonen skal pensjonen og eventuell restbeholdning av garantipensjon omregnes. Departementet har i forskrift gitt regler for hvordan denne omregningen skal gjennomføres, se nedenfor.

§ 20-17 sjette ledd – forskriftshjemmel

Departementet har gitt en samleforskrift til kapittel 19 og 20. Denne forskriften kapittel 6, del II inneholder bestemmelser for omregning av alderspensjon på grunnlag av opptjening mv. etter pensjonsuttak. Kapittel 6, del II er gitt med hjemmel i folketrygdloven § 20-17 sjette ledd og gjelder pensjon etter kapittel 20 for personer født i årene 1954 og senere.

Kapittel 6, del I i forskriften gjelder pensjon etter kapittel 19 for personer født i årene 1943 til 1962. Disse bestemmelsene er omtalt i rundskrivet til folketrygdloven § 19-13.

Forskriften ble fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet 22. desember 2009 og er nærmere omtalt nedenfor.

Kommentar til forskrift om alderspensjon i folketrygden, Kapittel 6 – Omregning av pensjonen på grunnlag av opptjening mv. etter pensjonsuttak

Tilsvarende regler for pensjon etter kapittel 19 er gitt i forskriften § 6-3, se omtale i rundskrivet til folketrygdloven § 19-13.

Generell kommentar

[Endret 7/22]

Det er to ulike reguleringsprinsipper for folketrygdens alderspensjon: Pensjon under utbetaling og satsene for garantipensjon reguleres i med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst. Pensjonsbeholdning (opptjent pensjon) reguleres i samsvar med lønnsveksten. Reguleringen skjer årlig med virkning fra 1. mai.

Fram til 1. januar 2011 ble alderspensjon regulert gjennom justering av grunnbeløpet. Stortinget fastsatte hvert år grunnbeløpet i tråd med egne retningslinjer. Framgangsmåten var ikke særskilt omtalt i loven. Siden pensjoner både under opptjening og utbetaling tidligere ble beregnet ved hjelp av grunnbeløpet, medførte grunnbeløpsendringer automatisk en tilsvarende økning i pensjoner. Grunnbeløpet har ikke alltid fulgt lønnsutviklingen i samfunnet. Dette skyldes at man i stedet har gjort andre endringer som har kommet pensjonistene til gode, slik som innføring og gradvis opptrapping av særtillegget.

Da pensjonsreformen trådte i kraft i 2011 ble det innført tre reguleringsprinsipper for regulering:

• Pensjon under utbetaling ble regulert med lønnsveksten fratrukket 0,75 prosent, s
• Satsene for garantipensjon ble regulert med lønnsveksten og justert for effekten av levealdersjusteringen
• Pensjonsbeholdningen ble regulert med lønnsveksten.

Høsten 2020 ble det inngått en budsjettavtale mellom Solberg-regjeringen og Fremskrittspartiet hvor det ble bevilget midler for at alderspensjon under utbetaling fra folketrygden i 2021 skulle reguleres med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst, men ikke høyere enn lønnsveksten. Stortinget fattet senere vedtak hvor regjeringen ble bedt om å legge inn en kompensasjon for reguleringen i 2020 tilsvarende det resultatet ville vært dersom alderspensjoner under utbetaling ble regulert med gjennomsnitt av pris og lønnsvekst. Et ytterligere vedtak innebar at den isolerte årsveksten i løpende alderspensjon i 2021 skulle være 3,83 prosent.

I forskrift 19. november 2021 nr. 3225 ble følgende reguleringsfaktorer for 2021 fastsatt:

• Pensjon under utbetaling: 5,36 %
• Pensjon under opptjening: 4,98 %
• Minste pensjonsnivå: 6,06 %

§ 20-18 første ledd – regulering av pensjonsbeholding

[Endret 7/22]

Pensjonsbeholdningen reguleres årlig i samsvar med lønnsveksten. Dette sikrer at pensjonsrettigheter opptjent på ulike tidspunkt opprettholdes i verdi i forhold til lønnsutviklingen i samfunnet, og at kompensasjonsnivået i folketrygden opprettholdes over tid før pensjonen justeres for endringer i levealder og uttakstidspunkt.

For reguleringsåret 2021 ble det fastsatt en særskilt lønnsvekst for pensjon under utbetaling som var høyere enn lønnsveksten for pensjon under opptjening. For første gang ble dermed pensjonsbeholdningen regulert med en lavere lønnsvekst (4,98 prosent) enn pensjon under utbetaling (5,36 prosent).

§ 20-18 andre ledd – regulering av pensjon under utbetaling

[Omarbeidet 7/22]

Etter andre ledd skal pensjoner under utbetaling reguleres i samsvar med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst. Dette innebærer at pensjon under utbetaling multipliseres med reguleringsfaktoren som fastsettes i forskrift om grunnbeløp, reguleringsfaktorer, satser for minste pensjonsnivå og satser for garantipensjon i folketrygden. Dette gjøres etter formel 1+y der y er reguleringsfaktoren (gjennomsnittet av lønns- og prisvekst).

All alderspensjon under utbetaling reguleres på denne måten, også pensjoner som består av (helt eller delvis) garantipensjon. Dersom pensjonen faller under garantipensjonsnivået, f.eks. ved en særskilt satsendring av garantipensjonsnivået, skal det utbetales et tillegg tilsvarende differansen mellom satsen for garantipensjon og den løpende pensjonen, se nærmere femte ledd.

Mellom 1. januar 2011 og 30. april 2022 ble alderspensjon under utbetaling regulert med lønnsveksten fratrukket 0,75 prosent. Pensjonen ble multiplisert med faktoren (1+w) ×(1-0,0075), der w er lønnsveksten. Den faste faktoren på 0,75 prosent ble fastsatt med sikte på at reguleringen over tid skulle tilsvare gjennomsnittet av lønns- og prisveksten.

For reguleringsåret 2021 ble det fastsatt en særskilt lønnsvekst for pensjon under utbetaling, som var høyere enn lønnsveksten for pensjon under opptjening. Dette vil si at pensjon under utbetaling ble regulert med en høyere lønnsvekst (5,36 prosent) enn pensjonsbeholdningen (4,98 prosent).

§ 20-18 tredje ledd – regulering av satsene for garantipensjon

[Omarbeidet 7/22]

Satsene for garantipensjon reguleres i samsvar med andre ledd, det vil si med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst.

§ 20-18 fjerde ledd – tidspunkt for regulering

[Endret 7/22]

Regulering som nevnt i første til tredje ledd skjer årlig med virkning fra 1. mai.

§ 20-18 femte ledd – minstenivåtillegg individuelt

[Omarbeidet 7/22]

Satsene for garantipensjon vil reguleres i samsvar med pensjon til utbetaling, og i utgangspunktet garanterer dette for at pensjonen ikke blir lavere enn garantipensjonsnivået. Det kan imidlertid oppstå situasjoner der den løpende pensjonen faller under garantipensjonsnivået, for eksempel ved særskilte økninger i satsene. Personer som i utgangspunktet mottar pensjon over minstenivået vil dermed kunne falle under dette nivået. For å unngå dette er det innført en regel i femte ledd som sikrer at personer som mottar hel alderspensjon ikke faller under den satsen for garantipensjon som vedkommende har rett til etter § 20-9 (sivilstand) og § 20-10 (trygdetid). Dersom utbetalt pensjon blir lavere enn satsen, skal det utbetales et minstenivåtillegg individuelt til pensjonen som tilsvarer differansen.

