Rundskriv – Utfyllende regler til Arbeids- og velferdsetatens anvendelse av forskrift om arbeidsmarkedstiltak

MyndighetNAV – Arbeids- og velferdsetaten
Dato2013-03-05
Doknr/publisertR76-12-01
SammendragRundskriv – Utfyllende regler til Arbeids- og velferdsetatens anvendelse av forskrift om arbeidsmarkedstiltak
Henvisninger: Arbeidsmarkedsloven (2004) §12
Sist endret2025-07-01

 

Kapitteloversikt

Sist endret 01.07.2025. Kapittel 7 – Opplæring er helt omarbeidet

Generelt

Utfyllende regler er gitt av Arbeids- og velferdsdirektoratet for å veilede etaten i anvendelsen av tiltaksforskriften, herunder tolkning og skjønnsutøvelse. Forskriftsteksten må alltid legges til grunn for informasjon som blir gitt i utfyllende regler.

Det er også gitt supplerende bestemmelser som utfyller forskriften og presiserer fullmaktsforhold.Det er ikke gitt utfyllende regler til alle bestemmelser i forskriften.

Kapittel 1. Fellesbestemmelser

§ 1-3 Vilkår for deltakelse i tiltak

FOR-2015-12-11-1598-§1-3

[Endret 10/15, 08/23]

Arbeidsrettede tiltak kan tildeles etter en individuell vurdering av behovet for bistand for å styrke mulighetene til å skaffe og/eller beholde arbeid.

Tildeling av tiltak skal som hovedregel følge utfallet av en behovsvurdering eller arbeidsevnevurdering. Unntaket gjelder sykmeldte arbeidstakere som gjennomfører tiltak knyttet til arbeidsgivers tilretteleggings- og oppfølgingsansvar. Dette er nærmere omtalt i vedlegg til retningslinjene for § 14a-vedtak.

Et arbeidsrettet tiltak bør som hovedregel være nødvendig og hensiktsmessig for at deltakeren enten kan beholde arbeid, eller øke mulighetene for innpass i arbeidslivet. Men arbeidsrettede tiltak kan også benyttes der målet med tiltaket primært er å prøve ut om en person kan anses for å være reell arbeidssøker eller når hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak må prøves ut før en søknad om uførepensjon kan behandles.

Når det skal vurderes om et tiltak er nødvendig og hensiktsmessig, legges det vekt på:

  • alder
  • evner
  • utdanning
  • yrkesbakgrunn
  • helse
  • egnethet
  • totale kostnader ved tiltaket
  • arbeidsmuligheter på hjemstedet
  • arbeidsmuligheter på andre steder der det er rimelig at vedkommende tar arbeid

Nærmere om alder:

Hovedregel om øvre aldersgrense for deltagelse i arbeidsmarkedstiltak er 67 år. Det kan forekomme høyere øvre aldersgrenser for enkelte tiltak. Arbeids og velferdsetaten må gjøre en individuell vurdering ved innvilgelse av tiltak for personer over 67 år.

Et tiltak er hensiktsmessig hvis det bidrar til å dekke gapet mellom brukerens mål og muligheter og arbeidslivets krav og forventninger. Brukerens muligheter til å gjennomføre tiltaket med relevant utbytte og tiltakets tilgjengelighet har betydning for hvor hensiktsmessig tiltaket er. Nødvendighetsvurderingen skal avdekke hva som er et nødvendig virkemiddel eller tjeneste for at bruker skal få eller beholde arbeid.

Hovedregel – 3 trinns vurdering:

[Endret 10/15]

Vurderingen av hvilke tiltak som kan anses som nødvendig og hensiktsmessig vil være en tre-trinns vurdering, hvor man alltid først skal vurdere brukers mål for å skaffe eller beholde inntektsgivende arbeid, dernest hvilke tiltak som kan være hensiktsmessige og nødvendig for at bruker skal bli i stand til å nå målet.

Utgangspunkt for all aktivitetsplanlegging:

  1. Hvilket mål har bruker for å skaffe eller beholde inntektsgivende arbeid (vil som oftest kunne være flere ulike typer yrker)?
  2. Hvilke tiltak/virkemidler er hensiktsmessige for at brukeren skal kunne sette seg i stand til å skaffe eller beholde et yrke i?
  3. Hvilket av de hensiktsmessige alternativene er nødvendig (skal være det som på korteste/rimeligste måte fører frem til arbeid)?

Dersom tiltaket man vurderer som både nødvendig og hensiktsmessig består av skolegang/utdanning, må brukers behov vurderes opp mot regelverket i forskriftens Kap. 7 før en endelig aktivitetsplan godkjennes.

Brukerperspektivet og de individuelle forutsetningene skal veie tungt i vurderingen av hensiktsmessige tiltak. Med brukerperspektivet forstås at deltakeren blir møtt med respekt for egne premisser og løsninger, og at metode og dialog er åpen og inkluderende. Deltaker skal være med å påvirke sin egen situasjon. Dersom det ikke oppnås enighet med bruker om veien til målet, skal dette dokumenteres med notat i saken. Dette skal ivareta behov for innsyn fra bruker i egen sak og kontrollhensyn for å kunne etterprøve de vurderinger som er lagt til grunn for beslutningen om tildeling av tiltak.

Tiltaksdeltakere som har påbegynt et arbeidsrettet tiltak skal avslutte tiltaket dersom vedkommende får et jobbtilbud. I særlige tilfeller kan NAV likevel godkjenne at tiltaksdeltaker fullfører et påbegynt tiltak. Det må da vurderes hvorvidt videre deltakelse på tiltak er mest hensiktsmessig med tanke på å øke deltakerens mulighet for innpass i arbeidslivet, eller om jobbtilbudet kan gi tilsvarende effekt.

Utenlandske arbeidssøkere og arbeidsrettede tiltak.

[Endret 10/15]

Utenlandske arbeidssøkere kan vurderes for arbeidsrettede tiltak dersom de har lovlig opphold i Norge, jf. lov om arbeidsmarkedstjenester § 2. Det er ikke krav om permanent oppholdstillatelse, varig opphold (tidligere bosettingstillatelse) eller opptjente dagpengerettigheter for å vurderes for et arbeidsrettet tiltak. Med utenlandske arbeidssøkere menes både nordiske borgere, EØS-borgere og tredjelandsborgere.

Personer med opphold i Norge etter EØS-regelverket har ikke plikt – kun rett – til å gjennomføre opplæring i norsk og samfunnsfag etter introduksjonsloven. Dersom de ønsker å delta på slik opplæring må de betale det selv.

Innvandrere fra land utenfor EU/EØS har rett og plikt til å gjennomføre opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven. Bostedskommunen har ansvar for å tilby denne opplæringen etter gjeldende læreplan inkludert norskprøve og å utstede prøvebevis. NAV kan tilby norskopplæring, men skal ikke tilby norskopplæring for de med rett til gratis kommunal opplæring, se nedenfor kap 7 pkt 7.1.2 Opplæring som AMO.

Les mer om rett og plikt til norskopplæring m.v. på www.imdi.no

§ 1-4 Omfang

FOR-2015-12-11-1598-§1-4

[Endret 10/24]

Et arbeidsrettet tiltak kan være definert som heltidstiltak eller deltidstiltak. Om tiltaket er et heltidstiltak eller deltidstiltak fremgår av kravspesifikasjonen kjøpsbetingelsene eller avtalen man inngår med tiltaksarrangør.

Innholdet i et arbeidsrettet tiltak vil ofte være en kombinasjon av organisert aktivitet og egenaktivitet. For eksempel består innholdet i tiltaket oppfølging av noe organisert veiledning kombinert med egenaktivitet som til sammen kan defineres som et heltidstiltak. En stor andel egenaktivitet i et arbeidsrettet tiltak skal ikke ha innvirkning på om tiltaket skal defineres som heltidstiltak eller deltidstiltak.

Bruk av deltidstiltak kan i noen tilfeller være hensiktsmessig. Eksempelvis samarbeider NAV og utdanningsmyndighetene om tilbud til ungdom med behov for alternative løp for å fullføre videregående opplæring. Slikt samarbeid kan innebære at fylkeskommunen har ansvaret for tilpasset undervisning, mens NAV tildeler arbeidstrening. Tiltaket arbeidstrening kan i slike tilfeller defineres som et deltidstiltak.

§ 1-5 Avgjørelsesmyndighet, anvisning mv.

FOR-2015-12-11-1598-§1-5

NAV-kontoret avgjør inntak til tiltak. Dette gjelder også ved inntak av personer i tiltak i Arbeidsmarkedsbedrift og Varig tilrettelagt arbeid.

Om klagerett:

Vedtak om arbeidsmarkedstiltak kan påklages og bruker kan kreve en begrunnelse for vedtaket. Klageretten gjelder også for brukere som ikke er tildelt et tiltak, hvis et tiltak er stanset, eller hvis bruker ønsker et annet tiltak enn bruker har fått vedtak om.

Det fattes ikke skriftlig vedtak om avslag på tiltak etter tiltaksforskriften. Brukere kan likevel be om en begrunnelse for tiltak som ikke er tildelt eller er stanset.

Vedtak om tildeling, avslag på og stans i arbeidsmarkedstiltak er enkeltvedtak og saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven får anvendelse. Bestemmelsene om blant annet partsinnsyn, skriftlighet, begrunnelse, klagerett og dekning av sakskostnader skal derfor følges i disse sakene.

Opptak til AMO-kurs og Jobbklubb er unntatt begrunnelsesplikten og klageretten.

§ 1-6 Krav til tiltaksarrangør

FOR-2015-12-11-1598-§1-6

[Endret 3/16]

Om å ikke fortrenge ordinær arbeidskraft og ikke virke konkurransevridende:

Typiske eksempler på at tiltaksplasser fortrenger ordinær arbeidskraft kan være tilfeller der arbeidsgivere i ordinært arbeidsliv stadig tar inn personer på tiltak, men der et fåtall ansettes permanent. NAV bør i slike tilfeller vurdere arbeidsgiverens egnethet som tiltaksarrangør. Deltakernes yteevne og tilskuddets størrelse må sees i sammenheng slik at konkurransevridning unngås.

Om egne familiemedlemmer eller andre nærstående:

Med egne familiemedlemmer eller andre nærstående menes ektefelle, tidligere ektefelle, registrert partner, person vedkommende bor med i ekteskapslignende forhold, forlovede, søsken, slektninger i opp- og nedadgående linje og svogerskap. Det samme gjelder dersom tiltaksarrangør er fosterfar, fostermor eller fosterbarn til tiltaksdeltaker.

For at noen skal bli definert som tiltaksdeltakerens «egne familiemedlemmer eller andre nærstående» forutsettes det at denne personen har bestemmende innflytelse over virksomheten, jf aksjeloven § 1-5.

Merk at begrensingene i forskriften gjelder tilskudd i forbindelse med tiltaksgjennomføring, ikke muligheten til å iverksette selvet tiltaket.

I visse tilfeller vil arbeidsmarkedstiltak hos nære familiemedlemmer kunne godkjennes uten at det foreligger særlige grunner, men det skal da ikke ytes tilskudd til tiltaksarrangør.

Deltaker vil i slike tilfeller likevel ha rett til stønader fra NAV.

Særlige grunner:

Momenter i vurderingen av om det foreligger særlige grunner som gjør det rimelig å gi tilskudd til arbeidsmarkedstiltak for tiltaksarrangørens egne familiemedlemmer eller andre nærstående kan for eksempel være at deltakeren har gått lenge uten tiltak, i tilfeller der det er vanskelig å finne andre tiltaksarrangører, at det aktuelle tiltaket er særlig egnet mv.

Det kan også tas i betraktning om vedkommende arbeidsgiver tidligere har tilrettelagt tiltak eller mottatt tilskudd, og dette etter NAVs vurdering har fungert tilfredsstillende.

Gyldighetsområde:

[Endret 10/15, 3/16, 6/21, 2/24]

Arbeidsmarkedstiltak skal som hovedregel benyttes i Norge, jf arbeidsmarkedslovens § 2.

Felles europeiske arbeidsmarkedstiltak i andre EU/EØS land godkjent av arbeidsmarkedsmyndighetene sentralt er unntatt. Eksempler er fellesnordisk arbeidsrettede tiltak ved Stiftelsen Utdanning Nordkalotten i Övertorneå og bruk av arbeidsmarkedstiltak i tilknytning til internasjonale prosjekter innenfor Erasmusprogrammet.

Forhold som har betydning for gjennomføringen av tiltaket:

Dersom en tiltaksarrangør er kommet i en økonomisk situasjon som medfører fare for konkurs skal dette meddeles NAV. Ved eventuell fare for konkurs ved en bedrift må NAV følge situasjonen nøye og være tilbakeholden med å utbetale tilskudd.

§ 1-8 Tildeling av arbeidsmarkedstiltak for arbeidstakere

FOR-2015-12-11-1598-§1-8

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt er blant annet omtalt i heftet «Forebygging og oppfølging – to sider av samme sak»

§ 1-9 Forsikring

FOR-2015-12-11-1598-§1-9

Kollektiv ulykkesforsikring

[Endret 10/15, 11/20]

Arbeids- og velferdsdirektoratet har tegnet kollektiv ulykkesforsikring i If skadeforsikring for deltakere på tiltakene AMO, avklaring, oppfølging og arbeidsrettet rehabilitering som anskaffes etter Lov om offentlige anskaffelser. Forsikringen dekker ulykkesskade som måtte ramme deltakerne innenfor kursstedets område i kurstiden (dvs. undervisning og pauser som inngår) inkludert undervisning som foregår utenfor kurslokalene. Det samme gjelder ekskursjoner og reiser i kursarrangørens regi. Videre gjelder forsikringen ulykkesskader som er inntruffet på direkte reise mellom hjemmet og kursstedet. Forsikringen gjelder også ved anskaffelse av tiltaket fra en tiltaksarrangør som gjennomfører en praktisk innrettet opplæring i undervisningslokaler innrettet som et verksted med simulering av reell produksjon. Forsikringen gjelder ikke skade som anses som yrkesskade iht. Lov om yrkesskadeforsikring, jfr. punkt om Forholdet tiltak og andre lover/regler.

Henvendelser vedrørende bruk av forsikringen rettes til If skadeforsikrings lokale avdeling. Polisenummeret er SP2526235.

§ 1-10 Godkjenning av tiltaksarrangører

FOR-2015-12-11-1598-§1-10

Godkjenning av nye tiltaksarrangører og tiltaksplasser for arbeidspraksis i skjermet virksomhet, varig tilrettelagt arbeid og kvalifisering i arbeidsmarkedsbedrift foretas av NAV fylke etter søknad. Dette gjelder også ved oppstart etter konkurs.

NAV bør sikre at det finnes et forum for samarbeid gjennom avtaler med den enkelte tiltaksleverandøren eller i kravspesifikasjonen for tiltaket.

§ 1-12 Kontroll og sanksjoner

FOR-2015-12-11-1598-§1-12

NAV og Riksrevisjonen har rett til å iverksette kontroll med at ytelser til tiltaksarrangør nyttes etter forutsetningene.

Deltakere på arbeidsmarkedstiltak må rette seg etter tiltaksarrangørens reglement og de krav som stilles i den individuelle avtalen og opplæringsplanen. Deltakeren må avslutte tiltaket, midlertidig eller endelig, ved gjentatte eller grove brudd på vilkår stilt av NAV, tiltaksarrangør, eller andre samarbeidende instanser.

Kapittel 2. Avklaring

§ 2-1 Formål

FOR-2015-12-11-1598-§2-1

[Endret 9/19]

Avklaring skal kartlegge og vurdere tiltaksdeltakerens arbeidsevne og eventuelle spesifikke behov for bistand for å skaffe seg eller beholde arbeid. Avklaringen skal bidra til at deltaker får økt innsikt i sine muligheter på arbeidsmarkedet og innsikt i egne ressurser og ferdigheter i jobbsammenheng.

Formålet med tiltaket skal understøttes av følgende resultatmål:

  • 80% av deltakerne skal ved avslutning av tiltaket ha forslag til aktiviteter for å komme i/beholde arbeid

§ 2-2 Innhold

FOR-2015-12-11-1598-§2-2

[Endret 9/19]

Tiltaket skal tilby:

  • motivasjons- og mestringsaktiviteter som skal bidra til at deltaker utarbeider egne målsetninger for å kunne beholde eller skaffe arbeid
  • kartlegging av basiskompetanse/grunnleggende ferdigheter når dette er hensiktsmessig
  • utprøving av arbeidsevne skal foregå i ordinært arbeidsliv med mindre noe annet er avtalt i rammeavtalen.
  • grundig vurdering av behov for ytterligere bistand for å beholde eller skaffe arbeid
  • informasjon og økt kunnskap om arbeidsmarked, yrker og jobbkrav
  • veiledning for valg av yrkesmål og arbeidsoppgaver som lar seg realisere

Tiltaket skal være individuelt tilpasset slik at den enkelte deltaker får et best mulig tilrettelagt tilbud ut fra sitt behov. Individuelle aktiviteter, herunder egenaktivitet, arbeidsutprøving og individuell veiledning, skal utgjøre hoveddelen av avklaringstiltaket. Gruppeaktiviteter kan inngå som element der dette ansees som hensiktsmessig.

Det må framgå i bestilling til tiltaksarrangør hva som skal kartlegges når det gjelder arbeidsevne, behov for bistand og individuell tilrettelegging for å kunne gjennomføre et tiltak eller være i arbeid.

Avklaringstiltaket kan inngå som en del av en arbeidsevnevurdering.

§ 2-3 Personkrets

[Opphevet 2/25]

§ 2-4 Varighet

FOR-2015-12-11-1598-§2-4

[Endret 10/13, 10/23]

Maksimal varighet for tiltaket er 12 uker.

Forlengelsen skal godkjennes av NAV.

Målrettede avklaringer for enkeltpersoner – for eksempel av lese- og skriveferdigheter mv – kan ha en betydelig kortere varighet enn fire uker.

Tiltaket gis som et heltidstilbud med 30 timer pr uke, men omfanget skal være individuelt tilpasset for den enkelte bruker. Leverandør skal tilby tiltaket 5 virkedager pr uke.

Dersom det vurderes at brukerens reelle deltakelse i tiltaket vil være under 12 timer per uke i gjennomsnitt i den første 4-ukersperioden, skal NAV-kontoret kontaktes i løpet av den første uken for å vurdere om tiltaket er hensiktsmessig.

§ 2-5 Krav til tiltaksarrangør

FOR-2015-12-11-1598-§2-5

[Endret 9/19]

Arrangørens opplegg skal utformes slik at tjenesten kan kombineres med eventuell behandling og arbeid.

For arbeidstakere må avklaringen ta utgangspunkt i nåværende arbeidsforhold. Det skal avholdes samarbeidsmøter med arbeidsgiver ved tiltakets begynnelse og slutt og oftere ved behov.

Arrangør skal straks melde fra til NAV-kontoret dersom deltakeren slutter i tiltaket eller dersom det er uklarheter med hensyn til videre deltakelse.

Rapportering:

Tjenesteleverandøren/tiltaksarrangøren skal når avklaringen avsluttes gi en skriftlig sammenfatning av tjenesten som er gitt den enkelte deltaker.

Det skal gis en redegjørelse for deltakers status, samt en vurdering av behovet for videre bistand. Det er viktig at rapporten inneholder forslag til som skal bistå videre i oppfølgingsprosessen.

Rapporten skal være bekreftet lest av deltakeren med mulighet for tilføyelse av egne kommentarer.

Rapporten underskrives av begge parter.

§ 2-6 Anskaffelse

FOR-2015-12-11-1598-§2-6

[Endret 9/19, 10/23]

Ved anskaffelse av avklaringstiltaket skal det anskaffes rammeavtaler. Når NAV-kontoret avdekker behov for avklaringstiltaket skal rammeavtalene benyttes. Dersom fylket har behov for avklaring for særskilte målgrupper som ikke dekkes av eksisterende rammeavtaler, kan det anskaffes rammeavtaler for særskilt tilpassede avklaringstiltak.

Anskaffelse av enkeltplasser innen Avklaringstiltaket kan gjøres når NAV-kontoret avdekker et særskilt avklaringsbehov hos bruker, der inngåtte avtaler ikke imøtekommer brukers behov.

Det er anskaffelsens verdi som avgjør hvilken del av regelverket for offentlige anskaffelser som skal følges. Anskaffelse av arbeidsmarkedstiltak regnes som helse- og sosialtjenester etter forskrift om offentlige anskaffelser (FOA).

Kapittel 3. Arbeidstrening

§ 3-1 Formål

FOR-2015-12-11-1598-§3-1

Arbeidstrening skal styrke tiltaksdeltakers muligheter for å komme i jobb. Arbeidstrening kan ha flere ulike formål som arbeidsutprøving, få arbeidserfaring eller tilegne seg en bransjespesifikk kompetanse. Formålet med arbeidstreningen for den enkelte tiltaksdeltaker skal defineres før oppstart for å sikre at arbeidstreningen blir målrettet og bidrar til å styrke mulighetene for å komme jobb.

§ 3-2 Innhold

FOR-2015-12-11-1598-§3-2

Innholdet i arbeidstreningen skal være tilpasset tiltaksdeltakers individuelle behov og gjenspeile formålet med arbeidstreningen. Arbeidstrening skal alltid foregå i ordinært arbeidsliv. Hva arbeidstreningen skal inneholde, skal skriftliggjøres i en avtale (se § 3-4). Arbeidsgiver har ansvaret for å gi personer på arbeidstrening tilpassede og varierte arbeidsoppgaver og å sikre nødvendig oppfølging på arbeidsplassen.

§ 3-3 Personkrets

FOR-2015-12-11-1598-§3-3

Arbeidstrening kan benyttes både for ordinære arbeidssøkere og personer med nedsatt arbeidsevne. Tiltaket retter seg særlig mot arbeidssøkere med lite eller mangelfull erfaring fra arbeidslivet, som ungdom og nyankomne innvandrere, samt arbeidssøkere som har vært lenge ute av arbeidslivet.

Om permitterte og oppsagte lærlinger og lærekandidater:

Opplæringskontorene i fylkene har ansvaret for å finne nye læreplasser for oppsagte eller permitterte lærlinger. Arbeidstrening kan være et aktuelt tiltak inntil lærekontrakten kan gjenopptas.

Arbeidstrening skal ikke fortrenge ordinære lærlingekontrakter og skal ikke legges opp med hele læreplanen for faget som om det var videreføring av lærekontrakten.

Arbeidstrening kan bidra til å holde lærlingene i aktivitet i permitterings-/eller den oppsagte perioden, men kan ikke inngå som en del av lærekontrakten. Arbeidstreningstiltaket kan legges opp slik at lærlingen får oppgaver som er relevante i forhold til læreplanen.

Når tiltaket kombineres med fortsatt opplæring med innhold hentet fra gjeldende læreplan i faget, kan opplæringen inngå som en del av arbeidstreningstiltaket. Ved at denne type opplæring inngår i tiltaket arbeidstrening kan tiltaksdeltaker beholde livsoppholdsytelsen – tiltakspenger eller dagpenger – også på dager vedkommende deltar på opplæring.

