Rundskriv til ftrl § 10-7 første ledd bokstav h: Anskaffelse av motorkjøretøy eller annet transportmiddel

Finansieringsformen for mopedbiler:

Stønad til moped eller mopedbil gis som et rente- og avdragsfritt lån, på samme måte som stønad til gruppe 2 bil. Vi gir stønad til den rimeligste og hensiktsmessige mopedbilen. Stønaden gis med sikkerhet i et gjeldsbrev.

Når vi gir stønad til moped eller mopedbil, må vi vurdere om et slikt kjøretøy vil dekke brukerens behov for transport på en tilfredsstillende måte. Disse kjøretøyene kan ha en makshastighet på 45 km/t, og vil derfor være mindre hensiktsmessig på lengere strekninger.

For øvrig gjelder reglene om bruk og forsikring tilsvarende som for gruppe 1 biler.

Varige forflytningsvansker

Brukeren må ha varige forflytningsvansker som skyldes medisinske forhold, og ikke være i stand til å benytte offentlige kommunikasjonsmidler. Dette kan skyldes både fysiske og psykiske lidelser. Med varig menes her en varighet utover 2 år.

Det er ikke funksjonshemmingen eller omfanget av den som er avgjørende for om vi skal gi stønad til motorkjøretøy, men om funksjonshemmingen hindrer bruker i å benytte kollektive transportmidler.

Bokstav a – Reise til og fra arbeidssted eller opplæringssted

Når vi skal vurdere hvilken belastning bruken av offentlige kommunikasjonsmidler medfører, må vi ta i betraktning om reisen kan være en så stor belastning at den hindrer brukeren i å fungere tilfredsstillende i arbeidssituasjonen eller opplæringssituasjonen.

Arbeidstaker:

Brukere som mottar lønn eller annen godtgjørelse (inntil fribeløpet, se folketrygdloven § 12-14) og som samtidig mottar 100 % trygd fra folketrygden er ikke arbeidstakere. Dersom stønad til hjelpemidler vil føre til at inntekten øker utover fribeløpet, kan vi likevel gi stønad. Se rundskriv til folketrygdlovens § 10 -5 – Stønad til bedring av funksjonsevnen i arbeidslivet. Dette gjelder uavhengig av hvor stor reduksjonen er. I henhold til arbeidsmiljølovens bestemmelser har arbeidsgiver hovedansvaret for å tilrettelegge forholdene på arbeidsplassen.

Opplæring:

Med opplæring mener vi både godkjente arbeidsrettede tiltak og egenfinansiert opplæring. Vi forutsetter at opplæringen er av en viss varighet for at stønaden til eget motorkjøretøy skal bli vurdert som den mest hensiktsmessige transportløsningen. Dersom det er sannsynlig at brukeren vil oppfylle vilkårene for stønad til motorkjøretøy også etter endt tiltak, kan vi likevel gi stønad til anskaffelse av motorkjøretøy også under kortvarig opplæring.

Utdanning:

Med utdanning mener vi høyere utdanning utover videregående skole, uten at det er innvilget ordinær utdanning som arbeidsrettet tiltak etter tiltaksforskriften. De som gjennomfører ordinær høyere utdanning kan ha rett til stønad. Dette går fram av folketrygdloven § 10-5.

Bokstav b – Utføre sin funksjon som hjemmearbeidende

Dersom en bruker er hjemmearbeidende, må vi vurdere om hun eller han er avhengig av bil for å kunne utføre arbeidet hjemme. Da må vi ta stilling til om andre familiemedlemmer kan besørge transporten. Vi må også vurdere om bruk av kollektiv transport vil medføre en urimelig belastning for brukeren.

Når vi vurderer brukerens behov, må vi legge vekt på behovet for transport av barn til daginstitusjon, fritidsaktiviteter og lignende. Vi må også vurdere om eventuell ektefelle har uregelmessig arbeidstid, er mye fraværende eller om familien allerede disponerer kjøretøy som brukeren kan benytte. Brukeren må selv ha førerkort. Dette går fram av forskriftens § 7 andre ledd.

Bokstav c – Forhindre eller bryte en isolert tilværelse

Vi må foreta en individuell og konkret vurdering av hvilke virkninger funksjonshemmingen har for brukerens livssituasjon. Når vi skal gjøre en skjønnsmessig vurdering, må vi legge vekt på brukerens alder, familie, bosted, sosiale forhold, kommunikasjonsforhold og annet, sett opp i mot brukerens funksjonshemming og transportbehov. Brukeren kan ikke benytte offentlig transport, alene eller med følge, eller at dette vil medføre urimelige belastninger av varig art. Brukeren må også dokumentere at transportbehovet ikke kan dekkes tilstrekkelig på en annen måte.

Bokstav d – Avlaste sin familie i tilfeller hvor funksjonshemmingen medfører en særlig stor pleiebyrde og derved bidra til å forhindre innleggelse i helseinstitusjon og lignende

Pleiebyrden kan bli så stor at familien blir isolert i hjemmet dersom de ikke får muligheten for å kunne benytte motorkjøretøy for å utføre daglige gjøremål, komme på ferie eller benytte transport i fritiden. Når vi skal vurdere pleiebyrdens omfang må vi ta stilling til den funksjonshemmedes behov, og de øvrige familiemedlemmenes muligheter til å fungere normalt.

Reelt og betydelig behov for transport

[Endret 8/16]

Behov for transport med eget motorkjøretøy vil være avhengig av funksjonshemmingens art og omfang, familieforholdene, de stedlige kommunikasjonsmuligheter, boligens beliggenhet og annet. Transportbehovet må vurderes ut fra brukerens faktiske situasjon og hva kjøretøyet skal benyttes til. Vi skal også tas hensyn til at brukerens barn får mulighet til å delta i fritidsaktiviteter. Dersom transportbehovet er av begrenset omfang eller kan dekkes på en annen måte, kan vi ikke gi stønad til egen bil. I vurderingen skal vi ikke legge vekt på om familien har bil som er elleve år eller eldre.

