Rundskriv – Utfyllende regler til Arbeids- og velferdsetatens anvendelse av forskrift om arbeidsmarkedstiltak

§ 1-3 Vilkår for deltakelse i tiltak

[Endret 10/15, 08/23]

Arbeidsrettede tiltak kan tildeles etter en individuell vurdering av behovet for bistand for å styrke mulighetene til å skaffe og/eller beholde arbeid.

Tildeling av tiltak skal som hovedregel følge utfallet av en behovsvurdering eller arbeidsevnevurdering. Unntaket gjelder sykmeldte arbeidstakere som gjennomfører tiltak knyttet til arbeidsgivers tilretteleggings- og oppfølgingsansvar. Dette er nærmere omtalt i vedlegg til retningslinjene for § 14a-vedtak.

Et arbeidsrettet tiltak bør som hovedregel være nødvendig og hensiktsmessig for at deltakeren enten kan beholde arbeid, eller øke mulighetene for innpass i arbeidslivet. Men arbeidsrettede tiltak kan også benyttes der målet med tiltaket primært er å prøve ut om en person kan anses for å være reell arbeidssøker eller når hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak må prøves ut før en søknad om uførepensjon kan behandles.

Når det skal vurderes om et tiltak er nødvendig og hensiktsmessig, legges det vekt på:

• alder
• evner
• utdanning
• yrkesbakgrunn
• helse
• egnethet
• totale kostnader ved tiltaket
• arbeidsmuligheter på hjemstedet
• arbeidsmuligheter på andre steder der det er rimelig at vedkommende tar arbeid

Nærmere om alder:

Hovedregel om øvre aldersgrense for deltagelse i arbeidsmarkedstiltak er 67 år. Det kan forekomme høyere øvre aldersgrenser for enkelte tiltak. Arbeids og velferdsetaten må gjøre en individuell vurdering ved innvilgelse av tiltak for personer over 67 år.

Et tiltak er hensiktsmessig hvis det bidrar til å dekke gapet mellom brukerens mål og muligheter og arbeidslivets krav og forventninger. Brukerens muligheter til å gjennomføre tiltaket med relevant utbytte og tiltakets tilgjengelighet har betydning for hvor hensiktsmessig tiltaket er. Nødvendighetsvurderingen skal avdekke hva som er et nødvendig virkemiddel eller tjeneste for at bruker skal få eller beholde arbeid.

§ 1-4 Omfang

Et arbeidsrettet tiltak kan være definert som heltidstiltak eller deltidstiltak. Om tiltaket er et heltidstiltak eller deltidstiltak fremgår av kravspesifikasjonen og/eller kjøpsbetingelsene.

Innholdet i et arbeidsrettet tiltak vil ofte være en kombinasjon av organisert aktivitet og egenaktivitet. For eksempel består innholdet i tiltaket oppfølging av noe organisert veiledning kombinert med egenaktivitet som til sammen kan defineres som et heltidstiltak. En stor andel egenaktivitet i et arbeidsrettet tiltak skal ikke ha innvirkning på om tiltaket skal defineres som heltidstiltak eller deltidstiltak.

Bruk av deltidstiltak kan i noen tilfeller være hensiktsmessig. Eksempelvis samarbeider NAV og utdanningsmyndighetene om tilbud til ungdom med behov for alternative løp for å fullføre videregående opplæring. Slikt samarbeid kan innebære at fylkeskommunen har ansvaret for tilpasset undervisning, mens NAV gir tilskudd til arbeidstrening. Tiltaket arbeidstrening kan i slike tilfeller defineres som et deltidstiltak.

§ 1-5 Avgjørelsesmyndighet, anvisning mv.

NAV-kontoret avgjør inntak til tiltak. Dette gjelder også ved inntak av personer i tiltak i Arbeidsmarkedsbedrift og Varig tilrettelagt arbeid.

§ 1-6 Krav til tiltaksarrangør

[Endret 3/16]

§ 1-8 Tildeling av arbeidsmarkedstiltak for arbeidstakere

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt er blant annet omtalt i heftet «Forebygging og oppfølging – to sider av samme sak»

§ 1-9 Forsikring

§ 1-10 Godkjenning av tiltaksarrangører

Godkjenning av nye tiltaksarrangører og tiltaksplasser for arbeidspraksis i skjermet virksomhet, varig tilrettelagt arbeid og kvalifisering i arbeidsmarkedsbedrift foretas av NAV fylke etter søknad. Dette gjelder også ved oppstart etter konkurs.

NAV bør sikre at det finnes et forum for samarbeid gjennom avtaler med den enkelte tiltaksleverandøren eller i kravspesifikasjonen for tiltaket.

§ 1-12 Kontroll og sanksjoner

NAV og Riksrevisjonen har rett til å iverksette kontroll med at ytelser til tiltaksarrangør nyttes etter forutsetningene.

Deltakere på arbeidsmarkedstiltak må rette seg etter tiltaksarrangørens reglement og de krav som stilles i den individuelle avtalen og opplæringsplanen. Deltakeren må avslutte tiltaket, midlertidig eller endelig, ved gjentatte eller grove brudd på vilkår stilt av NAV, tiltaksarrangør, eller andre samarbeidende instanser.

§ 2-1 Formål

[Endret 9/19]

Avklaring skal kartlegge og vurdere tiltaksdeltakerens arbeidsevne og eventuelle spesifikke behov for bistand for å skaffe seg eller beholde arbeid. Avklaringen skal bidra til at deltaker får økt innsikt i sine muligheter på arbeidsmarkedet og innsikt i egne ressurser og ferdigheter i jobbsammenheng.

Formålet med tiltaket skal understøttes av følgende resultatmål:

• 80% av deltakerne skal ved avslutning av tiltaket ha forslag til aktiviteter for å komme i/beholde arbeid

§ 2-2 Innhold

[Endret 9/19]

Tiltaket skal tilby:

• motivasjons- og mestringsaktiviteter som skal bidra til at deltaker utarbeider egne målsetninger for å kunne beholde eller skaffe arbeid
• kartlegging av basiskompetanse/grunnleggende ferdigheter når dette er hensiktsmessig
• utprøving av arbeidsevne skal foregå i ordinært arbeidsliv med mindre noe annet er avtalt i rammeavtalen.
• grundig vurdering av behov for ytterligere bistand for å beholde eller skaffe arbeid
• informasjon og økt kunnskap om arbeidsmarked, yrker og jobbkrav
• veiledning for valg av yrkesmål og arbeidsoppgaver som lar seg realisere

Tiltaket skal være individuelt tilpasset slik at den enkelte deltaker får et best mulig tilrettelagt tilbud ut fra sitt behov. Individuelle aktiviteter, herunder egenaktivitet, arbeidsutprøving og individuell veiledning, skal utgjøre hoveddelen av avklaringstiltaket. Gruppeaktiviteter kan inngå som element der dette ansees som hensiktsmessig.

Det må framgå i bestilling til tiltaksarrangør hva som skal kartlegges når det gjelder arbeidsevne, behov for bistand og individuell tilrettelegging for å kunne gjennomføre et tiltak eller være i arbeid.

Avklaringstiltaket kan inngå som en del av en arbeidsevnevurdering.

§ 2-3 Personkrets

[Tilføyd 9/19, endret 10/23]

Personer innen gruppen «Sykmeldt - oppfølging på arbeidsplassen» kan søkes rett inn på avklaring uten behovs-/arbeidsevnevurdering og 14a-vedtak.

§ 2-4 Varighet

[Endret 10/13, 10/23]

Maksimal varighet for tiltaket er 12 uker.

