Forskrift om reduksjon av ektefelletillegg og barnetillegg til alderspensjon på grunn av inntekt

DatoFOR-1997-03-11-205
DepartementArbeids- og inkluderingsdepartementet
PublisertI 1997 521
Ikrafttredelse01.05.1997
Sist endretFOR-2014-12-05-1603 fra 01.01.2015
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-1997-02-28-19-§3-26
KorttittelForskrift om reduksjon av ektefelletillegg mv.

Generelle rundskriv

Med inntektsgrunnlaget menes summen av de inntektene som etter folketrygdloven § 3-26 kan føre til at ektefelletillegg og barnetillegg blir redusert.

All inntekt som etter sin art er pensjonsgivende etter folketrygdloven § 3-15, regnes som arbeidsinntekt som skal tas med i inntektsgrunnlaget. Dette gjelder selv om inntekten blir opptjent utenfor Norge eller etter det året vedkommende fylte 75 år.

Ytelser fra det offentlige som ikke er nevnt i folketrygdloven § 3-26 tredje ledd bokstavene a, b og e, tas bare med i inntektsgrunnlaget dersom det dreier seg om pensjon ved alder, uførhet eller som etterlatt. Forsørgingstillegg tas da med i sin helhet. Dersom pensjonen også omfatter menerstatning, skal den delen ikke tas med i inntektsgrunnlaget.

Overgangstillegg etter lov av 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn § 29 tas ikke med i inntektsgrunnlaget.

Fribeløpene fastsettes etter folketrygdloven § 3-26 femte ledd.

Barnetillegg for barn med person som pensjonisten ikke bor sammen med og et eventuelt ektefelletillegg for en slik person, skal reduseres under ett. Fribeløpet fastsettes etter folketrygdloven § 3-26 femte ledd bokstav b dersom det ytes ektefelletillegg. Dersom det ikke ytes ektefelletillegg, skal fribeløpet fastsettes etter § 3-26 femte ledd bokstav c.

Barnetillegg for barn med en person som pensjonisten bor sammen med, og et eventuelt ektefelletillegg for en slik person, reduseres atskilt fra reduksjon etter andre ledd. Fribeløpet fastsettes etter folketrygdloven § 3-26 femte ledd bokstav b.

Når det er fastsatt to fribeløp etter bestemmelsene i § 2, skal reduksjon for overskytende inntekt gjennomføres som følger:

  1. For den delen av pensjonistens inntekt som ligger mellom de to fribeløpene, skal bare de forsørgingstilleggene som har det laveste fribeløpet reduseres.
  2. For den delen av pensjonistens inntekt som overstiger det høyeste fribeløpet, skal reduksjonen fordeles i forhold til størrelsen på de forsørgingstilleggene som er aktuelle i de to tilfellene.

Før barnetillegg blir redusert, skal den delen av samboers eller samboende ektefelles inntekt som nevnt i folketrygdloven § 3-26 tredje ledd bokstavene b til f reduseres med grunnbeløpet.

Når det er fastsatt to fribeløp etter bestemmelsene i § 2, skal barnetillegg reduseres separat for samboers eller samboende ektefelles inntekt. Dersom pensjonistens inntekt ikke overstiger det aktuelle fribeløpet, skal samboers eller samboende ektefelles inntekt reduseres med differansen mellom fribeløpet og pensjonistens inntekt i tillegg til reduksjonen etter første ledd.

Når alderspensjon under utbetaling reguleres etter folketrygdloven § 19-14, skal alle inntektene som inngår i inntektsgrunnlaget, unntatt alderspensjon, avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse før fylte 65 år og avtalefestet pensjon som omfattes av AFP-tilskottsloven, omregnes med samme faktor som grunnbeløpet.

Inntektsgrunnlaget skal fastsettes på nytt når samlede inntekter som nevnt i folketrygdloven § 3-26 tredje og fjerde ledd

  1. endres med minst 10 prosent,
  2. blir lavere enn fribeløpet,
  3. endres med et beløp som svarer til minst halvparten av grunnbeløpet.

Når det er fastsatt to fribeløp, skal spørsmålet om endring av inntektsgrunnlaget vurderes hver for seg i forhold til de to fribeløpene og inntektsgrunnlagene som er fastsatt.

Når et barn blir forsørget av flere som mottar uføretrygd eller alderspensjon, ytes tillegget til den som har rett til høyest tillegg. Ved innvilgelse gis barnetillegget til den med høyest barnetillegg etter inntektsprøving.

Barnetillegget kan i stedet gis til den andre forsørgeren etter søknad og samtykke fra begge forsørgere. Det kan søkes om ny overføring når det har gått ett år siden overføringen. Tilsvarende gjelder for senere overføringer av barnetillegg mellom forsørgerne. Hvis retten til hovedytelsen faller bort for den som har mottatt barnetillegget, gis tillegget i stedet til den som har uføretrygd eller alderspensjon.

Forskriften trer i kraft den 1. mai 1997.