Regelendringen av 01.01.15 medførte en avvikling av gruppe 1 stønaden for brukere i dagliglivet. Terskelen er generelt sett noe lavere for å oppfylle transportbehovsvilkåret til arbeidsliv enn dagligliv. Transportbehovet må vurderes opp mot formålet det søkes stønad til, og deretter må saksbehandler vurdere om transportbehovet er «reelt og betydelig». Saken skal tas opp til revurdering når bruker avslutter arbeidsforholdet, og deretter må det vurderes om bruker oppfyller vilkårene for gruppe 2 bil. Dersom bruker står som reell arbeidssøker skal saksbehandler avvente med å revurdere bilsaken. Dette gjelder for eksempel dersom bruker mottar en midlertidig ytelse, som for eksempel sykepenger eller arbeidsavklaringspenger der formålet er å komme tilbake til arbeid eller utdanning etter behandling eller rehabilitering. Gjeldsoppgjør skal eventuelt beregnes fra den dagen bruker ikke lenger er reell arbeidssøker eller går over til en varig ytelse som for eksempel uføretrygd.

Når vi vurderer brukerens transportbehov, skal vi ta med all transportbehov som brukeren har informert om og dokumentert. Dette kan for eksempel være behov for å handle, utføre gjøremål i offentlige kontorer, besøke familie og venner, komme seg ut i naturen, delta i organisasjons- og foreningsarbeid, drive trening og lignende.

I vår vurdering av transportbehovet skal vi legge vekt på to forhold: For det første skal vi ta stilling til om det oppgitte transportbehovet er reelt. Deretter skal vi vurdere om det oppgitte transportbehovet er betydelig. Fremtidig transportbehov som bruker ville hatt med egen bil skal også legges vekt på.

Særlig om gruppe 1 saker etter folketrygdlovens § 10-5:

Ved vurderingen av hva som er reelt transportbehov i gruppe 1 saker etter Folketrygdlovens § 10-5, skal transportbehov knyttet til reiser til og fra arbeid eller utdanning hensyntas. I tillegg må også øvrig transportbehov hensyntas i den grad bruk av egen bil er avgjørende for at bruker skal kunne komme eller stå i arbeid eller utdanning.

I de følgende avsnitt i rundskrivet til § 3 er det nevnt en del momenter til hjelp i denne vurderingen.

Før vi vurderer søknaden om stønad til motorkjøretøy, må vi avklare om andre kan besørge transporten. Det kan være:

• Ektefelle, samboer eller andre i husstanden
• Transporttjenesten for funksjonshemmede
• Institusjonen
• Drosje

I vår vurdering kan det også være aktuelt å ta hensyn til brukerens alder, aktivitetsnivå, reise til og fra hobbyaktivitet og lignende.

I mange tilfeller vil ikke familien eller andre transporttjenester kunne dekke transportbehovet. Det kan for eksempel gjelde for funksjonshemmede som er avhengig av transport til og fra arbeidssted. I slike tilfeller vil det derfor kunne være aktuelt å gi stønad til anskaffelse av eget kjøretøy selv om transporten i begrenset utstrekning kan besørges av andre.

Trygderetten har i flere kjennelser lagt til grunn at det gjelder en restriktiv praksis med hensyn til stønad til anskaffelse av motorkjøretøy til voksne som ikke har arbeidstilknytning og heller ikke ansvar for mindreårige barn, og at selv om det å ha egen bil er det mest optimale, er dette ikke formålet bak stønad til anskaffelse av motorkjøretøy jf. for eksempel Trygderettens kjennelser i ankesaker nummer TRR-2012-1644, TRR-2012-2052 og TRR-2013-1038.

I noen tilfeller vil flere i samme husstand fylle vilkårene for stønad til motorkjøretøy. Når det er gitt stønad til motorkjøretøy til et familiemedlem, vil arbeids- og velferdsetaten kunne gi samtykke til at bilen benyttes av andre familiemedlemmer som også fyller de medisinske vilkårene for stønad til motorkjøretøy.

Brukeren med funksjonshemming, men som ikke har førerkort eller som ikke er i stand til å ta førerprøven, vil være avhengige av at ektefelle, samboer, barn, foreldre eller andre i husstanden er sjåfør. Rent unntaksvis kan vi akseptere at også andre står for kjøringen dersom transportbehovet på denne måten kan tilfredsstilles. Bruk av drosje vil også være et alternativ. I slike saker vil det være mest hensiktsmessig å innvilge grunnstønad.

I familier hvor den funksjonshemmede ikke har eller kan ta førerkort, og hvor funksjonshemmingen medfører en særlig tyngende pleiebyrde for familien – som oftest barn, vil transportbehovet ofte ikke kunne løses uten anskaffelse av motorkjøretøy. I slike tilfeller skal vi ikke stille for strenge krav til om bruker har reelt og betydelig transportbehov. Hvis det er gitt stønad til motorkjøretøy til et barn, skal kjøretøyet følge barnet for eksempel ved avlastning eller annet opphold utenfor hjemmet. Dersom det mest hensiktsmessige for barnet er at foreldrene eller de foresatte disponerer bilen, kan det gjøres en avtale med avlastningshjemmet om dette.

Belastning ved bruk av offentlige transportmidler

Det siktes med dette hovedsakelig til personer som enten ikke kan eller som har betydelige vanskeligheter med å gå på- og av buss, tog eller annet rutegående transportmiddel. Det samme gjelder personer som på grunn av sin funksjonshemming ikke er i stand til eller har betydelige problemer med å sitte i for eksempel en vanlig buss eller som vanskelig kan stå under transporten. Det kan være både fysiske og psykiske grunner til at det blir en for stor belastning å ta offentlige transportmidler. Trygderetten har i flere kjennelser fastslått at det ikke er tilstrekkelig dersom bruk av kollektive transportmidler medfører noe smerter eller besvær, se for eksempel TRR-2014-1943, TRR-2013-1499 og TRR-2013-2981. Det gir i seg selv heller ikke rett til stønad til bil dersom bruker har vanskeligheter med å bære. Det finnes flere typer hjelpemidler som kan bidra til å avhjelpe problemer med bæring, som for eksempel ryggsekk eller trillebag, jfr. for eksempel TRR-2014-2959 og TRR-2013-1499.

Når vi skal vurdere om vilkåret er oppfylt, må vi også ta hensyn til den funksjonshemmedes vanskeligheter med å ta seg fram mellom bosted og nærmeste holdeplass – eller stoppested og bestemmelsessted – på grunn av avstanden, stigningsforhold og veiens tilstand for øvrig.