Forlengelsen skal godkjennes av NAV.

Målrettede avklaringer for enkeltpersoner – for eksempel av lese- og skriveferdigheter mv – kan ha en betydelig kortere varighet enn fire uker.

Tiltaket gis som et heltidstilbud med 30 timer pr uke, men omfanget skal være individuelt tilpasset for den enkelte bruker. Leverandør skal tilby tiltaket 5 virkedager pr uke.

Dersom det vurderes at brukerens reelle deltakelse i tiltaket vil være under 12 timer per uke i gjennomsnitt i den første 4-ukersperioden, skal NAV-kontoret kontaktes i løpet av den første uken for å vurdere om tiltaket er hensiktsmessig.

§ 2-5 Krav til tiltaksarrangør

[Endret 9/19]

Arrangørens opplegg skal utformes slik at tjenesten kan kombineres med eventuell behandling og arbeid.

For arbeidstakere må avklaringen ta utgangspunkt i nåværende arbeidsforhold. Det skal avholdes samarbeidsmøter med arbeidsgiver ved tiltakets begynnelse og slutt og oftere ved behov.

Arrangør skal straks melde fra til NAV-kontoret dersom deltakeren slutter i tiltaket eller dersom det er uklarheter med hensyn til videre deltakelse.

§ 2-6 Anskaffelse

[Endret 9/19, 10/23]

Ved anskaffelse av avklaringstiltaket skal det anskaffes rammeavtaler. Når NAV-kontoret avdekker behov for avklaringstiltaket skal rammeavtalene benyttes. Dersom fylket har behov for avklaring for særskilte målgrupper som ikke dekkes av eksisterende rammeavtaler, kan det anskaffes rammeavtaler for særskilt tilpassede avklaringstiltak.

Anskaffelse av enkeltplasser innen Avklaringstiltaket kan gjøres når NAV-kontoret avdekker et særskilt avklaringsbehov hos bruker, der inngåtte avtaler ikke imøtekommer brukers behov.

Det er anskaffelsens verdi som avgjør hvilken del av regelverket for offentlige anskaffelser som skal følges. Anskaffelse av arbeidsmarkedstiltak regnes som helse- og sosialtjenester etter forskrift om offentlige anskaffelser (FOA).

§ 3-1 Formål

Arbeidstrening skal styrke tiltaksdeltakers muligheter for å komme i jobb. Arbeidstrening kan ha flere ulike formål som arbeidsutprøving, få arbeidserfaring eller tilegne seg en bransjespesifikk kompetanse. Formålet med arbeidstreningen for den enkelte tiltaksdeltaker skal defineres før oppstart for å sikre at arbeidstreningen blir målrettet og bidrar til å styrke mulighetene for å komme jobb.

§ 3-2 Innhold

Innholdet i arbeidstreningen skal være tilpasset tiltaksdeltakers individuelle behov og gjenspeile formålet med arbeidstreningen. Arbeidstrening skal alltid foregå i ordinært arbeidsliv. Hva arbeidstreningen skal inneholde, skal skriftliggjøres i en avtale (se § 3-4). Arbeidsgiver har ansvaret for å gi personer på arbeidstrening tilpassede og varierte arbeidsoppgaver og å sikre nødvendig oppfølging på arbeidsplassen.

§ 3-3 Personkrets

Arbeidstrening kan benyttes både for ordinære arbeidssøkere og personer med nedsatt arbeidsevne. Tiltaket retter seg særlig mot arbeidssøkere med lite eller mangelfull erfaring fra arbeidslivet, som ungdom og nyankomne innvandrere, samt arbeidssøkere som har vært lenge ute av arbeidslivet.

§ 3-4 Planlegging, oppfølging og dokumentasjon

[Omarbeidet 9/22]

Avtale om arbeidstrening skal alltid benyttes. Avtalen spesifiserer formålet med arbeidstreningen, hvilke arbeidsoppgaver arbeidstreningen skal inneholde, hvilken opplæring som skal gis, forventninger til hva som skal oppnås og eventuelt hvilken annen bistand som skal benyttes.

Oppfølging og tilrettelegging i tiltaksperioden skal være individuell og planlegges i nært samarbeid med den enkelte deltaker og arbeidsgiver. Arbeidsgiver skal gi deltaker individuell oppfølging på arbeidsplassen. I tillegg skal NAV gi oppfølging tilpasset deltaker og arbeidsgiver sitt behov. Mulighetene for å ansette tiltaksdeltakeren i virksomheten skal bli vurdert jevnlig, ev. med overgang fra arbeidstrening til ansettelse med lønnstilskudd.

Virksomheter som har konkrete utgifter knyttet til personer som er på arbeidstreningstiltaket, kan benytte ordningen med inkluderingstilskudd.

Det skal vurderes om det er hensiktsmessig å benytte oppfølgingstjenester, mentor eller tilrettelegging for å sikre at arbeidstreningen blir målrettet.

Det skal være en fast kontaktperson i NAV og på arbeidsplassen hvor avtalepartene kan henvende seg.

Når tiltaket avsluttes skal NAV utarbeide en skriftlig dokumentasjon som viser hvilke arbeidsoppgaver tiltaksdeltaker har hatt og hva som har vært utbyttet – om målet er oppnådd. Dokumentasjonen skal synliggjøre både arbeidsgiver og deltakers vurdering av tiltaksgjennomføringen. Dokumentasjonen skal gjøres tilgjengelig for deltaker, og bør benyttes som grunnlag for å vurdere videre bistand fra NAV.

§ 3-5 Varighet

Varighet på arbeidstrening skal vurderes ut fra individuelt behov og minst hver tredje måned. I oppstarten av arbeidstreningsperioden anbefales hyppigere oppfølging, gjerne i løpet av de første fire ukene. Mulighetene for at tiltaksdeltaker kan bli ansatt i virksomheten, evt med støtte til lønn, skal være et tema når varigheten forlenges.

§ 4-1 Formål

[Endret 9/19, 10/23]

Oppfølging skal gi bistand med sikte på at tiltaksdeltakere skaffer seg og/eller beholder, lønnet arbeid. Målet er at tiltaksdeltaker i størst mulig grad skal bli selvforsørget med en varig tilknytning til arbeidslivet.

§ 4-2 Innhold

[Endret 4/18, 9/19]

Oppfølging omfatter bistand til den enkelte deltaker med sikte på å komme i eller beholde ordinært lønnet arbeid. Det faglige innholdet skal ta utgangspunkt i metoder som styrker deltakers egne ressurser og muligheter knyttet til deltakelse i ordinært arbeidsliv.

Tiltaket skal tilby:

• karriereveiledning og bistand til å se egne muligheter på arbeidsmarkedet
• bistand til målrettet jobbsøking og jobbutvikling
• veiledning og råd knyttet til arbeidsdeltakelse både til tiltaksdeltaker og arbeidsgivere
• opplæring i arbeidsrelaterte og sosiale ferdigheter som er nødvendige for å komme i og beholde arbeid
• oppfølging på arbeidsplassen for å legge til rette for overgang til arbeid
• oppfølging og støtte til både tiltaksdeltaker og arbeidsgiver for å sikre jobbfastholdelse og videre karriereutvikling
• bistand til tilpasning og tilrettelegging av arbeid og arbeidssituasjonen

For deltakere med arbeidsforhold skal oppfølgingen foregå i tilknytning til dette arbeidsforholdet.

Oppfølgingstiltaket kan kombineres med andre arbeidsrettede tiltak, slik som opplæring og lønnstilskudd når dette er hensiktsmessig.