Et eventuelt tillegg etter § 20-18 femte ledd beregnes på nytt ved hver endring i pensjonen, herunder regulering pr. 1. mai, ny opptjening og endring i sivilstand mv.

For å få tillegg er det et vilkår at vedkommende mottar hel pensjon. Gjennom vilkåret for rett til uttak før 67 år er alle sikret at utbetalt hel pensjon ikke kan falle under satsene for garantipensjon. Tillegg til pensjonen etter denne bestemmelsen vil derfor i praksis kun gjelde personer over 67 år.

Det følger av andre punktum at også ytelser som kan medregnes ved tidliguttak etter § 20-15 tredje ledd inngår som utbetalt pensjon. Det betyr at det ikke bare er alderspensjon fra folketrygden som skal sammenholdes mot garantipensjonssatsen, men også den delen av avtalefestet pensjon som er livsvarig og gjenstand for regulering.

For personer som mottar alderspensjon både etter kapittel 19 og kapittel 20, skal den samlede pensjonen sammenholdes mot et minste pensjonsnivå som beregnes som forholdsmessige andeler av minste pensjonsnivå etter kapittel 19 og garantipensjonssatsen etter kapittel 20, se nærmere § 20-19 andre ledd.

§ 20-18 sjette ledd – grunnlag for reguleringen

[Endret 4/19, 7/22]

Reguleringen skjer på bakgrunn av lønnsveksten lønnsveksten og prisveksten. Lønnsveksten skal justeres for eventuelle avvik mellom forventet og faktisk lønnsutvikling de siste to årene. Prisvekst skal justeres for eventuelle avvik mellom forventet og faktisk prisvekst året før.

Forut for 2022 var det kun lønnsveksten og korrigeringer for faktisk og forventet lønnsvekst de siste to årene som ble benyttet. Ved reguleringen i 2021 ble disse beregningsbestemmelsene fraveket. Se kommentar til forskrift om bestemmelser til utfylling og gjennomføring av regulering av alderspensjon og av grunnbeløpet i folketrygden § 2 under.

§ 20-18 sjuende ledd – første regulering etter uttak eller endring av uttaksgrad

[Endret 7/22]

Pensjon under opptjening reguleres som oftest bedre enn pensjon under utbetaling. Dersom det ikke ble tatt hensyn til at pensjonen ikke har vært utbetalt hele året, ville det vært mest lønnsomt å ta ut pensjon rett etter at pensjonsbeholdningen er regulert med lønnsveksten i mai måned dersom denne er høyere enn gjennomsnittet av pris- og lønnsvekst. Videre ville det vært lønnsomt å stanse pensjonen hvert år i april for å få full lønnsregulering for så å ta den ut igjen fra mai måned. Tilsvarende gjelder ved endring av uttaksgrad. Det ville vært mer lønnsomt å øke uttaksgrad rett etter mai, mens en reduksjon av uttaksgrad burde skje før mai.

Det er ikke ønskelig at tidspunktet for årlig regulering skal påvirke valg av tidspunkt for uttak av pensjon, eller at uttaksreglene ikke skal være nøytrale. Av sjuende ledd framgår det derfor at pensjonen eller pensjonsbeholdningen skal reguleres etter første og andre ledd i forhold til når på året pensjonen tas ut eller endres.

Nærmere bestemmelse om framgangsmåten for regulering ved annen gjennomsnittlig uttaksgrad enn 100 prosent siste 12 måneder er gitt i forskrift, se nærmere under kommentar til kapittel 8 i forskrift om alderspensjon i folketrygden (forskrift 22. desember 2009 nr. 1810).

§ 20-18 åttende ledd – Kongen fastsetter reguleringsfaktor og garantipensjonssatser

[Endret 7/22]

Etter åttende ledd fastsetter Kongen årlig reguleringsfaktorene etter første og andre ledd, og satser for garantipensjon etter tredje ledd. Det er også Kongen som skal fastsette grunnbeløpet, jf. § 1-4.

Fram til 2011 fastsatte Stortinget grunnbeløpet i årlige stortingsvedtak. Fra og med 2011 er det lovfestede regler for regulering av pensjon under opptjening og utbetaling, grunnbeløpet og satsene for garantipensjon. Den årlige fastsettingen av reguleringsfaktorene gjøres av Kongen i statsråd.

Kommentar til forskrifter om grunnbeløp, reguleringsfaktorer, satser for minste pensjonsnivå og satser for garantipensjon i folketrygden, jf. § 20-18 åttende ledd

[Tilføyd 7/22]

Ved hver regulering fastsettes det en forskrift som angir grunnbeløpet, lønnsvekst og reguleringsfaktorer, og minste pensjonsnivå og garantipensjonsnivå. Forskriften erstattes av en ny forskrift ved hver regulering.

Forskriftene har noe ulik oppbygning avhengig av om de innfører nye satser eller særskilte bestemmelser som skal gjelde ved den aktuelle reguleringen. Felles er imidlertid at grunnbeløpet fastsettes i § 1 og at lønnsvekst og reguleringsfaktorer for kapittel 19 og kapittel 20 fastsettes i henholdsvis §§ 2 og 4. Satsene for minste pensjonsnivå og garantipensjonsnivå fastsettes i henholdsvis §§ 3 og 5. I § 6 fastsettes virkningstidspunktet for regulering av kravet til minsteinntekt.

§ 20-18 niende og tiende ledd – forskriftshjemmel

[Endret 4/19, 7/22]

Det framgår av niende ledd at Kongen gir nærmere regler om regulering i forskrift. Garantipensjonssatsene ble første gang fastsatt ved forskrift 27. mai 2016 (FOR-2016-05-27-530) og gjaldt fra 1. mai 2016 (i praksis fra 1. januar 2017). Senere er denne erstattet av nye forskrifter ved hver regulering. Fastsettelse av garantipensjonssats skjer samtidig med fastsettelse av grunnbeløp, reguleringsfaktor og minste pensjonsnivå. Dette er lovteknisk løst ved at det gis nye forskrifter for hver endring/reguleringspunkt.

Det framgår av tiende ledd at departementet skal fastsette regler i forskrift om fremgangsmåten for regulering av satsene for garantipensjon. Slik forskrift var forut for 2022 fastsatt i kapittel 7 i forskrift om alderspensjon av 22. desember 2009. Kapittel 7 er opphevet fra 1. april 2022. Se kommentar nedenfor.

Det følger av tiende ledd at departementet gir forskrifter om den første regulering etter uttak eller endring av pensjonsgrad. Slik forskrift er fastsatt i kapittel 8 i forskrift til alderspensjon av 22. desember 2009. Se kommentar nedenfor.

Kommentar til forskrift om beregning av lønnsveksten som skal benyttes ved regulering av grunnbeløpet og alderspensjon i folketrygden, jf. § 20-18 niende ledd

[Tilføyd 7/22]

Kommentar til tidligere forskrift om alderspensjon, Kapittel 7 [opphevet] – Beregning av effekten av levealdersjustering ved regulering av satsene for minste pensjonsnivå og garantipensjon, jf. § 20-18 niende og tiende ledd

[Endret 7/22]

Ved forskrift 01.04.2022 nr. 523 om endring i forskrift om alderspensjon i folketrygden ble kapittel 7 i forskriften om alderspensjon opphevet. Dette skyldes at minste pensjonsnivå og garantipensjonsnivå ikke lenger skal justeres for effekten av levealdersjustering.