Brukeren med en mindre funksjonshemming som uten særlige vanskeligheter kan greie på- og avstigninger på buss eller annet kollektivt transportmiddel, men for eksempel ikke greier å ta seg fram til nærmeste holdeplass fordi avstanden er særlig stor, vil i alminnelighet ikke fylle vilkårene for stønad til eget motorkjøretøy. I slike tilfeller er de stedlige kommunikasjonsforhold og bostedets beliggenhet, mer enn funksjonshemmingen, som er årsak til at kollektive transportmidler vanskelig kan brukes. Saken kan imidlertid stille seg annerledes dersom avstanden mellom hjemmet og nærmeste holdeplass – eventuelt avstanden mellom endeholdeplass og bestemmelsessted – ikke er lenger enn at brukeren ville kunne ha gått denne strekningen som frisk. Arbeids- og velferdsdirektoratet har lagt til grunn at en ikke kan forvente at noen går mer enn ca. 2 km til holdeplass.

Belastninger ved bruk av offentlige transportmidler vil få langt større betydning dersom det dreier seg om daglig transport til og fra arbeid enn om brukerens transportbehov er begrunnet med dagliglivets behov.

Ved innhenting av legeuttalelse eller uttalelse fra førstelinjetjenesten, bør det stilles konkrete spørsmål om disse forhold, samt be om en nærmere begrunnelse for behovet for eget motorkjøretøy. Dette gjelder opplysninger om brukerens gangdistanse, bevegelseskapasitet eller andre forhold som kan ha betydning. Søknadsskjema for stønad til motorkjøretøy inneholder slike spørsmål, men i en del tilfeller vil det være nødvendig for saksbehandleren å stille tilleggsspørsmål utover de som kommer fram i skjemaet. Alle spørsmålene i legeerklæringen på søknadsskjemaet skal være besvart. Det er viktig å innhente medisinske opplysninger om hvorvidt brukeren selv vil være i stand til å kjøre eget motorkjøretøy før søknaden behandles.

Ved psykiske lidelser i saker om tilskudd til bil i gruppe 1 etter Folketrygdlovens § 10-5 skal det som regel innhentes spesialisterklæring fra klinisk psykolog eller psykiater. Det bør komme fram om brukeren har gjennomført relevant behandling, og hvilke resultater behandlingen har gitt eller forventes å gi.

Bruker bosatt i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester

Bruker som er innlagt i langtidsinstitusjon skal vurderes på lik linje med andre brukere både med hensyn til det medisinske vilkåret, vilkåret om transportbehov, samt hvilken type bil brukeren skal ha. Vi skal likevel ta hensyn til at brukeren får dekket noe av transportbehovet sitt av institusjonen. Institusjonen skal dekke beboernes behov for transport til nødvendige gjøremål, som lege, tannlege og annen behandling. Institusjonen har derimot ikke ansvar for å dekke beboernes behov for transport til sosiale aktiviteter som familiebesøk og andre fritidsaktiviteter. Dersom brukeren kan dokumentere at han aller hun har et særlig behov for å delta i gjøremål eller opprettholde kontakten utenfor institusjonen som bare kan løses på tilfredsstillende måte ved bruk av eget motorkjøretøy, kan vi gi stønad til slikt kjøretøy. Barnebolig omfattes også som institusjon. I disse sakene skal vi ta hensyn til at barnet i størst mulig grad skal delta på aktiviteter sammen med øvrig familie.

Brukere med stor grad av sammenfallende transportbehov

Vi kan også innvilge stønad til en større bil for en bruker som oppfyller vilkårene for bil i gruppe 2 enn det som i utgangspunktet er nødvendig. Dette gjelder dersom bilen også skal brukes av andre personer som på selvstendig grunnlag har rett til stønad til bil. Forutsetningen for all koordinering av stønad er at brukeren inngår og signerer en avtale om eierforhold, vedlikehold, forsikring og disposisjonsrett. I alle tilfeller der brukeren ikke skal kjøre bilen selv, må det godtgjøres at det finnes tilstrekkelige sjåførressurser.

«Gjennomføre attføringstiltak eller overta tilbudt arbeid»

Det er et vilkår for stønad etter forskriftens § 4 at anskaffelse av kjøretøy er av avgjørende betydning for at brukeren skal kunne gjennomføre arbeidsrettede tiltak eller overta tilbudt arbeid.

Når det gjelder tiltak bør det som utgangspunkt legges til grunn at brukeren er i et arbeidsrettet tiltak i regi av Arbeids- og velferdsetaten. Dette for å sikre at tiltaket er vurdert å gi bruker reelle arbeidsmuligheter. I spesielle tilfeller vil også andre arbeidsrettede tiltak kunne være aktuelle. Dette må isåfall vurderes konkret.

I situasjoner der det er snakk om å overta tilbudt arbeid bør det stilles krav til omfanget av det tilbudte arbeidet, sett i forhold til brukers uføresituasjon. Det må kreves at det er sannsynliggjort at dette er et arbeidsforhold som kan forventes å vare minst i 2-3 år, eller at dette arbeidet utløser mulighet for arbeidsforhold av lengre karakter. Stønad til bil kan også ytes når det gjennom bedriftsinterne tiltak tilbys alternative arbeidsmuligheter hos samme arbeidsgiver og det er behov for å komme seg til og fra arbeid. Det må foretas en konkret vurdering, men intensjonen med regelen er klar; det skal være en starthjelp.

Der det kan dokumenteres at man gjennom stønad til bil vil kunne motta et tilbudt arbeid, og det foreligger en medisinsk grunn til behovet, kan stønad gis.

«Særlige tilfeller»

Begrepet «særlige tilfeller» indikerer at det skal svært mye til for at stønad til bil skal kunne gis der vilkårene i § 3 ikke er oppfylt. Begrepet må imidlertid ses i sammenheng med at tilståelsen skal være av «avgjørende betydning» for å kunne gjennomføre arbeidsrettede tiltak eller motta tilbudt arbeid. Det må foretas en konkret vurdering av hvert tilfelle, men vurderingen av hva som er et «særlig tilfelle» må ikke være for streng. Det er imidlertid viktig at det er snakk om et tilfelle der en medisinsk tilstand gjør at man har behov for en bil for å kunne gjennomføre et arbeidsrettet tiltak, eller motta tilbudt arbeid.