§ 4-3 Personkrets

[Endret 10/23]

Personer med innsatsgruppe «standardinnsats» kan delta på oppfølging i form av jobbklubb. Personer innen gruppen «Sykmeldt - oppfølging på arbeidsplassen» kan søkes rett inn på oppfølging uten behovs-/arbeidsevnevurdering og 14a-vedtak.

§ 4-4 Varighet

[Endret 9/19, 10/23]

En eventuell forlengelse av tiltaksvarigheten skal alltid godkjennes av NAV.

Da varig tilknytning til arbeidslivet er en viktig del av målsettingen for tiltaket, skal tiltaket som hovedregel fortsette etter ansettelse for å sikre at tiltaksdeltaker forblir i jobb, med mindre deltaker ikke selv ønsker dette.

§ 4-5 Krav til tiltaksarrangør

[Endret 9/19]

Tiltaket skal tilpasses individuelt slik at den enkelte deltaker får et best mulig tilrettelagt tilbud ut fra sitt behov. Det er et krav at leverandør er fleksibel med å skreddersy opplegg med utgangspunkt i deltakers behov.

Leverandør skal være pådriver for at deltaker kommer i jobb, og er ansvarlig for at målet om jobb innfris. Deltaker skal være aktiv i egen prosess og medvirke i å identifisere egne ferdigheter og jobbønsker for å finne en passende jobb. Jobben skal matche den enkelte deltakers forutsetninger, interesser og ferdigheter. Det er et mål at deltaker kommer i kontakt med aktuelle arbeidsgivere så tidlig som mulig i tiltaket. Første kontakt med en arbeidsgiver angående konkrete jobbmuligheter for den enkelte bør skje innen 4 uker etter oppstart.

Arbeidspraksis kan brukes som et virkemiddel for å skaffe arbeid. Det presiseres at arbeidspraksis kun skal benyttes i de tilfellene hvor det vurderes som nødvendig. Mange av deltakerne forventes å kunne komme i arbeid uten å bruke arbeidspraksis som virkemiddel. Kortere hospiteringsopphold i bedrift/ «jobbsmak» skal vurderes som alternativ til arbeidspraksis. Når arbeidspraksis benyttes som virkemiddel skal det foreligge en konkret og omforent målsetting for praksisoppholdet. Dersom arbeidspraksis vurderes som et hensiktsmessig virkemiddel for å komme i arbeid skal deltaker starte i arbeidspraksis så snart som mulig. Tilbydere bes redegjøre for sin plan for bruk av arbeidspraksis.

Responstid skal være 10 virkedager eller mindre. Responstid er hvor lang tid leverandør kan bruke fra bestilling er bekreftet til bruker kan begynne i tiltaket.

Leverandør skal straks melde fra til NAV-kontoret dersom deltakeren slutter i tiltaket eller dersom det er uklarheter med hensyn til videre deltakelse.

Oppfølgingen skal i primært skje i form av fysiske møter.

§ 4-6 Anskaffelse

[Endret 9/19, 10/23]

Ved anskaffelse av oppfølgingstiltaket (inkludert jobbklubb) skal det anskaffes rammeavtaler. Når NAV-kontoret avdekker behov for oppfølgingstiltaket skal disse rammeavtalene benyttes. Dersom fylket har behov for oppfølging for særskilte målgrupper, som ikke dekkes av eksisterende rammeavtaler, kan det anskaffes rammeavtaler for særskilt tilpassede Oppfølgingstiltak.

Anskaffelse av enkeltplasser innen oppfølgingstiltaket kan kun gjøres i særlige tilfeller, dersom de inngåtte avtalene ikke imøtekommer enkeltbrukeres behov og det ikke er behov for en rammeavtale for denne brukergruppen. Grunnet oppfølgingstiltakets vide innretning, vil dette kun være aktuelt i få tilfeller. Det skal dokumenteres skriftlig i det enkelte tilfellet dersom allerede inngåtte rammeavtaler ikke kan benyttes og det må kjøpes enkeltplasser.

Det er anskaffelsens verdi som avgjør hvilken del av regelverket for offentlige anskaffelser som skal følges. Anskaffelse av arbeidsmarkedstiltak regnes som helse- og sosialtjenester etter forskrift om offentlige anskaffelser (FOA).

§ 5-2 Innhold

[Endret 11/14, 1/18]

Mentor er en ordning for frikjøp av en arbeidskollega eller medstudent / medelev for tiltaksdeltakere eller arbeidstakere med behov for nødvendig faglig, sosial og praktisk støtte på arbeidsplassen eller opplæringsstedet.

Mentor kan også benyttes til likemannsarbeid slik at personer i samme livssituasjon, med egen erfaring og kompetanse om tilsvarende type funksjonsnedsettelse bistår med hjelp, støtte og veiledning.

Oppfølgingstiltak som krever profesjonell oppfølgingskompetanse skal anskaffes i henhold til tiltaksforskriftens kapittel 4 om oppfølging.

§ 5-3 Personkrets

[Tilføyd 1/18]

Mentor kan benyttes i kombinasjon med tiltakene arbeidstrening, opplæring, midlertidig lønnstilskudd eller varig lønnstilskudd.

Mentor kan benyttes som et selvstendig tiltak for personer med nedsatt arbeidsevne i en ordinær arbeidssituasjon ved behov for ekstra støtte fra en kollega utover det som må påregnes som vanlig kollegial støtte eller ved en nyansettelse. Dette gjelder også for arbeidssøkere som gjennomfører fagopplæring som en del av opplæringstiltakene, jfr tiltaksforskriftens § 7-2 bokstav a-c. Dette omfatter lærlinger, praksiskandidater og lærekandidater med arbeidsavtale.

Mentor kan benyttes for arbeidssøkere i utvidet oppfølging i regi av Arbeids- og velferdsetaten som deltar på tiltakene arbeidstrening, opplæring, midlertidig lønnstilskudd eller varig lønnstilskudd, eller som har nedsatt arbeidsevne.

§ 5-4 Varighet

[Endret 1/18]

Varigheten skal tilpasses individuelt og hovedregelen er at tiltaket kan vare i inntil seks måneder. Personer med behov for situasjonsbestemt innsats kan kun få mentor i inntil seks måneder. Personer med behov for spesielt tilpasset/varig tilpasset innsats og særskilt behov for bistand fra mentor, kan få tiltaket forlenget i inntil tre år. Omfang og varighet av tiltaket bør revideres hyppig med sikte på en passende nedtrapping av tiltaket.

§ 5-5 Krav til tiltaksarrangør

[Endret 1/18]

Tilskudd til mentor skal utbetales til mentors arbeidsgiver. Mentor vil som regel være en person som allerede er ansatt i virksomheten hvor det aktuelle arbeidsmarkedstiltaket gjennomføres eller hvor personen med behov for mentor blir ansatt.

Tiltaksarrangør kan også inngå avtale med mentor som ikke-ansatt arbeidstaker – også kalt oppdragstaker/frilanser. Ikke-ansatt arbeidstaker utfører enkeltstående arbeidsoppdrag uten å være selvstendig næringsdrivende eller fast/midlertidig ansatt hos den de utfører arbeid for. Arbeidsgiver for ikke-ansatt mentor skal trekke skatt og levere lønns- og trekkoppgave som for ansatte arbeidstakere. Ikke-ansatte arbeidstakere har ikke krav på ferie etter ferieloven og faller som hovedregel utenfor arbeidsmiljølovens bestemmelser. Arbeids- og velferdsetaten skal ikke påta seg arbeidsgiveransvaret for mentor.