Kommentarene her detaljerer hvordan effekten av levealdersjustering skulle beregnes i perioden 2011 frem til og med 2021.

Kommentar til forskrift om alderspensjon i folketrygden Kapittel 8 – Regulering av pensjon ved endring av pensjonsgrad

Generell kommentar

[Endret 6/15]

Paragrafen gir regler om alderspensjon til årskullene født fra og med 1954 til og med 1962.

Av folketrygdloven §§ 19-1 andre ledd og 20-1 andre ledd, fremgår det at reglene i kapittel 19 gjelde fullt ut for personer født i 1953 eller tidligere, mens kapittel 20 gjelder fullt ut for personer født i 1963 eller senere.

For personer født i årene 1954 til 1962 skal alderspensjonen bestå av en andel beregnet etter kapittel 19, jf. kapittel 3, og en andel beregnet etter kapittel 20.

§ 20-19 første ledd fastsetter andelene for pensjon etter kapittel 19 og kapittel 20. Andre og tredje ledd gir presiseringer av reglene for regulering, inkludert tillegg etter § 20-18 femte ledd, og av hvordan vilkår for uttak før 67 år skal vurderes for personer i disse «overgangskullene».

Tilsvarende regler er også fastsatt i § 19-15.

§ 20-19 første ledd – andeler etter kapitlene 19 og 20

[Endret 6/15]

I første ledd fastsettes det hvor stor andel av alderspensjonen som skal beregnes etter kapittel 19 og hvor stor andel som skal beregnes etter kapittel 20. Reglene i kapittel 20 fases gradvis inn for årskullene 1954 til 1962. Personer som er født i 1954 får 9/10 av pensjonen beregnet etter kapittel 19 og 1/10 av pensjonen beregnet etter kapittel 20. Deretter skal andelene henholdsvis reduseres og økes med 1/10 for hvert årskull, slik at for eksempel en person som er født i 1957 vil få 6/10 av pensjonen beregnet etter kapittel 19 og 4/10 beregnet etter kapittel 20. Tabellen nedenfor gir en oversikt over andelene alderspensjon etter kapitlene 19 og 20 for de ulike årskullene.

Tabell Andeler pensjon etter kapittel 19 og kapittel 20

Alderspensjonen skal beregnes etter reglene i kapitlene 19 og 20 separat. Dette gjelder både ved uttak og ved alle senere endringer, herunder endringer i pensjonsgrad, ny opptjening, endring i sivilstand mv. Til slutt i beregningen gjøres det en forholdsmessig sammenstilling (sammenvekting) av beløpene etter hhv kap. 19 og 20 basert på tabellen ovenfor.

Imidlertid skal minstenivåtillegg etter §§ 20-18 femte ledd og 19-14 femte ledd som gis når utbetalt pensjon faller under satsen for garantipensjon og minste pensjonsnivå, beregnes på grunnlag av samlet pensjon etter sammenvekting. Se nærmere om dette i kommentaren til tredje ledd. Garantitillegg etter § 20-20 og minstenivåtillegg pensjonistpar etter kapittel 5 i forskrift 22. desember 2009 nr. 1810 om alderspensjon i folketrygden beregnes også på grunnlag av pensjon etter sammenvekting.

Det er også pensjon etter sammenvekting som ligger til grunn for vurderinger om vilkåret for uttak før 67 år er oppfylt, se kommentar til tredje ledd.

§ 20-19 andre ledd – regulering og minstenivåtillegg individuelt etter § 20-18 femte ledd

[Endret 6/15, 06/23]

Andre ledd gir regler om regulering av pensjon for overgangskullene. Bestemmelsen fastslår at den delen av alderspensjonen som er beregnet etter kapittel 20, reguleres etter § 20-18. Tilsvarende framgår det av § 19-15 at alderspensjon beregnet etter kapittel 19 reguleres etter § 19-14. Siden reguleringsreglene i §§ 19-14 og 20-18 er like, blir de ulike andelene av alderspensjonen regulert likt.

I andre til fjerde punktum presiseres hvordan beregningen av et eventuelt minstenivåtillegg individuelt til pensjonen etter §§ 19-14 femte ledd og 20-18 femte ledd skal gjøres for overgangskullene. Tillegget skal sikre at utbetalt pensjon ikke kommer under minste pensjonsnivå/garantipensjonsnivået. Som det framgår av §§ 19-14 femte ledd og § 20-18 femte ledd, gjelder disse reglene bare dersom vedkommende mottar hel alderspensjon. Uttaksreglene i §§ 19-11 og 20-15 sikrer at personer som tar ut alderspensjon før 67 år vil få en alderspensjon minst på nivå med minste pensjonsnivå og garantipensjonsnivå. Forut for 2022 b le minste pensjonsnivå og garantipensjonsnivå regulert ulikt fra pensjon til utbetaling. I år der minstenivåene ble regulert bedre enn pensjon til utbetaling, falt personer som mottok pensjon etter minste pensjonsnivå under dette nivået og fikk som følge av dette minstenivåtillegg individuelt.

Tillegget skal beregnes på grunnlag av samlet pensjon etter sammenvekting. Selv om vedkommende ville hatt en alderspensjon lavere enn garantipensjonsnivået dersom hele pensjonen var beregnet etter kapittel 20, gis det ikke tillegg dersom den sammenstilte pensjonen/pensjon til utbetaling etter kapittel 19 og 20 er tilstrekkelig høy.

For å kunne vurdere om nivået på samlet pensjon er tilstrekkelig høyt, må det også gjøres en sammenvekting av det minste pensjonsnivået og garantipensjonsnivået som den enkelte har rett til etter henholdsvis kapittel 19 og 20. For overgangskullene er det flere satser for minste pensjonsnivå etter kapittel 19 enn, etter kapittel 20. En del personer (gifte/partnere/samboere) kan for eksempel ha rett til minste pensjonsnivå med lav sats, og garantipensjonsnivå med ordinær sats.

Disse nivåene skal så vektes sammen ut fra samme andeler som framgår av første ledd.

Minste pensjonsnivå og garantipensjonsnivå for en person født 1954-1962 skal vektes sammen ut fra samme andeler som framgår av første ledd. For en person som er født i 1960, gift med annen pensjonist, og har 40 års trygdetid etter kapittel 19 og 39 års trygdetid etter kapittel 20, vil vektingen bli slik:

Minste pensjonsnivå lav sats × 40/40 × 3/10

+ Garantipensjonsnivå ordinær sats × 39/40 × 7/10

§ 20-19 tredje ledd – vilkår for uttak før 67 år

[Endret 6/15, 06/23]

Ved uttak av alderspensjon før 67 år må visse vilkår være oppfylt, se §§ 19-11 og 20-15. Formålet med dette vilkåret er at alle skal være sikret et minste inntektsnivå i alderdommen.