§ 3-4 Planlegging, oppfølging og dokumentasjon

FOR-2015-12-11-1598-§3-4

[Omarbeidet 9/22]

Avtale om arbeidstrening skal alltid benyttes. Avtalen spesifiserer formålet med arbeidstreningen, hvilke arbeidsoppgaver arbeidstreningen skal inneholde, hvilken opplæring som skal gis, forventninger til hva som skal oppnås og eventuelt hvilken annen bistand som skal benyttes.

Oppfølging og tilrettelegging i tiltaksperioden skal være individuell og planlegges i nært samarbeid med den enkelte deltaker og arbeidsgiver. Arbeidsgiver skal gi deltaker individuell oppfølging på arbeidsplassen. I tillegg skal NAV gi oppfølging tilpasset deltaker og arbeidsgiver sitt behov. Mulighetene for å ansette tiltaksdeltakeren i virksomheten skal bli vurdert jevnlig, ev. med overgang fra arbeidstrening til ansettelse med lønnstilskudd.

Virksomheter som har konkrete utgifter knyttet til personer som er på arbeidstreningstiltaket, kan benytte ordningen med inkluderingstilskudd.

Det skal vurderes om det er hensiktsmessig å benytte oppfølgingstjenester, mentor eller tilrettelegging for å sikre at arbeidstreningen blir målrettet.

Det skal være en fast kontaktperson i NAV og på arbeidsplassen hvor avtalepartene kan henvende seg.

Når tiltaket avsluttes skal NAV utarbeide en skriftlig dokumentasjon som viser hvilke arbeidsoppgaver tiltaksdeltaker har hatt og hva som har vært utbyttet – om målet er oppnådd. Dokumentasjonen skal synliggjøre både arbeidsgiver og deltakers vurdering av tiltaksgjennomføringen. Dokumentasjonen skal gjøres tilgjengelig for deltaker, og bør benyttes som grunnlag for å vurdere videre bistand fra NAV.

§ 3-5 Varighet

FOR-2015-12-11-1598-§3-5

Varighet på arbeidstrening skal vurderes ut fra individuelt behov og minst hver tredje måned. I oppstarten av arbeidstreningsperioden anbefales hyppigere oppfølging, gjerne i løpet av de første fire ukene. Mulighetene for at tiltaksdeltaker kan bli ansatt i virksomheten, evt med støtte til lønn, skal være et tema når varigheten forlenges.

Kapittel 4. Oppfølging

§ 4-1 Formål

FOR-2015-12-11-1598-§4-1

[Endret 9/19, 10/23]

Oppfølging skal gi bistand med sikte på at tiltaksdeltakere skaffer seg og/eller beholder, lønnet arbeid. Målet er at tiltaksdeltaker i størst mulig grad skal bli selvforsørget med en varig tilknytning til arbeidslivet.

§ 4-2 Innhold

FOR-2015-12-11-1598-§4-2

[Endret 4/18, 9/19]

Oppfølging omfatter bistand til den enkelte deltaker med sikte på å komme i eller beholde ordinært lønnet arbeid. Det faglige innholdet skal ta utgangspunkt i metoder som styrker deltakers egne ressurser og muligheter knyttet til deltakelse i ordinært arbeidsliv.

Tiltaket skal tilby:

  • karriereveiledning og bistand til å se egne muligheter på arbeidsmarkedet
  • bistand til målrettet jobbsøking og jobbutvikling
  • veiledning og råd knyttet til arbeidsdeltakelse både til tiltaksdeltaker og arbeidsgivere
  • opplæring i arbeidsrelaterte og sosiale ferdigheter som er nødvendige for å komme i og beholde arbeid
  • oppfølging på arbeidsplassen for å legge til rette for overgang til arbeid
  • oppfølging og støtte til både tiltaksdeltaker og arbeidsgiver for å sikre jobbfastholdelse og videre karriereutvikling
  • bistand til tilpasning og tilrettelegging av arbeid og arbeidssituasjonen

For deltakere med arbeidsforhold skal oppfølgingen foregå i tilknytning til dette arbeidsforholdet.

Oppfølgingstiltaket kan kombineres med andre arbeidsrettede tiltak, slik som opplæring og lønnstilskudd når dette er hensiktsmessig.

§ 4-3 Personkrets

FOR-2015-12-11-1598-§4-3

[Endret 10/23, 2/25, fjernet 4/25]

§ 4-4 Varighet

FOR-2015-12-11-1598-§4-4

[Endret 9/19, 10/23]

En eventuell forlengelse av tiltaksvarigheten skal alltid godkjennes av NAV.

Da varig tilknytning til arbeidslivet er en viktig del av målsettingen for tiltaket, skal tiltaket som hovedregel fortsette etter ansettelse for å sikre at tiltaksdeltaker forblir i jobb, med mindre deltaker ikke selv ønsker dette.

§ 4-5 Krav til tiltaksarrangør

FOR-2015-12-11-1598-§4-5

[Endret 9/19]

Tiltaket skal tilpasses individuelt slik at den enkelte deltaker får et best mulig tilrettelagt tilbud ut fra sitt behov. Det er et krav at leverandør er fleksibel med å skreddersy opplegg med utgangspunkt i deltakers behov.

Leverandør skal være pådriver for at deltaker kommer i jobb, og er ansvarlig for at målet om jobb innfris. Deltaker skal være aktiv i egen prosess og medvirke i å identifisere egne ferdigheter og jobbønsker for å finne en passende jobb. Jobben skal matche den enkelte deltakers forutsetninger, interesser og ferdigheter. Det er et mål at deltaker kommer i kontakt med aktuelle arbeidsgivere så tidlig som mulig i tiltaket. Første kontakt med en arbeidsgiver angående konkrete jobbmuligheter for den enkelte bør skje innen 4 uker etter oppstart.

Arbeidspraksis kan brukes som et virkemiddel for å skaffe arbeid. Det presiseres at arbeidspraksis kun skal benyttes i de tilfellene hvor det vurderes som nødvendig. Mange av deltakerne forventes å kunne komme i arbeid uten å bruke arbeidspraksis som virkemiddel. Kortere hospiteringsopphold i bedrift/ «jobbsmak» skal vurderes som alternativ til arbeidspraksis. Når arbeidspraksis benyttes som virkemiddel skal det foreligge en konkret og omforent målsetting for praksisoppholdet. Dersom arbeidspraksis vurderes som et hensiktsmessig virkemiddel for å komme i arbeid skal deltaker starte i arbeidspraksis så snart som mulig. Tilbydere bes redegjøre for sin plan for bruk av arbeidspraksis.

Responstid skal være 10 virkedager eller mindre. Responstid er hvor lang tid leverandør kan bruke fra bestilling er bekreftet til bruker kan begynne i tiltaket.

Leverandør skal straks melde fra til NAV-kontoret dersom deltakeren slutter i tiltaket eller dersom det er uklarheter med hensyn til videre deltakelse.

Oppfølgingen skal i primært skje i form av fysiske møter.

Rapportering:

[Endret 9/19]

Leverandør skal senest innen tre uker etter oppstart gi NAV en skriftlig tilbakemelding på plan for den enkelte deltaker. Tilbakemeldingen skal inneholde et estimert timeforbruk og en beskrivelse av hvilke aktiviteter som planlegges gjennomført i perioden.

Leverandøren skal hver tredje måned under gjennomføringen av tiltaket rapportere på gjennomførte aktiviteter og progresjon for den enkelte deltaker sett i forhold til levert plan for gjennomføring. Statusrapporten skal sendes NAV-kontoret senest innen en uke før utløpet av tremåneders-perioden.

Tjenesteleverandøren/tiltaksarrangøren skal når oppfølgingstiltaket avsluttes gi en skriftlig sammenfatning av tjenesten som er gitt den enkelte deltaker. Det skal gis en redegjørelse for deltakers status, samt en vurdering av deltakelse i ordinært arbeidsliv.

Dersom deltakeren ikke har kommet i arbeid/opplæring/utdanning må rapporten på en tydelig måte synliggjøre årsaker til at dette ikke har latt seg gjøre, og gjøre rede for hvordan det har vært forsøkt å nå disse målene.

Rapporten skal være bekreftet lest av deltakeren med mulighet for tilføyelse av egne kommentarer. Rapporten skal underskrives av begge parter.

§ 4-6 Anskaffelse

FOR-2015-12-11-1598-§4-6

[Endret 9/19, 10/23]

Ved anskaffelse av oppfølgingstiltaket (inkludert jobbklubb) skal det anskaffes rammeavtaler. Når NAV-kontoret avdekker behov for oppfølgingstiltaket skal disse rammeavtalene benyttes. Dersom fylket har behov for oppfølging for særskilte målgrupper, som ikke dekkes av eksisterende rammeavtaler, kan det anskaffes rammeavtaler for særskilt tilpassede Oppfølgingstiltak.

Anskaffelse av enkeltplasser innen oppfølgingstiltaket kan kun gjøres i særlige tilfeller, dersom de inngåtte avtalene ikke imøtekommer enkeltbrukeres behov og det ikke er behov for en rammeavtale for denne brukergruppen. Grunnet oppfølgingstiltakets vide innretning, vil dette kun være aktuelt i få tilfeller. Det skal dokumenteres skriftlig i det enkelte tilfellet dersom allerede inngåtte rammeavtaler ikke kan benyttes og det må kjøpes enkeltplasser.

Det er anskaffelsens verdi som avgjør hvilken del av regelverket for offentlige anskaffelser som skal følges. Anskaffelse av arbeidsmarkedstiltak regnes som helse- og sosialtjenester etter forskrift om offentlige anskaffelser (FOA).

Kapittel 5. Mentor

§ 5-2 Innhold

FOR-2015-12-11-1598-§5-2

[Endret 11/14, 1/18]

Mentor er en ordning for frikjøp av en arbeidskollega eller medstudent / medelev for tiltaksdeltakere eller arbeidstakere med behov for nødvendig faglig, sosial og praktisk støtte på arbeidsplassen eller opplæringsstedet.

Mentor kan også benyttes til likemannsarbeid slik at personer i samme livssituasjon, med egen erfaring og kompetanse om tilsvarende type funksjonsnedsettelse bistår med hjelp, støtte og veiledning.

Oppfølgingstiltak som krever profesjonell oppfølgingskompetanse skal anskaffes i henhold til tiltaksforskriftens kapittel 4 om oppfølging.

§ 5-3 Personkrets

FOR-2015-12-11-1598-§5-3

[Tilføyd 1/18]

Mentor kan benyttes i kombinasjon med tiltakene arbeidstrening, opplæring, midlertidig lønnstilskudd eller varig lønnstilskudd.

Mentor kan benyttes som et selvstendig tiltak for personer med nedsatt arbeidsevne i en ordinær arbeidssituasjon ved behov for ekstra støtte fra en kollega utover det som må påregnes som vanlig kollegial støtte eller ved en nyansettelse. Dette gjelder også for arbeidssøkere som gjennomfører fagopplæring som en del av opplæringstiltakene, jfr tiltaksforskriftens § 7-2 bokstav a-c. Dette omfatter lærlinger, praksiskandidater og lærekandidater med arbeidsavtale.

Mentor kan benyttes for arbeidssøkere i utvidet oppfølging i regi av Arbeids- og velferdsetaten som deltar på tiltakene arbeidstrening, opplæring, midlertidig lønnstilskudd eller varig lønnstilskudd, eller som har nedsatt arbeidsevne.

§ 5-4 Varighet

FOR-2015-12-11-1598-§5-4

[Endret 1/18, 4/25]

Varigheten skal tilpasses individuelt og hovedregelen er at tiltaket kan vare i inntil seks måneder. Omfang og varighet av tiltaket bør revideres hyppig med sikte på en passende nedtrapping av tiltaket.

§ 5-5 Krav til tiltaksarrangør

FOR-2015-12-11-1598-§5-5

[Endret 1/18]

Tilskudd til mentor skal utbetales til mentors arbeidsgiver. Mentor vil som regel være en person som allerede er ansatt i virksomheten hvor det aktuelle arbeidsmarkedstiltaket gjennomføres eller hvor personen med behov for mentor blir ansatt.

Tiltaksarrangør kan også inngå avtale med mentor som ikke-ansatt arbeidstaker – også kalt oppdragstaker/frilanser. Ikke-ansatt arbeidstaker utfører enkeltstående arbeidsoppdrag uten å være selvstendig næringsdrivende eller fast/midlertidig ansatt hos den de utfører arbeid for. Arbeidsgiver for ikke-ansatt mentor skal trekke skatt og levere lønns- og trekkoppgave som for ansatte arbeidstakere. Ikke-ansatte arbeidstakere har ikke krav på ferie etter ferieloven og faller som hovedregel utenfor arbeidsmiljølovens bestemmelser. Arbeids- og velferdsetaten skal ikke påta seg arbeidsgiveransvaret for mentor.

Tiltaksarrangør kan være en godkjent lærebedrift der tiltaksdeltakeren gjennomfører opplæring. Både forhåndsgodkjente bedrifter som leverer AFT og VTA og ordinære virksomheter som er godkjente lærebedrifter kan motta tilskudd til mentor.

Mentors arbeidsgiver skal avgi rapport eller vurdering av gjennomføring av tiltaket på forespørsel fra Arbeids- og velferdsetaten. NAV-kontoret bør vanligvis sikre rapportering/vurdering hver tredje måned.

§ 5-6 Tilskudd og utbetaling

FOR-2015-12-11-1598-§5-6

[Endret 1/18]

Tilskudd til mentor tilsvarer mentors ordinære timelønn for det antall timer som er avtalt for mentoroppgaven. For ikke-ansatte arbeidstakere bør timelønnsatsene for brukerstyrte personlige assistenter legges til grunn for avtalen med mentor. Ved mentors fravær på grunn av sykdom, ferie eller lignende kan det gis tilskudd dersom en annen person utfører mentoroppgavene Det utbetales ikke tilskudd til mentor når mentoroppgaven ikke gjennomføres på grunn av tiltaksdeltakers ferie, sykdom eller annet fravær.

Ved beregning av kostnader til mentor skal det tas hensyn til eventuelle andre tilskudd som gis til samme formål. Hvis andre tilskudd også kompenserer for merkostnader til oppfølging som gjennomføres av mentor, skal dette gå til fradrag før mentortilskuddet blir beregnet. Dette for å unngå overkompensasjon. Dette gjelder særlig Kunnskapsdepartementets tilskuddsordning for lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater med særskilte behov.

§ 5-7 Planlegging og oppfølging

FOR-2015-12-11-1598-§5-6

[Tilføyd 9/22]

Det skal inngås en avtale mellom tiltaksdeltakeren, tiltaksarrangøren og NAV som angir mentortiltakets formål, hvor mange timer det skal gis tilskudd til, hvilke arbeidsoppgaver mentor skal ha, og eventuelt hvilken annen bistand som skal benyttes.

Oppfølging og tilrettelegging i tiltaksperioden skal være individuell og planlegges i nært samarbeid med den enkelte deltaker og arbeidsgiver.

Det skal være en fast kontaktperson i NAV og på arbeidsplassen hvor avtalepartene kan henvende seg.

Kapittel 6. Funksjonsassistanse i arbeidslivet

§ 6-3 Personkrets

FOR-2015-12-11-1598-§6-3

Hva som forstås med omfattende fysisk funksjonsnedsettelse må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. En fysisk funksjonsnedsettelse vil som regel handle om redusert bevegelighet og motorikk som varer over lengre tid.

Funksjonsassistanse kan være aktuelt for blinde eller svaksynte med ingen eller så liten synsevne at vedkommende er avhengig av assistanse for å forflytte seg. Det kan gjelde behov for assistanse på egen arbeidsplass og/eller ved forflytning til møter, på tjenestereiser mv.

Funksjonsassistanse kan benyttes i forkant av andre omfattende tilretteleggingstiltak dersom det er usikkerhet om arbeidsforholdet blir varig.

§ 6-4 Varighet og omfang

FOR-2015-12-11-1598-§6-4

Om funksjonsassistanse er nødvendig må vurderes i forhold til type arbeidsplass og arbeidsoppgaver.

Vurderingen må knyttes opp mot behovet for praktisk bistand på arbeidsplassen.

Med ordinært lønnet arbeid menes også arbeid med midlertidig eller varig lønnstilskudd. Ved beregning av tilskudd til funksjonsassistent skal det tas hensyn til eventuelle andre tilskudd som gis til samme eller lignende formål – for eksempel lønnstilskudd eller mentor. Tilskuddene skal ses i sammenheng slik at en unngår overkompensasjon. Det skal i denne vurderingen legges vekt på om formålet med tilskuddene i det enkelte tilfelle overlapper eller dekker ulike kostnader.

Lærlinger og lærekandidater som er ansatt i lærebedrift på lærlingekontrakt/mottar lærlingelønn/har arbeidskontrakt, kan også omfattes av ordningen med funksjonsassistanse i perioden arbeidskontrakten varer.

Det stilles ikke krav til varigheten av ansettelsesforholdet. Funksjonsassistanse kan også benyttes i vikariater eller midlertidige stillinger.

Funksjonsassistenten bistår arbeidstakeren i praktiske oppgaver i arbeidssituasjonen. Oppgavene kan være arbeidsrelaterte oppgaver som å legge papir i printer, hente saksdokumenter fra arkiv, løfte/hente tunge ting, frakte materiell, i tillegg til personrettede oppgaver som å assistere ved måltider, ta av/på yttertøy og lignende.

Behov for hjelp til medisinering, personlig hygiene mv kan kreve bistand fra personer med helsefaglige kvalifikasjoner. Hvis ikke funksjonsassistenten kan utføre disse oppgavene, kan det være aktuelt å undersøke om bedriftshelsetjenesten kan bistå eller om det kan gjøres avtaler med kommunehelsetjenesten i kommunen der deltakerens arbeidsplass ligger.

§ 6-5 Tilskudd og utbetaling

FOR-2015-12-11-1598-§6-5

Funksjonsassistenten kan være en arbeidskollega som frikjøpes et visst antall timer eller en person som ansettes hos samme arbeidsgiver som arbeidstakeren med behov for funksjonsassistanse. En funksjonsassistent kan også være arbeidstakerens brukerstyrte personlige assistent ansatt i kommunen eller i et firma som leverer denne type tjenester.

Dersom funksjonsassistenten ansettes bare for å assistere brukeren, er det viktig at ansettelseskontrakten tar høyde for situasjoner der bruker ikke har behov for assistanse.

Dersom brukeren har et fravær i inntil tre sammenhengende uker, kan det gis tilskudd til avtalt funksjonsassistanse for denne perioden. Dette gir rom for dekning av lønnsutgifter til funksjonsassistenten eksempelvis i arbeidsgiverperioden ved brukerens sykefravær, i normale ferieperioder og i perioden med lønnsplikt ved permittering.

Det er en forutsetning at funksjonsassistenten ikke kan utføre andre arbeidsoppgaver for sin arbeidsgiver ved brukers fravær.

Funksjonsassistenten kan ansettes som ordinær arbeidstaker eller som frilanser. Se mer informasjon om frilanser i utfyllende regler om mentor til tiltaksforskriftens kapittel 5. Dersom arbeidsgiver ønsker råd om nivå for avlønning av personer som ansettes for å være funksjonsassistent, kan timelønnsatsene for brukerstyrte personlige assistenter legges til grunn.

Dersom funksjonsassistenten har en annen arbeidsgiver enn personen som har behov for assistanse, kan tilskuddet betales til denne arbeidsgiveren etter nærmere avtale med NAV. Arbeidsgiver for personen med behov for funksjonsassistanse er tiltaksarrangør og ansvarlig for å fremme refusjonskrav til NAV.

§ 6-6 Krav til tiltaksarrangøren og tiltaksdeltakeren

FOR-2015-12-11-1598-§6-6

Før behovet for funksjonsassistanse vurderes skal mulig tilrettelegging og aktuelle hjelpemidler være avklart. Arbeidsgiver kan innhente sakkyndig bistand fra bedriftshelsetjeneste, frittstående ergo- eller fysioterapeut, kommunal helsetjeneste eller NAV Hjelpemiddelsentral for å kartlegge hindringer og skissere mulige løsninger.

Kapittel 7 – Opplæring

Helt omarbeidet 01.07.2025

GENERELT OM OPPLÆRING

Opplæringstiltaket innebærer at brukere av Nav får delta på kurs eller i utdanning, for å styrke deres muligheter til å komme i arbeid. Det er mange typer kurs og utdanning som kan gis som opplæringstiltak – alt fra korte sertifiseringskurs, til yrkesfaglig videregående opplæring, til høyere utdanning på universitets- og høgskolenivå. Å delta i opplæringstiltak innebærer ofte å delta på undervisning på ordinære skoler/studiesteder på lik linje med elever/studenter som ikke har tilknytning til Nav. Nav kan imidlertid også organisere kurs og opplæring spesielt tilrettelagt for Navs brukere.

Hovedlinjen i Norge er at innbyggere selv har ansvar for å ta utdanning, og at Lånekassen er den offentlige finansieringskilden for personer som ønsker å ta utdanning. Navs primæransvar er å få folk i jobb. Opplæringstiltak har likevel vært en del av Navs (og tidligere Aetats) tiltaksportefølje i lang tid, fordi manglende kvalifikasjoner kan være en viktig del av årsaken til problemer med å komme i arbeid.

Historikk

Historisk sett har opplæringstiltak i form av formell utdanning vært forbeholdt personer med nedsatt arbeidsevne, fordi denne gruppen gjerne har begrensede muligheter til å velge yrke på grunn av helseutfordringer. Fra 2016 ble det imidlertid gjort endringer i regelverket som etter hvert har åpnet for å gi formell utdanning i form av videregående opplæring og fagskole også til arbeidssøkere uten nedsatt arbeidsevne. Dette har sammenheng med utviklingen på arbeidsmarkedet – det har blitt stadig færre jobbmuligheter for personer uten formelle kvalifikasjoner. Personkretsen for opplæringstiltak har derfor blitt utvidet – for å hindre at mange blir stående utenfor arbeidslivet. Hovedlinjen om at innbygger selv har ansvar for å ta utdanning består imidlertid – noe som er bakgrunnen for at opplæringstiltak i form av høyere utdanning fortsatt er forbeholdt personer med nedsatt arbeidsevne.

Vektleggingen av opplæring som tiltak har variert i ulike perioder. På 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet var utdanning som ledd i yrkesrettet attføring mye brukt. Deretter fulgte en periode hvor bruken av utdanning som tiltak gikk kraftig ned. I senere år – særlig siden 2019 – har det vært en tydelig politisk føring om å øke bruken av opplæringstiltak, og særlig fag- og yrkesopplæring på videregående nivå. Dette da prognosene for utviklingen på arbeidsmarkedet tilsier mangel på faglært arbeidskraft i fremtiden.