Tiltaksarrangør kan være en godkjent lærebedrift der tiltaksdeltakeren gjennomfører opplæring. Både forhåndsgodkjente bedrifter som leverer AFT og VTA og ordinære virksomheter som er godkjente lærebedrifter kan motta tilskudd til mentor.

Mentors arbeidsgiver skal avgi rapport eller vurdering av gjennomføring av tiltaket på forespørsel fra Arbeids- og velferdsetaten. NAV-kontoret bør vanligvis sikre rapportering/vurdering hver tredje måned.

§ 5-6 Tilskudd og utbetaling

[Endret 1/18]

Tilskudd til mentor tilsvarer mentors ordinære timelønn for det antall timer som er avtalt for mentoroppgaven. For ikke-ansatte arbeidstakere bør timelønnsatsene for brukerstyrte personlige assistenter legges til grunn for avtalen med mentor. Ved mentors fravær på grunn av sykdom, ferie eller lignende kan det gis tilskudd dersom en annen person utfører mentoroppgavene Det utbetales ikke tilskudd til mentor når mentoroppgaven ikke gjennomføres på grunn av tiltaksdeltakers ferie, sykdom eller annet fravær.

Ved beregning av kostnader til mentor skal det tas hensyn til eventuelle andre tilskudd som gis til samme formål. Hvis andre tilskudd også kompenserer for merkostnader til oppfølging som gjennomføres av mentor, skal dette gå til fradrag før mentortilskuddet blir beregnet. Dette for å unngå overkompensasjon. Dette gjelder særlig Kunnskapsdepartementets tilskuddsordning for lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater med særskilte behov.

§ 5-7 Planlegging og oppfølging

[Tilføyd 9/22]

Det skal inngås en avtale mellom tiltaksdeltakeren, tiltaksarrangøren og NAV som angir mentortiltakets formål, hvor mange timer det skal gis tilskudd til, hvilke arbeidsoppgaver mentor skal ha, og eventuelt hvilken annen bistand som skal benyttes.

Oppfølging og tilrettelegging i tiltaksperioden skal være individuell og planlegges i nært samarbeid med den enkelte deltaker og arbeidsgiver.

Det skal være en fast kontaktperson i NAV og på arbeidsplassen hvor avtalepartene kan henvende seg.

§ 6-3 Personkrets

Hva som forstås med omfattende fysisk funksjonsnedsettelse må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. En fysisk funksjonsnedsettelse vil som regel handle om redusert bevegelighet og motorikk som varer over lengre tid.

Funksjonsassistanse kan være aktuelt for blinde eller svaksynte med ingen eller så liten synsevne at vedkommende er avhengig av assistanse for å forflytte seg. Det kan gjelde behov for assistanse på egen arbeidsplass og/eller ved forflytning til møter, på tjenestereiser mv.

Funksjonsassistanse kan benyttes i forkant av andre omfattende tilretteleggingstiltak dersom det er usikkerhet om arbeidsforholdet blir varig.

§ 6-4 Varighet og omfang

Om funksjonsassistanse er nødvendig må vurderes i forhold til type arbeidsplass og arbeidsoppgaver.

Vurderingen må knyttes opp mot behovet for praktisk bistand på arbeidsplassen.

Med ordinært lønnet arbeid menes også arbeid med midlertidig eller varig lønnstilskudd. Ved beregning av tilskudd til funksjonsassistent skal det tas hensyn til eventuelle andre tilskudd som gis til samme eller lignende formål – for eksempel lønnstilskudd eller mentor. Tilskuddene skal ses i sammenheng slik at en unngår overkompensasjon. Det skal i denne vurderingen legges vekt på om formålet med tilskuddene i det enkelte tilfelle overlapper eller dekker ulike kostnader.

Lærlinger og lærekandidater som er ansatt i lærebedrift på lærlingekontrakt/mottar lærlingelønn/har arbeidskontrakt, kan også omfattes av ordningen med funksjonsassistanse i perioden arbeidskontrakten varer.

Det stilles ikke krav til varigheten av ansettelsesforholdet. Funksjonsassistanse kan også benyttes i vikariater eller midlertidige stillinger.

Funksjonsassistenten bistår arbeidstakeren i praktiske oppgaver i arbeidssituasjonen. Oppgavene kan være arbeidsrelaterte oppgaver som å legge papir i printer, hente saksdokumenter fra arkiv, løfte/hente tunge ting, frakte materiell, i tillegg til personrettede oppgaver som å assistere ved måltider, ta av/på yttertøy og lignende.

Behov for hjelp til medisinering, personlig hygiene mv kan kreve bistand fra personer med helsefaglige kvalifikasjoner. Hvis ikke funksjonsassistenten kan utføre disse oppgavene, kan det være aktuelt å undersøke om bedriftshelsetjenesten kan bistå eller om det kan gjøres avtaler med kommunehelsetjenesten i kommunen der deltakerens arbeidsplass ligger.

§ 6-5 Tilskudd og utbetaling

Funksjonsassistenten kan være en arbeidskollega som frikjøpes et visst antall timer eller en person som ansettes hos samme arbeidsgiver som arbeidstakeren med behov for funksjonsassistanse. En funksjonsassistent kan også være arbeidstakerens brukerstyrte personlige assistent ansatt i kommunen eller i et firma som leverer denne type tjenester.

Dersom funksjonsassistenten ansettes bare for å assistere brukeren, er det viktig at ansettelseskontrakten tar høyde for situasjoner der bruker ikke har behov for assistanse.

Dersom brukeren har et fravær i inntil tre sammenhengende uker, kan det gis tilskudd til avtalt funksjonsassistanse for denne perioden. Dette gir rom for dekning av lønnsutgifter til funksjonsassistenten eksempelvis i arbeidsgiverperioden ved brukerens sykefravær, i normale ferieperioder og i perioden med lønnsplikt ved permittering.

Det er en forutsetning at funksjonsassistenten ikke kan utføre andre arbeidsoppgaver for sin arbeidsgiver ved brukers fravær.

Funksjonsassistenten kan ansettes som ordinær arbeidstaker eller som frilanser. Se mer informasjon om frilanser i utfyllende regler om mentor til tiltaksforskriftens kapittel 5. Dersom arbeidsgiver ønsker råd om nivå for avlønning av personer som ansettes for å være funksjonsassistent, kan timelønnsatsene for brukerstyrte personlige assistenter legges til grunn.

Dersom funksjonsassistenten har en annen arbeidsgiver enn personen som har behov for assistanse, kan tilskuddet betales til denne arbeidsgiveren etter nærmere avtale med NAV. Arbeidsgiver for personen med behov for funksjonsassistanse er tiltaksarrangør og ansvarlig for å fremme refusjonskrav til NAV.

§ 6-6 Krav til tiltaksarrangøren og tiltaksdeltakeren

Før behovet for funksjonsassistanse vurderes skal mulig tilrettelegging og aktuelle hjelpemidler være avklart. Arbeidsgiver kan innhente sakkyndig bistand fra bedriftshelsetjeneste, frittstående ergo- eller fysioterapeut, kommunal helsetjeneste eller NAV Hjelpemiddelsentral for å kartlegge hindringer og skissere mulige løsninger.

§ 7-1 Formål

Formålet med opplæringstiltaket er å bidra til å kvalifisere brukere til arbeid i bransjer med ledige jobber.

Tilbudet skal innrettes etter tilgjengelig kunnskap om behov i lokalt næringsliv på kort og lengre sikt, samt brukernes behov for kvalifisering.