Det fremgår av 3. ledd at stønad ikke kan gis der kjøretøyet helt eller delvis skal benyttes i egen næringsvirksomhet. Bestemmelsen er ikke til hinder for at bilen også kan benyttes i et arbeidsforhold, men stønaden -må være nødvendig for at søkeren skal komme seg til og fra arbeidsstedet.

Gjeldsoppgjør

Stønad til bil etter § 4 vil som hovedregel gis som gruppe 1 bil. Brukere som har behov for en gruppe 2 bil vil som regel fylle vilkårene etter § 3. Stønad gitt med hjemmel i § 4 behandles etter de samme regler som stønad gitt etter § 3. Dette innebærer at det skal foretas gjeldsoppgjør når vilkårene ikke lenger er oppfylt. Dersom stønad til bil er gitt for å gjennomføre et arbeidsrettet tiltak, må det utvises skjønn i vurderingen av om bruker skal beholde stønaden. Utgangspunktet for vurderingen er om stønaden er avgjørende for at bruker skal ha muligheter til å komme i arbeid. Dersom stønadsmottaker går over på full uføretrygd, skal saken imidlertid vurderes etter § 10-6.

Nødvendig og hensiktsmessig kjøretøy

For å ivareta nødvendig kjøresikkerhet, må valget av biltype ta hensyn til funksjonshemmingens art og omfang, kroppsstørrelse og lignende. Bilen må godkjennes av trafikkstasjonen dersom den må bygges om eller det er nødvendig med spesialutstyr. Trafikkstasjonen har rett til å kreve dokumentasjon for at utstyr og ombygging oppfyller gjeldende krav i vegtrafikkloven. Hvis ikke må den vi kjøper utstyr og ombygging hos, kunne levere nødvendig dokumentasjon. Bilsentret bør gi tilbud om oppfølging i kompliserte saker. Dette gjelder både av hensyn til motorkjøretøyets eller spesialutstyrets funksjon og brukerens evne til å mestre kjøretøyet.

Opplysninger som eventuelt kan vurderes innhentet:

Vi kan vurdere om det er nødvendig å innhente flere opplysninger, for eksempel fra spesialist for å få nærmere klarlagt funksjonshemmingens art og omfang, og brukerens muligheter for å mestre kjøring av motorkjøretøy. Vi trenger også opplysninger om hvilke spesielle forhold som det må tas hensyn til ved valg av riktig motorkjøretøy og spesialutstyr. Saksbehandleren bør også rådføre seg med kommunens primærhelsetjeneste.

For gruppe 1 bil

Det kan ikke dispenseres fra tilskuddsrammen. Brukeren skal i vedtaket få oppgitt et individuelt, inntektsbasert tilskudd. Satsene ligger på nav.no.

For gruppe 2 bil

[Endret 11/22]

Bruker gis som hovedregel stønad til anskaffelse av rimeligste, hensiktsmessige motorkjøretøy. Trafikkforsikringsavgift dekkes ikke av NAV.

Den delen av det rente- og avdragsfrie lånet til gruppe 2 bil som skal behovsprøves utgjør, 150 000 kroner.

Bruker skal i vedtaket få oppgitt en individuell prisramme beregnet ut fra det rimeligste hensiktsmessige motorkjøretøyet.

Differansen mellom pris på kjøretøy som er godkjent etter andre ledd og motorkjøretøy i høyere prisklasse.

Dersom brukeren har fått stønad til kjøretøy etter reglene i gruppe 2, og ønsker å kjøpe en dyrere bil enn det bilsenteret finner nødvendig og hensiktsmessig, skal brukeren betale differansen kontant til bilselger.

Valg av kjøretøy må være i henhold til innkjøpsavtale. Hvis det finnes et gjenbrukbart kjøretøy på bilsenteret som er hensiktsmessig for bruker, men brukeren ønsker et nytt og dyrere kjøretøy, må bruker selv betale differansen mellom taksten på det gjenbrukbare og ønsket kjøretøy eksklusiv omregistreringsavgift. Dersom brukeren selv delfinansierer kjøretøyet, må han eller hun gjøres oppmerksom på at det beløpet han selv har innbetalt avskrives først ved gjeldsoppgjør.

For gruppe 1 bil

Tilskudd til anskaffelse av motorkjøretøy er behovsprøvd ut fra inntekt. Til brukere som har en alminnelig inntekt før særfradrag som er under 6 G skal stønaden graderes ut fra tabellen i forskriftens § 9. Har vedkommende en inntekt som overstiger 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (G), utbetales ikke stønad til gruppe 1 bil selv om alle andre vilkår for stønad er oppfylt.

For gruppe 2 bil

Rente- og avdragsfritt lån behovsprøves ut fra inntekt etter samme skala som for gruppe 1 bil opp til 150 000 kroner (pr. 1. april 2003). Den del av prisen på kjøretøyet som overstiger 150 000 kroner (pr. 1. april.2003) gis som rente- og avdragsfritt lån uten behovsprøving.

Felles for gruppe 1 og gruppe 2 bil

[Endret 10/22]

Stønaden beregnes ut fra godkjent kjøpesum.

For brukere som er under gjeldsordning skal alminnelig inntekt legges til grunn.

Bestemmelsen skal forstås slik at stønaden reduseres fra og med 3,0 G. For eksempel gir 2,99 G full stønad, mens 3,0 G gir 80 % stønad Det ytes redusert stønad til og med 5,99 G. 6,0 G gir ingen stønad til gruppe 1 bil. For gruppe2 bil må bruker betale 150 000 kroner (pr. 1. april 2003) som sin egenandel ved en inntekt på 6 G.

Ved stønadsberegningen gjøres et fradrag i inntektsgrunnlaget med 1/4 G per person for forsørget ektefelle og/eller barn under 18 år. Ektefelle anses i denne sammenheng som forsørget når vedkommendes inntekt ikke overstiger 1 G. Det er bare den delen av ektefellens inntekt som overstiger 1 G som skal legges til stønadsmottakerens inntekt ved beregningen av tilskuddets eller lånets størrelse. Der fosterforeldre søker stønad til bil skal fosterbarn ansees som forsørget av det offentlige og skal derfor ikke tas med i stønadsberegningen.