Opplæringstiltak kan gjennomføres parallelt med følgende arbeidsmarkedstiltak:

I tillegg kan opplæringstiltak på deltid kombineres med andre tiltak hvis de gjennomføres på deltid, slik at deltakelsen til sammen ikke blir mer enn 100 %. Dette gjelder for eksempel arbeidstrening eller arbeidsforberedende trening (AFT).

§ 7-1 FORMÅL

FOR-2015-12-11-1598-§7-1

Generelt om § 7-1

Bestemmelsen angir hva som er formålet med arbeidsmarkedstiltaket opplæring, og er et viktig grunnlag for tolkningen av de øvrige bestemmelsene. Bestemmelsen er også et grunnlag for å vurdere i hvilke tilfeller opplæringstiltaket bør kombineres med andre tiltak. Samtidig bruk av andre tiltak, for eksempel mentor, bør vurderes, i den grad det er behov for det for å øke sannsynligheten for at deltakeren klarer å fullføre opplæringstiltaket og faktisk blir kvalifisert til ledige jobber.

Hvordan skal bestemmelsen forstås?

Bestemmelsen må tolkes i lys av arbeidsmarkedsloven, som hjemler tiltaksforskriften. Arbeidsmarkedsloven § 1 sier at tjenester hjemlet i loven skal bidra til «et velfungerende arbeidsmarked med høy yrkesdeltakelse og lav arbeidsledighet». Opplæringstiltak skal bidra til et velfungerende arbeidsmarked ved at arbeidssøkere tilegner seg kompetanse som er etterspurt på arbeidsmarkedet, og dermed dekker et arbeidskraftsbehov.

Med arbeidssøker, jf. første ledd i bestemmelsen, menes både personer som er registrerte arbeidssøkere, jf. rundskriv til arbeidsmarkedsloven § 10, og personer som ikke står i arbeidssøkerregisteret, men er registrert for arbeidsrettet oppfølging hos Nav.

At opplæringen skal kvalifisere til ledige jobber betyr at Nav, før innvilgelse av opplæringstiltak, må vurdere om opplæringen vil kunne føre til arbeid for den aktuelle personen. Nav må både vurdere om opplæringen kvalifiserer til et yrke som det finnes ledige stillinger innen, og om det yrket passer for den aktuelle personen. At opplæringen skal kvalifisere til ledige jobber betyr også at personkretsen for opplæringstiltak primært er personer som står uten jobb. Se nærmere tolkninger av personkretsen under § 7-3.

Kvalifiseringen bør være egnet til å bidra til at tiltaksdeltakeren får en stabil tilknytning til arbeidslivet. Det vil si at kvalifiseringen bør bidra til å øke sannsynligheten for at deltakeren ikke faller ut av arbeidslivet igjen etter en kortere periode i arbeid, men blir uavhengig av bistand fra Nav på permanent basis. Dette kan bety at det er nødvendig å innvilge opplæringsløp som ikke er den raskeste veien til jobb for den enkelte, for at vedkommende skal få kompetansen som er nødvendig for å forbli i arbeid. Et overordnet mål for arbeidsmarkedspolitikken er å få flere i arbeid og sørge for at færrest mulig må motta ytelser fra Nav​1, og opplæringstiltaket skal støtte opp under dette.

§ 7-2 INNHOLD

FOR-2015-12-11-1598-§7-2

Generelt om § 7-2

Bestemmelsen setter rammene for hva slags type opplæring som kan innvilges som opplæringstiltak. Det er seks hovedtyper opplæringstiltak, jf. bokstavene a-f, heretter omtalt som «tiltaksvarianter».

Tiltaksvariantene b-f innebærer formell opplæring, som reguleres av utdanningssektorens regelverk. Aktuelt regelverk er blant annet reglene for forberedende- og videregående opplæring for voksne (opplæringsloven), reglene for høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven), regler for høyere utdanning (universitets- og høyskoleloven) og reglene om nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR-forskriften [Forskrift om NKR og EQF​*]).

For at Nav skal kunne innvilge et opplæringstiltak må tiltaket inneholde en form for undervisning. Eksamener, prøver eller andre vurderingssituasjoner kan ikke innvilges som opplæringstiltak, hvis ikke bruker har deltatt på noen form for undervisning i forkant, med den hensikt å ta eksamenen, prøven el.

Opplæringstiltak kan ikke innvilges utenfor Norges grenser, jf. arbeidsmarkedsloven § 2 og rundskriv til tiltaksforskriften § 1-6. Dette innebærer at tiltaksarrangøren må være et foretak som driver lovlig virksomhet i Norge, og at tiltaksdeltakeren må befinne seg i Norge i hele opplæringens varighet. Dette betyr at utdanning som inneholder obligatoriske praksis- /utvekslingsopphold i utlandet ikke kan godkjennes som opplæringstiltak. Det betyr også at nettstudier i regi av utenlandske kursarrangører eller skoler ikke kan godkjennes.

Unntaket fra regelen om at opplæring må gis i Norge er de tilfeller det direkte følger av internasjonale forpliktelser. Eksempler er fellesnordiske arbeidsrettede tiltak ved Stiftelsen Utdanning Nordkalotten i Övertorneå og bruk av arbeidsmarkedstiltak i tilknytning til internasjonale prosjekter innenfor Erasmusprogrammet.

Opplæringstiltak som foregår på norskregistrerte skip eller andre transportmidler som jevnlig krysser landets grenser er også unntatt regelen om at tiltak må gjennomføres i Norge, jf. § 1-3a.

Hvordan skal bestemmelsen forstås?

Om § 7-2 a) Kortvarige kurs basert på behov i arbeidsmarkedet (AMO)

Arbeidsmarkedsopplæring (forkortet AMO) er kortvarige kurs basert på behov i arbeidsmarkedet.

Om «kortvarige kurs»

AMO kan gis enten som gruppetiltak spesielt anskaffet for Navs brukere (gruppe AMO) eller som enkeltplasser hos en kursarrangør som tilbyr kurs til allmenheten. Se avsnitt om anskaffelse under § 7-6.

Forskriften setter ikke varighetsbegrensninger på AMO utover den generelle maksimale varigheten på tre år, og føringen om at varigheten skal tilpasses individuelle behov jf. § 7-3 første ledd, men kursene skal være «kortvarige». Dette betyr at kursene ikke skal vare lenger enn det som er nødvendig for å oppnå den aktuelle kvalifiseringen. Det vil i de aller fleste tilfeller være tilstrekkelig med kortere varighet enn tre år.

Om «basert på behov i arbeidsmarkedet»

At kursene skal være basert på behov i arbeidsmarkedet betyr at AMO skal kvalifisere til ett eller flere konkrete yrker hvor det er etterspørsel etter arbeidskraft, slik at det er sannsynlig at kursdeltakerne får jobb etter endt kurs, jf. formålet med opplæringstiltaket. All bruk av arbeidsmarkedstiltak skal være nødvendig og hensiktsmessig, jf. § 1-3, og når det gjelder AMO betyr dette at kurset må gi deltakerne jobbmuligheter.

Vurderingen av om et aktuelt kurs kan sies å være basert på behov i arbeidsmarkedet, må ses i sammenheng med den enkelte personen som eventuelt skal innvilges kurset. Forhold som deltakers nettverk i det lokale arbeidsmarkedet eller personlige egenskaper og ferdigheter, kan i stor grad påvirke hvorvidt et kurs gir jobbmuligheter eller ikke.

Videre betyr det at kursinnholdet skal være i henhold til behovene i det bestemte yrket; det vil si at opplæringen må være målrettet og oppdatert med tanke på kompetansekravene i yrket. Når Nav skal utvikle egne kurs bør innholdet i opplæringen planlegges og kvalitetssikres i samarbeid med arbeidsgivere, for å sikre at opplæringen gir den kompetansen som er etterspurt på arbeidsmarkedet.

Om «dokumentert kompetanse»

Opplæringen i AMO skal gi deltakerne kompetanse og/eller ferdigheter som gir dem et reelt fortrinn i jobbsøkingen, som gjør at de stiller sterkere på arbeidsmarkedet enn før kursdeltakelsen. Opplæringen skal som hovedregel gi dokumentert kompetanse. Nærmere om unntak fra hovedregelen under «Om AMO som ikke gir dokumentert kompetanse».

Med opplæring som gir «dokumentert kompetanse» menes opplæring som gir deltakerne et offentlig prøvebevis, et sertifikat eller lignende, som dokumenterer gjennomgått opplæring i henhold til en anerkjent standard.​2 Eksempler på anerkjente standarder er offentlig gitte forskrifter, slik som trafikkopplæringsforskriften (regulerer førerkortopplæring) eller forskrift om utføring av arbeid (stiller blant annet krav til stillaskurs). IT-bransjen har også flere anerkjente standarder, for eksempel Microsoft-sertifiseringer. Et kompetansebevis utstedt av en kursarrangør, som kun dokumenterer hva som har blitt gjennomgått på det aktuelle kurset, og ikke relaterer seg til en anerkjent standard, vil derimot ikke regnes som «dokumentert kompetanse».

Kursene må gi deltakerne opplæring som setter dem i stand til å bestå prøver eller eksamener som er nødvendige for å få dokumentert kompetanse. I tillegg kan kursene inneholde annen opplæring som er hensiktsmessig for å få, og å mestre, en jobb i yrket eller yrkene kurset kvalifiserer til. Eksempler på dette er opplæring knyttet til jobbsøking og arbeidsmarkedskunnskap, eller yrkesspesifikk opplæring utover det som er nødvendig for å bestå prøver ol. Kursene kan også inneholde yrkesrettet norskopplæring. Dersom norskopplæring er hovedinnholdet i kurset skal det imidlertid heller gis etter bokstav b, og ikke som AMO jf. bokstav a.

Om AMO som ikke gir dokumentert kompetanse

Nav kan unntaksvis tilby AMO som ikke gir dokumentert kompetanse (jf. definisjon ovenfor). Dette kan være aktuelt dersom det er behov for arbeidskraft i et yrke som verken krever formell kompetanse eller en bestemt type dokumentert kompetanse. Nav kan tilby kurs som kvalifiserer til slike yrker, dersom opplæringen som gis på kurset gir deltakerne større sannsynlighet for å få jobb i yrket.

Dersom det for eksempel er etterspørsel etter ufaglært arbeidskraft i kantiner i regionen, kan Nav tilby AMO som inneholder opplæring som øker deltakernes sjanser for å få arbeid i kantine.

Ytterligere føringer om innhold i AMO

Arbeidspraksis er veiledet praksis på en ordinær arbeidsplass. Det kan inngå i kurset dersom det anses som hensiktsmessig for å sikre praktisk og effektiv opplæring, og dermed støtter opp om formålet med kurset. Dersom en deltaker har behov for en lengre periode med arbeidspraksis for å skaffe relevant arbeidserfaring, skal praksisen gjennomføres som arbeidstrening, jf. tiltaksforskriften kapittel 3, i stedet for å gis som en del av opplæringstiltaket.

Etablererkurs, det vil si kurs som skal bistå deltakerne i å starte egen bedrift, kan tilbys som AMO. Dette kan være aktuelt i tilfeller hvor etablering av egen bedrift vurderes å være den beste veien til stabilt arbeid for bruker.

Førerkort klasse B skal som hovedregel ikke innvilges som opplæringstiltak. Unntak fra hovedregel skal vurderes strengt. Det kreves at bruker har fått tilbud om jobb der bruker er avhengig av å ha førerkort klasse B for å utføre arbeidsoppgavene. Eksempler på slike jobber er budbilsjåfører eller håndverker som må kjøre firmabil med utstyr. I slike tilfeller kan førerkort klasse B innvilges som AMO.

Om § 7-2 b) norskopplæring, kurs i grunnleggende ferdigheter eller forberedende opplæring for voksne (FOV)
Om norskopplæring

Norskopplæring som gis etter bokstav b) skal gi kvalifikasjoner som er nødvendige som en del av kvalifisering mot jobb. Opplæringen bør være arbeidsrettet og kan gjerne innrettes mot et bestemt eller et utvalg yrker. I tillegg til norskopplæring kan kurs som gis etter bokstav b) inneholde annen opplæring som er hensiktsmessig for å få, og å mestre, en jobb, slik som opplæring knyttet til jobbsøking og arbeidsmarkedskunnskap, eller yrkesspesifikk opplæring. Dersom yrkesspesifikk opplæring utgjør hoveddelen av kurset bør det heller gis som opplæring etter bokstav a), se ovenfor.

Generell norskopplæring kan også gis etter bokstav b), dersom det gjøres som ledd i en kvalifiserings-/jobbsøkingsplan for den enkelte, og særlig i tilfeller hvor det er nødvendig å dokumentere norskkunnskaper på et bestemt nivå for å få jobb i et bestemt yrke.

Det må legges til rette for at deltakerne får dokumentert norskferdighetene sine etter endt kurs. Slik dokumentasjon kan være bevis på bestått norsknivå (f. eks A2 eller B1) etter felles europeisk rammeverk for språk (CEFR).

Den enkelte kommune/ bydel har ansvar for introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere og for opplæring i norsk og samfunnsfag etter integreringsloven. Nav skal som hovedregel ikke betale for norskopplæring til en person som kan få gratis kommunal norskopplæring. Dersom en arbeidssøker har tilbud om gratis kommunal norskopplæring, men ikke har mulighet til å benytte seg av tilbudet på grunn av sin livssituasjon, kan Nav i særskilte tilfeller vurdere å betale for alternativ norskopplæring for vedkommende. Et eksempel på når det kan være aktuelt, kan være et tilfelle hvor det kommunale tilbudet består av opplæring på kveldstid, og arbeidssøker er aleneforsørger, og derfor ikke kan benytte seg av dette tilbudet.

I tilfeller hvor en arbeidssøker har tilbud om gratis kommunal norskopplæring på (tilnærmet) fulltid, og vedkommende har behov for bistand fra NAV for å komme i arbeid, kan opplæringen registreres som opplæringstiltak, etter individuelle vurderinger.

Se også § 7-6 om anskaffelse og bruk av kommunalt opplæringstilbud.

Om kurs i grunnleggende ferdigheter

Med grunnleggende ferdigheter menes regning, lesing, skriving, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter.​3 Kurs i grunnleggende ferdigheter bør primært tilbys som opplæringstiltak i tilfeller hvor brukere har behov for å styrke én eller flere grunnleggende ferdigheter for å komme i arbeid, og det ikke er hensiktsmessig for dem å delta i Forberedende opplæring for voksne (FOV). Det kan for eksempel være aktuelt å tilby kurs i digitale ferdigheter for arbeidssøkere som tidligere har fullført grunnskole eller tilsvarende, men som har et så lavt digitalt ferdighetsnivå at det utgjør en barriere for å få jobb.​4

I tillegg til opplæring i grunnleggende ferdigheter kan kurs som gis etter bokstav b) inneholde annen opplæring som er hensiktsmessig for å få, og mestre, en jobb, slik som opplæring knyttet til jobbsøking og arbeidsmarkedskunnskap, eller yrkesspesifikk opplæring. Dersom yrkesspesifikk opplæring utgjør hoveddelen av kurset bør det imidlertid heller gis som opplæring etter bokstav a), se ovenfor.

Om Forberedende opplæring for voksne (FOV)

Forberedende opplæring for voksne er opplæring på nivået under videregående opplæring (grunnskole). FOV som gis som opplæringstiltak må følge de offentlige læreplanene.​5 Leverandør må enten ha eksamensmyndighet, eller ha avtale med en institusjon med slik myndighet, alternativt tilrettelegge for privatisteksamen som en del av tilbudet. Se også § 7-6 angående bruk av kommunalt opplæringstilbud.

I tillegg til opplæring etter læreplanene for FOV kan opplæringstiltak etter bokstav b inneholde annen opplæring som er hensiktsmessig for å få, og å mestre, en jobb. Eksempler på slik opplæring er opplæring knyttet til jobbsøking og arbeidsmarkedskunnskap, eller yrkesspesifikk opplæring. Praktisk opplæring, herunder praksis på ordinær arbeidsplass, kan inngå som en del av FOV-opplæringen.

Formålet med alle opplæringstiltak skal være å kvalifisere til ledige jobber. Å gjennomføre FOV kvalifiserer ikke nødvendigvis til ledige jobber, i seg selv. Før FOV innvilges som opplæringstiltak må Nav derfor vurdere på hvilken måte opplæringen skal bidra til at den aktuelle deltakeren kommer i arbeid, og forblir i arbeid. FOV kan enten innvilges som ledd i en kvalifiseringsplan mot ett eller flere konkrete yrker, eller for å kvalifisere deltaker til deltakelse i videregående opplæring.

En bruker som for eksempel har som mål å få jobb som kjøkkenassistent i en kantine, men mangler tilstrekkelige ferdigheter i matematikk og norsk, kan tilbys et kvalifiserende løp som består av moduler i disse fagene, samt opplæring og arbeidspraksis i en kantine. En bruker som har et mål om å kvalifisere seg til helsefagarbeider, men mangler fullført grunnskole, kan innvilges FOV med mål om å kvalifisere seg til opptak på videregående opplæring. En bruker som ikke har mål om å komme i arbeid, men ønsker å ta FOV med personlig utvikling som formål, er ikke i målgruppen for FOV som opplæringstiltak.

Dersom opplæringen i moduler fra FOV gis i kombinasjon med moduler fra videregående opplæring for voksne (VOV) skal opplæringen ikke gis etter bokstav b), men etter bokstav d).

Om § 7-2 c) fag fra utdanningsprogrammet studiespesialisering

Innholdet i opplæring etter bokstav c skal være fag fra utdanningsprogrammet studiespesialisering i videregående opplæring, som tas med et mål om å oppnå studiekompetanse. Opplæringen må følge offentlige læreplaner.​6 Leverandør må enten ha eksamensmyndighet, eller ha avtale med en institusjon med slik myndighet. Alternativt kan leverandør bistå med forberedelse og oppmelding til privatisteksamen som en del av tilbudet. Se § 7-6 angående bruk av fylkeskommunalt opplæringstilbud.

Å oppnå studiekompetanse kvalifiserer ikke nødvendigvis i seg selv til ledige jobber. Opplæring etter bokstav c skal derfor primært gis til brukere som skal gå videre til høyere utdanning for å komme i arbeid i et bestemt yrke.​7 Opplæring etter bokstav c) kan også gis som en del av et opplæringsløp som fortsetter med høyere yrkesfaglig utdanning, jf. bokstav e). Brukere som er usikre på om videre utdanning er aktuelt for dem kan ikke få opplæring etter bokstav c). Se også under § 7-4 Varighet, «Om opplæring i inntil fire år», om planlegging av opplæringsløp som starter med studiespesialisering.

At det som kan innvilges er «fag» fra utdanningsprogrammet studiespesialisering, betyr at det ikke er anledning til å innvilge et fullt treårig studiespesialiserende løp.​8 Det vil si at å innvilge opplæring etter bokstav c) primært er aktuelt for personer som tidligere har påbegynt videregående opplæring. Man kan kun innvilge de fagene deltaker mangler for å få studiekompetanse. Personer som kan få studiekompetanse på grunnlag av 23/5-regelen​9 kan ved behov få alle de seks fagene innvilget som opplæringstiltak.

Det er som hovedregel ikke anledning til å innvilge fag som bruker tidligere har fullført og bestått. Unntaksvis kan Nav likevel innvilge et fag bruker har behov for å forbedre sin karakter i. Dette er bare aktuelt i situasjoner hvor det kun er ett yrke som vurderes som hensiktsmessig for en bruker, og det er nødvendig å forbedre karakteren i et fag for å få opptak på studium som kvalifiserer til det yrket.

Om § 7-2 d) fag- og yrkesopplæring på videregående nivå

Innholdet i opplæring etter bokstav d skal følge læreplaner for yrkesfaglige utdanningsprogram.​10 Målet for opplæringen skal være å oppnå yrkeskompetanse (fag- eller svennebrev) eller grunnkompetanse (kompetansebevis som lærekandidat eller praksisbrev). Fag- og yrkesopplæring på videregående nivå kan tilbys som enkeltplass på ordinære skoler/ voksenopplæringssentre, eller som gruppetiltak spesielt innrettet for Navs brukere. Se § 7-6 om bruk av fylkeskommunalt opplæringstilbud.

Kombinasjonsløp, det vil si opplæringsløp som inneholder moduler fra både forberedende- og videregående opplæring for voksne, kan innvilges etter bokstav d.

Studieforberedende utdanningsprogram, eller fag fra slike program, skal ikke innvilges etter bokstav d. Se § 7-2 c angående mulighet til å innvilge studiespesialiserende fag. Fellesfag som inngår i yrkesfaglige utdanningsprogram, kan imidlertid innvilges som en del av et yrkesfaglig opplæringsløp etter bokstav d.

Både videregående opplæring i skole og videregående opplæring i bedrift kan godkjennes som opplæringstiltak etter bokstav d.

Om videregående opplæring i bedrift, herunder læretid

Videregående opplæring i bedrift innebærer at hele eller deler av opplæringen gjennomføres i en bedrift, som lærling, lærekandidat eller praksisbrevkandidat. Praksis i bedrift kan også inngå som del av opplæringsløpet før det inngås lærekontrakt eller opplæringskontrakt. Modulstrukturert opplæring, som ofte skjer i bedrift, omfattes også.

Hele opplæringsløpet, inkludert læretid, kan registreres som opplæringstiltak når det er nødvendig og hensiktsmessig for å sikre fullføring. En person som er ansatt i lærekontrakt forut for registrering hos Nav, kan imidlertid ikke få (resten av) læretiden registrert som opplæringstiltak. Se «Om personer med arbeidsforhold» under § 7-3.

Om fagbrev på jobb

En kandidat for fagbrev på jobb vil normalt ikke ha behov for å få opplæringsløpet registrert som opplæringstiltak, fordi vedkommende har kommet i jobb og har fått stabil tilknytning til arbeidsmarkedet, og ikke har behov for oppfølging fra Nav.

I andre tilfeller kan det være behov for å registrere et fagbrev på jobb-løp som opplæringstiltak – dersom støtte fra Nav er en forutsetning for at bruker får ansettelse og fagbrev på jobb-kontrakt, og støtten er avhengig av at opplæringstiltak kan benyttes. I slike tilfeller kan opplæringen i form av fagbrev på jobb registreres som opplæringstiltak jf. bokstav d.

Et eksempel kan være at kandidaten er deltaker i Arbeid med støtte; har fått jobb- og opplæringsmulighet som følge av deltakelsen i Arbeid med støtte, og har behov for fortsatt oppfølging av jobbspesialist gjennom opplæringsløpet. Et annet eksempel kan være at Nav og fylkeskommunen samarbeider om et strukturert opplæringsløp tilpasset Navs brukere, hvor fagbrev på jobb-ordningen benyttes.

Personer som er i lønnet arbeid og ikke er registrert hos Nav i forkant av at det blir aktuelt med fagbrev på jobb, kan ikke få fagbrev på jobb som opplæringstiltak.