Arbeids- og velferdsetatens opplæringstilbud skal gi formell kompetanse. Tilbudet innenfor dette kapittelet skal derfor bestå av kvalifiserende, arbeidsrettet opplæring.

§ 7-2 Innhold

I forbindelse med planlegging av innhold i opplæring, bør NAV initiere en strategisk dialog med arbeidslivet for å sikre utvikling og kvalitetssikring av opplæringen, og sikre at brukere får den kompetansen arbeidslivet trenger

§ 7-3 Personkrets

[Endret 3/22]

Personkrets for opplæring er brukere med mangelfulle formelle kvalifikasjoner eller svake grunnleggende ferdigheter som har vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet, og som har behov for kvalifisering. Dette kan for eksempel være personer som ikke har fullført videregående opplæring, de som har fullført, men ikke bestått og personer med videregående opplæring fra utlandet som ikke er godkjent som tilsvarende utdanning i Norge.

Personer som har fullført og bestått videregående opplæring, men som har behov for en annen yrkesrettet videregående opplæring for å komme i arbeid, kan også inngå i personkretsen.

Personer som på grunn av nedsatt arbeidsevne har behov for kvalifikasjoner er også omfattet av personkretsen.

Brukere anses å fylle aldersvilkåret for opplæring etter bokstav a og b fra og med det året de fyller 19 år, og etter bokstav c fra og med det året de fyller 22 år, uavhengig av når på året de er født.

§ 7-4 Varighet

[Tilføyd 1/23]

Ulike deler av et opplæringsløp som fører mot et konkret yrkesmål må ses i sammenheng i vurderingen av varighetsvilkåret, også i tilfeller hvor de ulike delene av opplæringsløpet består av ulike typer opplæring som gis i regi av ulike kursarrangører/utdanningsinstitusjoner.

Dersom en bruker eksempelvis gis opplæring etter § 7-2 a, for å kvalifisere vedkommende til å gå videre og ta opplæring etter § 7-2 c, må opplæringen gitt etter bokstav a og c legges sammen i vurderingen av varighetsvilkåret.

Dersom en bruker tidligere har fått opplæringstiltak, men ikke lenger kan nyttiggjøre seg av kompetansen vedkommende tilegnet seg i tiltaket, skal ikke varigheten av det tidligere opplæringstiltaket regnes med i vurderingen av varighetsvilkåret ved en eventuell innvilgelse av et nytt opplæringstiltak. Tidligere, avbrutte opplæringstiltak skal heller ikke regnes med i vurderingen av varighetsvilkåret i forbindelse med eventuell innvilgelse av et nytt opplæringstiltak.

§ 7-5 Tilskudd til tiltaksarrangør

§ 7-6 Anskaffelse

§ 8-1 Formål

Arbeidsmarkedstiltaket sommerjobb skal bidra til at unge arbeidssøkere med behov for arbeidsrettet bistand kan få arbeidserfaring i form av en fire ukers sommerjobb.

§ 8-2 Innhold

Tiltaksdeltakeren ansettes i en sommerjobb i en offentlig eller privat virksomhet, i midlertidig stilling på ordinære lønns- og arbeidsvilkår, og skal utføre ordinære arbeidsoppgaver. Arbeidsgiver mottar et tilskudd for inntil fire uker som skal kompensere for arbeidstakerens lavere produktivitet i denne perioden.

§ 8-3 Personkrets

Tilskudd til sommerjobb skal benyttes for personer under 30 år som har utfordringer med å få jobb i det ordinære arbeidsmarkedet uten bistand, og har liten eller ingen arbeidserfaring.

Det er kun personer som har fått vurdert at de har behov for arbeidsrettet bistand for å komme i jobb som kan få tiltaket sommerjobb, minimum situasjonsbestemt innsats.

Langtidsledige arbeidssøkere og personer med nedsatt arbeidsevne skal prioriteres for tiltaket.

Tiltaket kan også gis til unge som NAV-kontoret kommer i kontakt med gjennom sitt samarbeid med oppfølgingstjenesten, og som har falt ut eller står i fare for å falle ut av videregående opplæring. Tiltaket bør også vurderes i NAV-kontorets arbeid med unge fra lavinntektsfamilier og hvor tilskudd til sommerjobb kan være viktig for videre skolegang og framtidig tilknytning i arbeidslivet.

§ 8-4 Varighet

[Endret 8/21]

Sommerjobb har en varighet på inntil fire uker per tiltaksdeltaker.

Tiltaket må starte innenfor perioden 1. juni og 31. august. Det kan helt unntaksvis godkjennes sommerjobb utenfor denne perioden hvis det foreligger særlige grunner for dette og vurderes som hensiktsmessig for deltakeren.

§ 8-5 Planlegging og oppfølging

[Omarbeidet 9/22]

Det skal inngås en avtale mellom tiltaksdeltakeren, arbeidsgiveren og NAV som angir tiltakets formål, tilskuddssats og varighet, og eventuelt hvilken annen bistand som skal benyttes.

Oppfølging og tilrettelegging i tiltaksperioden skal være individuell og planlegges i nært samarbeid med den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver.

Oppfølgingen skal ha som formål å sikre god gjennomføring av tiltaket, og sikre bistand til både arbeidstaker og arbeidsgiver.

Det skal være en kontaktperson i NAV og på arbeidsplassen hvor avtalepartene kan henvende seg.

§ 8-6 Tilskudd til arbeidsgiver

[Endret 5/21]

Tilskudd til sommerjobb utbetales til arbeidsgiver og kan gis for inntil fire uker per tiltaksdeltaker.

Tilskudd til sommerjobb gis i form av en fast prosentvis lønnsrefusjon, som utmåles på grunnlag av faktisk stillingsprosent. Refusjonsgrunnlaget består av utbetalt lønn, feriepenger, arbeidsgiveravgift av lønnen og feriepengene og innskudd til obligatorisk tjenestepensjon.

Med lønn forstås timelønn for arbeid utført i normalarbeidstiden, samt lønnsmessige tillegg etter oppsatt tjenesteplan for stillingen. Arbeidsgivers overtidsbetaling og andre variable tillegg skal ikke med i refusjonsgrunnlaget. Provisjon faller utenfor denne definisjonen, noe som betyr at provisjon ikke gir grunnlag for lønnsrefusjon.

Dersom arbeidstaker har en fast lønn i bunn, vil arbeidsgiver ha krav på tilskudd i forbindelse med den faste delen av lønnen, mens provisjonsdelen av lønnen ikke gir grunnlag for refusjon. Lønn som kun er basert på provisjon faller i sin helhet utenfor tilskuddsordningen. Dette samsvarer med formålet med tilskudd til sommerjobb; å kompensere for lavere produktivitet hos arbeidstaker. Ved provisjonslønn kompenseres arbeidsgiver for lavere produktivitet gjennom at lønnskostnadene blir lavere, og har dermed ingen ekstra utgifter som bør refunderes gjennom tilskuddet.

Tilskudd til sommerjobb dekker 50 prosent av refusjonsgrunnlaget for fire uker. For personer med nedsatt arbeidsevne dekker tilskuddet 75 prosent av refusjonsgrunnlaget for fire uker.

Det gis ikke tilskudd til sommerjobb til virksomheter som har permitterte arbeidstakere i perioden tiltaket gjennomføres. Virksomhet i denne sammenheng er en enhet i et foretak.