For personer som skal ha hele sin pensjon beregnet etter kapittel 20, er vilkåret at den beregnede pensjonen minst må tilsvare garantipensjonsnivået for enslige og med full trygdetid på uttakstidspunktet. Tilsvarende er vilkåret for personer som skal ha hele sin pensjon beregnet etter kapittel 19, jf. kapittel 3, at den beregnede pensjonen minst må tilsvare minste pensjonsnivå for enslige og med full trygdetid på uttakstidspunktet.

Når vilkår for uttak før 67 år skal vurderes for personer født i perioden 1954-1962, er det den sammenvektede pensjonen som skal sammenliknes med minste pensjonsnivå/garantipensjonsnivået. Dette innebærer at vilkår for uttak ikke trenger å være oppfylt etter hvert av kapitlene 19 og 20 separat, så lenge den samlede pensjonen er høy nok. Videre er det ikke tilstrekkelig at vilkåret er oppfylt etter kun et av kapitlene.

Som beskrevet i kommentaren til andre ledd, vil enkelte kunne være omfattet av forskjellig sats for minste pensjonsnivå og for garantipensjonsnivået. Ved vurdering av vilkår for uttak før 67 år, skal pensjon og minste pensjonsnivå/garantipensjonsnivået beregnes som om vedkommende var enslig, uavhengig av faktisk sivilstand og med full trygdetid. Dette innebærer at minste pensjonsnivå særskilt sats for enslige/garantipensjonsnivået med høy sats skal legges til grunn. Det er allikevel behov for tilsvarende regler som gitt i andre ledd om at minste pensjonsnivå og garantipensjonsnivået skal vektes sammen på grunn av reglene om proratisering av minste pensjonsnivå og garantipensjonsnivå jf §§ 19-11 og 2015.

Generell kommentar

[Endret 6/17]

Paragrafen gir regler om beregning av gjenlevendetillegg til den delen av alderspensjonen som gis etter kapittel 20. Bestemmelsen gjelder for årskullene 1954-1957 som er de første årskullene av de som kan ta ut alderspensjon etter nye regler, og som vil få en kombinasjon av pensjon etter kapittel 19 og kapittel 20. I prop.95 L (2014-2015) går det fram at dette er en midlertidig og tidsbegrenset bestemmelse i påvente av utredning av en varig løsning for ytelser i folketrygden til gjenlevende, ved tilpassing av gjenlevendepensjonen til pensjonsreformen.

Tillegget er basert på reglene om beregning av gjenlevendefordel etter kapittel 19, jf. kapittel 3, og sikrer at de første årskullene som får pensjonen beregnet med en andel etter kapittel 20 og en andel etter kapittel 19, beholder de samme gjenlevendefordeler som de som har hele pensjonen sin beregnet etter kapittel 19. Rettighetene til beregning av alderspensjon etter gunstigere regler til gjenlevende ektefelle er for overgangskullene 1954-1957 videreført med samme inngangsvilkår og på samme nivå som tidligere.

For å få gjenlevendetillegg må vilkårene for alderspensjon til gjenlevende ektefelle i § 19-16 være oppfylte. Det betyr at gjenlevendetillegg bare kan gis dersom det foreligger rett til gjenlevendeberegning av pensjonen etter kapittel 19.

Se nærmere om regler for alderspensjon til gjenlevende ektefelle i § 19-16 og tilhørende rundskriv.

På samme måte som ved alderspensjon etter kapittel 19, så faller gjenlevendetillegget bort dersom pensjonisten gifter seg på nytt eller får samboer som beskrevet i § 1-5.

§ 20-19a Første ledd – Personer som har rett til gjenlevendetillegg

For at en alderspensjonist skal få rett til gjenlevendetillegg etter § 20-19 a, må vedkommende fylle vilkårene i § 19-16 om alderspensjon til gjenlevende ektefelle og være født i perioden 1954-1957. Pensjonen må også tas ut innen utgangen av 2019, som er det året de som er født i 1957 fyller 62 år.

§ 20-19a Andre ledd – Beløp som utgangspunkt for beregning av gjenlevendetillegg

Gjenlevendetillegget blir ikke beregnet ut fra opptjening etter kapittel 20, men som om all opptjening hadde skjedd etter kapittel 19. Tillegget blir beregnet med utgangspunkt i et beløp som utgjør differansen mellom alderspensjon med gjenlevenderett etter kapittel 19 og alderspensjon uten gjenlevenderett etter kapittel 19. Det er en forutsetning at alderspensjonen med gjenlevenderett etter kapittel 19 er høyere enn alderspensjon uten gjenlevenderett etter kapittel 19. Med alderspensjon i paragrafen her menes alderspensjon etter kapittel 19 før andelsfastsetting etter § 19-15. Det beregnes basispensjon etter § 19-5 som deretter graderes og justeres med gjenlevende sine forholdstall. Størrelsen på gjenlevendetillegget vil dermed avhenge av gjenlevende ektefelle sine individuelle valg av tidspunkt for uttak og uttaksgrad på samme måte som gjenlevendefordelen i alderspensjonen etter kapittel 19.

Beløpet som danner utgangspunktet for beregning av gjenlevendetillegget er den økningen i alderspensjon som gjenlevende ektefelle har rett til når pensjonen i sin helhet er beregnet med gjenlevenderett etter kapittel 19.

§ 20-19a Tredje ledd. Fastsetting av gjenlevendetillegget

Formålet med bestemmelsen om gjenlevendetillegg er at samlet gjenlevendefordel etter kapittel 19 og 20 skal utgjøre samme beløp som når hele gjenlevendefordelen beregnes etter kapittel 19, det vil si beløpet beregnet etter andre ledd. Personer født i 1954 får 9/10 av alderspensjonen sin beregnet etter kapittel 19, se § 19-15, og får dermed 9/10 av det beløpet som gjenlevendefordelen beregnet etter kapittel 19 utgjør. Den resterende 1/10 av beregnet gjenlevendefordel utgjør gjenlevendetillegget og blir utbetalt som en egen komponent i alderspensjonen etter kapittel 20. For personer født i 1955 utgjør tillegget 2/10. Det utgjør 3/10 for personer født i 1956 og 4/10 og for personer født i 1957. Andelene tilsvarer det antall tideler de aktuelle årskullene får av beregnet pensjon etter kapittel 20, se § 20-19.

Gjenlevendetillegget beregnes etter reglene i kapittel 19. Det betyr at forhold som påvirker beregningen av alderspensjonen etter kapittel 19 også vil få virkning for gjenlevendetillegget. Slike forhold kan være revurdering, regulering, ny opptjening og eksport. Det må da gjøres en ny differanseberegning og en ny fastsetting av beløpet gjenlevendetillegget vil utgjøre.

Generell kommentar

Paragrafen § 20-20 gir regler om garanti for opptjente rettigheter når nye opptjeningsregler trer i kraft 1. januar 2010. Reglene gjelder for personer født fra og med 1954.

Første ledd slår fast at den enkelte ikke skal ha lavere pensjon enn det vedkommende ville hatt rett til på grunnlag av opptjente pensjonsrettigheter pr. 31. desember 2009, justert for effekten av levealdersjusteringen ved 67 år. Garantien skal således ikke motvirke effekten av levealdersjusteringen.