Slik sammenlegging av inntekt skal ikke foretas når ektefellene er separert. Det oppstilles i den forbindelse krav om at ektefellene er formelt separert etter ekteskapslovens bestemmelser, jfr. TRR-2012-1767. På den annen side skal to personer som tidligere har vært gift med hverandre og som bor i samme hus, regnes som samboerpar selv om de bor i hver sin del av huset, jfr. Folketrygdlovens § 1-5. I henhold til bilforskriftens § 9 skal ektefellens inntekt derfor legges sammen ved stønadsutmålingen, se TRR-2002-3779. Som forsørgelse regnes også det at bruker er ilagt bidragsplikt. Vanligvis er det brukerens inntekt ved den siste avsluttede ligning som skal legges til grunn.

Med virkning fra 1. september 2005 ble forskriftens § 9, femte ledd, tredje punktum endret:

«Har ektefellen til medlem som får stønad til kjøretøy i gruppe 2 bil som er nødvendig i tillegg til det innvilgede kjøretøyet, for eksempel i forbindelse med sitt arbeid, skal bare halvparten av ektefellenes samlede inntekt legges til grunn.»

Denne gjelder i tilfeller der medlem som får stønad til bil i gruppe 2 har ektefelle som også er avhengig av egen bil. Ektefellen kan være avhengig av egen bil for eksempel i forbindelse med sitt arbeid eller eget transportbehov. Der bilsenteret kommer til at ektefelle også er avhengig av egen bil, skal den samlede inntekten halveres. I ektefellenes samlede inntekt inngår stønadsmottakerens inntekt med tillegg av den delen av ektefellens inntekt som overstiger 1 G, jf. bilstønadsforskriften § 9 femte ledd første punktum.

Når det gjelder beregningen av foreldrenes inntekt i tilfeller hvor barn er stønadsberettiget vises det til Trygderettens kjennelse, TRR-2010-118: «Etter ordlyden i § 9 åttende ledd skal stønaden til barn ytes etter de regler som gjelder for hovedforsørger dersom denne var stønadsberettiget. Hovedforsørger er den forsørger i husstanden med høyest inntekt. Dersom ektefellen til bruker med behov for bil i gruppe 2 har behov for en annen bil i sitt arbeid, skal det etter § 9 femte ledd tredje punktum foretas en halvering av inntektene som grunnlag for beregning av egenandelen. Hensynet bak regelen er at ektefellene da er avhengig av to biler, hvorav den ene en trygdefinansiert gruppe 2 bil, med de økte kostnader dette medfører.

Dette hensyn må i minst like stor grad gjøres seg gjeldende der det er ektefellenes barn som er stønadsberettiget. Retten finner at forskriftens ordlyd og formål taler for at halvparten av ektefellenes samlede inntekt legges til grunn der de har et barn med behov for bil i gruppe 2. Retten er ikke kjent med andre rettskilder som taler mot denne tolkning. I arbeids- og velferdsetatens rundskriv er den aktuelle situasjon ikke omtalt».

Når det gjelder samboere, vises det til rundskrivets punkt 1.

Vanligvis er det brukerens inntekt ved den siste avsluttede ligning som skal legges til grunn.

Dersom inntekten endres under saksbehandlingstiden, skal det foretas ny stønadsutmåling. Dog slik at dersom det allerede er gitt forhåndstilsagn som regulerer stønadsprosenten, skal det ikke foretas ny stønadsutmåling med mindre det er til gunst for brukeren.

Er vedkommendes aktuelle inntekt på grunn av lengre tids endring av inntektsnivået vesentlig høyere eller lavere enn inntekten ved siste skatteligning, bør den aktuelle inntekten legges til grunn. Dette kan f.eks. være aktuelt for brukere som nylig har begynt eller avsluttet arbeidsrettede tiltak. For brukere som mottar alders- eller uføretrygd, er det vedkommendes pensjonsgrunnlag, samt de av ligningsmyndighetens godkjente fradrag som skal benyttes i form av alminnelig inntekt før særfradrag. Lånet/tilskuddet skal fastsettes på grunnlag av det grunnbeløp som gjelder ved utgangen av det inntektsår som benyttes.

Lån til personer under 18 år som ikke kan kjøre motorkjøretøy selv

Til person under 18 år som er forsørget, gis lån tilsvarende det lån eller tilskudd hans hovedforsørger ville ha vært berettiget til dersom denne hadde fylt vilkårene for stønad til anskaffelse av motorkjøretøy. Som hovedforsørger anses den av foreldrene som har høyest inntekt. Dersom foreldrene er separert, regnes den av foreldrene som har barnet hos seg som hovedforsørger. Hvis foreldrene deler omsorgen likt mellom seg, skal de som hovedregel vurderes som ektefeller. Om det er fosterforeldre som har omsorgen for barnet, er det bare barnets egen inntekt som skal legges til grunn.

Eksempel på beregning av rente- og avdragsfritt lån

Eksempel 1 – Medlemmet har ektefelle og to barn:

Bruker har en inntekt på 4,2 G. Ektefellen har en inntekt på 2,4 G. De forsørger to barn under 18 år. I medhold av forskriftens § 9 skal ektefellen i et slikt tilfelle ha et fradrag i sin inntekt med 1 G og det skal gjøres fradrag for hvert av barna med ¼ G. Den inntekten som skal legges til grunn ved stønadsberegningen blir da:

Etter behovsprøvingen vil brukeren i dette tilfellet få stønad på 40 % av tilskuddsramme eller av den behovsprøvde delen av det rente- og avdragsfrie lånet.

For gruppe 1 bil

Tilskudd beregnes i prosent av tilskuddsrammen fastsatt med hjemmel i forskriftens § 6. Se merknader til denne bestemmelsen.

For gruppe 2 bil

Rente- og avdragsfritt lån behovsprøves for de første 150 000 kroner (pr. 1. april 2003). I eksempel 1 får brukeren først 40 % rente- og avdragsfritt lån av 150 000 kroner, det vil si 60 000 kroner mens resten av bilens pris dekkes fullt ut i form av rente- og avdragsfritt lån.