§ 8-7 Støtte etter kommisjonsbeslutning 2012/21/EU

Tilskuddet skal gis i tråd med de regler som følger av gruppeunntaket for tjenester av allmenn økonomisk betydning, jf. Forskrift 14 november 2008 nr.1213 om unntak fra notifikasjonsplikt for offentlig støtte § 3.

§ 9-1 Formål

Formålet med å bruke midlertidig lønnstilskudd er at deltakere som har problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet skal oppnå fast jobb på ordinære vilkår. Før lønnstilskudd benyttes skal det så godt som mulig være avklart at tiltaksdeltaker ikke kan oppnå ansettelse på ordinære vilkår- verken hos den aktuelle arbeidsgiveren eller hos andre arbeidsgivere

§ 9-2 Innhold

Arbeidsgiveren må ansette tiltaksdeltakeren fast eller midlertidig.

Midlertidig lønnstilskudd skal bidra til å redusere arbeidsgivers risiko. Tilskuddet kan utbetales til arbeidsgivere som ansetter personer der det er usikkert om de kan yte like mye som en kunne forvente av andre i tilsvarende stilling.

§ 9-3 Personkrets

[Endret 2/16, 4/17, 7/17, 7/19]

Midlertidig lønnstilskudd skal brukes som et virkemiddel for å sikre ansettelse for personer som søker arbeid.

Lønnstilskudd kan også gis for å hindre at personer faller ut av arbeid etter utløpet av sykepengeperioden, eventuelt etter en påfølgende periode med arbeidsavklaringspenger. Dette må vurderes opp mot arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for egne ansatte.

Tilretteleggingsplikten etter arbeidsmiljølovens § 4-6 gjelder «så langt det er mulig». Det betyr at ansvaret er vidtrekkende, men likevel ikke absolutt, og at arbeidsgiver i hvert enkelt tilfelle må foreta en konkret helhetsvurdering hvor flere ulike forhold må veies opp mot hverandre. Støtte til vurderingene i konkrete enkeltsaker kan en finne blant annet på www.arbeidstilsynet.no om arbeidsgivers tilretteleggingsplikt.

§ 9-4 Varighet

[Endret 7/19, 12/19 – Kun overskrift]

Behovet for lønnskompensasjon skal vurderes regelmessig på bakgrunn av dokumentasjon og informasjon om arbeidstakers arbeidsevne. Innenfor rammene er det mulig å forhandle om varigheten på lønnstilskuddet. Begrepet «Inntil» under § 9-5 er tatt med for å understreke at perioden det gis lønnstilskudd for skal vurderes underveis.

§ 9-5 Tilskudd til arbeidsgiver

[Endret 12/19 – Kun overskrift, 12/20, 1/23-2, 6/23]

Obligatorisk tjenestepensjon gjelder både offentlig og private virksomheter. Hvor mye den enkelte virksomhet har avtalt i innskudd til obligatorisk tjenestepensjon varierer. Størrelsesorden skal gjengi arbeidsgiverens faktiske kostnader.

Uregelmessige tillegg knyttet til stillingen eller yrket, arbeidsmengde, arbeidstid eller arbeidssted, og som ikke gis regelmessig inngår i refusjonsgrunnlaget. Dette gjelder skifttillegg, turnustillegg, offshoretillegg, tillegg for deling av lugar, tillegg for arbeid på lørdag og søndag, tillegg for arbeid på kveld eller om natten. Tydelig dialog med arbeidsgiveren i forhold til forventede kostnader ved avtaleinngåelse vil begrense årsaker til avvik mellom avtalen og innsendte refusjonskrav.

Som hovedregel skal partene forholde seg til kostnadsestimatet ved avtaleinngåelse.

Størrelsen på kompensjonen gis som en fast prosentvis sats, og utmåles på grunnlag av faktisk stillingsstørrelse. Tilskuddet skal kun kompensere for nedsatt produktivitet hos den enkelte arbeidstaker. Lønnstilskuddet skal ikke erstatte tapt inntekt på grunn av redusert arbeidstid eller fravær.

Lønnstilskuddet dekker 40 % av lønnen i inntil seks måneder, for deretter reduseres til 30 % påfølgende periode. For personer med nedsatt arbeidsevne dekker tilskuddet 60 % i inntil tolv måneder, for deretter reduseres til 50 % påfølgende periode. Muligheten for å endre til lav prosentsats vil først gjøre seg gjeldene etter de første seks månedene eller etter tolv måneder for personer med nedsatt arbeidsevne.

§ 9-6 Planlegging og oppfølging

[Omarbeidet 9/22]

Det skal inngås en avtale mellom tiltaksdeltakeren, arbeidsgiveren og NAV som angir tiltakets formål, tilskuddssats, varighet og eventuelt hvilken annen bistand som skal benyttes.

Oppfølging og tilrettelegging i løpet av lønnstilskuddsperioden skal være individuell og planlegges i nært samarbeid med den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver. Oppfølgingen skal ha som formål å sikre jobbfastholdelse, og sikre bistand til både arbeidstaker og arbeidsgiver.

Det skal være en fast kontaktperson i NAV og på arbeidsplassen hvor avtalepartene kan henvende seg.

Midlertidig lønnstilskudd kan kombineres med andre tiltak som eksempelvis oppfølgingstiltaket, mentor eller inkluderingstilskudd. Det bør vurderes om det skal iverksettes andre hensiktsmessige tiltak.

§ 9-7 Utvidet adgang til midlertidig ansettelse

[Tilføyd 5/15, endret 2/16, 7/191, 12/19 – Kun overskrift, 10/20]

Personer som ansettes med lønnstilskudd kan ansettes midlertidig også når det er avtalt ansettelse med lønnstilskudd for en kortere periode enn ett år. Se også denne forskriftens § 1-7.

Hjemmel for å ansette midlertidig i virksomheter som er omfattet av statsansatteloven må gis i forskrift til statsansatteloven.

§ 10-1 Formål

Varig lønnstilskudd skal øke mulighetene for arbeid i ordinære virksomheter og forebygge uføretrygd for personer som har varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne. Lønnstilskuddet skal kompensere for at arbeidstakeren har lavere produktivitet enn andre i tilsvarende stilling. Det er et mål at flere skal ha forsøkt arbeid med lønnstilskudd før det innvilges uføretrygd. Det stilles likevel ikke krav om dette i regelverket for uføretrygd.

§ 10-2 Innhold

Varig lønnstilskudd skal gi arbeidsgiver en økonomisk kompensasjon for lønnskostnader til personer med varig nedsatt arbeidsevne som ikke kan forventes å yte like mye som andre i tilsvarende stilling.

§ 10-3 Personkrets

[Endret 2/16, 5/22-2]

Varig lønnstilskudd skal som hovedregel brukes for personer som søker arbeid, altså som et rekrutteringsvirkemiddel. Det kan også gis varig lønnstilskudd for arbeidstakere som ansettes i en midlertidig stilling med utsikt til mulighet for fast ansettelse.

Det er ønskelig å endre bruken av tiltaket i retning av et rekrutteringstiltak for å redusere muligheten for overvelting av kostnader fra arbeidsgiver til det offentlige. Tiltaket skal derfor som hovedregel gis til arbeidsgivere som tilsetter personer med varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne. Det åpnes likevel for at tilskuddet kan gis til arbeidsgivere som har tilsatte som står i fare for å falle helt ut av arbeidslivet etter utløpet av sykepengeperioden og der full uføretrygd kan være alternativet. Dette er et unntak fra hovedregelen.

En person kan likevel rekrutteres inn i virksomheten med et midlertidig lønnstilskudd og deretter gå over til varig lønnstilskudd uten å måtte være sykmeldt en hel sykepengeperiode først.