Det framgår av andre ledd at garantien tidligst skal utbetales fra fylte 67 år. Aldersgrensen på 67 år må blant annet ses i sammenheng med at det er denne pensjonsalderen som gjelder i folketrygden pr. 31. desember 2009. Dersom alderspensjon tas ut fra 67 år, skal den alderspensjonen som vedkommende har rett til etter vanlig beregning, sammenlignes med opptjente rettigheter pr. 31. desember 2009 justert for effekten av levealdersjusteringen ved 67 år. Differansen utbetales som et garantitillegg. Garantien er ikke ment å kompensere for at alderspensjonen blir lavere som følge av tidlig uttak. Ved uttak før 67 år skal det derfor foretas en beregning av pensjonen som om den var tatt ut ved 67 år, slik at pensjonsnivåene blir sammenlignbare.

Dersom vedkommende velger å vente med pensjonsuttak til etter 67 år, skal garantitillegget multipliseres med delingstallet ved 67 år og summen skal inngå i en egen beholdning som reguleres i takt med lønnsveksten, jf. tredje ledd. Når alderspensjonen tas ut, divideres beholdningen av garantitillegg med delingstallet på uttakstidspunktet.

Fjerde ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrifter om gjennomføring av paragrafen. Kapittel 9 i samleforskriften om alderspensjon utfyller og presiserer garantibestemmelsene for opptjente rettigheter.

§ 20-20 første ledd – garanti for opptjente rettigheter pr. 31.12.2009

Det fremgår av første ledd at pensjonen ikke skal være lavere enn pensjon beregnet etter kapittel 19, jf. kapittel 3 på grunnlag av opptjente rettigheter pr. 31. desember 2009, justert for effekten av levealdersjusteringen ved 67 år.

§ 20-20 andre ledd – garantien skal tidligst utbetales fra fylte 67 år

I henhold til andre ledd skal garantitillegget tidligst utbetales fra fylte 67 år. Ettersom garantitillegg ikke vil komme til utbetaling før 1954-årskullet fyller 67 år, vil garantitillegg først utbetales fra år 2021.

Dersom alderspensjonen er tatt ut før 67 år, skal det foretas en sammenligning mellom opptjente rettigheter pr 31. desember 2009 justert for effekten av levealdersjustering ved 67 år og den pensjon vedkommende har rett til med vanlig pensjonsberegning ved uttak fra 67 år. Det innebærer at garantien ikke skal kompensere for at pensjonen blir lavere som følge av tidlig uttak.

§ 20-20 tredje ledd – utbetaling av garantitillegg skal følge utbetalingen av alderspensjon

[Endret 12/15]

Dersom vedkommende velger å vente med pensjonsuttak til etter 67 år, skal garantitillegget behandles som bestemt i tredje ledd. Utbetaling av garantitillegg skal følge utbetalingen av alderspensjon. Det innebærer at garantitillegget multipliseres med delingstallet ved 67 år, og inngår i en egen beholdning som reguleres i takt med lønnsveksten, på samme måte som andre rettigheter under opptjening. Garantitillegget skal ikke avkortes mot videre opptjening av inntektspensjon etter 67 år. Når alderspensjonen tas ut, divideres beholdningen av garantitillegg med delingstallet på uttakstidspunktet. Ved gradert uttak skal en tilsvarende andel av garantitillegget divideres med delingstallet og utbetales, mens resten forblir i beholdningen.

§ 20-20 fjerde ledd – endringer i pensjon etter fylte 67 år

[Endret 12/15]

Endringer i den enkeltes pensjon etter fylte 67 år som følge av ny opptjening eller økt trygdetid, påvirker ikke garantitillegget.

§ 20-20 sjette ledd – forskriftshjemmel

[Endret 12/15]

Departementet har gitt en forskrift til kapitlene 19 og 20, orskrift om alderspensjon i folketrygden. Denne forskriftens kapittel 9, del II inneholder bestemmelser for fastsetting av garantert opptjening og beregning av garantitillegg. Kapittel 9, del II er gitt med hjemmel i folketrygdloven § 20-19 fjerde ledd og gjelder pensjon etter kapittel 20 for personer født i årene 1954 og senere.

Forskriften ble fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet (nå Arbeids- og sosialdepartementet) 22. desember 2009 og er nærmere omtalt nedenfor.

Kommentar til forskrift om alderspensjon i folketrygden, Kapittel 9 – Garanti for opptjente rettigheter pr. 31. desember 2009

Generell kommentar

[Endret 1/11, 12/15]

Paragrafen omhandler pensjonsopptjening før 1. januar 2010 og regulerer omgjøring av tidligere pensjonsgivende inntekt til pensjonsbeholdning. Bestemmelsen må sees i sammenheng med de øvrige bestemmelsene om innfasing av nye regler for opptjening og beregning av alderspensjon, se § 20-19 og § 20-20. Det er ved utarbeidelsen av bestemmelsene om innfasing lagt vekt på at overgangen til nye regler for opptjening og beregning av alderspensjon skal være forutsigbar, og at den enkelte skal gis rimelig tid til å tilpasse seg nye regler.

Pensjonsgivende inntekt for tiden før 1. januar 2010 skal legges til grunn for fastsettelse av pensjonsbeholdning pr. 1. januar 2010. Inntektene skal være oppregulert i forhold til grunnbeløpsendringer. Bestemmelsen regulerer også omgjøring av godskrevne omsorgspoeng, jf. § 3-16 til pensjonsbeholdning. I tillegg reguleres omgjøring av godskrevne framtidige pensjonspoeng, jf. § 3-19 slik den gjaldt fram til 1. januar 2015, til beholdning.

Videre inneholder bestemmelsen regler om tilbakevirkende pensjonsopptjening for ulønnet omsorgsarbeid. Ordningen med opptjening av pensjonsrettigheter ved ulønnet omsorgsarbeid ble innført med virkning fra 1992. Ordningen gjaldt bare omsorg som ble utført etter at bestemmelsen trådte i kraft. Det nye alderspensjonssystemet innebærer at alle år i arbeid skal telle med ved beregning av pensjon. Perioder med omsorgsarbeid vil derfor få større betydning for pensjonsopptjeningen. I denne forbindelse er det bestemt at det skal gis tilbakevirkende pensjonsopptjening for omsorg for barn for år før 1992 for alle som får hele eller deler av alderspensjonen beregnet etter kapittel 20, dvs. alle som er født fra og med 1954. Dette innebærer at omsorgsopptjening ikke kan gis lenger tilbake enn fra og med 1971 da personer født i 1954 fylte 17 år. Bakgrunnen for at bestemmelsen ikke omfatter omsorg for eldre, syke eller funksjonshemmende er at det er vanskelig å dokumentere omsorg for denne gruppen tilbake i tid.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har fastsatt forskrift om alderspensjon i folketrygden. Forskriften kapittel 10 gjelder fastsetting av pensjonsgivende inntekt og pensjonspoeng mv. opptjent før 1. januar 2010.

§ 20-21 første ledd – fastsettelse av pensjonsbeholdning pr. 1. januar 2010

[Endret 1/11.]

Det skal fastsettes en pensjonsbeholdning pr. 1. januar 2010. Beholdningen skal bestå av pensjonsgivende inntekter som er registrert i NAVs inntektsregister. Disse inntektene er overført fra skatteetaten hvert år etter at ligningen foreligger. Det er NAVs inntektsregister som har fullstendig historikk fra 1967 for disse inntektene.