Om praksiskandidater

Praksiskandidatkurs, det vil si kurs med undervisning som skal sette deltakerne i stand til å bestå tverrfaglig eksamen for senere å gå opp til fagprøve som praksiskandidater, kan innvilges etter bokstav d.

Dersom en bruker har behov for arbeidspraksis for å opparbeide seg nok arbeidserfaring til å kunne gå opp til fagprøve som praksiskandidat, skal ikke slik praksis innvilges som opplæringstiltak, men heller som arbeidstrening etter kapittel 3.

Om § 7-2 e) høyere yrkesfaglig utdanning

Høyere yrkesfaglig utdanning er fagskoleutdanning, og ligger på nivået over videregående opplæring. Høyere yrkesfaglig utdanning tilbys som enkeltplass på fagskoler.

Det er bare skoler som har fått akkreditering av en fagskoleutdanning eller et fagområde av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) som får lov til å kalle seg fagskole. Nokut.no har en liste over hvilke fagskoleutdanninger som er akkreditert​11, og over hvilke skoler som har akkrediterte fagområder.​12

Fagskoleutdanning skal per definisjon være yrkes- og arbeidslivsrettet​13, men det varierer mellom fagskoleutdanninger i hvilken grad de kvalifiserer til yrker hvor det etterspørres arbeidskraft. Før innvilgelse av fagskole som opplæringstiltak må det derfor vurderes om utdanningen er hensiktsmessig for å kvalifisere den aktuelle deltakeren til ledige jobber.

Se under § 7-5 «Om beløp og tilskuddssatser» angående kostnader og valg av studiested.

Om § 7-2 f) høyere utdanning

Med høyere utdanning menes utdanning ved universiteter og høyskoler, som gir studiepoeng og er dokumentert i vitnemål eller andre offisielle dokumenter. Institusjonen eller studietilbudet må være akkreditert av NOKUT.​14

Før innvilgelse av høyere utdanning må det vurderes om utdanningen vil kvalifisere deltakeren til ledige jobber innen yrker som er hensiktsmessige for deltaker. Noen typer høyere utdanning kvalifiserer direkte til konkrete yrker hvor det er stort arbeidskraftsbehov, som for eksempel sykepleierutdanning. Andre typer høyere utdanning er mer generelle, som for eksempel universitetsutdanning innen humaniora, og det vil kreve mer av deltakeren å komme i posisjon til jobber etter å ha tatt en slik utdanning. Alle typer høyere utdanning kan vurderes som opplæringstiltak, så lenge utdanningen støtter opp under formålet med å kvalifisere til ledige jobber.

Se under § 7-5 «Om beløp og tilskuddssatser» angående kostnader og valg av studiested.

§ 7-3 PERSONKRETS

FOR-2015-12-11-1598-§7-3

Generelt om § 7-3

Bestemmelsen angir målgruppen for opplæringstiltak. Brukere som ikke inngår i personkretsen som beskrives kan ikke få opplæringstiltak.

Bestemmelsen angir først et generelt vilkår for å kunne få opplæringstiltak – at bruker har behov for kvalifisering. Dette gjelder alle typer opplæringstiltak. Deretter angis mer konkrete avgrensinger av personkretsen. Personkretsen er den samme for opplæringstiltak som gis etter § 7-2 a-e. Opplæringstiltak etter § 7-2 f har en egen personkrets. Se for øvrig arbeidsmarkedsloven § 2 om virkeområdet for arbeidsmarkedstiltak.

Hvordan skal bestemmelsen forstås?

Det generelle vilkåret for å få opplæringstiltak er at bruker har behov for kvalifisering. Dette må tolkes i lys av formålet med opplæringstiltak jf. § 7-1, og formålet med arbeidsmarkedstiltak generelt, jf. § 1-1. Behovet for kvalifisering må altså knyttes til et behov for kvalifisering for å komme i arbeid. Det vil si at man før innvilgelse av opplæringstiltak må vurdere om mangel på kvalifikasjoner er en barriere for at den aktuelle brukeren kan komme i arbeid, og hvorvidt det aktuelle tiltaket vil kunne føre til at vedkommende kommer i arbeid og blir uavhengig av bistand fra Nav.

Brukere som får sitt bistandsbehov vurdert etter Nav-loven § 14a og vurderes til å ha gode muligheter på arbeidsmarkedet​15, vil i alle tilfeller falle utenfor målgruppen til opplæringstiltaket.

Om personer med arbeidsforhold

Personer som har et arbeidsforhold de har som mål å beholde er ikke i målgruppen for opplæringstiltak. Personer med arbeidsforhold kan ikke sies å ha vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet (jf. bokstav a-e) og de hindres ikke i å beholde arbeid på grunn av nedsatt arbeidsevne (jf. bokstav f). Arbeidstakere, herunder sykemeldte, som trenger kompetanseheving for å kvalifisere til en annen stilling eller andre arbeidsoppgaver i virksomheten de allerede er ansatt i, inngår altså ikke i personkretsen for opplæringstiltak.

Å søke jobb i en annen virksomhet enn den man er ansatt i vil ikke regnes som å «beholde arbeid». En «virksomhet» betyr i denne sammenhengen en enhet med et eget organisasjonsnummer, med eget budsjett, egne ledere og egne målsettinger. I noen tilfeller hører flere virksomheter til under samme overordnede enhet. For eksempel vil en kommune bestå av flere underenheter med eget organisasjonsnummer, det vil si egne virksomheter.​16

At arbeidstakere ikke inngår i personkretsen, er likevel ikke til hinder for å innvilge opplæringstiltak til følgende grupper:

  • Personer med svak tilknytning til arbeidslivet, for eksempel personer med nullprosentkontrakter og få oppdrag hos vikarbyrå; tilkallingsvikarer som sjeldent får vakter, eller deltidsansatte i lave stillingsprosenter. Disse kan få opplæringstiltak for å kvalifisere seg til mer faste/hele stillinger (enten i virksomheten de er ansatt i eller i andre virksomheter) som kan gjøre dem selvforsørget.
  • Personer som har fått lønnet arbeid gjennom bistand fra jobbspesialist i Arbeid med støtte (jf. egenregiforskriften kap. 2), og har behov for fortsatt oppfølging fra jobbspesialist på arbeidsplassen for å sikre jobbfastholdelse. Dersom det for personer i denne gruppen blir aktuelt å tegne lærekontrakt på samme arbeidsplass, først en tid etter oppstart i lønnet arbeid, kan opplæringstiltak jf. § 7-2 d) innvilges, dersom det er nødvendig for å kunne forlenge deltakelse i Arbeid med støtte (jf. egenregiforskriften § 2-4 siste ledd).
Om personkrets for opplæringstiltak etter § 7-2 a-e
Om aldersgrense

Nedre aldersgrense for opplæringstiltak etter bokstav a-e er 19 år. Brukere anses å fylle aldersvilkåret fra og med det året de fyller 19 år, uavhengig av når på året de er født.​17 Det vil si at en bruker som ikke enda har fylt 19 år kan starte i opplæringstiltak, gitt at vedkommende fyller 19 år senere samme kalenderår. Tolkningen av aldersgrensen for opplæringstiltak er altså annerledes enn tolkningen av aldersgrensen for arbeidsmarkedstiltak generelt. Den nedre aldersgrensen for andre tiltak er 16 år (jf. § 1-3), og det står eksplisitt i forskriften at tiltaksdeltakere må være fylt 16 år.

Om mangelfulle formelle kvalifikasjoner eller svake grunnleggende ferdigheter

Personkrets for opplæring etter bokstav a-e er avgrenset til personer med mangelfulle formelle kvalifikasjoner og personer med svake grunnleggende ferdigheter.

Personer med mangelfulle formelle kvalifikasjoner kan være personer som ikke har fullført og bestått videregående opplæring; personer med videregående opplæring fra utlandet som ikke er godkjent som tilsvarende utdanning i Norge, eller personer som har en formell kompetanse som ikke gir jobbmuligheter. Dette kan for eksempel være personer som har fullført videregående opplæring med studiekompetanse, men som har vanskeligheter med å få jobb, og trenger yrkesfaglig opplæring for å styrke sine muligheter på arbeidsmarkedet.

Alle som ikke har fullført videregående opplæring, har i henhold til opplæringsloven rett til videregående opplæring i fylkeskommunal regi.​18 Alle som har oppnådd studiekompetanse eller yrkeskompetanse har rett i tillegg rett til videregående opplæring fram til én ny sluttkompetanse innenfor et yrkesfaglig utdanningsprogram.​19 Fylkeskommunal videregående opplæring er gratis.​20

En bruker som kan nyttiggjøre seg av slik opplæring, kan likevel få opplæringen innvilget som opplæringstiltak, dersom Nav har vurdert at bruker har behov for bistand fra Nav for å komme i arbeid. Nav skal ikke betale for en ordinær plass i fylkeskommunal videregående opplæring. Se § 7-6 om bruk av fylkeskommunalt opplæringstilbud.

Med grunnleggende ferdigheter menes regning, lesing, skriving, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter.​21 Personer som har et lavt ferdighetsnivå i én eller flere av disse ferdighetene er omfattet av personkretsen, dersom ferdighetsnivået bidrar til vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet.

Om vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet

Personkrets for opplæring etter bokstav a-e er videre avgrenset til personer som har vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet.

Vanskelighetene med å komme inn på arbeidsmarkedet må skyldes mangelfulle formelle kvalifikasjoner og/eller svake grunnleggende ferdigheter, jf. forrige avsnitt.

Personer som har vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet kan være personer som har vært arbeidssøkere over lengre tid. Det kan også være personer som mer nylig har hatt et arbeidsforhold, men som sannsynligvis vil ha vanskeligheter med å finne ny jobb. Det kan også være personer som er eller nylig har vært sykemeldte, og ikke kan gå tilbake til det arbeidsforholdet de har hatt, og som har vanskeligheter med å komme i posisjon til nye jobber.

Om personkrets for opplæringstiltak etter § 7-2 f

Brukere anses å fylle aldersvilkåret fra og med det året de fyller 22 år, uavhengig av når på året de er født.​22 Det vil si at en bruker som ikke enda har fylt 22 år kan starte i høyere utdanning, gitt at vedkommende fyller 22 år senere samme kalenderår. Tolkningen av aldersgrensen for opplæringstiltak er altså annerledes enn tolkningen av aldersgrensen for arbeidsmarkedstiltak generelt. Den nedre aldersgrensen for andre tiltak er 16 år (jf. § 1-3), og det står eksplisitt i forskriften at tiltaksdeltakere må være fylt 16 år.

For å være i målgruppen for å få høyere utdanning må Nav ha vurdert at personen har nedsatt arbeidsevne. Navs operasjonalisering av «nedsatt arbeidsevne» er innsatsgruppen «trenger veiledning – nedsatt arbeidsevne».

Videre er det et vilkår at den nedsatte arbeidsevnen er årsaken til at personen hindres i å skaffe seg eller beholde inntektsgivende arbeid. Dette innebærer at både personer som ikke har arbeid på grunn av nedsatt arbeidsevne, og personer som har et arbeidsforhold de ikke kan beholde på grunn av nedsatt arbeidsevne inngår i personkretsen.

§ 7-4 VARIGHET

FOR-2015-12-11-1598-§7-4

Generelt om § 7-4

Bestemmelsen regulerer hvor lenge opplæringstiltak kan vare, og angir mulighet for forlengelse.

Hvordan skal bestemmelsen forstås?

At opplæring kan gis i inntil tre år, alternativt fire år (jf. § 7-4 annet ledd), betyr at ulike deler av et planlagt opplæringsløp som fører frem til et konkret yrkesmål, må ses i sammenheng i vurderingen av varighetsvilkåret. Dette gjelder også i tilfeller hvor de ulike delene av opplæringsløpet består av ulike typer opplæring som gis i regi av ulike kursarrangører/utdanningsinstitusjoner.

Dersom en bruker eksempelvis gis forberedende opplæring for voksne (jf. § 7-2 b), for å kvalifisere vedkommende til å ta fag- og yrkesopplæring (jf. § 7-2 d), kan ikke opplæringen gitt etter bokstav b og d overstige fire år til sammen.

Dersom en bruker tidligere har fått opplæringstiltak, men ikke lenger kan nyttiggjøre seg av kompetansen vedkommende tilegnet seg i tiltaket, skal ikke varigheten av det tidligere opplæringstiltaket regnes med i vurderingen av varighetsvilkåret for en eventuell innvilgelse av et nytt opplæringstiltak. Tidligere, avbrutte opplæringstiltak skal heller ikke regnes med i vurderingen av varighetsvilkåret i forbindelse med eventuell innvilgelse av et nytt opplæringstiltak.

At varigheten skal tilpasses deltakerens individuelle behov må tolkes i lys av formålet. Varigheten må ikke være lenger enn det som er nødvendig for å kvalifisere til ledige jobber, men heller ikke for kort – med tanke på at målet er stabil tilknytning til arbeid.

Om opplæring i inntil fire år

Enkelte typer opplæringstiltak kan ha en varighet på inntil fire år, jf. § 7-4 annet ledd. Det er den totale varigheten som er begrenset til fire år. Varigheten for de enkelte tiltaksvariantene er ikke begrenset utover ordinær total varighet på tre år. Det betyr at det for eksempel kan innvilges et løp som består av to år i forberedende opplæring for voksne, og deretter to år i fag- og yrkesopplæring. For en annen bruker kan det være tilstrekkelig med ett år i forberedende opplæring for voksne, og vedkommende kan da få inntil tre år i fag- og yrkesopplæring.

Varigheten på de enkelte tiltaksvariantene må imidlertid sees i sammenheng med opplæringstiltakets formål. Langvarige opplæringsløp som primært kvalifiserer for videre utdanning, skal unngås. Som et utgangspunkt bør forberedende opplæring etter bokstav b eller studiespesialiserende fag etter bokstav c gis dersom dette skal etterfølges av videre opplæring eller utdanning. Det bør også fremstå som realistisk at brukeren klarer å gjennomføre opplæringsløpet innenfor den totale varigheten på fire år, jf. § 7-4 annet ledd​23. Unntak fra dette kan gis, for eksempel i tilfeller hvor det vurderes som hensiktsmessig med egenfinansiering av siste del av opplæringsløpet. Se under § 7-5 om egenfinansiering.

Kombinasjonsløp, det vil opplæring som inneholder både moduler fra FOV og moduler fra videregående opplæring for voksne, kan gis i inntil fire år, selv om hele opplæringsløpet registreres etter bokstav d.

Om forlengelse av tiltak ved særlige grunner

I henhold til bestemmelsens tredje ledd kan opplæring som gis etter bokstav d-f forlenges i inntil ett år ved særlige grunner hos tiltaksdeltakeren. Dette betyr man i særlige tilfeller kan planlegge opplæringsløp med en varighet på inntil fire år, eller inntil fem år for opplæringsløp jf. § 7-4 annet ledd. Opplæringsløp som var planlagt å vare i tre (alternativt fire, jf. § 7-4 annet ledd) år kan også forlenges underveis, dersom omstendigheter som kan regnes som særlige grunner inntreffer underveis i opplæringsløpet.

Særlige grunner som kan gi grunnlag for forlengelse er sterke sosiale eller helsemessige behov hos deltakeren​24, som fører til at vedkommende ikke kan gjennomføre en nødvendig og hensiktsmessig utdanning normert til inntil tre (jf. første ledd) eller fire (jf. annet ledd) års varighet, i løpet av hhv. tre eller fire år. Det er altså kun individuelle forhold knyttet til den enkelte tiltaksdeltaker som kan regnes som særlige grunner og gi grunnlag for forlengelse. Et opplæringsløp som har en normert fulltidsvarighet på mer enn hhv. tre (jf. første ledd) eller fire (jf. annet ledd) år kan ikke innvilges som opplæringstiltak i sin helhet. Se avsnittet «Del-/egenfinansiering av utgifter til skolepenger, semesteravgift og eksamensgebyr under» § 7-5 om egenfinansiering av opplæringsløp med lengre normert varighet enn tre/fire år.

Følgende er eksempler på sterke sosiale eller helsemessige behov, som kan gi grunnlag for forlengelse:

  • Bruker kan ikke flytte på grunn av barn med særlige omsorgsbehov eller skolebarn med delt bosted, og må derfor ta desentralisert utdanning som foregår på deltid
  • Bruker gjennomgår medisinsk behandling som gjør at bruker ikke klarer full studieprogresjon
  • Bruker har konsentrasjonsvansker som gjør at bruker ikke klarer full studieprogresjon
  • Bruker har sykdom eller skade som gjør at utdanningen ikke kan fullføres på heltid
  • Bruker har hatt periode med sykdom som medførte at et semester måtte tas på nytt

Listen er ikke uttømmende.

Om forsinkelser i utdanningsforløpet

Det kan forekomme at deltakere ikke består eksamen, eller ikke får avlagt eksamen på normert tid. Dersom dette får den konsekvens at opplæringstiltaket ikke kan gjennomføres som forutsatt, må hensiktsmessigheten av tiltaket alltid vurderes på nytt jf. § 1-3. Det vil i disse tilfellene ikke være anledning til å forlenge tiltaksperioden ut over tre (alternativt fire, jf. § 7-4 annet ledd) år uten at det er tatt stilling til om forsinkelsen kan knyttes til relevante sterke sosiale eller helsemessige behov hos deltaker. Tiltaket kan uansett ikke forlenges utover den maksimale varigheten på fire (alternativt fem, jf. § 7-4 annet ledd) år.

§ 7-5 TILSKUDD TIL OPPLÆRING OG UTDANNING

FOR-2015-12-11-1598-§7-5

Generelt om § 7-5

Bestemmelsen angir rammene for hva Nav kan gi i tilskudd for å dekke tiltaksdeltakers utgifter i forbindelse med utdanning. Hensikten med bestemmelsen er å gjøre det økonomisk mulig for aktuelle deltakere å ta utdanning, samtidig som man hindrer at det offentliges utgifter til økonomisk støtte blir urimelig høye.

Bestemmelsen gjelder kun tilfeller hvor tiltaksdeltaker benytter seg av tilgjengelige skole- og studieplasser, jf. definisjon under § 7-6, og hvor Nav derfor kan gi tilskudd. Bestemmelsen gjelder ikke tilfeller hvor Nav har anskaffet en kurs-/skoleplass eller et kurs i henhold til lov og forskrift om offentlige anskaffelser. I slike tilfeller blir prisen fremforhandlet i konkurranse, alternativt fremforhandlet gjennom inngåelse av offentlig-offentlig samarbeidsavtale, jf. unntaksbestemmelse i anskaffelsesforskriften § 3-3.

Hvordan skal bestemmelsen forstås?

Skolepenger

Med skolepenger menes avgift som skole/studiested innkrever for å dekke utgifter som direkte relaterer seg til det å gi undervisning/opplæring. Dette omfatter typisk utgifter til lønn til lærere/forelesere, undervisningslokaler og øvrige driftsutgifter som utdanningsstedet har for å få levert en opplæringstjeneste.

Ved noen undervisningsinstitusjoner omfatter utgifter til skolepenger både betaling for undervisning og læremidler. I slike tilfeller må utgiftene til læremidler skilles ut fra skolepengene. For brukere som fyller vilkårene kan det gis stønad til læremidler, jf. tilleggsstønadsforskriften § 12. Se rundskriv til tilleggsstønadsforskriften § 12, angående hva som omfattes av utgifter til læremidler.

Studiereiser

Studiereiser som er nødvendig for at deltakeren skal kunne ta eksamen betyr reiser som er en obligatorisk del av studiet. Reise- og boutgifter på studiereise dekkes etter kvittering på betalte utlegg. Studiereiser utenfor Norges grenser dekkes ikke, jf. «Generelt om § 7-2».

Semesteravgift

Med semesteravgift menes en obligatorisk avgift alle studenter må betale for å ha studierett. Ved noen studiesteder inkluderer semesteravgiften kopiavgift, også kalt Kopinoravgift, som er obligatorisk å betale for alle studenter. Denne avgiften regnes som en del av semesteravgiften og kan dekkes. Utgifter som ikke er en del av obligatorisk semesteravgift, f.eks. øvrige utgifter til kopiering eller kjøp av kompendier, regnes som utgifter til læremidler og kan ikke dekkes.

Utgifter til frivillig medlemskap i elev-/studentorganisasjoner er ikke å anse som skolepenger, semesteravgift eller eksamensgebyr, og kan ikke dekkes. Støtte til veldedige organisasjoner, som ved noen læresteder er innbakt i semesteravgiften, dekkes ikke.

Eksamensgebyr

Med eksamensgebyr menes gebyrer eller avgifter som er en forutsetning for å fullføre tiltaket og gå opp til avsluttende prøve/eksamen. Autorisasjonsgebyrer, det vil si gebyr tiltaksdeltaker må betale for å få tillatelse til å utøve yrket vedkommende har blitt kvalifisert til gjennom tiltaket, kan dekkes.

Integrerte botilbud

Med integrerte botilbud menes botilbud på eller i nær tilknytning til lærestedet, som tiltaksarrangør skaffer til veie med tanke på deltakere som bor utenfor pendleavstand. Eksempler på dette kan være hybler utleid av tiltaksarrangør, eller overnattingssted i umiddelbar nærhet til lærestedet som har inngått særskilt avtale med tiltaksarrangør. Hybler utleid av studentsamskipnad regnes likevel ikke som integrert botilbud. Botilbudet må ha tilfredsstillende bostandard, i tråd med kravene i Arbeidsmiljøloven § 4-4 (4) og Arbeidstilsynets retningslinjer for forsvarlig innkvartering av arbeidstakere.

At det integrerte botilbudet må være «nødvendig» betyr at muligheten kun bør benyttes dersom det ikke finnes egnet opplæringstilbud innen rimelig pendleavstand fra brukers bosted. Videre anses det ikke som nødvendig å dekke utgifter til internt botilbud ved opplæringsløp av lengre varighet, da personer som skal ta utdanning langt fra hjemsted normalt sett flytter til opplærings-/ studiestedet under utdanning. Dekning av utgifter til integrert botilbud bør derfor kun gjøres for opplæring av kortere varighet, når det det ikke er naturlig å forvente at deltaker skal flytte til opplæringsstedet.

Om beløp og maksimalsatser

Tilskuddet kan betales direkte til utdanningsinstitusjonen, eller til tiltaksdeltakeren i tilfeller hvor deltakeren selv har hatt utlegg i forbindelse med utdanningen, for eksempel til semesteravgift.

Tilskudd ytes på grunnlag av de faktiske utgiftene; det vil si at tiltaksdeltaker får dekket de utgiftene vedkommende faktisk har, så lenge utgiftene er innenfor maksimalsatser som fastsettes av departementet. I tilfeller hvor en bruker kan velge mellom flere utdanningsinstitusjoner som tilbyr samme type utdanning skal Nav som hovedregel gi tilskudd til studier ved den utdanningsinstitusjonen som innebærer det laveste utgiftsnivået. Det rimeligste alternativet bør velges av hensyn til effektiv ressursbruk og rettferdig forvaltning av statlig økonomi. Unntak fra hovedregelen kan gis, for eksempel i tilfeller hvor tiltaksdeltakers behov for tilrettelegging tilsier at det er hensiktsmessig å velge en dyrere utdanningsinstitusjon.