Varig lønnstilskudd skal også kunne benyttes i stillinger som er offentlig utlyst.

Ansatte i en virksomhet omfattes av virksomhetens generelle avtaler om aldersgrenser uavhengig av om arbeidsgiver får lønnstilskudd for en arbeidstaker eller ikke. Se også arbeidsmiljøloven § 15-13 a. Opphør av arbeidsforhold grunnet alder.

§ 10-4 Krav til tiltaksdeltakeren

[Endret 3/16]

Varig lønnstilskudd kan gis til personer med betydelig nedsatt arbeidsevne. Det stilles likevel ikke krav om at arbeidsevnen må være nedsatt med en viss prosent slik som for de helserelaterte trygdeytelsene. Målgruppen skal være personer som har varig nedsatt arbeidsevne av helsemessige og sosiale årsaker. Målgruppen kan også være personer som har fått gradert eller hel uføretrygd. Uføretrygd blir avkortet etter reglene i folketrygdlovens § 12-14.

Tidsbegrensede tiltak, som midlertidig lønnstilskudd og andre virkemidler skal være prøvd eller vurdert før en kan få varig lønnstilskudd. Det skal videre være gjort en arbeidsevnevurdering, der det skal være fastslått at personen har varig nedsatt arbeidsevne og behov for varig tilpasset innsats og der alternativet kan være uføretrygd. Kravet om at det skal være gjort en arbeidsevnevurdering gjelder både for personer som skal inn i arbeid og for arbeidstakere som har en arbeidsgiver.

Varig lønnstilskudd skal også kunne gis til personer som har behov for et tilrettelagt arbeidsforhold ved tilsetting i en skjermet virksomhet.

§ 10-5 Krav til tiltaksarrangør

[Endret 7/19]

Tilretteleggingsplikten etter arbeidsmiljølovens § 4-6 gjelder «så langt det er mulig». Det betyr at ansvaret er vidtrekkende, men likevel ikke absolutt, og at arbeidsgiver i hvert enkelt tilfelle må foreta en konkret helhetsvurdering hvor flere ulike forhold må veies opp mot hverandre. Støtte til vurderingene i konkrete enkeltsaker kan en finne blant annet på www.arbeidstilsynet.no om arbeidsgivers tilretteleggingsplikt.

§ 10-6 Tilskudd til arbeidsgiver

[Tilføyd 7/19. Endret 12/20, 6/23]

Obligatorisk tjenestepensjon gjelder både offentlig og private virksomheter. Hvor mye den enkelte virksomhet har avtalt i innskudd til obligatorisk tjenestepensjon varierer. Størrelsesorden skal gjengi arbeidsgiverens faktiske kostnader.

Uregelmessige tillegg knyttet til stillingen eller yrket, arbeidsmengde, arbeidstid eller arbeidssted, og som ikke gis regelmessig inngår i refusjonsgrunnlaget. Dette gjelder skifttillegg, turnustillegg, offshoretillegg, tillegg for deling av lugar, tillegg for arbeid på lørdag og søndag, tillegg for arbeid på kveld eller om natten. Tydelig dialog med arbeidsgiveren i forhold til forventede kostnader ved avtaleinngåelse vil begrense årsaker til avvik mellom avtalen og innsendte refusjonskrav.

Som hovedregel skal partene forholde seg til kostnadsestimatet ved avtaleinngåelsen.

§ 10-7 Tilskuddets størrelse

Lønnstilskuddet skal ikke erstatte tapt inntekt på grunn av redusert arbeidstid. Personer som må redusere arbeidstiden av helsemessige årsaker, bør vurderes for gradert uføretrygd. Dersom vilkårene for uføretrygd ikke er oppfylt, skal de som må gå over i en stilling med redusert arbeidstid bære inntektsreduksjonen selv.

Lønnstilskuddet skal blant annet kompensere for lavere produktivitet for personer med behov for ekstra pauser i arbeidstiden, mulighet for å hvile i løpet arbeidsdagen, reduserte krav til tempo i oppgaveløsningen mv.

Oppfølging av arbeidstaker og arbeidsgiver skal bidra til forutsigbarhet om arbeidsforholdet. Utover eventuelle regelverksendringer er det bare endringer i arbeidstakers arbeidsevne som vil påvirke tilskuddets størrelse og varighet. Personer som eksempelvis er langvarig sykmeldt, går ut i fødselspermisjon eller lignende skal kunne gjenoppta arbeidet med varig lønnstilskudd dersom arbeidsevnen ikke har bedret seg vesentlig etter tilskuddet ble innvilget.

§ 10-8 Planlegging og oppfølgning

[Omarbeidet 9/22]

Det skal inngås en avtale mellom tiltaksdeltakeren, arbeidsgiveren og NAV som angir ansettelsesforhold, tilskuddssats, varighet og eventuelt hvilken annen bistand som skal benyttes.

Oppfølging og tilrettelegging i løpet av lønnstilskuddsperioden skal være individuell og planlegges i nært samarbeid med den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver.

Varig lønnstilskudd kan kombineres med andre tiltak som eksempelvis oppfølgingstiltaket og /eller mentor. Ved endring av arbeidsevnen skal det vurderes om tilskuddet skal justeres eller om det skal iverksettes andre hensiktsmessige tiltak.

Det skal være en fast kontaktperson i NAV og på arbeidsplassen hvor avtalepartene kan henvende seg.

§ 10-9 Utvidet adgang til midlertidig ansettelse

[Tilføyd 2/16. Endret 7/19]

Hjemmel for å ansette midlertidig i virksomheter som er omfattet av statsansatteloven må gis i forskrift til statsansatteloven.

§ 11-1 Formål

Tilskudd til ulike former for tilrettelegging skal bidra til å senke terskelen for arbeidsgivere som vil rekruttere eller prøve ut arbeidssøkere med tilretteleggingsbehov. Tilskudd til tilrettelegging er et supplement til arbeidsmarkedstiltak, enten som en tilskuddsordning integrert i det enkelte tiltak, eller som ordninger som kan kombineres med ulike tiltak. Inkluderingstilskuddet skal senke terskelen inn i arbeidslivet og oppmuntre arbeidsgivere til i større grad å rekruttere eller prøve ut arbeidssøkere med behov for bistand for å komme i arbeid.

Inkluderingstilskuddet skal kompensere for tilleggskostnader virksomheter i ordinært arbeidsliv har i sammenheng med tilrettelegging av en arbeidsplass for personer med behov for arbeidsrettet bistand fra Arbeids- og velferdsetaten utover ordinære standardtjenester.

Tilskuddet kan bare utbetales til ordinære virksomheter. Begrepet arbeidsplass omfatter i denne forskriften den fysiske arbeidsplassen og de konkrete arbeidsoppgavene som er knyttet til en tiltaksplass eller ved ordinær ansettelse.

§ 11-2 Personkrets

[Omarbeidet 9/22]

Tilskuddet skal som hovedregel brukes for personer som deltar i arbeidsmarkedstiltak, etter tiltaksforskriften § 11-2 første ledd, der arbeidsgiver har tilleggskostnader i forbindelse med tilrettelegging av en arbeidsplass. For deltakere i denne målgruppen er muligheten for tilskudd til stede under hele tiltaksperioden.