Pensjonsopptjening for det enkelte år vil bestå av 18,1 prosent av pensjonsgivende inntekt. Opptjeningen for alle år legges sammen og utgjør den enkeltes pensjonsbeholdning.

Pensjonsgivende inntekt ble fram til 2010 fastsatt fra og med det året man fylte 17 år, jf bestemmelsen i § 3-15 tredje ledd slik den lød fram til 2010.

§ 20-21 andre ledd – fastsettelse av nåverdi for tidligere opptjente rettigheter

[Endret 1/11.]

I andre ledd gis det regler om hvordan nåverdien av tidligere opptjente rettigheter skal fastsettes. Inntekten for hvert år oppreguleres i forhold til det gjennomsnittlige grunnbeløp for det enkelte år og grunnbeløpet på oppreguleringstidspunktet. Nærmere regler om fastsettingen er gitt i forskrift, se kommentar nedenfor.

Eksempel – oppregulering av inntekter for år før 2010 for fastsettelse av pensjonsbeholdning pr. 1. januar 2010

Eksemplet viser hvordan inntektene for årene 2000 og 2001 oppreguleres i forbindelse med fastsetting av pensjonsbeholdning pr. 1. januar 2010. G pr. 1. januar 2010 er 72 881 kroner.

• Pensjonsgivende inntekt for 2000 er 150 000 kroner. Gjennomsnittlig G for 2000 er 48 337 kroner.
• Pensjonsgivende inntekt for 2001 er 160 000 kroner. Gjennomsnittlig G for 2001 er 50 603 kroner.

Nåverdien, dvs. verdien pr. 1. januar 2010, av inntektene i 2000-2001:

2000: Pensjonsgivende inntekt x G pr. 1.1.2010 / Gjennomsnittlig G 2000 =

150 000 x 72 881 / 48 337 = 226 165

2001: Pensjonsgivende inntekt x G pr. 1.1.2010 / Gjennomsnittlig G 2001 =

160 000 x 72 881 / 50 603 = 230 440

18,1 prosent av nåverdien tilføres beholdningen pr. 1. januar 2010.

§ 20-21 tredje ledd – omregning av omsorgspoeng opptjent fra og med 1992 og tilbakevirkende omsorgsopptjening før 1992

Tredje ledd gjelder pensjonsopptjening ved omsorgsarbeid. Første punktum omhandler godskrevne pensjonspoeng i medhold av § 3-16 fra og med 1992 som skal omregnes til beholdning. Dette gjøres ved at 18,1 prosent av et beløp tilsvarende fire ganger grunnbeløpet tilføres pensjonsbeholdningen. Bestemmelsen gjelder både godskrevne omsorgspoeng for barn og syke, funksjonshemmede eller eldre.

Bestemmelsen regulerer også tilbakevirkende godskriving av pensjonsrettigheter ved omsorgsarbeid for perioder før 1992. Dette følger av bestemmelsens andre punktum.

Tilbakevirkningen gjelder bare ved omsorg for barn, se § 3-16 første ledd bokstav a. Bakgrunnen for at bestemmelsen ikke omfatter omsorg for eldre, syke eller funksjonshemmende er at det er vanskelig å dokumentere omsorg for denne gruppen tilbake i tid.

Tilbakevirkningen gjelder reglene slik de var fra 1992 til 2010. Årlig opptjening er derfor begrenset til en inntekt tilsvarende 4 G som tilsvarer et poengtall på 3,00, og godskrives til og med det året barnet fylte 6 år.

Tilbakevirkende omsorgsopptjening begrenses til den delen av pensjonen som beregnes etter opptjeningsreglene i kapittel 20. Det innebærer at personer som er født i perioden fra og med 1954 til og med 1962 får bare tilbakevirkende omsorgsopptjening godskrevet i den delen av pensjon som beregnes etter kapittel 20. Omsorgsopptjening for perioder før 1992 påvirker ikke den delen av pensjonen som skal beregnes etter kapittel 19. Personer som er født fra og med 1963 får hele pensjonen beregnet etter kapittel 20 og får dermed all omsorgsopptjening for barn, også for perioder før 1992 tillagt beholdningen. Det vises til § 20-19 som gir overgangsbestemmelser knyttet til alderskull.

Et beløp tilsvarende 18,1 prosent av fire ganger grunnbeløpet tilføres pensjonsbeholdningen for det aktuelle år. Dette gjelder dersom vedkommende i årene før 1992 ville fylt vilkårene for godskriving av pensjonspoeng etter § 3-16 første ledd bokstav a, se kommentaren til denne bestemmelsen.

Både godskrevne pensjonspoeng etter første punktum og tilbakevirkende omsorgsopptjening etter andre punktum er en minstegaranti for opptjenig for det enkelte år og derfor subsidiære i forhold til annen pensjonsopptjening i de aktuelle år.

§ 20-21 fjerde ledd – mottak av uførepensjon

[Tilføyd 1/11, endret 12/15]

For år der vedkommende har mottatt uførepensjon, skal summen av opptjente og godskrevne pensjonspoeng, se §§ 3-14 og 3-19 slik de gjaldt fram til 1. januar 2015, omregnes til inntekt og tilføres pensjonsbeholdningen. Det regnes bare med inntekt opp til 7,1 ganger grunnbeløpet. Et beløp tilsvarende 18,1 prosent av årlig pensjonsopptjening omregnet til inntekt tilføres pensjonsbeholdningen for det aktuelle år.

§ 20-21 femte ledd – forskriftshjemmel

[Endret 1/11, 12/15]

Departementet har gitt en forskrift om alderspensjon i folketrygden. Denne forskriften kapittel 10 gjelder fastsetting av pensjonsbeholdning før pensjonsgivende inntekt og pensjonspoeng mv. opptjent før 1. januar 2010. Forskriften ble fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet 22.12.2009. Forskriften er endret ved forskrift fastsatt 30.11.2010.

Kommentar til forskrift om alderspensjon i folketrygden, Kapittel 10 – Fastsetting av pensjonsbeholdning for pensjonsgivende inntekt og pensjonspoeng mv. opptjent før 1. januar 2010

Generell kommentar

Når en person mottar ny alderspensjon etter kapittel 20i folketrygden og samtidig oppholder seg i institusjon med fri kost og losji under statlig ansvar, skal alderspensjonen reduseres etter nærmere regler gitt i folketrygdloven § 20-22. Tilsvarende bestemmelser finnes i folketrygdlovens kapitler om uføretrygd (§ 12-19), ytelser til tidligere familiepleier (§ 16-11), ytelser til gjenlevende ektefelle (§ 17-13), barnepensjon (§ 18-8) og alderspensjon (§ 19-21). Bestemmelsene er i tråd med regelverket for arbeidsavklaringspenger og sykepenger under straffegjennomføring.

Reglene for reduksjon av ytelser under opphold i institusjon gjelder for psykiatriske pasienter i institusjon, rusmiddelbrukere i institusjon og personer som spesialisthelsetjenesten har ansvaret for.

Regler om reduksjon av uføretrygd og pensjonsytelser under straffegjennomføring er gitt i §§ 12-20,16-12, 17-14, 18-9, 19-22 og 20-23.