Eksempel 2 – beregning for gruppe 2:

[Endret 11/22]

Inntektsgrunnlaget er som i eksempel 1. Bruker tilstås stønad til kassebil.

Brutto pris på motorkjøretøyet inkl. vinterhjul,

For bil i gruppe 1

Bruker har selv ansvaret for at den bilen som velges, kan tilpasses med riktig utstyr. Bruker som har fått stønad til bil i gruppe 1 og som ønsker å skifte bil for egen regning i stønadsperioden må selv dekke montering av spesialutstyr i den nye bilen.

For bil i gruppe 2

Bilen kan utstyres med fem sitteplasser når dette ikke går på bekostning av hjelpemidler som må være med. Ved valg av bil skal det bare tas hensyn til transport av ekstrautstyr som bruker er avhengig av for å kunne benytte kjøretøyet til det formål de er gitt til. Dette gjelder også for barn.

Firehjulstrekk bidrar til å øke framkommeligheten, men antispinn som er standard på bilene i dag, kan være tilstrekkelig. Stortinget har vedtatt en viss oppmyking av dagens vilkår for å ha rett til stønad til firehjulstrekk fra 01.07.2015. Det vil bety at noen flere brukere får rett til firehjulsdrevet bil i dagliglivet, jf. prop. 119 S (2014-2015) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2015. Vi skal fortsatt prioritere å gi stønad til firehjulstrekk på grunn av arbeid og utdanning fremfor dagliglivet.

Når vi gir stønad til bil til arbeid eller utdanning kan det oftere være behov for firehjulstrekk. Disse brukerne må komme seg til og fra jobb til faste tider, uansett vær og føreforhold.

I dagliglivet kan bruker velge å la bilen stå når det er vanskeligekjøreforhold, som for eksempel på vinterstid. Da er drosje et godt alternativ eller man kan vente med å kjøre til veiene er ryddet for snø. Kommunen har ansvar for brøyting og strøing på offentlige veier, mens private eiere har ansvar for å sikre tilfredsstillende fremkommelighet på private veier.

Når vi skal vurdere om en bruker har rett til firehjulstrekk i dagliglivet må vi gjøre en konkret og helhetlig vurdering av brukerens transportbehov. Vi skal likevel ikke stille for strenge krav, men søkeren må ha et visst aktivitetsnivå og være avhengig av regelmessig kjøring til og fra boligen sin, uansett vær – og føreforhold.

Vi må også ta stilling til om kjøreforholdene på søkerens bosted er svært vanskelig i perioder, og fremkommeligheten derfor er så dårlig at man ikke kan ta seg fram uten firehjulstrekk. Det er også relevant for vurderingen om det er stigning opp til boligen, og om bruker har alternative ruter til å komme seg til og fra boligen sin. I

I vurderingen vår må vi legge vekt på om den som søker stønad til firehjulstrekkskal kjøre selv eller være passasjer. Det er en forskjell på om det er en funksjonsfrisk sjåfør eller en funksjonshemmet bruker som skal kjøre selv. Å mene at det er betryggende med firehjulstrekk er ikke et tungtveiende argument for å få innvilget stønad. Bruker kan i visse tilfeller dekke utgiftene til firehjulstrekk selv.

Firehjulstrekk er en del av kjøretøyet og gis derfor som et rente- og avdragsfritt lån.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har bestemt at utgifter til senking av gulv inntil videre skal gis som tilskudd.

Utmontering av spesialutstyr

[Tilføyd 2/17]

Spesialutstyr fra NAV skal tilbakeleveres hvis brukeren ikke lenger trenger utstyret. Hvis det er mulig å demontere utstyret, kan du søke om å få dekket utgiftene til dette.

Montering av spesialutstyr kan føre til endringer i bilens originale deler eller interiør. Dersom brukeren skal sette bilen tilbake til sin opprinnelige stand igjen, må brukeren gjøre dette for egen regning.

Generelt

• For gruppe 1 avskrives tilskuddet med 1/22 hvert halvår, med første avskriving 6 måneder etter undertegningen av gjeldsbrev. Dersom det foretas gjeldsoppgjør midt i stønadsperioden skal bare den del av tilskuddet som ikke er avskrevet tilbakebetales til folketrygden.
• Dersom bruker som har fått tilskudd til gruppe 1 bil etter § 10-5, gis gjenanskaffelse etter 8 år, skal dette anses som 11 år, og tilskuddet anses dermed helt avskrevet. Det er et vilkår at brukeren har søkt og fyller vilkårene for stønad etter forskriften § 8 tredje ledd. Ved gjeldsoppgjør før 8 år, er det hovedregel om at 1/22 avskrives hvert halvår som gjelder.
• For gruppe 2. Dersom kjøretøyet kan gjenbrukes skal det leveres tilbake til Arbeids- og velferdsetaten. Dersom brukeren ønsker å beholde kjøretøyet og kjøretøyet ikke kan gjenbrukes kan verdien på kjøretøyet tilbakebetales til arbeids- og velferdsetaten med tillegg av eventuelt manglende vedlikehold.

Gjennomføring av gjeldsoppgjør i saker med rente- og avdragsfritt lån

I saker hvor stønaden er gitt som rente- og avdragsfritt lån skal det alltid tas takst av kjøretøyet ved gjeldsoppgjør. Fortrinnsvis skal nøytral takstinnstans som NAF, KNA og lignende brukes. Takstene må kunne brukes for å vurdere mislighold, og må derfor gi svar på følgende.

1. Reparasjonskostnad (spesifisert for hver skade)
2. Verdien bilen har ved besiktigelsen.
3. Gjennomsnittsverdien for tilsvarende bil i normal stand og samme kilometerstand.

Viser taksten at bilen har en underverdi, det vil si en differanse mellom inn- og salgsverdi, skal bilsentrene vurdere årsaken for å se om dette er noe bruker må betale helt eller delvis.

Bruker skal ikke svare for skader og slitasje som kan skyldes funksjonshemmingen. Vær oppmerksom på at det alltid er en viss usikkerhet forbundet med takster og at denne øker med bilens alder og påkost. Det bør derfor legges inn god sikkerhetsmargin til gunst for bruker i vurderingen. Dersom det er gitt tilskudd til spesialutstyr som reduserer bilens verdi, skal dette ikke belastes bruker. Ofte er de som takserer biler usikre og setter verdien for høyt i forhold til den faktiske markedsverdi.