Det er summen av de ulike utgiftene (skolepenger, utgifter til studiereiser, semesteravgifter, eksamensgebyr og internt botilbud) hver enkelt har som er begrenset til maksimalsats, ikke hver og en av utgiftene.

Departementet fastsetter to ulike maksimalsatser. Den ene maksimalsatsen gjelder per undervisningsår. Undervisningsår er ikke det samme som kalenderår. Det betyr at begrensningen gjelder per år vedkommende person er under utdanning, og at begrensningen vil være den samme uavhengig av når på året tiltaket starter. Når en tiltaksperiode varer inntil et undervisningsår kan det maksimalt ytes et tilskudd på maksimalsats for ett år.

Den andre maksimalsatsen gjelder per samlet opplæringsperiode. Det innebærer at summen av utgiftene for hvert undervisningsår må legges sammen dersom en utdanning varer i mer enn ett undervisningsår. Den samlede summen for hele utdanningsløpet må være innenfor maksimalsatsen per samlet opplæringsperiode for at utgiftene skal kunne dekkes i sin helhet.

Det er kun kostnader til opplæring som tilbys gjennom bruk av tilgjengelige studie- og skoleplasser som skal medregnes i vurdering av hvorvidt kostnader overstiger maksimalsats. Maksimalsatsen gjelder ikke kostnader til opplæring som tilbys etter anskaffelse eller offentlig-offentlig samarbeidsavtale. Dette betyr at delene av et opplæringsløp som må sees i sammenheng når det gjelder maksimalsats, ikke alltid vil være lik de delene av opplæringsløpet som må sees i sammenheng når det gjelder varighetsvilkåret.

For eksempel: en bruker deltar i norskopplæring i ett år for å styrke norskferdighetene sine tilstrekkelig til å ta en bachelorgrad (høyere utdanning) med varighet tre år. Norskopplæringen er anskaffet i henhold til anskaffelsesregelverket. Bachelorgraden kan Nav gi tilskudd til. For å vurdere om maksimalsats overstiges må man kun se på kostnaden for bachelorgraden. Kostnaden for den anskaffede opplæringen skal ikke medregnes. For å vurdere om varigheten overstiger maksimal varighet må man se på norskopplæringen og bachelorgraden i sammenheng, jf. § 7-4.

Unntak fra maksimalsatsene

Det kan gjøres unntak fra maksimalsatsene dersom det er påkrevd for å gjennomføre et nødvendig og hensiktsmessig tiltak. Et slikt unntak må begrunnes i forhold knyttet til deltakeren. Dersom det kun er prisen på utdanningen som er årsaken til at kostnadstaket overskrides, er dette ikke tilstrekkelig til å gjøre unntak fra maksimalsatsene.

Eksempler på forhold knyttet til deltakeren, som kan gjøre det påkrevd å gjøre unntak:

  • Deltakers helsetilstand gjør det nødvendig å velge en utdanningsinstitusjon som har høye skolepenger fordi de tilbyr spesielt tilpasset undervisning og oppfølging.
  • Deltaker må bruke lengre tid enn normalt på å gjennomføre opplæringen på grunn av sin helsetilstand, og dette fører til at maksimalsatsene overstiges.
Om del-/egenfinansiering

Med delfinansiering menes at tiltaksdeltaker selv dekker kostnader til skolepenger, semesteravgift og eksamensgebyr utover maksimalsatsene som følger av § 7-5. Med egenfinansiering menes at tiltaksdeltaker dekker kostnadene for deler av utdanningsløpet, fordi Nav bare kan godkjenne deler av et lengre utdanningsløp som opplæringstiltak på grunn av varighetsbegrensningen jf. § 7-4.

Del-/egenfinansiering skal kun benyttes dersom man etter en helhetsvurdering anser denne løsningen for å være av vesentlig betydning for tiltaksdeltakerens muligheter til å skaffe arbeid. Del-/egenfinansiering skal øke mulighetene for å etterkomme tiltaksdeltakers ønsker og ansvarliggjøre tiltaksdeltaker. Deltakers mulighet til å klare del-/egenfinansieringen og fullføre utdanningen må tas med i vurderingen av om tiltaket er hensiktsmessig, jf. § 1-3.

Godkjenning av opplæring under forutsetning av del-/egenfinansiering kan vurderes i de tilfeller hvor:

  • opplæringen vurderes som nødvendig og hensiktsmessig, men kostnadene overskrider maksimalsatsene. Tiltaksdeltaker må da dekke kostnadene som overstiger maksimalsatsen.
  • opplæringen vurderes som hensiktsmessig, men ikke nødvendig fordi rimeligere alternativ er tilgjengelige for deltaker. Godkjenning av utdanning som ikke er rimeligste tilgjengelige alternativ må da gjøres under forutsetning av delfinansiering. Tiltaksdeltaker må da dekke det overskytende av hva som ville blitt finansiert gjennom det nødvendige alternativet.
  • Opplæringsløpet er nødvendig og hensiktsmessig, men er normert til mer enn tre (eller fire – jf. § 7-4 annet ledd) år. Se § 7-4 om vurdering av varighetsvilkåret. Tiltaksdeltaker må da dekke kostnadene for den delen av utdanningsløpet som overskrider varighetsbegrensningen.

Avtale med bruker om del-/egenfinansiering skal inngås skriftlig, før utdanning som aktivitet i aktivitetsplanen settes som avtalt med Nav.

Maksimalsatsene justeres jevnlig, normalt sett ved utgangen av hvert kalenderår. Tilskudd skal gis på grunnlag av den til enhver tid gjeldende maksimalsatsen. Dersom det inngås avtale om delfinansiering som løper over flere år, skal beløpet deltaker selv skal dekke nedjusteres tilsvarende økningen i maksimalsatsen. Dersom prisen for utdanningen stiger underveis i utdanningsløpet, slik at prisen (i motsetning til ved innvilgelsestidspunkt) overstiger maksimalsats, må deltaker dekke det overskytende og det må det inngås delfinansieringsavtale.

§ 7-6 ANSKAFFELSE

FOR-2015-12-11-1598-§7-6

Generelt om § 7-6

Bestemmelsen handler om i hvilke tilfeller regelverket for offentlige anskaffelser gjelder, når Nav skal betale for opplæringstiltak. Hovedregelen er at anskaffelsesregelverket alltid gjelder når det offentlige skal betale for varer eller tjenester (herunder kurs- eller skoleplasser). Offentlig-offentlig samarbeid (jf. anskaffelsesforskriften § 3-3) kan være aktuelt som alternativ til å utlyse konkurranse på det åpne markedet. Dersom det er aktuelt å benytte en tilgjengelig studie- eller skoleplass (jf. definisjon i avsnittet «Om tilgjengelige studie- og skoleplasser») kan Nav gi tilskudd til utdanning (jf. §7-5) i stedet for å anskaffe opplæringen.

Hvordan skal bestemmelsen forstås?

Bestemmelsen angir at anskaffelsesregelverket må følges i den grad anskaffelsen av et kurs, opplæringsmoduler eller en enkelt opplæringsplass faller inn under virkeområdet til lov og forskrift om offentlige anskaffelser.

Dersom en kurs-/skoleplass er gratis er det ikke en anskaffelse, og innvilgelse av en slik kurs-/skoleplass som opplæringstiltak faller derfor ikke inn under virkeområdet til anskaffelsesregelverket.

Bruk av tilgjengelige studie- og skoleplasser (jf. definisjon i avsnittet «Om tilgjengelige studie- og skoleplasser») faller heller ikke inn under virkeområdet til anskaffelsesregelverket, fordi det i slike tilfeller ikke foreligger en gjensidig bebyrdende kontrakt i anskaffelsesrettslig forstand. Når opplæring tilbys gjennom bruk av tilgjengelige studie- og skoleplasser kan Nav derfor betale tilskudd til utdanning (jf. § 7-5), i stedet for å følge anskaffelsesregelverket.

Dersom Nav skal betale for en type opplæring som ikke oppfyller kriteriene for tilgjengelige studie- og skoleplasser, er det å regne for en anskaffelse som faller inn under virkeområdet til anskaffelsesregelverket, og Nav må følge dette, uavhengig av om det er en enkeltplass eller et kurs for en gruppe som skal anskaffes.

Om tilgjengelige studie- og skoleplasser

Nav definerer «tilgjengelige studie- og skoleplasser» ved følgende kriterier, som samtlige må være oppfylt:

  1. Studie-/skoleplassen settes opp uavhengig av Nav – det er ikke Navs bestilling som er avgjørende for at opplæringstilbudet eksisterer.
  2. Utdanningsinstitusjonen avgjør hvem som får studie-/skoleplass, etter egne opptakskriterier. Bruker må sende en søknad om opptak til studier, som vurderes av utdanningsinstitusjonen, uten at Nav kan påvirke hvorvidt bruker får plass.
  3. Nav kan ikke påvirke innhold i og organisering av opplæringen – det er utelukkende utdanningsinstitusjonen som bestemmer.
  4. Studenten/elevens rettigheter og plikter reguleres ikke i avtale mellom Nav og utdanningsinstitusjonen, men i annet lovverk som regulerer utdanningsinstitusjonen. Nav har således ikke sanksjonsmuligheter overfor utdanningsinstitusjonen.

Dersom samtlige kriterier er oppfylt kan Nav gi tilskudd til utdanning; det vil si å betale for en skoleplass uten å følge anskaffelsesregelverket ved å sørge for konkurranse mv.

Opplæring etter 7-2 a) og b) vil sjelden eller aldri oppfylle kriteriene for tilgjengelige studie- og skoleplasser, og anskaffelsesregelverket må som hovedregel følges. Opplæring i form av Forberedende opplæring for voksne (FOV) og norskopplæring tilbys imidlertid i mange tilfeller gratis i kommunal regi, og anskaffelsesregelverket gjelder ikke hvis Nav ikke skal betale.

Opplæring etter 7-2 c) og d) vil som regel ikke oppfylle kriteriene for tilgjengelige studie- og skoleplasser, og anskaffelsesregelverket må følges. Det er for eksempel ofte tilfelle at bruker kan velge mellom flere ulike private videregående skoler, hvor alle kan melde seg opp til fag uten noen særskilt opptaksprosess. I slike tilfeller må Nav følge anskaffelsesregelverket. Hvis bruker får plass i gratis fylkeskommunal opplæring og Nav ikke skal betale, gjelder imidlertid ikke anskaffelsesregelverket.

Opplæring etter 7-2 e) vil som regel oppfylle kriteriene for tilgjengelige studie- og skoleplasser. Det er for eksempel som regel tilfelle at fagskoler har særskilte opptakskriterier, slik at Nav ikke kan bestille en studieplass til en bruker. Nav kan da gi tilskudd, og anskaffelsesregelverket gjelder ikke.

Opplæring etter 7-2 f) kan bare tilbys gjennom bruk av tilgjengelige studie- og skoleplasser.

Om bruk av kommunalt/fylkeskommunalt opplæringstilbud

Dette avsnittet handler om typer opplæring som tilbys av kommune eller fylkeskommune, og eventuell anskaffelse av slik opplæring.

Annet ledd i § 7-6 betyr at når en bruker har behov for en type opplæring som tilbys i regi av kommune eller fylkeskommune (for eksempel norskopplæring, FOV eller videregående opplæring), skal kommunalt eller fylkeskommunalt opplæringstilbud alltid være førstevalget. Mange av Navs brukere har rett på gratis opplæring i kommunal eller fylkeskommunal regi, i medhold av integreringsloven og/eller opplæringsloven. Nav skal ikke betale for opplæringstjenester som ligger innenfor kommunens og/eller fylkeskommunens lovpålagte ansvar.​25

I tilfeller hvor brukere har behov for opplæringstjenester som går ut over de lovpålagte tjenestene fra kommunen / fylkeskommunen – det vil si at en bruker eller grupper av brukere ikke kan nyttiggjøre seg av de ordinære opplæringstjenestene – kan Nav vurdere å bidra med finansiering. Nav kan også vurdere å finansiere opplæring i tilfeller hvor brukere har uttømt sine rettigheter til gratis kommunal /fylkeskommunal opplæring.

Nærmere om enkeltplasser

Dersom en enkelt bruker ikke har rett på gratis opplæring i regi av kommune/fylkeskommune, kan Nav anskaffe tilbud i medhold av anskaffelsesregelverket. Se avsnittet «Om anskaffelse» under.

Dersom en enkelt bruker har rett til gratis opplæring, men ikke kan nyttiggjøre seg av det ordinære tilbudet i regi av kommune/fylkeskommune, kan Nav vurdere å gå til anskaffelse av et opplæringstilbud for vedkommende, herunder vurdere eventuelle tilbud fra private aktører. I vurderingen av om vedkommende kan nyttiggjøre seg av kommunalt/ fylkeskommunalt tilbud, skal det legges vekt på å sikre effektive og målrettede løp for den enkelte, slik at bruker raskest mulig kan oppnå nødvendige kvalifikasjoner for å komme i arbeid. Geografiske forhold, reisevei, gjennomføringstidspunkt, mulighet for tilrettelegging og kombinasjon med arbeid og helserelaterte aktiviteter kan være relevant i vurderingen

Se ellers avsnittet «Om anskaffelse» under.

Nærmere om gruppetiltak
Om gruppetiltak for brukere uten rett til kommunal/fylkeskommunal opplæring

Dersom det jevnlig er flere brukere som har behov for, men ikke har rett på, opplæring som tilbys i regi av kommune/fylkeskommune (for eksempel norskopplæring), bør Nav fylke vurdere å anskaffe gruppetilbud tilpasset Navs brukere. Det kan også være aktuelt å anskaffe rammeavtale om kjøp av enkeltplasser. Se avsnittet «Om anskaffelse». Alternativt kan Nav fylke inngå en offentlig-offentlig samarbeidsavtale (jf. anskaffelsesforskriften § 3-3) om et slikt tilbud.

Om gruppetiltak for brukere med rett til kommunal/fylkeskommunal opplæring

Dersom det jevnlig er flere brukere som har rett på, men ikke kan nyttiggjøre seg av det ordinære kommunale/fylkeskommunale opplæringstilbudet (for eksempel videregående opplæring) bør Nav fylke undersøke muligheten for å inngå offentlig-offentlig samarbeidsavtale (jf. anskaffelsesforskriften § 3-3) med kommune eller fylkeskommune om tilrettelagt opplæring.

Dersom Nav inngår samarbeidsavtale som beskrevet ovenfor bør avtalen innebære kostnadsdeling – Nav skal ikke fullfinansiere opplæring for grupper av Nav-brukere som har rett på gratis kommunal/fylkeskommunal opplæring.​26 Prinsippet for kostnadsdeling i slike samarbeidsavtaler bør være at kommune/fylkeskommune betaler for den ordinære delen av opplæringen, mens Nav kan dekke kostnader som kommer i tillegg på grunn av tilpasnings- eller tilretteleggingsbehov hos Navs brukere. Behovene for tilpasning eller tilrettelegging kan for eksempel knytte seg til ekstra lærerressurser, forsterket oppfølging eller alternativ organisering av opplæringen.

Dersom det ikke er mulig å inngå offentlig-offentlig samarbeid om tilrettelagt opplæring for slike grupper av brukere, kan Nav – i særskilte tilfeller – vurdere å utlyse konkurranse på det åpne markedet i henhold til anskaffelsesregelverket, og opprette eget opplæringstilbud.​27 I slike tilfeller må det forutsettes i kravspesifikasjonen at leverandør enten har eksamensmyndighet, inngår avtale med slik institusjon som underleverandør eller legger til rette for at deltakerne tar privatisteksamener som en del av tilbudet. Se ellers avsnittet «Om anskaffelse».

Om anskaffelse

Dette avsnittet handler både om anskaffelse av typer opplæring som ikke tilbys i kommunal/fylkeskommunal regi, og om typer opplæring som skal anskaffes selv om de tilbys i kommunal/fylkeskommunal regi.

At tiltaket eller tiltaksplassen skal anskaffes i overensstemmelse med anskaffelsesregelverket, betyr at anskaffelsesregelverket gjelder uavhengig av om behovet er å anskaffe opplæring for en gruppe eller for en enkelt person. De grunnleggende prinsippene i lov om offentlige anskaffelser​28 må alltid følges, blant annet ved å skape konkurranse blant skoler/kurstilbydere i markedet. Dersom verdien av anskaffelsen overstiger terskelverdiene i forskrift om offentlige anskaffelser § 5-3, må konkurranse utlyses offentlig.

Dersom flere brukere jevnlig har behov for samme type opplæring, bør Nav fylke vurdere å anskaffe en rammeavtale for slik opplæring, fremfor å benytte enkeltplasser uten rammeavtale. Når en bruker har behov for en bestemt type kvalifisering, og fylket har anskaffet en rammeavtale for den typen kvalifisering (enten rammeavtale for gruppe eller enkeltplasser), må denne rammeavtalen benyttes så langt tilbudet er egnet for brukeren. Dersom det ikke finnes relevante rammeavtaler, eller tilbudet i inngåtte rammeavtaler ikke er egnet for bruker, kan enkeltplass AMO utenom rammeavtale benyttes. I vurderingen av om det finns egnede tilbud kan geografiske forhold, reisevei, oppstartstidspunkt, gjennomføringstidspunkt, mulighet for tilrettelegging av deltidstilbud og kombinasjon med arbeid og helserelaterte aktiviteter vektlegges.

Elementer som læremidler eller integrerte botilbud (jf. definisjon i § 7-5) kan inkluderes i anskaffelsen dersom det anses som nødvendig og hensiktsmessig.

*Tilføyd av Lovdata.
1Arbeidsliv – regjeringen.no
2Høring – Endringer i tiltaksforskriften kapittel 7 Opplæring – regjeringen.no
3Hva er grunnleggende ferdigheter? | udir.no
4Høring – Endringer i tiltaksforskriften kapittel 7 Opplæring – regjeringen.no
5Læreplaner i voksenopplæringen | udir.no
6Læreplanverket | udir.no
7Høring – Endringer i tiltaksforskriften kapittel 7 Opplæring – regjeringen.no
8Høring – Endringer i tiltaksforskriften kapittel 7 Opplæring – regjeringen.no
9Universitet og høgskole – 23/5-regelen – Samordna opptak
10Læreplanverket | udir.no
11Akkrediterte fagskuletilbod | Nokut
12Akkrediterte fagområde | Nokut
13Jf. Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven) § 4
14NOKUT har oversikt over institusjoner som er akkreditert eller har godkjente studietilbud innen høyere utdanning: Institusjonar innan høgare utdanning | Nokut
15https://lovdata.no/nav/rundskriv/r30-00#KAPITTEL_4-7
16Rettskilde: Regler for inndeling av kommunal virksomhet i Enhetsregisteret
17Høring – Endringer i tiltaksforskriften kapittel 7 Opplæring – regjeringen.no
18Jf. opplæringsloven § 18-3
19Jf. opplæringsloven § 18-4
20Jf. opplæringsloven § 18-9
212.3 Grunnleggende ferdigheter | udir.no
22Høring – Endringer i tiltaksforskriften kapittel 7 Opplæring – regjeringen.no
23Høring – Endringer i tiltaksforskriften kapittel 7 Opplæring – regjeringen.no
24Høring – Endringer i tiltaksforskriften kapittel 7 Opplæring – regjeringen.no
25Høring – Endringer i tiltaksforskriften kapittel 7 Opplæring – regjeringen.no
26Høring – Endringer i tiltaksforskriften kapittel 7 Opplæring – regjeringen.no
27Høring – Endringer i tiltaksforskriften kapittel 7 Opplæring – regjeringen.no
28Jf. Lov om offentlige anskaffelser § 4

Kapittel 8. Tilskudd til sommerjobb

Tilføyd 27.04.2021

Endret 10.08.2021, jf. overskriften:
§ 8-4 Varighet

§ 8-1 Formål

FOR-2015-12-11-1598-§8-1

Arbeidsmarkedstiltaket sommerjobb skal bidra til at unge arbeidssøkere med behov for arbeidsrettet bistand kan få arbeidserfaring i form av en fire ukers sommerjobb.

§ 8-2 Innhold

FOR-2015-12-11-1598-§8-2

Tiltaksdeltakeren ansettes i en sommerjobb i en offentlig eller privat virksomhet, i midlertidig stilling på ordinære lønns- og arbeidsvilkår, og skal utføre ordinære arbeidsoppgaver. Arbeidsgiver mottar et tilskudd for inntil fire uker som skal kompensere for arbeidstakerens lavere produktivitet i denne perioden.

§ 8-3 Personkrets

FOR-2015-12-11-1598-§8-3

[Endret 4/25]

Tilskudd til sommerjobb skal benyttes for personer under 30 år som har utfordringer med å få jobb i det ordinære arbeidsmarkedet uten bistand, og har liten eller ingen arbeidserfaring.

Det er kun personer som har fått vurdert at de har behov for arbeidsrettet bistand for å komme i jobb som kan få tiltaket sommerjobb.

Langtidsledige arbeidssøkere og personer med nedsatt arbeidsevne skal prioriteres for tiltaket.

Tiltaket kan også gis til unge som NAV-kontoret kommer i kontakt med gjennom sitt samarbeid med oppfølgingstjenesten, og som har falt ut eller står i fare for å falle ut av videregående opplæring. Tiltaket bør også vurderes i NAV-kontorets arbeid med unge fra lavinntektsfamilier og hvor tilskudd til sommerjobb kan være viktig for videre skolegang og framtidig tilknytning i arbeidslivet.

§ 8-4 Varighet

FOR-2015-12-11-1598-§8-4

[Endret 8/21]

Sommerjobb har en varighet på inntil fire uker per tiltaksdeltaker.

Tiltaket må starte innenfor perioden 1. juni og 31. august. Det kan helt unntaksvis godkjennes sommerjobb utenfor denne perioden hvis det foreligger særlige grunner for dette og vurderes som hensiktsmessig for deltakeren.

§ 8-5 Planlegging og oppfølging

FOR-2015-12-11-1598-§8-5

[Omarbeidet 9/22]

Det skal inngås en avtale mellom tiltaksdeltakeren, arbeidsgiveren og NAV som angir tiltakets formål, tilskuddssats og varighet, og eventuelt hvilken annen bistand som skal benyttes.

Oppfølging og tilrettelegging i tiltaksperioden skal være individuell og planlegges i nært samarbeid med den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver.

Oppfølgingen skal ha som formål å sikre god gjennomføring av tiltaket, og sikre bistand til både arbeidstaker og arbeidsgiver.

Det skal være en kontaktperson i NAV og på arbeidsplassen hvor avtalepartene kan henvende seg.

§ 8-6 Tilskudd til arbeidsgiver

FOR-2015-12-11-1598-§8-6

[Endret 5/21]

Tilskudd til sommerjobb utbetales til arbeidsgiver og kan gis for inntil fire uker per tiltaksdeltaker.