Tilskuddet kan også gis til virksomheter som ønsker å ansette personer som har et særskilt tilretteleggingsbehov i den konkrete jobben som går ut over tilretteleggingsplikten i arbeidsmiljøloven. Herunder personer som finner jobb på egen hånd, eller ved hjelp av individuell formidlingsbistand fra NAV. Det kan også gis til personer med nedsatt arbeidsevne som er i jobb, men som ønsker å bytte jobb og som trenger særskilt tilrettelegging. NAV må i de enkelte tilfellene gjøre en vurdering av om personen har et særskilt behov for tilrettelegging for å bli ansatt i den konkrete jobben. Tilskuddet kan ikke innvilges etter at personen har blitt ansatt gjennom ordinære rekrutteringsprosesser og tilretteleggingsbehovet var kjent ved ansettelsen. Tilskuddet for denne målgruppen begrenses til selve ansettelsen. Det kan unntaksvis gis tilskudd etter ansettelsen hvis det oppstår et tilretteleggingsbehov, for eksempel på grunn av skade eller ulykke, som går ut over arbeidsgivers tilretteleggingsplikt etter arbeidsmiljøloven § 4-2.

Tilskuddet kan også gis til virksomheter som inngår i forskriftsfestede forsøk i ordinært arbeidsliv i regi av Arbeids- og velferdsetaten.

§ 11-3 Tilskudd til virksomheten

[Endret 2/16, 9/16, 5/18]

Tilskuddet dekker bare utgifter som kommer i tillegg til de utgifter som virksomheten normalt vil ha i forbindelse med ansettelser. Ansettelse med lønnstilskudd anses i utgangspunktet som en ordinær ansettelse. Men dersom ansettelsen krever individuell tilpasning utover det som er vanlig ved midlertidige ansettelser, kan kostnadene kompenseres med inkluderingstilskudd. Arbeidsgivere må søke, og få tilsagn om inkluderingstilskudd før tilskuddet kan utbetales.

Inkluderingstilskudd dekker ikke merarbeid til oppfølging. Behov for oppfølging må eventuelt dekkes gjennom mentor eller oppfølgingstiltaket.

Tilskuddet kan dekke tilleggsutgifter knyttet til

1. nødvendig vurdering av personens funksjonsevne eller tilretteleggingsbehov på den konkrete arbeidsplassen,

Formålet skal være å legge arbeidsplassen til rette for den konkrete arbeidssøkeren. Behov for avklaring som kan dekket gjennom avklaringstiltaket eller ved bruk av Arbeids- og velferdsetatens egne tjenester, inkludert kompetansen i hjelpemiddelsentralene, NAV arbeidsrådgiving mv., skal ikke dekkes gjennom inkluderingstilskudd. Nødvendig vurdering kan også være dekket gjennom oppfølgingstiltak eller andre tiltak og skal i så fall ikke dobbeltkompenseres med inkluderingstilskudd.

2. opprettelse av ekstra tiltaksplass, for eksempel kontormøbler,

Tilskuddet kan benyttes ved behov for å kjøpe inn nødvendig fysisk inventar og utstyr spesielt for å kunne opprette en tiltaksplass for personer med tilretteleggingsbehov uten sikte på rekruttering, for eksempel ved oppretting av tiltaksplass for arbeidstrening i ordinær virksomhet.

3. personlig utstyr som arbeidstøy, vernesko, databriller o.l. knyttet til arbeidet,

Inkluderingstilskuddet kan benyttes til å dekke kostnadene ved kjøp av nødvendig utstyr som ikke kan dekkes som hjelpemidler etter folketrygdloven. Noen virksomheter vil måtte kjøpe inn ekstra utstyr som det ellers er vanlig å stille til disposisjon for ordinært ansatte når de tar inn en ekstra person på et arbeidsmarkedstiltak. Tilskuddet kan også benyttes når en tiltaksdeltaker har behov for spesielt utstyr som ellers ikke er vanlig å benytte i bedriften eller dersom det er nødvendig med annet og mer kostnadskrevende utstyr enn vanlig ved rekruttering av en person med tilretteleggingsbehov.

4. nødvendige gjenstander og arbeidshjelpemidler personen trenger for å utføre arbeidet og tilpasninger som ikke kan dekkes etter folketrygdlovens § 10-5,

Tilskuddet kan benyttes for å dekke arbeidshjelpemidler til tiltaksdeltakere som mottar full uføretrygd – eksempelvis deltakere i tiltaket varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet.

For deltakere med full uføretrygd i varig tilrettelagt arbeid i skjermet virksomhet blir det lagt til grunn at utgifter til tilrettelegging dekkes innenfor tilskuddet til varig tilrettelagt arbeid i skjerma virksomhet, inkludert ved hospitering i ordinært arbeidsliv.

Det gis ikke stønad etter folketrygdlovens § 10-5 om stønad til bedring av funksjonsevnen i arbeidslivet til personer som har som mål å skaffe seg lønnsinntekt inntil friinntekten etter folketrygdlovens § 12-14 annet ledd.

Ved søknad om forhåndsgodkjenning av tilskudd til arbeidshjelpemidler bør NAV-kontorets vurdering av søknaden omfatte en avklaring med NAV Hjelpemiddelsentral om formålet inngår i hjelpemiddelsentralens ansvarsområde. Det bør også vurderes om det er aktuelt med faglig bistand fra hjelpemiddelsentralen til vurderingen av behovet for hjelpemiddelet.

Når virksomheten kjøper inn gjenstander og arbeidshjelpemidler eier de utstyret selv om det er finansiert med inkluderingstilskudd. Det kan likevel være grunn til å avklare med virksomheten om tiltaksdeltaker bør få ta utstyret med seg til en ny arbeidsplass, eller om samme utstyr kan gjenbrukes for eventuelt nye tiltaksdeltakere. Dette må vurderes i det enkelte tilfelle.

5. merkostnader til å kjøpe og installere programvare som skal brukes av personen, herunder teknologisk utstyr eller teknologiske hjelpemidler
6. nødvendige merutgifter til forsikring, lisenser, sertifisering o.l. knyttet til arbeidet

Merkostnader til nødvendig utvidelse av forsikringsordninger, flere lisenser for bruk av IKT-løsninger mv. kan også dekkes med inkluderingstilskudd for personer som deltar på arbeidsmarkedstiltak.

7. utgifter til ekstern opplæring for å kunne utføre arbeidet i virksomheten

Tilskuddet skal kunne dekke utgifter til kurs i bruk av tekniske eller administrative løsninger mv. som brukes i virksomheten for personer som trenger det for å få utbytte av eksempelvis et arbeidstreningstiltak. Det kan også benyttes dersom det er behov for ekstern bistand til opplæring av kolleger for å bidra til nødvendig tilrettelegging i forhold til bestemte diagnoser – eksempelvis hvordan en skal forholde seg ved insulinsjokk, epilepsianfall eller lignende.

Dersom opplæringen bestilles av NAV og NAV dekker kostnadene direkte til kursarrangør vil regelverket for AMO enkeltplass og regelverket for offentlige anskaffelser bli aktuelt. Inkluderingstilskudd kan benyttes hvis arbeidsgiver har bestilt opplæringen direkte fra kursleverandør og betalt kursarrangøre.

Inkluderingstilskuddet skal bare dekke kostnader som følger av tilretteleggingsbehovet. Det vil si at virksomhetens ordinære utgifter ved tilsettinger ikke dekkes. Virksomhetene må selv dekke de kostnadene de har ved tilsetting av en arbeidssøker som ikke har behov for tilrettelegging. Virksomheter som er i tvil om de vil få dekket sine utgifter kan be om forhåndsgodkjenning selv om beløpet ikke overstiger sats for forenklet refusjonskrav.