Det må gjøres en konkret vurdering av hvilket beløp bruker må svare for i det enkelte tilfellet. Det er viktig å være presis i vedtaket på hvilke skader man har lagt til grunn ved fastsettelsen av underverdien og begrunnelsen for dette. Trygderettens praksis viser at man i stor utstrekning kan kreve underverdi for skader som skyldes manglende service, skader som burde vært dekket gjennom forsikringer (eks: skader på frontrute og karosseriskader som skyldes bulking under kjøring med unntak av skader relatert til funksjonshemmingen) og verdiforringelse som skyldes mangler på ordinært vedlikehold, for eksempel mangler ved bremser, dekk osv., se her for eksempel TRR-2014-295 og TRR-2009-1154.

Dersom kjøretøyet egner seg for gjenbruk skal det takseres, i andre tilfelle skal NAV sørge for salg av kjøretøyet. Hvis salget/taksten innbringer mer enn gjelden, skal det overskytende utbetales til brukeren eller dødsboet etter at Arbeids- og velferdsetatens utgifter er trukket fra. Innbringer salget/taksten mindre enn gjelden, skal den overskytende delen av gjelden avskrives.

Eksempel 1

Gjelden er 24 000 kroner. Salgssummen er 21 000 kroner. Brukeren overleverer motorkjøretøyet til arbeids- og velferdsetaten for salg. Restgjelden – 3 000 kroner – avskrives.

Eksempel 2

Gjelden er 20 000 kroner. Brukeren overleverer kjøretøyet til arbeids- og velferdsetaten for salg. Salgssummen er 26 000 kroner. Arbeids- og velferdsetaten beholder 20 000 kroner av salgssummen og utbetaler 6 000 kroner til brukeren.

Eksempel 3

Som i eksempel 2, men arbeids- og velferdsetaten har hatt utgifter på 2.000 kroner ved salget. Arbeids- og velferdsetaten beholder i så fall 22.000 kroner og utbetaler 4 000 kroner til brukeren.

Det er verdt å merke seg at det nå er presisert i forskriften hvilken verdi på kjøretøyet som skal legges til grunn ved gjeldsoppgjøret; det er altså den verdien kjøretøyet ville hatt dersom det var tilstrekkelig vedlikeholdt, jamfør § 15 tredje ledd.

For gruppe 2 biler gitt etter 3. juni 2003 er hjemmel for innkreving av underverdi § 15 fjerde ledd, sammenholdt med §§ 15 tredje ledd og 16 andre ledd, samt gjeldsdokumentene det her vises til. Det er viktig å være tydelig på hjemmelen i vedtaket. § 15 fjerde ledd ble tilføyd 27. juni 2012 med virkning fra 1. juli 2012. I brev fra Arbeids-og sosialdepartementet til Arbeids- og velferdsdirektoratet av 10. juli 2012 presiserer departementet at endringene i § 15 «skal gjelde for alle gjeldsoppgjør som foretas etter forskriftens ikrafttredelse – 1. juli 2012. Departementets vurdering er at endringene kun er en presisering av det som har vært ment å være gjeldende rett tidligere.».

For biler gitt med rente- og avdragsfritt lån før 3. juni 2003 er det kun adgang til å kreve brukeren for underverdi som følge av mislighold i tilfeller der bruker får stønad til ny bil. Begrunnelsen for dette er at Trygderetten mener at arbeids- og velferdsetaten ikke har hjemmel for å kreve inn slik underverdi der det ikke gis stønad til ny bil, før forskriften ble endret fra 3. juni 2003. Se for eksempel TRR-2014-295 Arbeids- og velferdsdirektoratet legge Trygderettens forståelse av regelverket til grunn. Ved alvorlig mislighold av vedlikeholdsplikten, bør det vurderes om bil er den riktige ytelsen for å dekke transportbehovet.

Kassebil og personbilavgift

Når det er gitt stønad til kassevogn og personbilavgift, skal det også foretas en samlet takst på motorkjøretøyet uavhengig av hvor stor del av selve kjøretøyet det er gitt stønad til. Dersom det ikke er gitt stønad til selve kjøretøyet, men bare til avgiftsdelen. Denne er nedskrevet i løpet av ti år.

Avskriving, innbetaling av restgjeld og mislighold

Dersom bruker eller brukers etterlatte er i en vanskelig økonomisk situasjon og fortsatt har behov for motorkjøretøyet, kan det helt unntaksvis avskrives ytterligere gjeld enn den som overstiger takstverdien selv om vilkårene for stønad til motorkjøretøy ikke er oppfylt.

Når det finnes rimelig, kan det inngås avtale om at restgjelden innbetales i delbeløp, eventuelt i form av trekk i løpende trygdeytelse. Det må avtales avdragstid og rente. Også her må slike unntak fra hovedregelen være begrunnet med en vanskelig økonomisk situasjon og at det foreligger et reelt behov for motorkjøretøy. Brukeren eller dødsboet må forplikte seg til å holde kjøretøyet kaskoforsikret inntil hele gjelden er betalt. Lånebeløpet og vilkårene må fastsettes i gjeldsbrev enten ved en påtegning på det tidligere gjeldsbrevet eller ved å utstede nytt gjeldsbrev.

Dersom hverken gjelden blir innbetalt eller motorkjøretøyet levert tilbake for salg, er låneavtalen misligholdt. Saken må da behandles som en misligholdssak. På grunnlag av gjeldsbrevet og eventuelt salgspanterklæring vil det som hovedregel være aktuelt å oversende saken til namsmyndigheten med begjæring om tvangssalg av kjøretøyet, eventuelt at det tas utleggspant eller foretas trekk i lønn eller løpende trygdeytelse. Når all gjeld er oppgjort, må eventuelt salgspantet i motorkjøretøyet slettes og gjeldsbrevet utkvitteres og sendes til bruker eller dødsboet.