Tilskudd til sommerjobb gis i form av en fast prosentvis lønnsrefusjon, som utmåles på grunnlag av faktisk stillingsprosent. Refusjonsgrunnlaget består av utbetalt lønn, feriepenger, arbeidsgiveravgift av lønnen og feriepengene og innskudd til obligatorisk tjenestepensjon.

Med lønn forstås timelønn for arbeid utført i normalarbeidstiden, samt lønnsmessige tillegg etter oppsatt tjenesteplan for stillingen. Arbeidsgivers overtidsbetaling og andre variable tillegg skal ikke med i refusjonsgrunnlaget. Provisjon faller utenfor denne definisjonen, noe som betyr at provisjon ikke gir grunnlag for lønnsrefusjon.

Dersom arbeidstaker har en fast lønn i bunn, vil arbeidsgiver ha krav på tilskudd i forbindelse med den faste delen av lønnen, mens provisjonsdelen av lønnen ikke gir grunnlag for refusjon. Lønn som kun er basert på provisjon faller i sin helhet utenfor tilskuddsordningen. Dette samsvarer med formålet med tilskudd til sommerjobb; å kompensere for lavere produktivitet hos arbeidstaker. Ved provisjonslønn kompenseres arbeidsgiver for lavere produktivitet gjennom at lønnskostnadene blir lavere, og har dermed ingen ekstra utgifter som bør refunderes gjennom tilskuddet.

Tilskudd til sommerjobb dekker 50 prosent av refusjonsgrunnlaget for fire uker. For personer med nedsatt arbeidsevne dekker tilskuddet 75 prosent av refusjonsgrunnlaget for fire uker.

Det gis ikke tilskudd til sommerjobb til virksomheter som har permitterte arbeidstakere i perioden tiltaket gjennomføres. Virksomhet i denne sammenheng er en enhet i et foretak.

§ 8-7 Støtte etter kommisjonsbeslutning 2012/21/EU

FOR-2015-12-11-1598-§8-7

Tilskuddet skal gis i tråd med de regler som følger av gruppeunntaket for tjenester av allmenn økonomisk betydning, jf. Forskrift 14 november 2008 nr.1213 om unntak fra notifikasjonsplikt for offentlig støtte § 3.

Kapittel 9. Midlertidig lønnstilskudd

Sist endret 02.06.2023, jf. overskriften:
§ 9-5 Tilskudd til arbeidsgiver

§ 9-1 Formål

FOR-2015-12-11-1598-§9-1

Formålet med å bruke midlertidig lønnstilskudd er at deltakere som har problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet skal oppnå fast jobb på ordinære vilkår. Før lønnstilskudd benyttes skal det så godt som mulig være avklart at tiltaksdeltaker ikke kan oppnå ansettelse på ordinære vilkår- verken hos den aktuelle arbeidsgiveren eller hos andre arbeidsgivere

§ 9-2 Innhold

FOR-2015-12-11-1598-§9-2

Arbeidsgiveren må ansette tiltaksdeltakeren fast eller midlertidig.

Midlertidig lønnstilskudd skal bidra til å redusere arbeidsgivers risiko. Tilskuddet kan utbetales til arbeidsgivere som ansetter personer der det er usikkert om de kan yte like mye som en kunne forvente av andre i tilsvarende stilling.

§ 9-3 Personkrets

FOR-2015-12-11-1598-§9-3

[Endret 2/16, 4/17, 7/17, 7/19]

Midlertidig lønnstilskudd skal brukes som et virkemiddel for å sikre ansettelse for personer som søker arbeid.

Lønnstilskudd kan også gis for å hindre at personer faller ut av arbeid etter utløpet av sykepengeperioden, eventuelt etter en påfølgende periode med arbeidsavklaringspenger. Dette må vurderes opp mot arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for egne ansatte.

Tilretteleggingsplikten etter arbeidsmiljølovens § 4-6 gjelder «så langt det er mulig». Det betyr at ansvaret er vidtrekkende, men likevel ikke absolutt, og at arbeidsgiver i hvert enkelt tilfelle må foreta en konkret helhetsvurdering hvor flere ulike forhold må veies opp mot hverandre. Støtte til vurderingene i konkrete enkeltsaker kan en finne blant annet på www.arbeidstilsynet.no om arbeidsgivers tilretteleggingsplikt.

§ 9-4 Varighet

FOR-2015-12-11-1598-§9-4

[Endret 7/19, 12/19 – Kun overskrift]

Behovet for lønnskompensasjon skal vurderes regelmessig på bakgrunn av dokumentasjon og informasjon om arbeidstakers arbeidsevne. Innenfor rammene er det mulig å forhandle om varigheten på lønnstilskuddet. Begrepet «Inntil» under § 9-5 er tatt med for å understreke at perioden det gis lønnstilskudd for skal vurderes underveis.

§ 9-5 Tilskudd til arbeidsgiver

FOR-2015-12-11-1598-§9-5

[Endret 12/19 – Kun overskrift, 12/20, 1/23-2, 6/23]

Obligatorisk tjenestepensjon gjelder både offentlig og private virksomheter. Hvor mye den enkelte virksomhet har avtalt i innskudd til obligatorisk tjenestepensjon varierer. Størrelsesorden skal gjengi arbeidsgiverens faktiske kostnader.

Uregelmessige tillegg knyttet til stillingen eller yrket, arbeidsmengde, arbeidstid eller arbeidssted, og som ikke gis regelmessig inngår i refusjonsgrunnlaget. Dette gjelder skifttillegg, turnustillegg, offshoretillegg, tillegg for deling av lugar, tillegg for arbeid på lørdag og søndag, tillegg for arbeid på kveld eller om natten. Tydelig dialog med arbeidsgiveren i forhold til forventede kostnader ved avtaleinngåelse vil begrense årsaker til avvik mellom avtalen og innsendte refusjonskrav.

Som hovedregel skal partene forholde seg til kostnadsestimatet ved avtaleinngåelse.

Størrelsen på kompensjonen gis som en fast prosentvis sats, og utmåles på grunnlag av faktisk stillingsstørrelse. Tilskuddet skal kun kompensere for nedsatt produktivitet hos den enkelte arbeidstaker. Lønnstilskuddet skal ikke erstatte tapt inntekt på grunn av redusert arbeidstid eller fravær.

Lønnstilskuddet dekker 40 % av lønnen i inntil seks måneder, for deretter reduseres til 30 % påfølgende periode. For personer med nedsatt arbeidsevne dekker tilskuddet 60 % i inntil tolv måneder, for deretter reduseres til 50 % påfølgende periode. Muligheten for å endre til lav prosentsats vil først gjøre seg gjeldene etter de første seks månedene eller etter tolv måneder for personer med nedsatt arbeidsevne.

§ 9-6 Planlegging og oppfølging

FOR-2015-12-11-1598-§9-6

[Omarbeidet 9/22]

Det skal inngås en avtale mellom tiltaksdeltakeren, arbeidsgiveren og NAV som angir tiltakets formål, tilskuddssats, varighet og eventuelt hvilken annen bistand som skal benyttes.

Oppfølging og tilrettelegging i løpet av lønnstilskuddsperioden skal være individuell og planlegges i nært samarbeid med den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver. Oppfølgingen skal ha som formål å sikre jobbfastholdelse, og sikre bistand til både arbeidstaker og arbeidsgiver.

Det skal være en fast kontaktperson i NAV og på arbeidsplassen hvor avtalepartene kan henvende seg.

Midlertidig lønnstilskudd kan kombineres med andre tiltak som eksempelvis oppfølgingstiltaket, mentor eller inkluderingstilskudd. Det bør vurderes om det skal iverksettes andre hensiktsmessige tiltak.

§ 9-7 Utvidet adgang til midlertidig ansettelse

FOR-2015-12-11-1598-§9-7

[Tilføyd 5/15, endret 2/16, 7/191, 12/19 – Kun overskrift, 10/20]

Personer som ansettes med lønnstilskudd kan ansettes midlertidig også når det er avtalt ansettelse med lønnstilskudd for en kortere periode enn ett år. Se også denne forskriftens § 1-7.

Hjemmel for å ansette midlertidig i virksomheter som er omfattet av statsansatteloven må gis i forskrift til statsansatteloven.

Kapittel 10. Varig lønnstilskudd

Sist endret 20.05.2025, se § 10-3 Personkrets

§ 10-1 Formål

FOR-2015-12-11-1598-§10-1

Varig lønnstilskudd skal øke mulighetene for arbeid i ordinære virksomheter og forebygge uføretrygd for personer som har varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne. Lønnstilskuddet skal kompensere for at arbeidstakeren har lavere produktivitet enn andre i tilsvarende stilling. Det er et mål at flere skal ha forsøkt arbeid med lønnstilskudd før det innvilges uføretrygd. Det stilles likevel ikke krav om dette i regelverket for uføretrygd.

§ 10-2 Innhold

FOR-2015-12-11-1598-§10-2

Varig lønnstilskudd skal gi arbeidsgiver en økonomisk kompensasjon for lønnskostnader til personer med varig nedsatt arbeidsevne som ikke kan forventes å yte like mye som andre i tilsvarende stilling.

§ 10-3 Personkrets

FOR-2015-12-11-1598-§10-3

[Endret 2/16, 5/22-2, 5/25]

Varig lønnstilskudd skal som hovedregel brukes for personer som søker arbeid, altså som et rekrutteringsvirkemiddel. Det kan også gis varig lønnstilskudd for arbeidstakere som ansettes i en midlertidig stilling med utsikt til mulighet for fast ansettelse.

Det er ønskelig å endre bruken av tiltaket i retning av et rekrutteringstiltak for å redusere muligheten for overvelting av kostnader fra arbeidsgiver til det offentlige. Tiltaket skal derfor som hovedregel gis til arbeidsgivere som tilsetter personer med varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne. Det åpnes likevel for at tilskuddet kan gis til arbeidsgivere som har tilsatte som står i fare for å falle helt ut av arbeidslivet etter utløpet av sykepengeperioden og der full uføretrygd kan være alternativet. Dette er et unntak fra hovedregelen.

Ansatte i en virksomhet omfattes av virksomhetens generelle avtaler om aldersgrenser uavhengig av om arbeidsgiver får lønnstilskudd for en arbeidstaker eller ikke. Se også arbeidsmiljøloven § 15-13 a. Opphør av arbeidsforhold grunnet alder.

§ 10-4 Krav til tiltaksdeltakeren

FOR-2015-12-11-1598-§10-4

[Endret 3/16, 4/25]

Varig lønnstilskudd kan gis til personer med betydelig nedsatt arbeidsevne. Det stilles likevel ikke krav om at arbeidsevnen må være nedsatt med en viss prosent slik som for de helserelaterte trygdeytelsene. Målgruppen skal være personer som har varig nedsatt arbeidsevne av helsemessige og sosiale årsaker. Målgruppen kan også være personer som har fått gradert eller hel uføretrygd. Uføretrygd blir avkortet etter reglene i folketrygdlovens § 12-14.

Tidsbegrensede tiltak, som midlertidig lønnstilskudd og andre virkemidler skal være prøvd eller vurdert før en kan få varig lønnstilskudd. Det skal videre være gjort en arbeidsevnevurdering, der det skal være fastslått at personen har varig nedsatt arbeidsevn der alternativet kan være uføretrygd. Kravet om at det skal være gjort en arbeidsevnevurdering gjelder både for personer som skal inn i arbeid og for arbeidstakere som har en arbeidsgiver.

Varig lønnstilskudd skal også kunne gis til personer som har behov for et tilrettelagt arbeidsforhold ved tilsetting i en skjermet virksomhet.

§ 10-5 Krav til tiltaksarrangør

FOR-2015-12-11-1598-§10-5

[Endret 7/19]

Tilretteleggingsplikten etter arbeidsmiljølovens § 4-6 gjelder «så langt det er mulig». Det betyr at ansvaret er vidtrekkende, men likevel ikke absolutt, og at arbeidsgiver i hvert enkelt tilfelle må foreta en konkret helhetsvurdering hvor flere ulike forhold må veies opp mot hverandre. Støtte til vurderingene i konkrete enkeltsaker kan en finne blant annet på www.arbeidstilsynet.no om arbeidsgivers tilretteleggingsplikt.

§ 10-6 Tilskudd til arbeidsgiver

FOR-2015-12-11-1598-§10-6

[Tilføyd 7/19. Endret 12/20, 6/23]

Obligatorisk tjenestepensjon gjelder både offentlig og private virksomheter. Hvor mye den enkelte virksomhet har avtalt i innskudd til obligatorisk tjenestepensjon varierer. Størrelsesorden skal gjengi arbeidsgiverens faktiske kostnader.

Uregelmessige tillegg knyttet til stillingen eller yrket, arbeidsmengde, arbeidstid eller arbeidssted, og som ikke gis regelmessig inngår i refusjonsgrunnlaget. Dette gjelder skifttillegg, turnustillegg, offshoretillegg, tillegg for deling av lugar, tillegg for arbeid på lørdag og søndag, tillegg for arbeid på kveld eller om natten. Tydelig dialog med arbeidsgiveren i forhold til forventede kostnader ved avtaleinngåelse vil begrense årsaker til avvik mellom avtalen og innsendte refusjonskrav.

Som hovedregel skal partene forholde seg til kostnadsestimatet ved avtaleinngåelsen.

§ 10-7 Tilskuddets størrelse

FOR-2015-12-11-1598-§10-7

Lønnstilskuddet skal ikke erstatte tapt inntekt på grunn av redusert arbeidstid. Personer som må redusere arbeidstiden av helsemessige årsaker, bør vurderes for gradert uføretrygd. Dersom vilkårene for uføretrygd ikke er oppfylt, skal de som må gå over i en stilling med redusert arbeidstid bære inntektsreduksjonen selv.

Lønnstilskuddet skal blant annet kompensere for lavere produktivitet for personer med behov for ekstra pauser i arbeidstiden, mulighet for å hvile i løpet arbeidsdagen, reduserte krav til tempo i oppgaveløsningen mv.

Oppfølging av arbeidstaker og arbeidsgiver skal bidra til forutsigbarhet om arbeidsforholdet. Utover eventuelle regelverksendringer er det bare endringer i arbeidstakers arbeidsevne som vil påvirke tilskuddets størrelse og varighet. Personer som eksempelvis er langvarig sykmeldt, går ut i fødselspermisjon eller lignende skal kunne gjenoppta arbeidet med varig lønnstilskudd dersom arbeidsevnen ikke har bedret seg vesentlig etter tilskuddet ble innvilget.

§ 10-8 Planlegging og oppfølgning

FOR-2015-12-11-1598-§10-8

[Omarbeidet 9/22]

Det skal inngås en avtale mellom tiltaksdeltakeren, arbeidsgiveren og NAV som angir ansettelsesforhold, tilskuddssats, varighet og eventuelt hvilken annen bistand som skal benyttes.

Oppfølging og tilrettelegging i løpet av lønnstilskuddsperioden skal være individuell og planlegges i nært samarbeid med den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver.

Varig lønnstilskudd kan kombineres med andre tiltak som eksempelvis oppfølgingstiltaket og /eller mentor. Ved endring av arbeidsevnen skal det vurderes om tilskuddet skal justeres eller om det skal iverksettes andre hensiktsmessige tiltak.

Det skal være en fast kontaktperson i NAV og på arbeidsplassen hvor avtalepartene kan henvende seg.

§ 10-9 Utvidet adgang til midlertidig ansettelse

FOR-2015-12-11-1598-§10-9

[Tilføyd 2/16. Endret 7/19]

Hjemmel for å ansette midlertidig i virksomheter som er omfattet av statsansatteloven må gis i forskrift til statsansatteloven.

Kapittel 11. Inkluderingstilskudd

§ 11-1 Formål

FOR-2015-12-11-1598-§11-1

Tilskudd til ulike former for tilrettelegging skal bidra til å senke terskelen for arbeidsgivere som vil rekruttere eller prøve ut arbeidssøkere med tilretteleggingsbehov. Tilskudd til tilrettelegging er et supplement til arbeidsmarkedstiltak, enten som en tilskuddsordning integrert i det enkelte tiltak, eller som ordninger som kan kombineres med ulike tiltak. Inkluderingstilskuddet skal senke terskelen inn i arbeidslivet og oppmuntre arbeidsgivere til i større grad å rekruttere eller prøve ut arbeidssøkere med behov for bistand for å komme i arbeid.

Inkluderingstilskuddet skal kompensere for tilleggskostnader virksomheter i ordinært arbeidsliv har i sammenheng med tilrettelegging av en arbeidsplass for personer med behov for arbeidsrettet bistand fra Arbeids- og velferdsetaten utover ordinære standardtjenester.

Tilskuddet kan bare utbetales til ordinære virksomheter. Begrepet arbeidsplass omfatter i denne forskriften den fysiske arbeidsplassen og de konkrete arbeidsoppgavene som er knyttet til en tiltaksplass eller ved ordinær ansettelse.

§ 11-2 Personkrets

FOR-2015-12-11-1598-§11-2

[Omarbeidet 9/22]

Tilskuddet skal som hovedregel brukes for personer som deltar i arbeidsmarkedstiltak, etter tiltaksforskriften § 11-2 første ledd, der arbeidsgiver har tilleggskostnader i forbindelse med tilrettelegging av en arbeidsplass. For deltakere i denne målgruppen er muligheten for tilskudd til stede under hele tiltaksperioden.

Tilskuddet kan også gis til virksomheter som ønsker å ansette personer som har et særskilt tilretteleggingsbehov i den konkrete jobben som går ut over tilretteleggingsplikten i arbeidsmiljøloven. Herunder personer som finner jobb på egen hånd, eller ved hjelp av individuell formidlingsbistand fra NAV. Det kan også gis til personer med nedsatt arbeidsevne som er i jobb, men som ønsker å bytte jobb og som trenger særskilt tilrettelegging. NAV må i de enkelte tilfellene gjøre en vurdering av om personen har et særskilt behov for tilrettelegging for å bli ansatt i den konkrete jobben. Tilskuddet kan ikke innvilges etter at personen har blitt ansatt gjennom ordinære rekrutteringsprosesser og tilretteleggingsbehovet var kjent ved ansettelsen. Tilskuddet for denne målgruppen begrenses til selve ansettelsen. Det kan unntaksvis gis tilskudd etter ansettelsen hvis det oppstår et tilretteleggingsbehov, for eksempel på grunn av skade eller ulykke, som går ut over arbeidsgivers tilretteleggingsplikt etter arbeidsmiljøloven § 4-2.

Tilskuddet kan også gis til virksomheter som inngår i forskriftsfestede forsøk i ordinært arbeidsliv i regi av Arbeids- og velferdsetaten.

§ 11-3 Tilskudd til virksomheten

FOR-2015-12-11-1598-§11-3

[Endret 2/16, 9/16, 5/18]

Tilskuddet dekker bare utgifter som kommer i tillegg til de utgifter som virksomheten normalt vil ha i forbindelse med ansettelser. Ansettelse med lønnstilskudd anses i utgangspunktet som en ordinær ansettelse. Men dersom ansettelsen krever individuell tilpasning utover det som er vanlig ved midlertidige ansettelser, kan kostnadene kompenseres med inkluderingstilskudd. Arbeidsgivere må søke, og få tilsagn om inkluderingstilskudd før tilskuddet kan utbetales.

Inkluderingstilskudd dekker ikke merarbeid til oppfølging. Behov for oppfølging må eventuelt dekkes gjennom mentor eller oppfølgingstiltaket.

Tilskuddet kan dekke tilleggsutgifter knyttet til

  1. nødvendig vurdering av personens funksjonsevne eller tilretteleggingsbehov på den konkrete arbeidsplassen,
  2. Formålet skal være å legge arbeidsplassen til rette for den konkrete arbeidssøkeren. Behov for avklaring som kan dekket gjennom avklaringstiltaket eller ved bruk av Arbeids- og velferdsetatens egne tjenester, inkludert kompetansen i hjelpemiddelsentralene, NAV arbeidsrådgiving mv., skal ikke dekkes gjennom inkluderingstilskudd. Nødvendig vurdering kan også være dekket gjennom oppfølgingstiltak eller andre tiltak og skal i så fall ikke dobbeltkompenseres med inkluderingstilskudd.

  3. opprettelse av ekstra tiltaksplass, for eksempel kontormøbler,
  4. Tilskuddet kan benyttes ved behov for å kjøpe inn nødvendig fysisk inventar og utstyr spesielt for å kunne opprette en tiltaksplass for personer med tilretteleggingsbehov uten sikte på rekruttering, for eksempel ved oppretting av tiltaksplass for arbeidstrening i ordinær virksomhet.

  5. personlig utstyr som arbeidstøy, vernesko, databriller o.l. knyttet til arbeidet,
  6. Inkluderingstilskuddet kan benyttes til å dekke kostnadene ved kjøp av nødvendig utstyr som ikke kan dekkes som hjelpemidler etter folketrygdloven. Noen virksomheter vil måtte kjøpe inn ekstra utstyr som det ellers er vanlig å stille til disposisjon for ordinært ansatte når de tar inn en ekstra person på et arbeidsmarkedstiltak. Tilskuddet kan også benyttes når en tiltaksdeltaker har behov for spesielt utstyr som ellers ikke er vanlig å benytte i bedriften eller dersom det er nødvendig med annet og mer kostnadskrevende utstyr enn vanlig ved rekruttering av en person med tilretteleggingsbehov.

  7. nødvendige gjenstander og arbeidshjelpemidler personen trenger for å utføre arbeidet og tilpasninger som ikke kan dekkes etter folketrygdlovens § 10-5,
  8. Tilskuddet kan benyttes for å dekke arbeidshjelpemidler til tiltaksdeltakere som mottar full uføretrygd – eksempelvis deltakere i tiltaket varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet.

    For deltakere med full uføretrygd i varig tilrettelagt arbeid i skjermet virksomhet blir det lagt til grunn at utgifter til tilrettelegging dekkes innenfor tilskuddet til varig tilrettelagt arbeid i skjerma virksomhet, inkludert ved hospitering i ordinært arbeidsliv.

    Det gis ikke stønad etter folketrygdlovens § 10-5 om stønad til bedring av funksjonsevnen i arbeidslivet til personer som har som mål å skaffe seg lønnsinntekt inntil friinntekten etter folketrygdlovens § 12-14 annet ledd.

    Ved søknad om forhåndsgodkjenning av tilskudd til arbeidshjelpemidler bør NAV-kontorets vurdering av søknaden omfatte en avklaring med NAV Hjelpemiddelsentral om formålet inngår i hjelpemiddelsentralens ansvarsområde. Det bør også vurderes om det er aktuelt med faglig bistand fra hjelpemiddelsentralen til vurderingen av behovet for hjelpemiddelet.

    Når virksomheten kjøper inn gjenstander og arbeidshjelpemidler eier de utstyret selv om det er finansiert med inkluderingstilskudd. Det kan likevel være grunn til å avklare med virksomheten om tiltaksdeltaker bør få ta utstyret med seg til en ny arbeidsplass, eller om samme utstyr kan gjenbrukes for eventuelt nye tiltaksdeltakere. Dette må vurderes i det enkelte tilfelle.