Når ektefellene lever adskilt fordi den ene eller begge ektefellene blir innlagt i institusjon skal ektefellene få beregnet pensjonen eller uføretrygden med sats for enslige. Det samme gjelder for samboere som er i et samboerforhold som har vart i minst 12 av de siste 18 månedene. For alderspensjon etter kapittel 20 følger dette av § 20-9. Hvis en alderspensjonist med pensjon etter kapittel 20 har ektefelle som mottar barnetillegg kan innleggelsen også medføre at barnetillegget endres. Dette følger av §§ 3-25, 3-26, 12-15 og 12-16. Virkningstidspunkt for slike endringer fastsettes etter reglene i § 22-12. Bestemmelser om virkningstidspunkt for reduksjon av alderspensjonen etter kapittel 20 som følge av opphold i institusjon er gitt i § 20-22.

§ 20-22 Første ledd – Alderspensjon under opphold i institusjon

Når en person som mottar alderspensjon fra folketrygden samtidig oppholder seg i institusjon under statlig ansvar, med fri kost og losji, skal ytelsen reduseres etter regler i denne bestemmelsen. Begrunnelsen for disse reglene er at det ikke er rimelig at en mottaker av pensjon skal kunne motta uavkortet pensjon over lang tid samtidig som staten betaler for kost og losji. Ytelsen skal ikke reduseres ved opphold i somatiske sykehusavdelinger.

Personer som er født i perioden 1954-1962 vil få alderspensjon etter både kapittel 19 og 20 jf. §§ 19-15 og 20-19. De vil derfor omfattes av reduksjonsreglene i både §§ 19-21 og 20-22.

Med institusjoner under statlig ansvar menes også private institusjoner hvor staten betaler for oppholdet, inkludert kost og losji.

Folketrygdens regler om reduksjon av ytelser under institusjonsopphold gjelder ikke ved opphold i kommunale sykehjem mv. Under slike opphold betaler den innlagte vederlag i henhold til forskrift 16. desember 2011 nr. 1349 om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester gitt med hjemmel i helse- og omsorgstjenesteloven.

§ 20-22 Andre ledd – Fra hvilket tidspunkt alderspensjonen skal reduseres og størrelsen på redusert alderspensjon

§ 20-22 Tredje ledd første punktum – Unntak hvis alderspensjonisten forsørger ektefelle eller barn

Personer som forsørger ektefelle og/eller barn under opphold i institusjon skal ikke få ytelsen redusert etter reglene i denne bestemmelsen.

Satsen for garantipensjon etter § 20-9 påvirkes imidlertid av at ektefellene lever adskilt som følge av opphold i institusjon Når oppholdet har vart så lenge at omregning skal vurderes, anses ektefellene å leve adskilt fra innleggelsen. Sats for enslig gis med tilbakevirkning og etterbetaling for begge ektefeller fra og med måneden etter innleggelsen, jf. § 22-12 første ledd.

Med forsørget ektefelle menes i denne sammenheng at ektefellen ikke har inntekt, inkludert kapitalinntekter, som overstiger folketrygdens grunnbeløp, og at ektefellen ikke mottar uføretrygd, avtalefestet pensjon som nevnt i § 3-19, alderspensjon, eller ikke har rett til hel alderspensjon, jf. § 3-24.

Et barn anses ikke som forsørget hvis det har inntekt, inkludert kapitalinntekt, som overstiger folketrygdens grunnbeløp, jf. folketrygdloven § 3-25 femte ledd.

§ 20-22 Tredje ledd andre punktum – Unntak ved faste og nødvendige utgifter til bolig

Dersom alderspensjonisten etter omregningstidspunktet har dokumenterte, nødvendige og faste utgifter til bolig kan NAV bestemme at pensjonen ikke skal reduseres, eller at den skal reduseres med mindre enn nevnt i andre ledd. I praksis gjennomføres bestemmelsen ved at det utbetales et tillegg. Tillegget gis for 3 måneder av gangen.

Det forutsettes at NAV utviser et visst skjønn i vurderingen av disse sakene, gjerne i samarbeid med institusjonen. Hensikten med bestemmelsen er at pensjonisten skal kunne beholde bolig, så lenge det er mulighet for at vedkommende kan bli utskrevet fra institusjonen. Dersom det er klart at oppholdet vil bli av lang varighet, bør utleie av hus/leilighet forsøkes.

Bestemmelser om faste og nødvendige utgifter til bolig er fastsatt i forskrift om beregning av uføretrygd og pensjon under opphold i institusjon, se kommentar til forskriften § 2 nedenfor.

§ 20-22 Fjerde ledd første punktum – Nytt opphold i institusjon innen tre måneder etter utskrivelsen

Dersom alderspensjonisten innen tre måneder etter utskrivingen blir innlagt på nytt i institusjon, skal pensjonen reduseres fra og med måneden etter at det nye oppholdet tar til. Det er en forutsetning at den forrige innleggelsen førte til reduksjon av ytelsen. Hvis den forrige innleggelsen ikke førte til reduksjon skal pensjonen reduseres etter ordinære regler, det vil si fra den fjerde måneden etter den nye innleggelsesmåneden.

§ 20-22 Fjerde ledd andre punktum – Når alderspensjonen igjen skal utbetales etter lovens vanlige bestemmelser

Alderspensjonen gis fullt ut igjen, det vil si uten reduksjon for institusjonsopphold, fra og med utskrivingsmåneden.

§ 20-22 Femte ledd – Alderspensjonen skal ikke overstige det vedkommende har rett til etter lovens vanlige bestemmelser

Alderspensjonen under opphold i institusjon må ikke overstige den alderspensjonen vedkommende har rett til etter lovens vanlige bestemmelser. Denne begrensningsregelen gjelder hele bestemmelsen, inkludert tillegg for faste utgifter etter tredje ledd.

Ytelser til ektefellene beregnes som om de lever adskilt fra og med måneden etter innleggelse og til og med den måneden institusjonsoppholdet avsluttes jf. § 22-12. Den omregnede ytelsen etter sats for enslig er det vedkommende har rett til etter lovens vanlige bestemmelser.

§ 20-22 Sjette ledd – Forskriftshjemmel

Det er gitt to forskrifter med hjemmel i bl.a. denne bestemmelsen som er aktuelle for alderspensjon etter kapittel 20. Dette er forskrift om beregning av uføretrygd og pensjon under opphold i institusjon og forskrift om adgang til å utbetale uredusert ytelse for visse persongrupper i institusjon. Forskriftene omhandler bestemmelser om reduksjon under institusjonsopphold for uføretrygd, ytelser til tidligere familiepleier, ytelser til gjenlevende, barnepensjon og alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 19 og 20. Det er utarbeidet egne rundskriv til disse forskriftene.

Generell kommentar

[Endret 6/18]

Bestemmelsen gir regler om stans og reduksjon av ytelse for personer som mottar alderspensjon etter kapittel 20 og enten samtidig oppholder seg i en av kriminalomsorgens anstalter med fri kost og losji, eller har fått sin formue satt under forvaltning som følge av unndragelse fra straff eller strafforfølgning etter straffeprosessloven § 220.