Foreldelsesfristen for gjeldsbrevet begynner å løpe fra det tidspunkt kravet kunne vært gjort gjeldende. I saker om motorkjøretøy vil dette skje når et av vilkårene for gjeldsoppgjør i gjeldsbrevet er oppfylt. Dette betyr for eksempel at dersom misligholdet skjer fem år etter tilståelsen av stønad til motorkjøretøy, vil vilkåret først være foreldet ti år etter dette tidspunkt (i eksempelet vil det si til sammen 15 år.) Dette fremgår av lov om foreldelse av fordringer av 18. mai 1979.

Særlig om gjeldsoppgjør for gruppe 1 og dødsbo v/ privat skifte

Utgangspunktet ved gjeldsoppgjør ovenfor dødsbo er at boet hefter for gjelden også når det foretas et privat skifte. For å sikre seg mot uventede krav har også private dødsbo en oppfordring til å utstede preklusivt proklama for å kartlegge omfanget av avdødes økonomiske forpliktelser.

I de tilfellene hvor proklama er utstedt, og NAV ikke har meldt inn kravet innen fristens utløp, fattes det gjeldsoppgjør i saken. Restgjelden avskrives uten tilbakekreving.

Ved privat skifte hvor det ikke er utstedt preklusivt proklama og hvor det har gått lang tid før NAV tar opp sak vedrørende gjeldsoppgjør, vil imidlertid en inndriving av gjelden kunne fremstå som urimelig overfor arvingene. Etter en konkret vurdering vil det i slike tilfeller unntaksvis kunne foretas en nedskriving av gjelden. Hovedhensynet her er at den som overtar et bo har behov for økonomisk forutberegnelighet, selv om man har overtatt avdødes forpliktelser. Det må i slike tilfeller foretas en avveining av hensynet til at offentlige midler som hovedregel skal inndrives og hensynet til den privatperson(er) som har overtatt ansvaret for boet.

Momenter ved den konkrete vurderingen av om det er grunnlag for avskriving kan for eksempel være om oppgjøret av boet for øvrig er å anse som avsluttet, hvor lang tid det har gått fra dødsfallet til gjeldsoppgjørssaken tas opp, hvorvidt NAV er å klandre for at det har tatt lang tid før saken tas opp til behandling og hvorvidt det foreligger forhold som gjør at den som har overtatt boet har vært eller burde ha vært kjent med et mulig krav fra NAV. Kravets størrelse, sett opp mot boets totale verdi vil også være av betydning ved vurderingen.

Dersom det har gått mer enn ett år siden NAV mottok melding om dødsfallet uten å ha meldt krav til boet, skal gjelden uansett nedskriving.

Det må gis en konkret begrunnelse i alle saker hvor det foretas nedskriving utover de ordinære avskrivningsregler forskrift om stønad til motorkjøretøy gir anvisning på.

Gjeldsoppgjør for biler gitt etter gammel ordning

For biler gitt før 1. april 2003 vil det være ordlyden på gjeldsbrevet som legger føringer på hvordan gjeldsoppgjøret skal foretas. Dersom ny ordning skal føre til den ønskede forenklingen, har Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemt at for biler gitt med hjemmel i folketrygdlovens § 10-6, for å bryte en isolert tilværelse, kan brukeren selv bestemme om de ønsker å innlevere bilen, eller betale takst og beholde bilen selv. Dette gjelder selv om det på brukerens gjeldsbrev står at bilen skal innleveres arbeids- og velferdsetaten.

Dette gjelder ikke for biler som etter 1. april 2003 defineres som gruppe 2 bil, og som egner seg for resirkulering.

Når det gjelder biler gitt med hjemmel i § 10-5, vil regelen om gjenanskaffelse etter 8 år og 150 000 km gjelde selv om det er gitt stønad til bilen før 1. april 2003. Også i disse tilfellene vil brukeren selv kunne velge mellom å beholde bilen og innbetale takst eller innlevere bilen.

Det skal bemerkes at alle biler det er gitt stønad til i form av et rente- og avdragsfritt lån følger gamle regler for verdifastsettelse. Det vil si at det er arbeids- og velferdsetatens tilgodehavende som skal oppfylles først.

Kaskoforsikring og bortfall av rettigheter – gjelder kun gruppe 2

[Endret 1/24]

Fullkaskoforsikring er vognskadeforsikring som omfatter skader som er oppstått ved plutselige ytre påvirkninger. Forsikringen må omfatte utvidet forsikring til fordel for panthaver som innebærer at forsikringsselskapet ikke foretar utbetaling uten å varsle panthaver. Det er ikke adgang til å tegne forsikring med forhøyet egenandel. Ved manglende betaling av premie vil også panthaver få melding.

Det er bare selve kjøretøyet med standard ekstrautstyr som skal forsikres. Når det gjelder spesialutstyr, er Arbeids- og velferdsetaten selvassurandør. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at Arbeids- og velferdsetatens ansvar som selvassurandør for spesialutstyret bare dreier seg om «kaskodelen» av dette. Det betyr at skade på spesialutstyr som er påført av f.eks. annet kjøretøy skal erstattes av dette kjøretøyets ansvarsforsikring, mens skader påført av brukeren selv belastes Arbeids- og velferdsetaten som selvassurandør.

Forsikringen på kjøretøyet begynner ikke å løpe før eventuell ombygging er ferdig, det vil si at den begynner å løpe først ved overlevering.

Stønadsmottakeren bør i vedtaket eller gjeldsbrevet eller på annen måte gjøres oppmerksom på at retten til stønad kan reduseres eller falle bort og at gjeldsoppgjør kan kreves dersom vedkommende ikke overholder bestemmelsene om serviceopplegget, ansvars-, kasko- og forsikring for selve kjøretøyet. Bruker må kunne godtgjøre at anbefalt service er uført, f.eks. ved hjelp av servicehefte.

Av gjeldsbrevet fremgår brukerens forpliktelser om vedlikehold, forsikring mv. som etter forskriftens § 16 vil kunne danne grunnlag for gjeldsoppgjør.

Ved ombygging av bil må bilen være registrert før den sendes til ombygger. Skiltene leveres ikke ut, men oppbevares på trafikkstasjonen. Ettersom forsikringen ikke er virksom, vil vanligvis ikke forsikringsselskapet kreve premie for denne perioden dersom de blir gjort oppmerksom på forholdet.

Forskriftens tredje ledd gjelder både gruppe 1 og gruppe 2.