  9. merkostnader til å kjøpe og installere programvare som skal brukes av personen, herunder teknologisk utstyr eller teknologiske hjelpemidler
  10. nødvendige merutgifter til forsikring, lisenser, sertifisering o.l. knyttet til arbeidet
  11. Merkostnader til nødvendig utvidelse av forsikringsordninger, flere lisenser for bruk av IKT-løsninger mv. kan også dekkes med inkluderingstilskudd for personer som deltar på arbeidsmarkedstiltak.

  12. utgifter til ekstern opplæring for å kunne utføre arbeidet i virksomheten
  13. Tilskuddet skal kunne dekke utgifter til kurs i bruk av tekniske eller administrative løsninger mv. som brukes i virksomheten for personer som trenger det for å få utbytte av eksempelvis et arbeidstreningstiltak. Det kan også benyttes dersom det er behov for ekstern bistand til opplæring av kolleger for å bidra til nødvendig tilrettelegging i forhold til bestemte diagnoser – eksempelvis hvordan en skal forholde seg ved insulinsjokk, epilepsianfall eller lignende.

    Dersom opplæringen bestilles av NAV og NAV dekker kostnadene direkte til kursarrangør vil regelverket for AMO enkeltplass og regelverket for offentlige anskaffelser bli aktuelt. Inkluderingstilskudd kan benyttes hvis arbeidsgiver har bestilt opplæringen direkte fra kursleverandør og betalt kursarrangøre.

    Inkluderingstilskuddet skal bare dekke kostnader som følger av tilretteleggingsbehovet. Det vil si at virksomhetens ordinære utgifter ved tilsettinger ikke dekkes. Virksomhetene må selv dekke de kostnadene de har ved tilsetting av en arbeidssøker som ikke har behov for tilrettelegging. Virksomheter som er i tvil om de vil få dekket sine utgifter kan be om forhåndsgodkjenning selv om beløpet ikke overstiger sats for forenklet refusjonskrav.

§ 11-4 Tilskuddets størrelse

FOR-2015-12-11-1598-§11-4

[Endret 9/16, 05/17, 5/18]

Virksomheten må kunne dokumentere faktiske utgifter for å få utbetalt inkluderingstilskudd. Dokumentasjon av utgiftene synliggjøres i form av kvittering eller faktura.

Det kan gjøres en egen avtale med virksomheten om dokumentasjon av kostnader dersom

  • Virksomheten kjøper inn lager av utstyr til sine ansatte og skal dokumentere uttak fra dette lageret til bruk for en ikke-ansatt tiltaksdeltaker. Virksomheten dokumenterer kostnadene ved innkjøpet og beregner kostnadene for det som benyttes til en ikke-ansatt tiltaksdeltaker.
  • Virksomheten intern-fakturerer kostnader mellom avdelinger. Virksomheten må kunne synliggjøre beregningen av de konkrete kostnadene inkluderingstilskuddet skal dekke

Utstyr som samtidig benyttes både av tiltaksdeltaker og av andre ordinære ansatte i virksomheten, kan normalt ikke anses for å være en merkostnad og skal da ikke dekkes med inkluderingstilskudd.

Refusjonskravet dekkes med eller uten moms i tråd med det som kommer fram i kravet. Arbeidsgiver har ansvaret for korrekt momsregnskap.

Maksimalsatsen angir maksimalt årlig beløp, dvs samlet over en 12 måneders periode, som kan utbetales for en person til en og samme virksomhet. 12 månedersperioden beregnes fra og med dato for når virksomheten har betalt de faktiske utgiftene. Dersom betalingsdato ikke framkommer i refusjonskravet anses dato for framsatt refusjonskrav som betalingsdato.

§ 11-5 Forholdet til andre ytelser

FOR-2015-12-11-1598-§11-5

[Endret 1/22]

Tilskuddet skal ikke benyttes til tilrettelegging eller hjelpemidler som kan dekket etter folketrygdlovens § 10-5 om stønad til bedring av funksjonsevnen.

Videre avgrenses innholdet i det nye inkluderingstilskuddet mot oppfølgingsinnholdet i andre tiltak som mentortiltaket, avklarings- og oppfølgingstiltak og assistansebehovet i funksjonsassistanse. Når oppfølging og avklaring i samsvar med tiltaksforskriftens kap. 2 og 4 benyttes for ansatte arbeidstakere i en ordinær virksomhet uten IA-avtale, kan inkluderingstilskuddet benyttes til nødvendig tilrettelegging som følger av gjennomføringen av tiltaket.

Behov for oppfølging ved bruk av interne eller eksterne ressurser dekkes gjennom oppfølgingstiltakene mentor og oppfølging. Behov for tilrettelegging ved hjelp av assistanse over tid som ivaretas gjennom de eksisterende ordningene lese-sekretærhjelp for blinde og svaksynte, tolk for hørselshemmede og funksjonsassistanse kommer ikke inn under ordningen med inkluderingstilskudd. Opplæring i forkant av et jobbtilbud vil kunne dekkes gjennom opplæringstiltaket.

§ 11-6 Planlegging og oppfølging

FOR-2015-12-11-1598-§11-6

[Tilføyd 9/22]

Det skal inngås en avtale mellom tiltaksdeltakeren, tiltaksarrangøren og NAV som avklarer hvilke kostnader tilskuddet skal dekke og eventuelt hvilken annen bistand som skal benyttes.

Oppfølgingen og tilrettelegging fra NAV skal tilpasses den enkelte tiltaksdeltakerens og virksomhetens behov.

Det skal være en fast kontaktperson i NAV og på arbeidsplassen hvor avtalepartene kan henvende seg.

Om klagerett

[Tilføyd 9/16]

Det er tiltaksdeltakeren eller arbeidstakeren som anses som den reelle parten i saken og som kan klage på vedtak om inkluderingstilskudd.

Kapittel 12. Arbeidsrettet rehabilitering

§ 12-2 Innhold

FOR-2015-12-11-1598-§12-2

[Endret 9/19]

Arbeidsrettet rehabilitering skal ha en helhetlig tilnærming med kombinasjoner av enkeltelementer. Tiltaket skal kunne tilby kartlegging av muligheter og begrensninger i forhold til arbeidssituasjonen eller arbeidsdeltakelse generelt, løsningsrettet bistand i forhold til å kunne beholde arbeid eller styrke sine muligheter for å komme i arbeid, tilrettelagt utprøving og arbeidstrening – på arbeidsplassen eller andre arenaer, opptrening, funksjonsfremmede trening, livsstilveiledning og gruppebaserte aktiviteter rettet mot arbeidsrelaterte tema.

Arbeidsfokus skal prege aktivitetene som tilbys. Det faglige innholdet skal ta utgangspunkt i metoder som styrker deltakers egne ressurser og muligheter knyttet til deltakelse i ordinært arbeidsliv. Deltakerne skal lære å mestre arbeidssituasjonen i en tilbakeførings-/arbeidssøkerfase. Deltakere skal ved behov veiledes for å finne strategier for å fungere i arbeidslivet til tross for sykdom og skade.

For arbeidstakere må den arbeidsrettede rehabiliteringen ta utgangspunkt i nåværende arbeidsforhold. I de tilfeller arbeidsrettet rehabilitering skal foregå med sikte på tilbakeføring til samme arbeidsgiver (for eksempel ved hjelp av tilrettelegging, finne nye arbeidsoppgaver osv), må dette gjøres i samarbeid med arbeidsgiver. Møter med arbeidsgiver skal som et minimum holdes ved tiltakets begynnelse og et samarbeidsmøte for å forankre videre oppfølging ved tiltakets slutt. Møter skal gjennomføres oftere ved behov. Som hovedregel skal deltakere med arbeidsgiver være i arbeid eller relevant utprøving hos arbeidsgiver så snart som mulig og senest innen de første 3 ukene av tiltaket

§ 12-3 Personkrets

FOR-2015-12-11-1598-§12-3

[Tilføyd 2/25. Fjernet 4/25]

§ 12-4 Varighet

FOR-2015-12-11-1598-§12-4

[Endret 9/19]

Arbeidsrettet rehabilitering dagtilbud varer som hovedregel i inntil 4 uker.

Det er mulig å forlenge tiltaket i inntil 4 uker + inntil ytterligere 4 uker.

Arbeidsrettet rehabilitering kan totalt vare i inntil 12 uker.

§ 12-5 Krav til tiltaksarrangør

FOR-2015-12-11-1598-§12-5

[Endret 9/19]

Tiltaket skal være individuelt slik at den enkelte deltaker får et best mulig tilrettelagt tilbud ut fra sitt behov. Det forutsettes at individuelle aktiviteter (herunder en-til-en samtaler, egenaktivitet og individuell aktivitet i gruppe) skal utgjøre hoveddelen av tiltaket.

Leverandøren skal benytte metoder og verktøy som er allment anerkjente i relevante fagmiljø og vise at disse benyttes på måter som er hensiktsmessig med tanke på å sikre overgang til arbeid og arbeidsinkludering. Leverandøren må sikre at egne ansatte har kompetanse på hvordan slike metoder og verktøy skal benyttes på egnet måte.

Rapportering:

[Endret 9/19]

Tjenesteleverandøren skal når tjenesten avsluttes gi en skriftlig rapport over gjennomførte aktiviteter. Rapporten skal inneholde oversikt over gjennomførte aktiviteter, arbeidsmåter, målsetninger og oppnådde resultater. Rapportmal som fås av NAV skal benyttes.

§ 12-6 Anskaffelse

FOR-2015-12-11-1598-§12-6

[Endret 9/19, 10/23]

Ved anskaffelse av arbeidsrettet rehabilitering skal det anskaffes rammeavtaler. Når NAV-kontoret avdekker behov for arbeidsrettet rehabilitering skal rammeavtalene benyttes. Anskaffelse av enkeltplasser innen arbeidsrettet rehabilitering kan gjøres når inngåtte avtaler ikke imøtekommer brukers behov eller ikke er tilgjengelig. Det er anskaffelsens verdi som avgjør hvilken del av regelverket for offentlige anskaffelser som skal følges. Anskaffelse av arbeidsmarkedstiltak regnes som helse- og sosialtjenester etter forskrift om offentlige anskaffelser (FOA).

Kapittel 13 Arbeidsforberedende trening

[Tilføyd 10/16]

§ 13-1 Formål

FOR-2015-12-11-1598-§13-1

Tiltaket skal bidra til at flere kommer i arbeid gjennom en innledende fase med avklaring og arbeidsutprøving i skjermet miljø før utprøving og trening i ordinært arbeidsliv. Tiltaket skal også gi mulighet for å kombinere arbeidstrening og opplæring.

Det er en målsetting at deltakerne får prøve seg i ordinært arbeidsliv så snart de er klare for det.

Formålet med tiltaket skal understøttes av følgende resultatmål:

  • 50 % overgang til arbeid eller utdanning

§ 13-2 Innhold

FOR-2015-12-11-1598-§13-2

Det skal gis et individuelt tilpasset tilbud for den enkelte deltaker basert på de ulike innholdselementene i tiltaket.

Arbeidsforberedende trening skal inneholde:

  1. avklaring og kartlegging av ressurser, karriereveiledning

Tiltaksdeltaker skal få bistand til å gjøre vurderinger av arbeidsevne, ressurser, muligheter og interesser. Dette kan også omfatte kartlegging av grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, tallforståelse og bruk av digitale verktøy. Deltakere skal i tiltaket få veiledning om aktuelle yrker og utdanning. Denne avklaringen og kartleggingen skal danne grunnlag for å fastsette mål for deltaker og det videre arbeidet i tiltaket for den enkelte deltaker.

  • utprøving av arbeidsevne og arbeidstrening i et tilrettelagt og skjermet arbeidsmiljø,

Tiltaksarrangør skal tilby et skjermet og tilrettelagt arbeidsmiljø for utprøving av arbeidsevne.

Det skjermede arbeidsstedet skal i størst mulig grad fungere som en base for utprøving og arbeidsforberedende aktiviteter før opplæring og arbeidstrening i ordinært arbeidsliv med oppfølging fra den skjermede tiltaksbedriften.

Med et skjermet og tilrettelagt arbeidsmiljø menes en arena med mulighet for kartlegging, utprøving og utvikling av individuelle ferdigheter, mot en gradvis tilpasning til ordinært arbeidsliv. Det forutsettes tett, systematisk oppfølging, og kontroll på alle prosesser og tilrettelagte tiltak gjennom tiltaksarrangør.

Reelle arbeidsoppgaver er et viktig virkemiddel i et skjermet og tilrettelagt arbeidsmiljø. AFT skal gi realistisk arbeidstrening knyttet opp mot produksjon av varer og tjenester, og være i tråd med deltakers fremtidige yrkesmål. Dersom arbeidsutprøvingen i et skjermet og tilrettelagt miljø foregår hos ordinære arbeidsgivere skal tilrettelegging og oppfølging av deltaker gjennomføres av tiltaksarrangør for AFT. Deltaker skal ha individuelle forventninger og krav til prestasjoner i forhold til krav i det ordinære arbeidsmarkedet, men ikke ha ordinære krav til produksjonsmål.

  • tilrettelagt opplæring med sikte på å oppnå reell og formell kompetanse,

For personer med svake grunnleggende ferdigheter bør tiltaket omfatte tilrettelagt opplæring som har betydning for å komme i arbeid. Det kan også legges til rette for yrkesfaglige løp som leder frem mot en dokumentert kompetanse, for eksempel fagbrev eller praksisbrev. Det må sikres et tett samarbeid med fylkeskommunen slik at deltaker har mulighet til å fullføre utdanningen.

For personer med rett til opplæring fra kommune og fylkeskommune skal det vurderes om de heller skal benytte opplæring som tilbys av kommune og fylkeskommune, og om tiltaket da skal utformes slik at det kan gjennomføres i kombinasjon med denne opplæringen.

  • bistand til å finne passende arbeidspraksis i ordinære virksomheter med sikte på ansettelse i ordinært arbeidsliv, og

Tiltaket skal gjennom samarbeid med lokalt næringsliv gi deltaker mulighet til arbeidstrening i ordinært arbeidsliv. Arbeidspraksisen skal ta utgangspunkt i og tilpasses den enkeltes deltakers yrkesmål, interesser og ferdigheter.

  • tilrettelagt arbeidstrening og oppfølging i ordinært arbeidsliv.

Både deltaker og arbeidsgiver skal få tilbud om oppfølging der det etableres praksisplass i ordinært arbeidsliv. Ved behov skal tiltaksarrangør også gi bistand ved ansettelse. Tiltaksarrangør skal sikre at arbeidsgiver får veiledning og bistand til å inkludere deltakeren på en god måte.

Som hovedregel skal alle tiltaksdeltakere ha forsøkt/være i individuell arbeidstrening i ordinært arbeidsliv og/eller i opplæring i løpet av de 4 første månedene etter oppstart i tiltaket.

Tiltaket skal legge til rette for å kombinere ulike virkemidler, slik at opplæring kombineres med arbeidspraksis og annen attføringsfaglig innsats på en fleksibel måte.

Tiltaksbedriften skal utarbeide en skriftlig plan for gjennomføring av tiltaket for den enkelte tiltaksdeltaker. Planen utarbeides som en del av avklaringen, ressurskartleggingen og karriereveiledningen.

Planen skal sendes NAV-kontoret senest innen 4 uker etter oppstart i tiltaket. Planen skal inneholde en beskrivelse av hva man planlegger å gjøre, herunder målsettinger og aktiviteter for å nå disse. Planen skal minimum inneholde:

  • Hensikt med gjennomføringen av tiltaket
  • Faglige mål og framdrift
  • Plan for utprøving i eller opplæring i ordinært arbeidsliv
  • Avtalt oppfølging
  • Eventuelle opplæringsaktiviteter
  • Mestringsmål og/eller sosiale mål

§ 13-3 Personkrets

FOR-2015-12-11-1598-§13-3

Arbeidsforberedende trening kan tilbys personer med nedsatt arbeidsevne, sammensatte bistandsbehov, som har særlig usikre yrkesmessige forutsetninger og som har behov for særlig tett oppfølging og tilrettelegging med sikte på komme i ordinært arbeid.

Dette vil kunne være personer som kan ha utfordringer knyttet til helsemessige og sosiale problemer, rus, ofte i kombinasjon med mangelfull utdanning, svake grunnleggende ferdigheter og liten eller ingen arbeidserfaring.

Arbeidsforberedende trening kan tilbys personer med behov for å starte tiltaksperioden i et skjermet og tilrettelagt arbeidsmiljø for å gjennomføre avklarende og arbeidsforberedende aktiviteter før videre utprøving i ordinært arbeidsliv. Personer i målgruppa vil kunne ha behov for en kombinasjon av innholdselementer i tiltaket.

§ 13-4 Varighet

FOR-2015-12-11-1598-§13-4

Tiltaket kan vare i inntil ett år, med mulighet for forlengelse i ytterligere ett år. Tiltaksdeltakere som gjennomfører opplæring med sikte på formell kompetanse, kan få forlenget varigheten med ytterligere ett år. Varigheten på tiltaket skal tilpasses den enkelte deltakers individuelle behov.

For å sikre framdrift i tiltaket skal NAV-kontoret vurdere status og progresjon i forhold til plan for den enkelte tiltaksdeltaker ved behov men minst hver tredje måned.

§ 13-5 Ansettelsesforhold

FOR-2015-12-11-1598-§13-5

Tiltaksdeltakerne skal ikke være ansatt som arbeidstaker, og skal ikke motta ordinær lønn men livsoppholdsytelser fra NAV. Ved ansettelse i ordinært arbeidsliv skal deltakere avsluttes i arbeidsforberedende trening. Personer som er sykmeldt fra et ansettelsesforhold og mottar livsoppholdsytelser fra NAV kan delta i tiltaket.

§ 13-6 Krav til virksomheter som skal arrangere arbeidsforberedende trening

FOR-2015-12-11-1598-§13-6

[Endret 12/20]

Det godkjente selskapets virksomhet skal kun omfatte arbeidsmarkedstiltakene Arbeidsforberedende trening og Varig tilrettelagt arbeid. Innenfor godkjenningen vil det være mulig å tillate andre tilbud for tilsvarende målgrupper, eksempler på denne typen tjenester kan være:

  • dagsenter eller aktivitetstilbud for uføre som står langt fra arbeidsmarkedet
  • kommunale arbeidstiltak og lavterskeltilbud
  • yrkesopplæring for elever med nedsatt arbeidsevne/funksjonsevne som har behov for et tilbud utover det som gis i et ordinært skoletilbud.

En forutsetning for dette er at det leveres av særskilte ressurser og at det føres separate regnskap for leveransen.

Godkjenning av tiltaksarrangør

[Endret 3/19, 12/20]

Det er en forutsetning for å arrangere arbeidsforberedende trening (AFT) at tiltaksarrangør er godkjent av NAV. Arbeidsgruppen for forhåndsgodkjente tiltak vil kunne bistå fylkene i vanskelige og kompliserte godkjenningssaker. Det er NAV fylke som godkjenner tiltaksarrangør for arbeidsforberedende trening (AFT) og varig tilrettelagt arbeid (VTA) på vegne av Arbeids- og velferdsetaten. Denne fullmakten kan ikke delegeres til lokale NAV kontor.

Det vises til NAVs «Prinsipper for godkjenning av tiltaksarrangører av AFT/VTA» for retningslinjer.

§ 13-7 Driftstilskudd

FOR-2015-12-11-1598-§13-7

Tilskudd utbetales til tiltaksarrangør etterskuddsvis på bakgrunn av antall faktisk benyttede tiltaksplasser.

NAV skal bestrebe seg på å benytte antall avtalte tiltaksplasser slik at det gir økonomisk forutsigbarhet for tiltaksarrangører.

NAV gir tilsagn for 6 måneder for antall avtalte plasser. Antall plasser/ tiltaksdeltakere kan variere i tilsagnsperioden. NAV skal gi skriftlig tilleggs-tilsagn hvis det skal gjennomføres tiltaksplasser utover avtalt ramme i tilsagnsperioden.

Tilskudd utbetales etterskuddsvis iht fast sats per tiltaksdeltaker per måned for perioden fra startdato til avtalt sluttdato. Omfang av deltakelse for den enkelte tiltaksdeltaker skal framgå av innsøking/bestilling. 50 % eller mer av antall timer som er avtalt som full tid hos den enkelte tiltaksarrangør gir 100 % refusjon, mindre enn 50 % av full tid gir 50 % refusjon av statlig tilskuddssats.

Det skal ikke være tiltaksdeltakere på arbeidsforberedende trening som NAV ikke betaler tilskudd for. NAV skal ikke inngå midlertidige eller permanente avtaler med tiltaksarrangør som innebærer tiltaksdeltakelse uten tilsagn og refusjonsutbetaling.

Tilskudd utbetales til tiltaksarrangør ved kortvarig fravær for den enkelte deltaker i avtalt tiltaksperiode.

Hvis tilbudet om AFT i perioder stenges skal det ikke utbetales refusjon, f.eks. ved stengt i en sommerperiode. Dersom tiltaksarrangør stenger i arbeidsdager i romjul og påske skal ikke refusjonsutbetaling reduseres for disse stengte arbeidsdagene.

Kapittel 14 Varig tilrettelagt arbeid

§ 14-2 Tiltakets innhold

FOR-2015-12-11-1598-§14-2

Arbeidet skal bidra til å opprettholde og utvikle ressurser hos arbeidstakerne gjennom tilrettelagt arbeid og kvalifisering gjennom produksjon av varer og tjenester.

Med ressurser menes her personlige ferdigheter som er viktige i tilknytningen til arbeidslivet, både i arbeidet i tiltaket og ved eventuell overgang til andre tiltak og/eller ordinært arbeidsliv. Slik overgang skal vurderes jevnlig.

Arbeidsinstruksjon og kvalifisering av arbeidstakere er et ansvar for virksomheten. Andre viktige oppgaver vil være sosial trening og motivering. Det er tiltaksarrangørens ansvar å sørge for nødvendig yrkesfaglig, pedagogisk og attføringsrettet kompetanse innen sitt virksomhetsområde.

Tiltaksarrangøren har ansvar for å tilby den enkelte arbeidstaker tilrettelagt arbeid. Arbeidsoppgavene som tilbys må kontinuerlig evalueres og endres ut fra de behov og forutsetninger arbeidstakerne/søkerne har.

Tiltaksarrangør bør tilby arbeidstakerne arbeid innenfor næringer som har tilknytning til lokalsamfunn/kommune, slik at de kan få en kompetanse som kan gi bedre muligheter for integrering i det ordinære samfunns- og arbeidsliv.