Tilsvarende bestemmelser finnes i folketrygdlovens kapitler om grunn - og hjelpestønad (§ 6-8), uføretrygd (12-20), ytelser til tidligere familiepleier (§ 16-12), ytelser til gjenlevende ektefelle (§ 17-14), barnepensjon (§ 18-9) og alderspensjon etter kapittel 19 (§ 19-22). Bestemmelsene er i tråd med regelverket for arbeidsavklaringspenger og pleiepenger/opplæringspenger/sykepenger under straffegjennomføring. Før 1.1.2015 gjaldt det like regler om reduksjon av pensjonsytelser ved institusjonsopphold og under opphold i en av kriminalomsorgens anstalter. Reglene for reduksjon var knyttet til de tradisjonelle beregningskomponentene grunnpensjon og tilleggspensjon. Ved innføring av ny uføretrygd og ny alderspensjon i folketrygden ble det behov for endringer i reduksjonsreglene. Reglene for reduksjon under institusjonsopphold og under straffegjennomføring er nå ulike. Reglene bygger i hovedsak på reglene for arbeidsavklaringspenger under opphold i institusjon eller under straffegjennomføring.

Når ektefellene lever adskilt fordi den ene ektefellene oppholder seg i en av kriminalomsorgens anstalter eller de lever adskilt i samme periode som formuen til den ene ektefellen er satt under forvaltning etter straffesprosessloven § 220, skal den hjemmeboende ektefellen få beregnet uføretrygden eller pensjonen med sats for enslige. Det samme gjelder for samboere som er i et samboerforhold som har vart i minst 12 av de siste 18 månedene. For alderspensjon etter kapittel 20 følger dette av reglene i § 20-9. Innleggelsen kan også medføre at barnetillegg til den andre ektefellen skal endres. Dette følger av reglene i §§ 3-25 og 3-26, 12-15 og 12-16. Virkningstidspunkt for slike endringer fastsettes etter reglene i § 22-12. Bestemmelser om virkningstidspunkt for stans eller reduksjon av alderspensjon etter kapittel 20 som følge av straffegjennomføring er gitt i § 20-23.

§ 20-23 Første ledd – Alderspensjon utbetales ikke under straffegjennomføring eller dersom formue er satt under forvaltning. Unntak når alderspensjonisten forsørger barn

[Endret 6/18]

Paragrafen gjelder alderspensjonister som sitter i varetekt, soner straff eller utholder særreaksjon i en av kriminalomsorgens anstalter. Dette vil i praksis si fengsler der den innsatte har fri kost og losji. Tilsvarende gjelder når en persons formue er satt under forvaltning etter straffeprosessloven § 220.

Utgangspunktet er at alderspensjon ikke skal utbetales under straffegjennomføring. Begrunnelsen for dette er at mottakere av ytelser til livsopphold og lønnsmottakere skal stilles likt. Lønnsmottakere mister sitt livsoppholdsgrunnlag under straffegjennomføring, og må innrette økonomien etter det. Formålet med å suspendere eller redusere ytelser etter folketrygdloven så lenge siktedes formue er satt under forvaltning, er todelt. Dels vil det være egnet til å gi et mer effektivt tvangsmiddel mot unndragelse fra straff og strafforfølgning, dels er det ikke grunn til å utbetale ytelser som siktede uansett ikke skal disponere, jf. endring i utbetalingsreglene i § 22-18.

Personer som er født i perioden 1954-1962 vil få alderspensjon etter både kapittel 19 og 20 jf. §§ 19-15 og 20-19. De vil derfor omfattes av reglene om alderspensjon under straffegjennomføring i både §§ 19-21 og 20-22.

Det skal gis alderspensjon etter lovens vanlige bestemmelser i innsettelsesmåneden eller den måneden det er avsagt kjennelse om forvaltning av formuen, og i den påfølgende måned. Deretter skal utbetalingen av ytelsen stanses. Det innebærer at alderspensjonen stanses fra den andre måneden etter innsettelsesmåneden eller den andre måneden etter den måneden det er avsagt kjennelse. Personer som soner kortere tid eller får opphevet forvaltningen av formuen etter kortere tid vil dermed beholde alderspensjonen sin under soningen eller perioden med forvaltning av formuen. Når alderspensjonen stanses settes uttaksgraden til null.

§ 20-23 Andre ledd – Alderspensjonen utbetales igjen når alderspensjonisten løslates

[Endret 6/18]

Alderspensjonen utbetales fullt ut igjen, det vil si uten reduksjon på grunn av straffegjennomføring eller kjennelse om forvaltning av formue, fra og med løslatelsesmåneden eller den måneden forvaltningen heves.

Når alderspensjonen igjen gis skal denne være oppjustert med årlige reguleringer mellom stans og igangsettelse.

Dersom en innsatt rømmer eller uteblir etter permisjon, kan ikke alderspensjonen settes i gang igjen eller utbetales uredusert for den perioden vedkommende egentlig skulle vært løslatt. Alderspensjonen kan ikke utbetales etter lovens vanlige bestemmelser før formell løslatelse foreligger.

§ 20-23 Tredje ledd – Alderspensjon ved samfunnsstraff, straffegjennomføring etter straffegjennomføringsloven § 16, betinget straff, eller prøveløslatelse etter straffegjennomføringsloven §§ 42 flg.

[Endret 1/16, 6/18]

Alderspensjonen skal kun stanses eller reduseres ved soning som gjennomføres i anstalt der utgifter til livsopphold dekkes av staten.

Ved gjennomføring av samfunnsstraff, gjennomføring av straff utenfor fengsel (for eksempel hjemmesoning med elektronisk fotlenke) i medhold av straffegjennomføringsloven § 16 eller betinget dom skal alderspensjonen ikke stanses eller reduseres. Det samme gjelder ved prøveløslatelse i medhold av straffegjennomføringsloven §§ 42 flg. I slike tilfeller bor den straffedømte hjemme mens straffen gjennomføres og får ikke dekket kost og losji av staten. Det er en forutsetning at de øvrige vilkårene for alderspensjon er oppfylt.Det samme gjelder ved prøveløslatelse i medhold av straffegjennomføringsloven §§ 42 flg. I slike tilfeller bor den straffedømte hjemme mens straffen gjennomføres. Ved soning i overgangsbolig der straffedømte ikke får dekket kost og losji av staten skal alderspensjon heller ikke stanses eller reduseres. Det er en forutsetning at de øvrige vilkårene for alderspensjon er oppfylt.

Regelen i § 20-23 tredje ledd gjelder ikke når ytelsen er suspendert eller redusert som følge av at formuen er satt under forvaltning etter straffeprosessloven § 220. Dette innebærer at alderspensjonen også skal opphøre/reduseres i unntakstilfellene.

Forskrift om overgangsregler

[Endret 1/16]

Det er med hjemmel i lov 20. juni 2014 nr. 24 om endringer i folketrygdloven, lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (tilpasninger til ny uføretrygd i folketrygden og ny uførepensjonsordning for offentlig tjenestepensjon) del XXII nr. 2 fastsatt forskrift om overgangsregler for beregning av redusert ytelse under opphold i institusjon og under straffegjennomføring [FOR-2014-10-31-1377]. Forskriften omhandler overgangsbestemmelser for uføretrygd, ytelser til tidligere familiepleier, ytelser til gjenlevende, barnepensjon og alderspensjon etter kapittel 19. Det er utarbeidet eget rundskriv med kommentarer til forskriften.