VTA i skjermet virksomhet

Tiltaksarrangør skal kunne tilby arbeidstakerne tilrettelagte kvalifiseringsopplegg. Kvalifiseringen bør tilknyttes bedriftens virksomhet og individuelle kvalifiseringsplaner. Kvalifiseringen må tilpasses den enkeltes forutsetninger og bør organiseres i avgrensede enheter med delmål som kan bygge på hverandre. Gjennomført kvalifisering må kunne dokumenteres.

I den grad det er mulig bør det faglige innholdet innrettes slik at det kan vurderes for godskriving i forhold til offentlig godkjent opplæring.

Den individuelle kvalifiseringsplanen utvikles i nært samarbeid med arbeidstakeren som har medansvar for gjennomføringen. Vedkommende har i denne forbindelse rett til veiledning for å nå kvalifiseringsmålene. Kvalifiseringsplanen skal jevnlig evalueres og videreutvikles ut fra den enkeltes forutsetninger.

Når kvalifiseringen rettes mot overgang til andre tiltak/ordinært arbeidsliv, har NAV-kontoret et særlig ansvar for å vurdere å legge til rette for de ulike virkemidler som til en hver tid anses nødvendig og hensiktsmessig for videre attføring.

VTA – i ordinær virksomhet

Varig tilrettelagt arbeid i ordinære virksomheter kan opprettes enkeltvis eller som flere plasser i samme bedrift. Det er den enkeltes ønsker, behov og forutsetninger som er avgjørende for om det skal opprettes VTA plasser i det ordinære. Plassene er knyttet til den enkelte tiltaksdeltaker. NAV er ansvarlig for opprettelse og oppfølging.

Arbeidsgiver må kunne tilby brukerne et individuelt tilpasset opplegg etter den enkeltes forutsetninger og med nødvendig oppfølging. Arbeidsgiver har ansvaret for at det oppnevnes en fadder for den enkelte deltaker i bedriften.

Arbeidsgiver har ansvaret for at det oppnevnes kontaktperson som ivaretar kommunikasjon og samarbeid med NAV. Arbeidsgiver er forpliktet til å rapportere etter nærmere avtale (minst en gang i året). Rapporten skal inneholde dokumentasjon om deltakerens utvikling i arbeidsforholdet og hvilke tilpasninger som er gjort for å øke deltakerens mestringsnivå.

§ 14-7 Ansettelsesforhold

FOR-2015-12-11-1598-§14-7

Tiltaksdeltaker er arbeidstaker i henhold til arbeidsmiljøloven, og det skal ligge en arbeidskontrakt til grunn for ansettelsesforholdet.

Det er bedriftens ledelse som har myndighet til å avgjøre opphør av arbeidsforhold (oppsigelse eller avskjed). NAV skal ha forhåndsmelding dersom det er aktuelt å endre eller avslutte arbeidsforholdet.

Søknad om tiltaksdeltakelse vurderes av NAV-kontoretl som er innsøkende instans. Innsøkingen skal være formet på grunnlag av søkerens muligheter/ressurser og yrkeshindringer. NAV-kontoret innhenter og vedlegger nødvendig dokumentasjon.

Ved avslutning av arbeidsforhold skal det utarbeides en sluttattest til deltakeren. Det skal i tillegg utarbeides en sluttrapport som må være velegnet i forhold til arbeidstakerens videre livssituasjon. Her menes de behov som kan oppstå ved overgang til andre tiltak, annet arbeid, skolegang, dagsenter mv.

VTA i skjermet virksomhet

Arbeidstakeren bør som hovedregel kunne arbeide minst halv ordinær arbeidstid pr. uke.

Arbeidstakeren har et medansvar for å følge en tilrettelagt kvalifiseringsplan for å utvikle ferdigheter knyttet til arbeidsplassen, og for at overgang til andre tiltak og/eller ordinært arbeidsliv på sikt kan vurderes.

§ 14-8 Driftstilskudd

FOR-2015-12-11-1598-§14-8

[Endret 11/16]

Ny betalingspraksis fra 1.7.2012

NAV gir tilsagn for 6 måneder for antall avtalte plasser.

Antall plasser/brukere kan variere i tilsagnsperioden. NAV skal gi tilleggstilsagn hvis det skal gjennomføres tiltaksplasser utover avtalt ramme i tilsagnsperioden.

Tilskudd utbetales etterskuddsvis iht fast sats per tiltaksdeltaker per måned for perioden fra startdato til avtalt sluttdato.

Omfang av deltakelse for den enkelte tiltaksdeltaker skal framgå av innsøkning/bestilling. 50% eller mer av antall timer som er avtalt som full tid hos den enkelte tiltaksarrangør gir 100% refusjon, mindre enn 50% av full tid gir 50% refusjon av statlig tilskuddssats.

Tilskudd utbetales tiltaksarrangør ved sykefravær/annet fravær i avtalt tiltaksperiode.

Tilskuddssats for Varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet skal utbetales uavkortet. Det vil si at satsen ikke skal reduseres ved redusert stillingsprosent.

§ 14-9 Tilskudd ved opprettelse av nye tiltaksplasser

FOR-2015-12-11-1598-§14-9

Tilskudd kan gis dersom opprettelse av plasser medfører investeringskostnader for tiltaksarrangør.

Dersom en tiltaksarrangør har behov for tilskudd må dette dokumenteres overfor NAV som deretter gjør en vurdering av kostnadsspørsmålet.

NAV gir tilskuddet i henhold til faste satser. Tilskuddet gis en varighet som best samsvarer med de faktisk dokumenterte kostnadene.

Kapittel 15 Overgangsregler

Sist endret 01.07.2019

Til § 15-2 om overgang fra arbeidspraksis i ordinær virksomhet

FOR-2015-12-11-1598-§15-2

Arbeidsgivere som har deltakere på arbeidspraksis i ordinær virksomhet med avtaler som videreføres etter 1.1.2016, kan velge om de ønsker å fortsette på dette tiltaket ut tiltaksperioden eller gå over til arbeidstrening med mulighet for å søke inkluderingstilskudd i stedet for driftstilskudd.

Perioden med deltakelse på arbeidspraksis i ordinær virksomhet skal da telle med ved beregning av varigheten på tiltaket arbeidstrening.

Til § 15-3 om overgang fra tidsubestemt lønnstilskudd til varig lønnstilskudd

FOR-2015-12-11-1598-§15-3

Deltakere på tidsubestemt lønnstilskudd som ikke berøres av endringene ved at tilskuddet skal måles ut forhold til faktisk stillingsandel, skal overføres til varig lønnstilskudd innen 1. juli 2016. De som berøres av endringene skal overføres til varig lønnstilskudd innen utgangen av 2017.

Til § 15-4 om overgang til nytt regelverk på midlertidig lønnstilskudd

FOR-2015-12-11-1598-§15-4

[Tilføyd 7/19]

Personer som har oppstart på midlertidig lønnstilskudd før 1. juli 2019 omfattes av regelverket før lovendringen, som innebærer at tilskuddet fastsettes individuelt for hver enkelt tiltaksdeltaker, og vil ikke bli berørt av forskriftsendringen så lenge tiltaket gjennomføres.

Kapittel 16 Tiltak under utfasing

Forskrift om endring av forskrift 11. desember 2008 nr. 1320 om arbeidsrettede tiltak mv.

[FOR-2008-12-11-1320]

1. Tidligere Kapittel 2. Avklaring (i skjermet virksomhet)utfases i løpet av 2016.

Erstattes av nytt kapittel 2 Avklaring

Tidligere kap. § 2-1 Innhold

Tiltaket skal gi tilbud om:

  • avklaring av faglig og sosial kompetanse
  • systematisk kartlegging av arbeidsevne,
  • avklaring av behov for ytterligere bistand
  • øke arbeidsmarkedskunnskap
  • motivasjons- og mestringsaktiviteter

Det må framgå i bestilling til tiltaksarrangør hva som skal kartlegges når det gjelder arbeidsevne, behov for bistand og individuell tilrettelegging for å kunne gjennomføre et tiltak eller være i arbeid.

Avklaringstiltaket kan inngå som en del av en arbeidsevnevurdering.

Tidligere kap. § 2-2 Varighet

Avklaringstiltaket har som hovedregel en varighet på inntil 4 uker, men varigheten må vurderes individuelt før oppstart. Tiltaket kan ha en lengre varighet, basert på den enkeltes behov og i henhold til bestillingen fra NAV. Dersom tiltaksarrangør mener det er behov for å forlenge varigheten utover det som er angitt i bestillingen, skal det gis en skriftlig begrunnelse av tiltaksarrangør, som må godkjennes av NAV. Maksimal varighet for tiltaket er 12 uker. Tilsagn skal gis for inntil 4 uker.

Målrettede avklaringer for enkeltpersoner – for eksempel av lese- og skriveferdigheter mv – kan ha en betydelig kortere varighet enn fire uker.

Tidligere kap. § 2-3 Krav til tiltaksarrangør

Virksomheten må kunne tilby hensiktsmessig metodikk for avklaring. Det er tilbyders oppgave å beskrive hvilke aktiviteter som vil bli benyttet og sannsynliggjøre at de aktiviteter/opplegg og metoder som benyttes vil fungere i forhold til målgruppe og målsettinger for tjenesten.

Arrangørens opplegg skal utformes slik at tjenesten kan kombineres med eventuell behandling og arbeid.

Arrangør skal straks melde fra til NAV-kontoret dersom deltakeren slutter i tiltaket eller dersom det er uklarheter med hensyn til videre deltakelse.

Rapportering:

Tjenesteleverandøren/tiltaksarrangøren skal når avklaringen avsluttes gi en skriftlig sammenfatning av tjenesten som er gitt den enkelte deltaker.

Det skal gis en redegjørelse for deltakers status, samt en vurdering av behovet for videre bistand. Det er viktig at rapporten inneholder forslag til som skal bistå videre i oppfølgingsprosessen.

Rapporten skal være bekreftet lest av deltakeren med mulighet for tilføyelse av egne kommentarer. Rapporten underskrives av begge parter.

Tidligere kap. § 2-4 Tilskudd til tiltaksarrangør
Ny betalingspraksis fra 1.7.2012

NAV gir tilsagn for 3 måneder for antall avtalte plasser.

Antall plasser kan variere i tilsagnsperioden. NAV skal gi tilleggstilsagn hvis det skal gjennomføres tiltaksplasser utover avtalt ramme i tilsagnsperioden.

Tilskudd utbetales etterskuddsvis iht fast sats pr tiltaksdeltaker per måned fra startdato til avtalt sluttdato. Varighet på tiltaket skal framgå av innsøking/bestilling. Det skal betales 100% refusjon for benyttet plass. Tiltaket forutsettes gjennomført uten opphold.

Tilskudd utbetales tiltaksarrangør ved sykefravær/annet fravær i avtalt tiltaksperiode.

2. Kapittel 4. Arbeidspraksis i skjermet virksomhet erstattes av arbeidsforberedende trening (AFT)

kap. § 4-1 Tiltakets innhold

Tiltaksarrangøren skal ved oppstart vurdere deltakerens ønsker, ressurser og utviklingsbehov knyttet til den konkrete arbeidsplassen. Vurderingen skal resultere i en opplæringsplan for tiltaket. Opplæringsplanen skal godkjennes av NAV. Det er tiltaksarrangørens ansvar å sikre det faglige innholdet i tiltaket.

Arbeidspraksis i skjermet virksomhet innebærer tilrettelagt arbeidstrening; kartlegging og opplæring. Andre viktige virkemidler kan være sosial trening, veiledning og motivering. Tiltaksarrangør er ansvarlig for skriftlig kontrakt med deltaker og rapportering i henhold til kravspesifikasjon fra NAV. Det er tiltaksarrangørens ansvar å sørge for nødvendig kompetanse blant personalet.

Tiltaksdeltakere i Arbeidspraksis i skjermet virksomhet bør som hovedregel delta minst halv ordinær arbeidstid pr. uke. Det skal være maksimum 5 deltakere pr. fast ansatt leder/instruktør.

Før henvisning av deltakere til skjermet virksomhet skal søkeren innkalles til en forhåndssamtale hos tiltaksarrangøren for bl.a. å klarlegge om søkeren ønsker dette tilbudet. Veileder fra NAV-kontoret bør delta på forhåndssamtalen.

Henvisningen fra NAV skal være formet som en bestilling på grunnlag av søkerens muligheter, ressurser og yrkesmessige begrensninger. Henvisningen skal skje i henhold til tiltakets kapasitet og gruppesammensetning.

kap. § 4-2 Varighet

Lengden på tiltaket for den enkelte deltaker vil avhenge av den enkeltes behov.

Det skal foretas en kontinuerlig vurdering av gjennomføring og eventuell forlengelse av tiltaket. Det skal avtales og gjennomføres oppfølging fra NAV av deltaker på arbeidspraksis i løpet av praksisperioden.

Det skal angis spesiell begrunnelse/dokumentasjon dersom tiltaket i særlige tilfeller forlenges utover 1 år.

Personer som har mulighet til annet inntektsgivende arbeid bør avbryte praksisperioden.

kap. § 4-7 Tilskudd til tiltaksarrangør

I skjermet virksomhet skal tilskuddet til tilrettelegging (driftstilskuddet) dekke både driftskostnader og vedlikeholdsinvesteringer, slik at produksjonsinntekter ikke får avgjørende betydning for drift av tiltaket.

Ny betalingspraksis fra 1.7.2012

NAV gir tilsagn for 6 måneder for antall avtalte plasser.

Antall plasser/brukere kan variere i tilsagnsperioden. NAV skal gi tilleggstilsagn hvis det skal gjennomføres tiltaksplasser utover avtalt ramme i tilsagnsperioden.

Tilskudd utbetales etterskuddsvis iht fast sats per tiltaksdeltaker per måned for perioden fra startdato til avtalt sluttdato. Omfang av deltakelse for den enkelte tiltaksdeltaker skal framgå av innsøking/bestilling. 50% eller mer av antall timer som er avtalt som full tid hos den enkelte tiltaksarrangør gir 100% refusjon, mindre enn 50% av full tid gir 50% refusjon av statlig tilskuddssats.

Tilskudd utbetales tiltaksarrangør ved sykefravær/annet fravær i avtalt tiltaksperiode.

3. Tidligere kapittel 6 Arbeid med Bistandfases ut i løpet av 2017 Erstattes av Oppfølging – se kapittel 4.

Tidligere § 6-1 Tiltakets innhold

Deltakere som henvises til Arbeid med bistand skal være tilstrekkelig avklart på forhånd, enten i form av avklaring fra veileder ved NAV eller avklaringstiltak, dersom det anses å være nødvendig.

Tilrettelegger skal arbeide for at tiltaksdeltaker får fast tilsetting hos arbeidsgiver på et tidligst mulig tidspunkt.

Oppfølgingen på arbeidsplassen skal tilpasses deltakerens og arbeidsgiverens individuelle behov.

Før henvisning til tiltaket skal søkeren innkalles til en forhåndssamtale hos tiltaksarrangør. Dette bør gjennomføres som en trekantsamtale mellom søker, tilrettelegger og saksbehandler fra NAV.

Det stilles krav til oppfølgingsavtale mellom tilrettelegger og tiltaksdeltaker, med angivelse av type, omfang og varighet av oppfølgingen.

Tiltaksarrangør skal fortløpende ta inn de personer som NAV henviser. Dette skjer i henhold til tilretteleggergruppens kapasitet.

Det veiledende antall deltakere per tilrettelegger er 12. Antallet må vurderes i forhold til deltakernes oppfølgingsbehov. Lokalt avtales antall deltakere per tilrettelegger i Avtalen mellom Arbeids- og velferdsetaten og tiltaksarrangøren.

Tiltaksarrangør har ansvaret for at det utarbeides rapporter til NAV-kontoret som inneholder en beskrivelse av utvikling og status for deltakerne.

Arbeid med bistand i kombinasjon med arbeidstrening

For deltakere i arbeid med bistand er hospitering/utprøving i ordinær bedrift en integrert del av tiltaket. Som hovedregel skal denne utprøvingen ikke registreres av NAV som arbeidstrening i ordinær virksomhet.

Dersom det er behov for mer tilrettelegging av arbeidsplassen enn det som skal tilbys gjennom arbeid med bistand kan NAV registrere hospitering/utprøving som arbeidstrening i ordinær virksomhet. NAV skal da godkjenne opplæringsplanen.

Tidligere § 6-2 Varighet

NAV-kontoret skal påse at tiltakets bistand overfor deltaker/arbeidsgiver avsluttes når behov for bistand er falt bort eller når tilbudet er uhensiktsmessig å videreføre.

Maksimal varighet for tiltaket er 3 år.

Tidligere § 6-3 Krav til tiltaksarrangør

For godkjenning av annen organisering gjelder som hovedregel at tiltaksarrangør skal være et aksjeselskap med kommunal/fylkeskommunal aksjemajoritet.

Tiltaksarrangør organiserer Arbeid med Bistand som en tilretteleggergruppe (minimum to tilretteleggere) med en av tilretteleggerne som leder/faglig koordinator.

Dersom tiltaksdeltaker og/eller dennes arbeidsgiver skulle være misfornøyd med Arbeid med Bistand tilretteleggers arbeide/kompetanse m.m. rettes henvendelsen til tilretteleggerens arbeidsgiver. Tilretteleggerens arbeidsgiver sender kopi av klagen/henvendelsen til henvisende NAV-kontoret til orientering.

Tidligere § 6-4 Tilskudd til tiltaksarrangør

Ved etablering av nye tilretteleggerstillinger tildeles ett ekstra månedsstøttebeløp pr. tilrettelegger til nødvendige investeringer.

4. Tidligere Kapittel 9. Tidsbegrenset lønnstilskudd erstattes av Midlertidig lønnstilskudd

Tidligere kap. § 9-1 Tiltakets innhold

Lønnstilskudd til privat virksomhet ytes til etablerte bedrifter med ordinær produksjons- og sysselsettingsvirksomhet.

Oppfølging og bistand i løpet av lønnstilskuddsperioden skal være individuell og planlegges i nært samarbeid med den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver, minimum hver tredje måned det første året. Dersom det er behov for tettere oppfølging, skal NAV følge opp i tråd med dette.

Behovet for lønnskompensasjon skal vurderes regelmessig. Størrelse og varighet på kompensasjonen vurderes og forhandles med arbeidsgiver på bakgrunn av dokumentasjon og informasjon om arbeidstakers arbeidsevne.

Behovet for forlengelse av avtale om tidsbegrenset lønnstilskudd må dokumenteres ved henvisning til jevnlige oppfølgingsmøter mellom NAV, arbeidsgiver og arbeidstaker der arbeidsevnen har vært vurdert.

Både arbeidstaker og arbeidsgiver skal ha en fast kontaktperson i NAV.

Tidligere kap. § 9-4 Tilskuddets størrelse og varighet

Samlet kostnad skal ikke overstige maksimalrammene for lønnstilskudd. Dette innebærer at tilskudd kan settes høyere enn 50% for en del av perioden mot at varigheten kortes ned eller at tilskuddet reduseres i påfølgende perioder, slik at samlet kostnad ikke overstiger 50% av lønnen i 12 måneder. For personer med nedsatt arbeidsevne, kan tilskuddet settes høyere enn 60% for en del av perioden mot at varigheten kortes ned eller at tilskuddet reduseres i påfølgende perioder, slik at samlet kostnad ikke overstiger 60% av lønnen i 36 måneder.

Tiltaksarrangør skal ha en egenandel, hvilket innebærer at det ikke skal gis tilsagn som innebærer 100% lønnstilskudd.

Tidligere kap. § 9-5 Utvidet adgang til midlertidig tilsetting

Personer med nedsatt arbeidsevne kan ansettes midlertidig også når det er avtalt ansettelse med lønnstilskudd for en kortere periode enn ett år. Se også denne forskriftens § 1-7 første ledd bokstav b).

5. Tidligere Kapittel 10. Tiltak i arbeidsmarkedsbedrifter og Kapittel 10 Kvalifisering i arbeidsmarkedsbedrift

TIA erstattes av varig lønnstilskudd kapittel 10 og KIA vil bli erstattet av arbeidsforberedende trening kapittel 13.

Tidligere kap. § 10-1 Tiltakets innhold

Tiltaket skal gjennomføres i reelle bedriftsmiljøer. Med reelle bedriftsmiljøer menes at alle arbeidsmarkedsbedrifter skal ha interne tilbud innen produksjon av varer og tjenester som bidrar til målet med Tiltak i arbeidsmarkedsbedrift.

Bedriftene kan på grunnlag av individuell handlingsplan leie ut ansatte ved Kvalifisering i arbeidsmarkedsbedrift (KIA) til ordinært arbeidsliv i forbindelse med ekstern kvalifisering (opplæring/arbeidstrening) og formidling. Under Tilrettelagt arbeid i arbeidsmarkedsbedrift (TIA) kan det benyttes utleie med sikte på formidling i inntil 6 måneder.

Tidligere kap. § 10-3 Krav til virksomheten

Godkjenning som arbeidsmarkedsbedrift skjer etter vedtak ved NAV fylke. Dette gjelder også ved ny oppstart etter konkurs. NAV fylke godkjenner nye plasser innenfor fylkets rammer.

Kravet i punkt 1 i annet ledd i forskriften om arbeidsrettede tiltak om at attføring skal være tiltaksarrangørens primære virksomhet, skal nedfelles i selskapets vedtekter og gjenspeiles i selskapets forretningsidé, drift og profil.

Punkt 5 setter en 50% begrensning for Tilrettelagt arbeid i arbeidsmarkedsbedrift som beregnes som et årlig gjennomsnitt ved den enkelte bedrift.

Tidligere kap. § 10-7 Tilskudd til tiltaksarrangør

Under Kvalifisering i arbeidsmarkedsbedrift og Tilrettelagt arbeid i arbeidsmarkedsbedrift gis lønn- og attføringstilskudd etter dokumenterte månedsverk.

For Kvalifisering i arbeidsmarkedsbedrift og Tilrettelagt arbeid i arbeidsmarkedsbedrift gis det attføringstilskudd og lønnstilskudd for hele arbeidsgiverperioden ved sykefravær (16 dager). Ved sykefravær fra dag 17 til dag 56 (maks 40 dager) skal bedriften kun ha attføringstilskudd. Ved sykefravær f.o.m. 56 dager gis det ikke tilskudd.

6. Tidligere Kapittel 12B. Tilskudd til teknisk tilrettelegging – erstattes av kapittel 11 I inkluderingstilskudd

§ 12B-2 Tilskudd til teknisk tilrettelegging

Arbeidsgiver sender søknad til NAV-kontoret med informasjon om behovet og kostnaden for utstyret.

NAV -kontorets vurdering av en søknad om tilskudd til teknisk tilrettelegging skal omfatte:

  • en avklaring med NAV Hjelpemiddelsentral om formålet inngår i Hjelpemiddelsentralens ansvarsområde,
  • tilskuddets betydning for gjennomføring av tiltaket og
  • arbeidsgivers/tiltaksarrangørens ansvar § 12B-3 Tilskuddets størrelse og utbetaling

Ved utbetaling til arbeidsgiver gis tilskuddet etter regning inntil fastsatt maksimalsats.